EUs klimapolitikk: Er handlingsrommet borte?

Transkript

1 EUs klimapolitikk: Er handlingsrommet borte? Jørgen Wettestad, Seniorforsker, FNI Forskningsparken, boklansering 23/1 2013

2 Presentasjonen Kort om EUs klimapolitikk Fokuset i vår bok Opplegget Sentrale funn Kjernebudskap Dagens situasjon Kan nytt handlingsrom skapes?

3 EUs klimapolitikk: kort oversikt Overordnete målsettinger: Klimapolitisk portefølje som revideres jevnlig Kvotesystemet Byrdefordeling Fornybar energi Karbonfangst og lagring Annet: Energieffektivisering, transport, teknologi og tilpasning Konkurransepolitikk (statsstøtteregler) Energiliberalisering Annen miljøpolitikk

4 Vår bok Hvordan kan vi best forklare utviklingen av EUs klimapolitikk fram til 2010? Fokus på forklaring av forskjeller mht Styringsmåte (marked vs teknologi-støtte) Kompetanse (EU vs medlemsstatene) Forklaringer basert på sentrale teorier og mekanismer Kombinere statsvitenskap (LI, MLG, regime) og organisasjonssosiologi (NI)

5 Fire utvalgte politikkområder og utfall Styringskompetanse Styringsmetode Marked Sentralisert i Brussel HARMONISERT Kvotesystemet post-2013 Desentralisert FRAGMENTERT Kvotesystemet pre-2013 Teknologiutvikling EU INDUSTRIBYGGING Fornybar Karbonlagring (CCS) LOKALE INITIATIVER EUs energipolitikk for bygg

6 Tre utvalgte forklaringsfaktorer Hva skyldes forskjellene 1. Ulike karaktertrekk ved sentrale industrier? 2. Ulikt samspill mellom politikkområdene? 3. Ulikt påtrykk fra klimaforhandlingene og øvrige eksterne omgivelser?

7 Klimakvoter (ETS) Kraftselskapene støttespillere for Kommisjonen Etter hvert positive til sentralisering Global påvirkning har økt handlingsrommet Bush/US exit i 2001 styrket ideen om EU ETS Oppløp til København bidro til spillerom for å forbedre systemet Men lite samspill Hjørnestein, ment å påvirke andre Viktigst: entreprenører i Kommisjonen bidro til å skape og utvide handlingsrommet

8 Fornybar energi Dyktig fornybarbransje i allianse med kjerneland har motstått kraftbransjens og Kommisjonsfolks ønske om mer marked Så beskjedent samspill Mest formet av nasjonale støttetradisjoner Beskjeden global påvirkning Brukt for å forme EU dagsordenen Viktigst: fornybarbransje og Tyskland

9 Karbonfangst og lagring (CCS) Oljeindustri en hadde kunnskap men presset ikke på Helt avgjørende samspill Kreativ kopling mot kvoter, gjennomført av parlamentarikere og lobbynettverk: NER 300 En viss global påvirkning IPCC, IEA, G8 USA/FutureGen Viktigst: ulike Brussel entreprenører

10 Energipolitikk for bygg Materialprodusenter, byggeiere og byggefirmaer med nasjonalt/lokalt preg og svake i Brussel Saksområdet har levd sitt eget liv Utfall i 2009 ligner 25 år gammelt Kommisjonsforslag En viss global påvirkning Klimaforhandlingene har jevnlig satt bygg på EU dagsorden Viktigst: industrien lite aktiv i Brussel

11 Kjernebudskap EUs klimapolitikk har i avgjørende grad blitt formet av entreprenører som har skapt og utnyttet politisk handlingsrom Industriens struktur og kultur bestemmer i stor grad hva som er politisk mulig Kreative sakskoplinger har hatt betydning (klimapakka, CCS), men overraskende lite samspill Klimaforhandlingene har utvidet handlings- rommet både som oppfølging og toppmøteforberedelse

12 Dagens situasjon Kvoter: overskudd og lav pris Innstrammingsforslag fra Kommisjonen i november 2012 Fornybar: rekordhøye investeringer nivået på feed-in tariffer er redusert CCS: finansieringsmodell i krise Ingen NER penger i første runde, lite nasjonale bidrag Gamle forslag om utslippsstandarder hentes fram igjen Energieffektivisering: nytt overordnet direktiv enda flere virkemidler

13 Kan nytt handlingsrom skapes? Industrifaktorer Vil kullrushet vekke politikerne? Samspill Vil ny Kommisjon og Parlament i 2015 lansere ny pakke? Global påvirkning: Vil Obama levere lovnader fra innsettingstalen? Kan forhandlingene om ny avtale i 2015 brukes kreativt i EU? Dylan : the loser now will be later to win, for the times they are a-changin

14 Takk for meg!