Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter

Transkript

1 Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Jens Jacob Kielland Haug 28 november, Radisson Blue Gardermoen

2 Politiske ambisjoner på bioccs BioCCS Ingen egen politisk strategi per i dag CCS Regjeringsplattformen 2013: Satse bredt på å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2, og ha en ambisjon om å realisere minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst innen Bioenergi Bioenergistrategien (2008): 14 TWh TWh 2020 Regjeringsplattformen 2013: Regjeringen vil at Norge skal være en foregangsnasjon innen miljøvennlig energibruk og produksjon, både innen vannkraft, vindkraft, bioenergi og andre fornybare energiformer Utarbeide en strategi for biogass Øke fornybar kraftproduksjon i Norge og vurdere tilpasninger i ordningen med el-sertifikater Legge frem en stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning, klimautfordringer og næringsutvikling sees i sammenheng. 2

3 Rammebetingelser for CCS Sett utenfra Norge hatt sterkt nettverk av aktører (inkl. politikere) som har fremmet CCS dette har bl.a. resultert i støtteordninger (van Alphen et al. 2009) statlig støtte betydelige midler til CCS i forskningsprogrammer markedsinsentiver i form av karbonskatt for olje- og gassindustrien Utslippsytelsesstandarder for nye kraftverk CCS-realisering i Norge også avhengig av ETS Imidlertid: ETS-pris for lav og ulike finansieringsprogram har ikke gitt ønsket effekt (EEPR, NER300) EU ser på alternativer (EPS - Emission performance standards, CCS-sertifikater) og påpeker viktigheten av å se CO2 som en inntektskilde (EOR, annen industriell bruk) BioCCS negative utslipp anerkjennes ikke i ETS

4 Rammebetingelser for bioenergi Støtteordninger ENOVA investeringsstøtte: Varmesentraler, biogass, fjernvarme og introduksjon av ny teknologi Innovasjon Norge - investeringsstøtte: produksjon, bruk og leveranse av bioenergi i form av brensel eller ferdig varme, flisproduksjonsutstyr TRANSNOVA støtte til bruk av biodrivstoff, eks. bygging av fyllestasjoner Landbruks- og matdepartementet energiflisordningen (fjernes 2014) Bedre og mer forutsigbare rammebetingelser etterlyses likevel fra bransjen Innmatingstariffer varmemarkedet (valgkampen - H og FrP åpne for å diskutere dette) Høyere elavgift økes nå med 0,56 øre/kwh Høyere CO2-avgifter Fritak/senket veiavgift Påbud viktigheten av at omsetningspåbudet for biodrivstoff opptrappes til 5% og 10% innen forutsetning akseptable bærekraftkriterier 4

5 Rammebetingelser for bioenergi (forts.) Nøkkelfaktorer som har bidratt til en økning i nye bioenergibedrifter (varme) i Norge de senere år på tross av små marginer og ustabil lønnsomhet 1. energiflisordningen 2. tilskudd fra ENOVA og Innovasjon Norge 3. verdikjede samspill med hele verdikjeden fra skogproduksjon til varmedistribusjon - bioenergi-aktivitetene sliter med lønnsomheten, men er interessant i kombinasjon med relaterte inntektskilder 4. lokalpolitisk engasjement bl.a. gjennom investeringer i infrastruktur og som kunde (Forbord et al. 2012) 5

6 Samfunnsaksept for bioccs Enhver ny teknologi må oppnå aksept for å tilegne seg interesse og ressurser Norsk CCS-nettverk med en rekke aktører sentralt for satsingen på CCS Inkluderte politisk aksept - CCS - politisk "lim" og kompromiss for å koble fortsatt høy petroleumsutvinning og en offensiv klimapolitikk (Langhelle et al. 2009) Et bioccs-nettverk har manglet internasjonalt ; This suggests that a key problem for BECCS is at the cultural level. The technology lacks a community of supporters and awareness and credibility amongst key stakeholders.interestingly, biomass actors have not yet responded to the call to develop and implement BECCS, even though it could be argued that BECCS could serve to strengthen and reinforce the biomass niche in the same manner as CCS could reinforce the fossil fuel regime. (Vergragt 2011) 6

7 Samfunnsaksept (forts.) Dette synes også å gjelde også i Norge Liten oppmerksomhet i media (Bellona et unntak) Liten oppmerksomhet på forskningsfronten Industriaktører i Norge opplever politikernes kunnskap om CCS som lav på de fleste områder Vi vet lite per i dag om aksepten for bioccs blant politikere, stakeholdere og allmennheten: forskningsbehov Kilde: Teknisk Ukeblad

8 Samfunnsaksept (forts.) Scenario 1 lav aksept Bioenergi dyrt CCS dyrt Bidrar til å fortsette den fossile æraen Negative miljøkonsekvenser (bærekraft og gjenbruk av CO2 til EOR) = andre klima- og energitiltak bedre 8

9 Samfunnsaksept (forts.) Scenario 2 høy aksept BioCCS som et klimatiltak negative utslipp bidra til realisering av CCS generelt økt bruk av fornybar energi næringsutvikling - utnyttelse av verdikjeder både bioenergisiden og CCS-siden påpeker viktigheten av verdikjeder for å øke lønnsomheten =BioCCS et viktig klima-, energi- og næringstiltak 9

10 Til slutt Ingen egne virkemidler for bioccs i dag og ingen tydelig koordinering av rammebetingelser for CCS og bioenergi Rammebetingelsene i Norge for både bioenergi og CCS blir ansett som en utfordring CCS- og bioenergiaktører påpeker viktigheten av verdikjeder for lønnsomhet Videreutvikling av ETS kan få betydning for potensialet for bioccs, men andre rammebetingelser enn ETS nødvendig Videre tilrettelegging for BioCCS vil kunne avhenge av om teknologien blir oppfattet som: dyrt og usikkert tiltak, dårlig miljømessig tiltak og bidrar til å fortsette den fossile æraen - godt klimatiltak, en brobygger mot fornybar energi, bidrar til å realisere CCS og bidrar til næringsutvikling Kan BioCCS bli "det nye politiske limet" for en fortsatt satsing på CCS - og samtidig styrke bioenerginæringen? 10