Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Transkript

1 Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon på Bellonaseminar

2 Innhold 1. Hvilke klimabetydning har EU for Norge? 2. Overordnede utfordringer 3. Politikere og byråkraters handlinger så langt og utfordringer fremover 1. Kvotesystem for klimagasser 2. Fornybar energipolitikk 3. Karbonfangst- og lagring 4. Energieffektivisering 4. Konklusjoner

3 Utgangspunkt - EU har startet en klimaomstillingsprosess - Norge må ta del i den om vi vil eller ei - I Norge har vi ikke blitt enige om hvilke rolle vi vil/bør spille i prosessen, derfor: - Gir vi uklare signaler om hvordan vi vil bidra - Gir ikke EU klare signaler til oss - Vet vi ikke hvordan vi vil iverksette EU-regler - Sliter vi med gamle symbolske debatter, heller enn å løse reelle, viktige utfordringer - Få EU-virkemidler der Norge trenger det mest - Transport og petroleum

4 Kulturelle tankesett Styringskompetanse En dominerende politisk modell Mange ulike politiske virkemidler Sentralisert Brussel 1) EU Styrer EUs kvotesystem for klimagasser Merkeordninger energieffektive apparater LITE ROM FOR NASJONALE JUSTERINGER 3) Uforutsigbar EUstyring EUs statsstøtteregler Målsettingene i 2009 fornybardirektivet ROM FOR NASJONAL POLITIKKUTVIKLING Desentralisert 2) Naturlig Harmonisering Fornybar energipolitikken frem til 2009; spredning av innmatings-tariffer MYE ROM FOR NASJONAL POLITIKKUTVIKLING 4) La de tusen blomster blomstre Energipolitikken for bygg Karbonfangst- og lagring (i stort) MYE ROM FOR NASJONAL POLITIKKUTVIKLING

5 Overordnede utfordringer Mangel på nasjonal helhetlig strategi gjør at tilfeldigheter/eu-kompetente aktører avgjør Hvordan få bedre og bredere offentlig debatt? Hvordan få bedre og bredere politiske prosesser? Lost in translation Politikerne har ikke tid, embetsverk må oversette Få samfunnsøkonomer i EU, mange i Norge Stort rom for forhandlinger i klimapolitikken Større enn for andre EØS-saker OED er ikke vant til underlegen posisjon

6 Klimakvoter: EU ETS Norske politikere og embetsverk har hatt større kvoteambisjoner enn EU Mye ønsketenkning: EU ETS vil bli sterkere Større ambisjoner om norske tilpasninger enn det som har vært mulig å få til Kjernen av norsk klimapolitikk er styrt av EU Hvorfor leker vi at den ikke er det? Gjør at målet om å ta 2/3 av utslippene hjemme blir vanskelig å bruke som styringsmål

7 Klimakvoter: EU ETS Fremtidig utfordringer Ikke enighet i EU om at EUs klimapolitikk er mislykket p.g.a. svakt ETS Norge bør presse på, men samtidig ha realistiske forventninger til ETS reform Norske politikere bør konsentrere seg om virkemidler de kan styre selv!

8 Fornybar energi Konflikter mellom embetsverk og politikere Embetsverk har ikke ønsket fornybarstøtteordning Mange politikere positive til fornybar energi, men for lite engasjerte og for lite kunnskap Problematisk samspill mellom EUs statsstøtteregler og EUs fornybarpolitikk Statkraft brukte fornybardirektiv I til å få gjennomslag for grønne sertifikater Embetsverk brukte statsstøtteregler til å redusere politisk handlingsrom Norge innførte målet i fornybardirektiv II uten å ta den store debatten

9 Fornybar energi Grunnleggende forskjeller gir utfordringer Konfliktlinjene i EU står mellom Ingeniører og bedriftsøkonomer Konfliktlinjene i Norge står mellom Bedriftsøkonomer og samfunnsøkonomer Hovedutfordringer fremover: Mye usikkerhet knyttet til fremtidig EU-politikk Mye usikkerhet knyttet til formålet, retningen og ambisjonene i norsk fornybarpolitikk Norske oljeministre er så opptatt av gass at de glemmer å promotere og tenke langsiktig om norsk kraftbransje sin posisjon i Europa

10 Karbonfangst og lagring (CCS) Konflikter mellom embetsverk og politikere Industribyggende politikere versus kostnadseffektivt embetsverk Hensynet til å holde regjeringer sammen har gitt voldsom kraft til konflikten En særnorsk klimatragedie Jo dårligere det gikk, desto viktigere ble det politisk, helt til luften gikk ut av ballongen EU har blitt brukt som argument for alle posisjoner i norsk debatt Mye entreprenørskap, liten reell betydning Politikerne har tatt grep om EU-fortolkningene

11 Karbonfangst og lagring (CCS) Fremtidige utfordringer CCS får dramatisk mindre oppmerksomhet I Norge nå enn for få år siden I Brussel nå enn for få år siden Kun gjennom å få til noe i Norge at saken kan komme høyere på agendaen i EU?

12 Energieffektivisering Konflikter mellom embetsverk og politikere Lite, politikerne har stort sett godtatt embetsverkets forslag Norge mangler mottaksapparat for EUs energieffektiviseringspolitikk Svak, men omfangsrik og krevende å fortolke Problematisk samspill med statsstøttereglene Vi fikk energimerking av bygg selv om ingen ønsket det Oppsiktsvekkende mangel på implementering

13 Energieffektivisering Fremtidige utfordringer Norge har liten troverdighet i Brussel på dette området Ytterligere svekket av kampanje mot 30% målet Uten økt og bedre koordinert administrativ kapasitet vil vi nok fortsette med uheldig implementering For å få utnyttet handlingsrommet på en positiv måte trengs det sterkere politisk engasjement

14 Konklusjoner EUs klimapolitikk har begrenset betydning for Norge EU-relaterte klimautfordringer er mangfoldige, komplekse og uoversiktlige Tilpasning til EUs klimapolitikk endrer maktforholdene i norsk klimapolitikk Styrker Olje- og energidepartementet Styrker næringsliv med EUkompetanse Flytter reelle politiske beslutninger ut av offentlighetens søkelys Mangel på politiske avklaringer+økt omfang av EUregler=økt ekspertmakt

15