CCS- barrierer og muligheter, hva må til?
|
|
|
- Jorun Holt
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF
2 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke nå? Hvorfor skjer det i andre land? Kan CCS spille en rolle? Hva skal til? 2
3 Hvorfor skjer det ikke i Europa Det er ikke lønnsomt Investeringsstøtte ikke tilstrekkelig Kvoteprisen for lav og usikker til å skape nok trygghet for investeringer og drift Deler av det fossile kraftsystemet har gått fra grunnlast til topplast drift (særlig Tyskland)- fleksibilitet CCS har ikke fortrinnsrett på leveranse Ingen andre incentiver på plass Feed-in tarifs (FIT's) Utslippsgrenser (EPS) CCS sertifikater (omtalt i siste EU communication Energy Roadmap 2030) Teknologi Nei- CCS anlegg kan bygges Ja teknologien bør forbedres Aksept Skepsis til lagring on-shore i deler av Europa ønsker man CCS? CCS sees på som en barriere mot satsing på fornybar energi fossilmafia Regelverk for lagring derfor tregt å implementere eller ren filibuster politikk i enkelte tilfeller 3
4 Hvorfor skjedde det i Norge? og ikke nå? Det var lønnsomt CO 2 avgiften offshore Del av konsesjon muliggjør andre store inntekter Teknologi Det var mulig- tenk på Sleipner- offshore CO 2 separasjon med injeksjon- jfr dagens diskusjon om hvor krevende CCS er Aksept Ikke et tema i Norge offshore buisness as usual Nå Forsyningssikkerhet ok ingen ordinære behov for gasskraftverk Omgåelse av normale markedsmekanismer uheldig Politiske ambisjoner og industriens ambisjoner matcher ikke Nye incentiver ikke på plass for å løfte frem nye initiativer Kortsiktig strategi dominerer tenkingen rundt CCS, det handler i praksis om verdien av ressursene på sokkelen og licence to operate 4
5 Hvorfor skjer det i andre land Det er/gjøres lønnsomt Canada: utslippsgrenser og salg av CO2 til økt oljeutvinning USA: salg av CO2 til økt oljeutvinning, nye utslippsgrenser Kina: Bruk av CO2 til andre produkter Australia: CO2 avgift, utslippsgrenser Uk elektrisitetsreform- CfD- sikkerhet for investorene Teknologi En driver for disse landene- utvikle teknologi for verdensmarkedet, dvs en aksept for at vi ikke kan fortsette slik vi gjør nå Aksept (i land det skjer) Generelt god støtte i befolkningen. CCS løser også mange andre forurensingsproblem Forsyningssikkerhet- muliggjør fortsatt bruk av nasjonale ressurser Rammeverk og politikk Forutsigbare betingelser lagring- ansvar Legge til rette for CCS- transport- lovgiving mm 5
6 Hva skal til for at CCS får et internasjonalt gjennombrudd? Det må gjøres lønnsomt for å bli lønnsomt Feed-in Tariffer (god forutsigbarhet for investorer) Leveranse fortrinn (merit order) - utslagsgivende CCS sertifikater kraftfullt verktøy Økt kvotepris (35-45 /tonn) rammebetingelse- krever strukturendringer i kvotesystemet EPS (emission performance standards) kraftfull- bra for naturgass Teknologi Viktig å bygge noen anlegg Støtte FoU for mer optimale fangstteknologier, forståelse av transport og lagring inkludert EOR For Norge er spesielt gasskraft og industrielle utslippskilder viktig samt karbonnegative løsninger (bioccs) Aksept Læring fra lagringsprosjekter, pilot og demo prosjekter på lagring viktig Sette CCS inn i en sammenheng- arbeidsplasser, bioccs, industri, forsyningssikkerhet, Få frem viktigheten av CCS i EU (og Norges) energi- og klimapolitikk, kostnadsbilde Rammeverk og politikk Forutsigbare betingelser Støtte til de første anleggene i en overgangsfase (3-5 anlegg innen 2020 i Europa) 6
7 En plan for realisering av CCS i Norge Del I: 10 mrd, 5 år moderat investering 1. Legge til rette for CCS fra industriell utslipp slik som sementproduksjon,, rafineri, kunstgjødselproduksjon, stålproduksjon, aluminiumproduksjon mm samt realisere mulighetene for EOR ved hjelp av CO 2 2. Bidra til å realisere et nytt kraftverk med fullskala rensing, transport og lagring av CO 2 på Svalbard 3. Sikre fornuftig bruk og etterbruk av Teknologisenter Mongstad (TCM) 4. Styrke FoU og piloteringsaktiviteten i Norge ved å doble CLIMIT programmet Del II: ~35 mrd, 5 år - høyere investering Som del I men I tillegg: 5. Realisere CCS på raffineriet på Mongstad og gasskraftverket sammen med Kårstø, koble mot elektrifisering 6. Implementere CCS på Snøhvit evt togii, ekspansjoner 7. Internasjonalt samarbeid/avtaler 7
8 Prop. 1 S ( )- Statsbudsjettet og CCS 14/10/13 Boks 2.4 Prioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2014 under CO2-håndtering Regjeringen foreslår å investere inntil 450 mill. kroner fra statens side i modifikasjoner og videreutvikling av teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad (TCM) i perioden , hvorav 150 mill. kroner i Investeringsrammen skal blant annet muliggjøre videreutvikling av det ledige arealet på Mongstad for mindre skala teknologitesting. Kap 1840: "Etter en samlet vurdering har regjeringen besluttet å avslutte arbeidet med planlegging av fullskala CO2-håndtering på Mongstad. Utslippstillatelsens vilkår om etablering av CO2- håndtering faller dermed bort" Regjeringen har som målsetting å realisere minst ett fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2 innen 2020, jf. Forslag til vedtak XIX. Regjeringen foreslår videre å etablere et CO2-håndteringsprogram for utvikling av fullskala CO2-håndteringsprosjekter i Norge, jf. Forslag tilvedtak XX. Programmet skal legge til rette for at bedrifter kan realisere fullskala CO2- håndteringsprosjekter i Norge. Regjeringen vil sikre økonomiske og andre rammevilkår som kan utløse minst ett slikt prosjekt. Bevilgningen til CLIMIT foreslås økt med om lag 30 mill. kroner, til totalt 200 mill. kroner i Det budsjetteres med 38 mill. kroner til Gassnovas arbeid med å utrede mulighetsrommet for fullskala CO2-håndtering i Norge utover Mongstad Regjeringen vil også støtte utviklingen med å realisere CO2-håndtering internasjonalt. Innsatsen skal i vesentlig grad bidra til å bringe teknologien videre og fremme utvikling av CO2-håndtering. Aktiviteten må ses i sammenheng med Utenriksdepartementets satsing på CCS-fremmende arbeid. Som en oppfølging av endret strategi for statens satsing på CO2-håndtering, skal det etableres et CO2-håndteringsprogram for utvikling av fullskala CO2-håndteringsprosjekter i Norge. Departementetvil arbeide med nærmere innretning og avklaring av de økonomiske rammer for programmet slik at dette kan være virksomhet fra og med
9 9
Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart
Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart SINTEF Seminar CCS 13 mars 2014 Nils A. Røkke klimadirektør SINTEF CCS et columbi egg i klimasammenheng CCS er billig CCS er gjørbart CCS
Verdiskapning og Miljø hånd i hånd
Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger
Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet
Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon
Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?
IFE Akademiet 25. mars 2014 Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene? Kjell Bendiksen IFE Mongstad Bilde: Statoil Hvorfor CO 2 -håndtering (CCS)? CO 2 -utslippene må reduseres drastisk
CO 2 -håndtering har den en fremtid?
ZEG Åpningsseminar IFE 6. mars 2014 CO 2 -håndtering har den en fremtid? Kjell Bendiksen IFE Mongstad Bilde: Statoil Bakgrunn: CO 2 -håndtering i Norge Norge var tidlig ute Offshore CO 2 skatt Sleipner
Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter
Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Jens Jacob Kielland Haug 28 november, Radisson Blue Gardermoen Politiske ambisjoner på bioccs BioCCS Ingen egen politisk strategi per i dag CCS Regjeringsplattformen
Veien til et klimavennlig samfunn
Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår
Regjeringens arbeid knyttet til CO 2 -fangst, transport og lagring (CCS) anbefalinger
Statsminister Erna Solberg [email protected] Kopi: [email protected], [email protected], [email protected] Deres ref: Vår ref: tht Dato: 8.5.2014 Regjeringens arbeid knyttet til CO 2 -fangst,
På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering
På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering Gassnova SF er statens foretak for CO 2 -håndtering. Gassnova stimulerer til forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi ved å yte finansiell
Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.
Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens
Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan
Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Klimaforliket 1. Forurenser betaler (avgift og kvoter) 2. Kostnadseffektivitet 3. Andre virkemidler kan vurderes, men skal som hovedregel unngås
Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng
Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng Odd Roger Enoksen Olje- og energiminister Klimaforum 29. mai Kilder til norske utslipp av CO 2 2004 Andre industriprosessar 18 % Kysttrafikk og fiske
Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april
Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april Anita Utseth - statssekretær, Olje- og energidepartmentet EUs import av naturgass ¼ av det europeiske energiforbruket basert på naturgass
Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass
Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass Statssekretær Anita Utseth Enovas naturgasseminar 30. oktober 2006 Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert
LOs prioriteringer på energi og klima
Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det
Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?
1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?
NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet
NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus
Klimatiltak: CO 2 -lagring
Klimatiltak: CO 2 -lagring Er det egentlig noe man bør satse på? Anne Schad Bergsaker Universitet i Oslo G LOBAL OPPVARMING OG DRIVHUSEFFEKT K ILDER TIL CO2 Kilde: CO2CRC CO2 - FANGST OG LAGRING KORT FORTALT
Agenda. Siri Danielssen Skogvold Gassnova SF Hva vil det si å være Statsforetak i forhold til Offentleglova og Arkivlova?
Agenda Siri Danielssen Skogvold Gassnova SF Hva vil det si å være Statsforetak i forhold til Offentleglova og Arkivlova? Gassnova SF Statens foretak for CO 2 -håndtering Virksomheten er underlagt Olje-
Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona
Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Den største utfordringen verden står overfor Det er IKKE et alternativ å mislykkes
Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017
Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017 Hva inngår i denne diskusjonen? 1. Hva gjør vi på norsk sokkel? (Nasjonale utslippsmål)
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune
BALANSEKRAFT Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune Lene Mostue, direktør Energi21 Tema Om Energi21 Premissgrunnlag
GASSEN KOMMER TIL NORGE
GASSEN KOMMER TIL NORGE Kårstø Kollsnes Tjeldbergodden Nyhamna Melkøya Snurrevarden Risavika 1970+: Stortinget bestemmer at gassen skal ilandføres i Norge Friggfeltet åpner sept 1977 1987: Brundtland-kommisjonen
Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03
Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Adm. direktør Sverre Aam SINTEF Energiforskning Kostnader for ny kraft - grunnlast Sammenstilling med spotpriser
Miljøvennlig bruk av gass i Norge
Miljøvennlig bruk av gass i Norge Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Gasskonferansen 2007 Bergen 25. april Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass - en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert
Tildelingsbrev til Norges forskningsråd
Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2015 INNHOLD 1 Innledning... 2 2 Mål for Norges forskningsråd... 2 2.1 Felles mål- og resultatstyringssystem... 2 2.2 Sektorpolitiske mål og føringer for Olje- og
Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd
Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Dagens tekst Kort om Forskningsrådet Fornybar energi i Forskningsrådet
Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013
Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og
Evaluering av Energiloven. Vilkår for ny kraftproduksjon. Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007
Evaluering av Energiloven Vilkår for ny kraftproduksjon Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007 1 Energiloven sier at all kraftproduksjon og kraftomsetning skal skje innenfor et markedsbasert system.
Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje
1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,
Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi
Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet
CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk
CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets
Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012
Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Opprettet i 2010 med støtte fra Sparebanken
Har vi en bred og samlende strategi. Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft
Har vi en bred og samlende strategi for fornybarforskningen i Norge? Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft 1 Agenda: Om Energi21 Operasjonell fase Bred og samlende strategi? 2 Hva er energi21
KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015
KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og
Programplan 2013 2020
Programplan 2013 2020 Rev.nr. 1.0 / 01.01.2013 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn for CO 2 -håndtering... 4 Målsetting for CLIMIT-programmet... 5 CLIMITs strategi og satsingsområder... 7 Krav til søknader...
Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013
Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,
Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013
Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013 Elkem er blant verdens ledende selskaper innenfor miljøvennlig produksjon av metaller og materialer
EnergiRike Konferansen Haugesund 7 august 2007. Foredragsholder. Are Tomasgard, Spesialrådgiver Fagforbundet Industri Energi
EnergiRike Konferansen Haugesund 7 august 2007 Foredragsholder Are Tomasgard, Spesialrådgiver Fagforbundet Industri Energi Bakgrunn: Kraftsituasjonen i Norge Underskuddsituasjon i normale nedbørsår Væravhengig
Satsing på bærekraftig industri i Norge
Satsing på bærekraftig industri i Norge, 16. august 2012 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri 2050 - To viktige politiske visjoner for Norge Bærekraftvisjonen: En politikk som vektlegger en forvaltning
NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?
NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?
Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land
Rammebetingelser for vindkraft Norge sammenlignet med andre europeiske land Per Ove Eikeland Presentasjon for Statoil, 25.11.2009 Innhold Vindkraftens utvikling i Europa Drivkrefter for vindkraftutvikling
Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona
Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona The Challenge 80 % of global energy production is based on
MARIN FORNYBAR ENERGI HAAKON ALFSTAD, SVP STATKRAFT WIND POWER
MARIN FORNYBAR ENERGI HAAKON ALFSTAD, SVP STATKRAFT WIND POWER Page 2 Mtg Mr. Mathers October 14, 2008 100 år med utvikling av ren energi STATKRAFT ER DEN STØRSTE LEVERANDØREN AV FORNYBAR ENERGI I NORGE
VEIKART FOR FREMTIDENS INDUSTRI
VEIKART FOR FREMTIDENS INDUSTRI Romsdalskonferansen Molde, 28. september 2018 Adm. dir. Stein Lier Hansen, Norsk Industri HMS-visjon for Norsk Industri Norske industribedrifter skal skape verdier og tilby
Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak
Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Asbjørn Torvanger, CICERO Senter for klimaforsking Renergi-konferansen Energi og miljø: Ja takk, begge deler, Oslo 1. november 2005 Motivasjon for lagring av CO
CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?
CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2
CO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel
CO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel Project Director Eva Halland Oljedirektoratet, Norge ESO:s klimatseminarium 27.november 2018, Stockholm www.npd.no Beregnet CO 2 lagringskapasitet på Norsk Kontinentalsokkel
Et sammendrag av KonKraft-rapport 5. Petroleumsnæringen og. klimaspørsmål
Et sammendrag av KonKraft-rapport 5 Petroleumsnæringen og klimaspørsmål Petroleumsnæringen og klimaspørsmål Det er bred vitenskapelig enighet om at menneskeskapte klimagassutslipp fører til klimaendringer
Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo
Britisk klimapolitikk Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo Hvilke utfordringer står Storbritannia ovenfor? Energisikkerhet Utslippsreduksjon Holde prisene lave Massive
En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren!
En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren! Hovedmålsetninger etablert Ny kunnskap og nye teknologiske løsninger som styrker forsyningssikkerheten gjennom større variasjon i energikilder og fleksibilitet
Innsatsgruppe Energisystemer. Energiforskningskonferansen IG Leder Terje Gjengedal Hotell 33
Innsatsgruppe Energisystemer Energiforskningskonferansen 15.2.2011 IG Leder Terje Gjengedal Hotell 33 IG Energisystemer: Organisering Ledergruppe Transmisjon Onshore/Offshore RPM Regulatoriske forhold
Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)
Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer
Vi må bruke mindre energi og mer fornybar
Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter
ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator
ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator 1. Prosessen frem til foreløpig programplan 2. Programplanutkastet hva sier den? 3. Samspill med FME Programplan prosess
Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit
Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det Ann Kristin Sjøtveit Nasjonal Strategi for petroleumsvirksomheten Arbeid initiert høsten
Langsiktig kompetansebygging er et konkurransefortrinn. Energiforskningskonferansen 22. mai 2014
Langsiktig kompetansebygging er et konkurransefortrinn Energiforskningskonferansen 22. mai 2014 ET VERDENSLEDENDE SELSKAP MILJØVENNLIG PRODUKSJON AV METALLER OG MATERIALER Grunnlagt av Sam Eyde i 1904
Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen
Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter
Gasskraftverk. Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK
Gasskraftverk -utfordringer og muligheter Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK BKK - Vestlandets eget kraftselskap Tema Litt om BKK Gasskraftverk i Norge Betydelig omfang! Utfordringer
Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen
Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE [email protected] Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet
Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv
Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer
Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011
Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige
Energi, klima og miljø
Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800
