Strategiplan september 2013
|
|
- Jon Bjørge Olsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 av 5 "Nobio skal spille en sentral rolle i fremtidens fornybare energisystem" A - HOVEDMÅL NOBIO Hovedmål Nobio skal arbeide for økt lønnsomt ved produksjon og bruk av bioenergi i Norge. Investeringer i bioenergi skal være en foretrukken investering for energiselskaper, landbruket, husholdningene, industrien og tjenesteytende næringer. Nobios næringspolitikk skal baseres på en offensiv energi-, industri- miljø- og landbrukspolitikk som sikrer næringen ekspansjon gjennom langsiktige, robuste og forutsigbare rammevilkår. For å nå de politiske målene skal Nobio arbeide med å påvirke, tilrettelegge og gi råd. Det skal oppnås tett dialog med myndigheter, media, andre organisasjoner, våre medlemmer og eksisterende eller potensielle forbrukere. Indikatorer 1. Økt produksjon av bioenergi i stasjonærsektor 2. Økt bruk av biodrivstoff 3. Økt avvirkning av norsk skog i. 21 TWh produsert ila 2015 ii. 28 TWh produsert ila 2020 i. 5 % innen 2014 ii. 10 % innen 2020 i. 10,5 millioner m 3 tømmer ila 2015 ii. 15 millioner m 3 tømmer ila 2020 iii. Etablert sortiment og statistikk for bioenergivirke (GROT, heltre ol) 4. Økt avkastning i fjernvarmesektoren og lokale energisentraler i. Gjennomsnittlig totalkapitalrentabilitet over 12 % ila Økte brutto verdiskapning og antall sysselsatte i næring ila 2015 For å realisere overnevnte har vi følgende delstrategier: Stasjonær bioenergi - B Biodrivstoff - C Forskning og utvikling - D i. 7,5 mrd. NOK i verdiskapning i bioenergisektoren
2 2 av 5 B - STASJONÆR BIOENERGI Prosjekt Bioenergi tilsvarende 28 TWh årlig innen Dagens nivå er på 17 TWh i 2012 og Nobio har et delmål på 21 TWh i Konvertering fra fossil/ elektrisk oppvarming til fornybar oppvarming og øke interessen for bioenergi som alternativ. Virkemidler Grønn skatteveksling Økt CO2- avgift Økt skatt på fossil energi og el, og redusert skatt på arbeidskraft, bedrifter som ikke benytter fossil energi og annen fornybar energi. Etablere et samarbeid/allianser med andre org. for å legge opp til felles strategi og målsetning. Økte CO2- avgifter som gjenspeiler miljøkostnaden ved å slippe ut fossil CO2 ved oppvarming og elektrisitetsproduksjon. Opptrapping og harmonisering av CO2- avgiften til NOK 600 pr. tonn CO2- ekv. for bensin, fyringsolje, diesel og gass. Det er mer "akseptabelt" å øke CO2- avgiften enn grunnavgiften, spesielt på næringsliv mua konkurranseutsatt industri. (Dagens nivå på grunnavgiften er ca. 10,18 øre/kwh, mens CO2- avgiften er ca. 6,1 øre/kwh. CO2 avgiften på sokkelen ble økt m. NOK 200/tonn til NOK 410 i Statsbudsjettet for Kompensasjon for lav el- avgift Prismodell for nettariff Det er liten politisk aksept for å øke el- avgiften som er vesentlig lavere enn i Sverige, Danmark og Finland. Dette må kompenseres i form av virkemidler for bioenergi for å styrke næringen i Norge og dermed sikre bedre energifleksibilitet. (Dagens nivå er 11,61 øre/kwh, Industri/fjernvarme 0,45 øre/kwh) Endre til variabel prismodell som vil gi bedre konkurransevilkår for bioenergi samt fremme energieffektivisering. Prismodellen sikrer at nettariffen i større grad varierer med forbruket og gjenspeiler effektinvesteringen i nettet. Effekttariff er lagt inn med virkning fra sommeren 2012 for alle anlegg over kwh. Undersøke med utvalgte medlemsbedrifter i Nobio om det er hensiktsmessig å arbeide for ytterligere endringer i effekttariffen ved f.eks å øke effekttariffen ytterligere om vinteren. Incentivordninger Innføring av incentiverordninger som utløser mer investeringer i fornybar varme. Like gode incentivordninger som for fornybar kraft. Dette betyr at investeringsstøtten for biovarme må være konkurransedyktig med sertifikater for å unngå kapitalflyt fra varmemarkedet til kraftmarkedet og en samfunnsmessig suboptimalisering. Økt avkastningskrav Økt aksept for lønnsomhet i ENOVAs og Innovasjon Norges varmeprogram (mulig med støtte selv med høyere avkastningskrav enn 8% dersom det er nedfelt et høyere avkastningskrav i selskapets strategi). Tilstrekkelig og forutsigbar investeringsstøtte eller tilsvarende innmatingstariff for utbygging av varmesentraler med bioenergi som grunnlast.(herunder konvertering fra fossil og elektrisk oppvarming til fornybar oppvarming, infrastruktur til fjernvarme, konvertering til vannbåren varme i bygg. Dagens støttenivå for grønne sertifikater er øre/kwh, mens Enova gir 4,5 øre/kwh og bioenergiprogrammet i gjennomsnitt har gitt 8 øre/kwh. Arbeide for et høyere støttenivå tilpasset nivået for grønne sertifikater som vil kunne stimulere til økt investeringer i varmesentraler med bioenergi som grunnlast. Dette vil øke energifleksibiliteten i Norge. Evt. Vurdere ekstratilskudd som dekker differansen som en del av en "krisepakke".
3 3 av 5 Varmesertifikatmarked Tilstrekkelig og forutsigbar investeringsstøtte eller tilsvarende innmatingstariff for utbygging av varmesentraler med bioenergi som grunnlast.(herunder konvertering fra fossil og elektrisk oppvarming til fornybar oppvarming, infrastruktur til fjernvarme, konvertering til vannbåren varme i bygg. Dagens støttenivå for grønne sertifikater er øre/kwh, mens Enova gir 4,5 øre/kwh og bioenergiprogrammet i gjennomsnitt har gitt 8 øre/kwh. Arbeide for et høyere støttenivå tilpasset nivået for grønne sertifikater som vil kunne stimulere til økt investeringer i varmesentraler med bioenergi som grunnlast. Dette vil øke energifleksibiliteten i Norge. Evt. Vurdere ekstratilskudd som dekker differansen som en del av en "krisepakke". Permanent og forbrukerattraktiv husholdningsstøtte til bygningseiere som ønsker å legge om til bioenergi. Avsatte midler i Enova til husholdningsstøtte må økes til 400 mill. NOK per år. Arbeide for at husholdningsstøtten minst dobles fra NOK til NOK Arbeide for at biofyringsolje godkjennes hos Enova o.a. i beregning av et anleggs fornybarandel. Arbeide for at biofyringsolje i alle sammenhenger inngår i beregningene av et anleggs fornybarandel. Samarbeide med andre aktører i bransjen. Presseutspill, nyhetsbrev og lignende. Skogsflis Videreføring og styrke energiflistilskuddet for uttak av skogsflis til energiformål. Avsl. når skogsflisordningen blir permanent og det settes av tilstrekkelige midler. Lov- og regelendringer Energimerkeordningen Arbeide for at bioenergi fortsatt premieres maksimalt i energimerkeordningen og gis oppvarmingskarakter GRØNN i energimerkeordningen, sikre at varemerket gis en verdi. Fjernvarme kommer dårligere ut enn el pga at overføringstapet er inkludert i beregningene til fjernvarme i motsetn. Til el. Dette gjør at et likt bygg vil kunne gi energimerket B for varmepumpe og C ved bioenergi. (Oppvarmingskarakteren gir en fargekode, mens energikarakteren gir en indikasjon om byggets beskaffenhet). Undersøke dagens situasjon nærmere, deretter sende brev som viser forskjellsbehandlingen i energimerkeordningen med krav om at denne endres. Samarbeid med fjernvarmeavdelingen. Arbeide for at oppvarmingskarakteren gis økonomisk verdi gjennom at kostnader og klimapåvirkningen for ulike oppvarmingsalternativene synliggjøres i Energimerket. Energifleksibel fornybar oppvarming i alle nye boenheter Krav om energifleksibel fornybar oppvarming i alle nye boenheter. Også i lavenergi og pluss- hus. Det er i TEK10 krav om energifleksibel fornybar oppvarming i alle nye boenheter. Sikre at 14-7 og 14-8 i TEK10 videreføres i TEK15. Netto Energi som systemgrense.
4 4 av 5 C - BIODRIVSTOFF Virkemidler Grønn skatteveksling Økte CO2- avgifter Avgiftsfritak for biodrivstoff Særvilkår Incentiver gjennom engangsavgiften /andre avgiftsincentiver Produksjon og distribusjon av biogass. Nobio skal arbeide for økte CO2- avgifter som gjenspeiler miljøkostnaden ved å slippe ut fossil CO2 i transportsektoren. Opptrapping og harmonisering av CO2- avgiften til 600 kr per tonn CO2- ekv. for bensin, fyringsolje, diesel og gass. Fullt avgiftsfritak for 2. generasjons biodiesel, bioetanol og biogass ved både lav- og høyinnblanding. Arbeide for avgiftsincentiver som stimulerer til økt bruk av biodrivstoff innen anleggstransport, luftfart og skipsfart. Særvilkår (direkte produksjonsstøtte eller andre incentiver som tillates av EØS- reglene) for biodrivstoff som ikke er produsert fra råstoff som kan brukes til mat. Virkemidler for økt salg av biler som kan gå på rent og høyinnblandet drivstoff. Avgiftsincentiver som stimulerer til økt bruk av biodrivstoff innen anleggstransport (avgiftsfri diesel), langtransport, linjetransport, luftfart og skipsfart. Gode og permanente incentiver for produksjon og distribusjon av biogass. Lov- og regelendringer Opptrapping og utvidelse for omsetningspåbudet for biodrivstoff Opptrappes: 5% i 2014, 6% 2015, 7% i 2016, 10% i Regjeringen har gått tilbake på løftet om omsetningskrav på 5% når bærekraftskriteriene ble inkludert i produkstforskriften. Nobio har levert inn høringsuttalelse ogskrevet pressemelding som kommenterer dette samt ber om at det legges inn en opptrappingsplan opp til 10% innen Legge ut Nobios forslag til rammebetingelser som kan gi stabile rammevilkår for produksjon og distribusjon av biodrivstoff samt forslag til harmonisering av avgifter. Krav om andel klimanøytrale kjøretøy og klimanøytralt drivstoff ved Arbeide for at Stat og kommuner innfører krav om dette fra Undersøke tilsvarende ordninger i andre land. Tiltak kan være offentlige innkjøp. lobbyvirksomhet (Biodrivstoffveien) og møte med Transnova, kartlegge dagens status og legge opp strategi for å få igjennom krav om andel klimanøytrale kjøretøy og klimanøytralt drivstoff innføres ved offentlige innkjøp. Allianser og nettverksbygging Flåtebyggingsprosjekter i store byer Økt bruk av biodrivstoff i primærnæringene Ta initiativ ovenfor næringsaktører og kommuner til samarbeid om flåtebyggingsprosjekter i de store byene. Arbeidet for økt bruk av biodrivstoff i primærnæringene som kan sikrer gode klimaregnskaper for norsk matproduksjon og norske råvarer. Lage strategi for hvordan dette skal gjennomføres, muligheter for evt. Samarbeid med bondelaget. Gi ut info i media, nyhetsbrev, hjemmeside og lignende.
5 5 av 5 D - FORSKNING OG UTVIKLING FOU Forskning på bruk og anvendelse av biomasse i et klimanøytralt perspektiv Arbeide for at det forskes på bruk og anvendelse av biomasse i et klimanøytralt perspektiv, herunder Albedo- effekter, tilbakebetalingstid av CO 2 og andre relevante effekter. Seminarer og møteaktivitet er vktig i denne forbindelse. Samarbeide med Skogeierne. Tettere forskningssamarbeid og koordinering. Nobio skal være en viktig møteplass mellom forskningen og næringen. FOU skal omfatte hele verdikjeden innen bioenergi Norsk FOU i samspill med internasjonale forskningsprosjekter Arbeide for et tettere forskningssamarbeid mellom forskingsmiljøer og industriene som sikrer rask kommersialisering av forskingsresultater i norsk industri. Arbeide for en økt andel anvendt forsking med fokus på etablering av pilotanlegg i industrien. Møteaktivitet, samarbeid CenBio, Norsk Institutt for Bioenergiforskning. Arbeide for en sterkere koordinering mellom Forskingsrådet, Enova og Innovasjon Norge. Arbeide for at det foregår FOU aktivitet i hele verdikjeden for bioenergi. Biomasse er et sammensatt råstoff (i motsetning, til f.eks. vann, sol og vind) og det er viktig å organisere forskningen på en måte som tillater FOU som ser på den totale utnyttelsen av råstoffet, der produksjon av bioenergi er hovedfokus, men hvor økonomien i bioenergiproduksjonen kan styrkes ved utnyttelse av bi- og sidestrømmer til produksjon av verdiskapende tilleggsprodukter. Arbeide for at norsk forsking og utvikling samspiller med overførbare internasjonale forskningsprosjekter hvor norsk næringsliv kan oppnå industrielle resultater, men også resultater for norske forskningsmiljøer. Samarbeider med AEBIOM, BioAlgaeproject.
STRATEGIPLAN. 1. januar. Strategiplan
1. januar STRATEGIPLAN 2012 Strategiplanen er organisert i en overordnet strategi (A), deretter inndelt i strategi for stasjonær bioenergi (B) og strategi for biodrivstoff (C), strategi for FoU (D) og
DetaljerInnspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening
Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som
DetaljerInstallasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november
Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
DetaljerVilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme
Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall
DetaljerSKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring
SKOG22 Energi Skogdag på Honne 5. november 2014 Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring Visjon 2050 Bioenergi fra skogen vil spille en viktig
DetaljerInnspill til Statsbudsjettet 2013 fra Norsk Bioenergiforening (NoBio)
TIL: Politisk ledelse i; Olje- og energidepartementet Finansdepartementet Næringsdepartementet Samferdselsdepartementet Miljøverndepartementet Landbruks- og Matdepartementet De politiske partiene på Stortinget
DetaljerNorsk Bioenergiforening (NoBio)
Norsk Bioenergiforening (NoBio) 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio NORSK BIOENERGIFORENING Organiserer over 200 bedriftsmedlemmer i hele bioenergiverdikjeden pluss 150 enkeltmedlemmer:
DetaljerBioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007
Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere
DetaljerFjernvarme som varmeløsning og klimatiltak
Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:
DetaljerFossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014
Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,
DetaljerSkog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
DetaljerEnovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011
Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten
DetaljerØkonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012
Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene
DetaljerBiomasse til flytende drivstoff
Biomasse til flytende drivstoff Status og utsikter for 2. generasjons produksjon i Norge Ellen Cathrine Rasmussen, Administrerende direktør 1 Xynergo AS Norske Skog og Hydro gjennomført i 2006-2007 en
DetaljerBellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen
Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10
DetaljerNorsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no
Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009 www.fjernvarme.no Hvor miljøvennlig er fjernvarmen? Kl 15.10 Miljønytte ved fjernvarmen i Trondheim, v/sissel Hunderi, Trondheim Energi Fjernvarme Kl 15.35 Virker
DetaljerBioenergi. målsettinger, resultat og videre satsing. Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal AT Biovarme AS
Bioenergi målsettinger, resultat og videre satsing Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal + 6 C Vi diskuterer som om dette vil skje, - men gjør lite Skogbruket leverer løsninger Mill. m 3. Råstofftilgang
DetaljerFra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge
Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar
DetaljerMålsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus
DetaljerEnergiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry
1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene
DetaljerFornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder
Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag
DetaljerRammebetingelser for innenlands bruk av naturgass
Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass Statssekretær Anita Utseth Enovas naturgasseminar 30. oktober 2006 Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert
DetaljerHvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem
Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger
DetaljerHøring Energi- og miljøkomiteen
Høring Energi- og miljøkomiteen 20. oktober 2010 Cato Kjølstad, Daglig leder Lars Granlund, energipolitisk rådgiver Norsk Bioenergiforening Norsk Bioenergiforening (NoBio) jobber for å fremme økt produksjon
DetaljerSKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG
SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG Norges Skogeierforbund Over 36.000 andelseiere Over 80 prosent av all tømmerforsyning
DetaljerLokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010
Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig
DetaljerStatsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011
Statsbudsjettet 2012 Høring i energi- og miljøkomiteen 26. Oktober 2011 Fra Norsk Fjernvarme May Toril Moen, styreleder Atle Nørstebø, styremedlem Kari Asheim, Kommunikasjonssjef www.fjernvarme.no 1 Signal:
DetaljerViktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013
Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerBellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen
Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter
DetaljerØkonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?
1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?
DetaljerRiktig bruk av biomasse til energiformål
Riktig bruk av biomasse til energiformål TREFF Tre For Fremtiden Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Skogtiltaksfondet, Utviklingsfondet for skogbruket og Treforsk Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen
DetaljerBioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov
Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,
DetaljerMuligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en
DetaljerEUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020
EUs grønne pakke Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Navn Dag Christensen Rådgiver, EBL EBL-K
DetaljerHva skal jeg si noe om?
Hva skal jeg si noe om? Litt om NorgesGruppen og ASKO Våre ambisjoner og mål Energieffektivisering Fornybar energi vind / sol Fornybart drivstoff el / hydrogen Medarbeiderne må være med! Oppsummering NorgesGruppen
DetaljerBellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan
Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Klimaforliket 1. Forurenser betaler (avgift og kvoter) 2. Kostnadseffektivitet 3. Andre virkemidler kan vurderes, men skal som hovedregel unngås
Detaljer«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit
«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger
DetaljerØkt bruk av biobrensel i fjernvarme
Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert
DetaljerHvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi
Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Utslippsmål for transportsektoren Muligheter og virkemiddel
DetaljerVirkemidler for energieffektivisering
Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen
DetaljerHva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?
Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet
DetaljerFjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune
Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder & tiltak Følgende satsingsområder og
DetaljerVi må bruke mindre energi og mer fornybar
Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter
DetaljerTalepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015
Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet
DetaljerBioenergi fra skogråstoff -utfordringer og muligheter i Norge
Bioenergi fra skogråstoff -utfordringer og muligheter i Norge Erik Trømborg, NMBU KLD seminar 20. januar 2017 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 NOEN DILEMMAER/VURDERINGER Det fornybare samfunnet
DetaljerFornybardirektivet et viktig redskap
Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet
DetaljerEnova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet
Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig
DetaljerKlimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet
Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner
DetaljerBærekraftig og Klimanøytral
Bærekraftig og Klimanøytral Verdens 2 største utfordringer: Klimautfordringen Flyktningeutfordringen/integrering Hva er vår holdning? - at det ikke monner hva vi gjør, eller at vi alle skal ta et ansvar
Detaljerinnen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012
Enovas programtilbud innen fornybar varme Rådgiverseminar Østfold Rådgiverseminar Østfold Sarpsborg 25 april 2012 Aktiviteter i hele verdikjeden Krever at flere aktører drar i samme retning Et fungerende
DetaljerASKO er en del av NorgesGruppen
ASKO er en del av NorgesGruppen Norges største handelshus Kjernevirksomheten er detalj- og engrosvirksomhet innenfor daglige forbruksvarer Markedssegmentene er dagligvare, storhusholdninger og servicehandel
DetaljerPosten og Bring Innovative miljøvennlige løsninger i bygg og transport
Posten og Bring Innovative miljøvennlige løsninger i bygg og transport Posten og Brings miljøstrategi Miljøstrategi 1.Redusere klima- og miljøpåvirkning, særlig fra transport og bygg 2.Imøtekomme kundekrav-
DetaljerEnergi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred
Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn
DetaljerVarme i fremtidens energisystem
Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til
DetaljerKommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009
Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC
DetaljerDen grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot 2050 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Seminar 4. mai 2009 18 16 14 Alle land
DetaljerNår batteriet må lades
Når batteriet må lades Temadag Fylkestinget i Sør-Trøndelag Are-Magne Kregnes, Siemens Kregnes, Kvål i Melhus Kommune Tema Fornybar energi Energieffektivisering Smarte strømnett Kraftkrise på alles agenda
DetaljerFornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske
DetaljerAnvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad
Anvendelse av biomasse fra skogen Elin Økstad Skog er definert som en betinget fornybar ressurs Skog er definert som en betinget fornybar ressurs siden volumet i skogen vil gjenvinnes dersom det sørges
DetaljerProduksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder
Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i
Detaljerframtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017
framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning
DetaljerRammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter
Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Jens Jacob Kielland Haug 28 november, Radisson Blue Gardermoen Politiske ambisjoner på bioccs BioCCS Ingen egen politisk strategi per i dag CCS Regjeringsplattformen
DetaljerEUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG
EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,
DetaljerFornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE
Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:
DetaljerRegjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv
Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer
DetaljerBør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?
Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12
DetaljerTid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet
Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon
DetaljerLandbrukets klimautfordringer
Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi
Detaljer"Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter"
"Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter" Tune Rotary 11. Mars 2015 Dag Arthur Aasbø Direktør Organisasjon og samfunnskontakt Borregaard gjennom 125 år Fra manuelt arbeid - til kunnskapsindustri
DetaljerEnovas støtte til fornybare varmeløsninger
Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Trude Tokle, seniorrådgiver i Enova Fagseminar om Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Gardermoen 4. november 2010 Fornybar varme skal være den foretrukne
DetaljerEidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder
Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner
DetaljerEiermøte 30.03.2016. Olav Volldal, styreleder. VISJON Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld
Eiermøte 30.03.2016 Olav Volldal, styreleder VISJON Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Agenda 1. Kort om selskapet 2. Resultater og måloppnåelse 2015 3. Utfordringer,
DetaljerEnergi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009
Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig
DetaljerZERO Maridalsveien 10 0178 Oslo. Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo. Oslo, 11. mars 2008
ZERO Maridalsveien 10 0178 Oslo Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 11. mars 2008 Svar på høring: Direktiv for å fremme bruk av fornybar energi Viser til brev fra OED der det
DetaljerStatus, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet
Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning Terningen Arena, Elverum 03.10.2012 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge
DetaljerHOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?
HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET? Per Kristian Rørstad Inst. for naturforvaltning, UMB Norsk senter for bioenergiforskning Fagdag i fornybar energi, UMB, 20. okt. 2011 MÅLENE FOR FORNYBAR ENERGI/KLIMA
DetaljerEnovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012
Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten
DetaljerTeknologiutvikling og energieffektivisering
Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30
DetaljerStrøm, forsyningssikkerhet og bioenergi
Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye
DetaljerEnovas programtilbud innen fornybar varme
Enovas programtilbud innen fornybar varme Installasjon av bioenergianlegg i varmesentralen 22.mai 2012 På programmet i 2012 Mulighetsstudie bio i industrien Varmerapport 2012 Videreutvikle fjernvarmetilbudet
DetaljerOffentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge
Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat
DetaljerEn annerledes miljøkjempe
En annerledes miljøkjempe Innhold St1s visjon 3 St1 Nordic Energy Outlook Vårt fremtidskompass Hvorfor Viktige punkter 4 5 St1s investeringer i fornybar energi (Etanolix, Cellunolix, vindkraft, geotermisk
DetaljerBiobrensel og pellets - fornybar energi både i stordrift og husholdninger. Cato Kjølstad daglig leder NoBio
Biobrensel og pellets - fornybar energi både i stordrift og husholdninger. Cato Kjølstad daglig leder NoBio 1 Norsk Bioenergiforening Organiserer over 200 bedriftsmedlemmer i hele bioenergiverdikjeden
DetaljerFremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for
DetaljerVerdiskapning og muligheter ved fjernvarme og bioenergi
Verdiskapning og muligheter ved fjernvarme og bioenergi Harstad 23. september 2010 Lars Løken Granlund, Energipolitisk rådgiver NoBio 1 Innhold Kort om NoBio Kort om Klimakur 2020, Bioenergistrategien
DetaljerEnergigjerrige bygninger - fjernvarmens død?
Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død? Seniorrådgiver Tore Wigenstad Enova Fjernvarmedagene 2012 26.10.12 Enova støtter utbredelsen av Lavenergi og Passivhus (= energigjerrige bygninger) Enova støtter
DetaljerEt konkurransedyktig grønt næringsliv
Et konkurransedyktig grønt næringsliv Akademikernes høstkonferanse 2015 Gisle Løhre Johansen Konserndirektør FoU og Forretningsutvikling Borregaard er globalt ledende innen biobaserte kjemikalier Høy råvareutnyttelse
DetaljerBioenergi i lavutslippssamfunnet
Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
Detaljer2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?
2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for
DetaljerENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål?
ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål? Vinterkonferansen 5. - 6. mars 2009 Nils Kristian Nakstad Administrerende direktør Enova Enova SF - formål Enovas hovedformål er å fremme en miljøvennlig
DetaljerBioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB
Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet
DetaljerKlimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet
Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet Agenda Norges klimamål og status Dagens virkemidler og dems effekt Vedtatte
DetaljerOljen som inspirasjon for bioøkonomien
Oljen som inspirasjon for bioøkonomien Agenda Hva har vi gjort i prosjektet Hvorfor har vi gjort dette? Funn Anbefalinger Hva: Fossilfritt landbruk innen 2030 Overgang mot bioøkonomi, samspill mellom industri
DetaljerEnergiarbeidet mot VAsektoren
Energi i VA-sektoren - forbruk, sparing, produksjon, 15. september 2009 Energiarbeidet mot VAsektoren Hvordan er interaksjon ENOVA/VA-bransjen og hva kan bli bedre? Frode Olav Gjerstad Fakta om Enova SF
DetaljerRen energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona
Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Den største utfordringen verden står overfor Det er IKKE et alternativ å mislykkes
DetaljerMiljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo
Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for
DetaljerVarmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS
Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon
Detaljer