STRATEGIPLAN. 1. januar. Strategiplan
|
|
- Trine Dahle
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1. januar STRATEGIPLAN 2012 Strategiplanen er organisert i en overordnet strategi (A), deretter inndelt i strategi for stasjonær bioenergi (B) og strategi for biodrivstoff (C), strategi for FoU (D) og strategi for informasjon og kommunikasjon (E) Strategiplan
2 Innhold A. STRATEGIPLAN FOR NORSK BIOENERGIFORENING FOR PERIODEN Indikatorer...3 Våre arbeidsområder...4 B. STRATEGI FOR STASJONÆR BIOENERGI...6 Næringspolitisk virksomhet...6 Markedsrelaterte virkemidler...6 Tilskuddsordninger...6 Lover og regulerende virkemidler...7 Allianser og nettverksbygging...7 C. BIODRIVSTOFF...8 Næringspolitisk virksomhet...8 Markedsrelaterte virkemidler...8 Tilskuddsordninger...8 Lov- og regelendringer...8 Allianser og nettverksbygging...9 D. FORSKNING OG UTVIKLING E. INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON Informasjonsaktiviteter Kommunikasjonsaktiviteter
3 A. STRATEGIPLAN FOR NORSK BIOENERGIFORENING FOR PERIODEN Klimapolitiske mål som tar hensyn til fremtidens økte energi behov vil kreve mer fornybar energi i tillegg til energieffektivisering. I Europas klimamålsetninger for 2020, som bl.a. formalisert gjennom Fornybardirektivet, har bioenergi en sentral rolle. Bioenergi er den eneste energiformen som med dagens teknologi kan være et substitutt til fossile produkter både innenfor varme, elektrisitet og drivstoff. På nasjonalt nivå er bruken av målsetninger for bioenergi forankret i: - Klimaforliket (2008) - Bioenergistrategien om 28 TWh i 2020 (2008) - Regjeringsplattformen Soria Moria II (2009) - St. meld nr. 39 Klimautfordringene landbruket en del av løsningen (2009) - Klimakur2020 (2010) - Energi21 (2011) HOVEDMÅL: NoBio skal arbeide for økt lønnsomt ved produksjon og bruk av bioenergi i Norge. Investeringer i bioenergi skal være en foretrukken investering for energiselskaper, landbruket, husholdningene, industrien og tjenesteytende næringer. NoBios næringspolitikk skal baseres på en offensiv energi-, industri- miljø- og landbrukspolitikk som sikrer næringen ekspansjon gjennom langsiktige, robuste og forutsigbare rammevilkår. Den kommersielle tilnærmingen til bioenergi er: - Biobrensler (herunder faste biobrensler, flytende biobrensler og biogass) - Biovarme - Biokraft - Biodrivstoff For å nå de politiske målene skal NoBio jobbe med å påvirke, tilrettelegge og gi råd. Det skal oppnås tett dialog med myndigheter, media, andre organisasjoner, våre medlemmer og eksisterende eller potensielle forbrukere. Indikatorer 1. Økt produksjon av bioenergi i stasjonærsektor i. 21 TWh produsert ila 2014 ii. 28 TWh produsert ila Økt bruk av biodrivstoff i. 7 % innen 2014 ii. 10 % innen Økt avvirkning av norsk skog ila i. 12 millioner m 3 tømmer ila 2014 ii. 15 millioner m 3 tømmer ila 2020 iii. Etablert sortiment og statistikk for bioenergivirke (GROT, heltre etc.) 4. Økt avkastning i fjernvarmesektoren og lokale energisentraler i. Gjennomsnittlig totalkapitalrentabilitet over 12 % ila
4 5. Økte brutto verdiskapning og antall sysselsatte i næring ila 2014 i. 7,5 mrd. NOK i verdiskapning i bioenergisektoren ii direkte sysselsatte i bioenergisektoren 6. Økt antall medlemmer/medlemsinntekter i NoBio i. 250 bedriftsmedlemmer innen 2014 ii NOK i medlemsinntekter 7. Økt NoBios egenkapital i NOK innen 2014 Våre arbeidsområder Næringspolitikk o Mål: Styrke medlemmenes konkurransevilkår i forhold til andre energikilder, spesielt fossile energikilder. o Arbeide for politiske gjennomslag for NoBios økonomiske og regulatoriske virkemidler.. Industripolitikk o Arbeide for styrkede verdikjeder og industriutvikling som utnytter de synergier som finnes i norsk industri. o Arbeide for økt bevissthet rundt bioenergi i norsk industri og representanter/bransjeorganisasjoner for industrien. Kommunikasjon og informasjon o Mål: Være den mest troverdige kilden til faktainformasjon om bioenergi, og en synlig debattant i mediene. o Arbeide for at faktainformasjon om bioenergi blir distribuert til beslutningstaker og forbrukere. Allianse- og nettverksbygging o Mål: Være det naturlige samlingspunktet og pådriveren for videreutvikling av bioenergisektoren i Norge. Organisasjonsarbeid og prosjektutvikling o Mål: Initiere og gjennomføre prosjekter som kan styrke NoBios hovedmål. Forskning og utvikling o Mål: Styrke omfanget av bioenergiforskningen i Norge. Jobbe aktivt for at bioenergiforskningen skal utgjøre en betydelig andel av energiforsking i Norge. Dette omfatter både grunnforskning og brukerstyrt/anvendt forskning og utvikling o Arbeide for bred tilnærming til energiforsking som også inkluderer bioenergi som en sentral del av forskningsområdene. Forskingen må samspille med sentrale strategier som Bioenergistrategien, Klimakur2020, Energi21- Fornybar termisk energi bioenergi (underlagsrapport om bioenergi til Energi21), fremtidig klimamelding og Fornybardirektivet. o Arbeide for forskning som styrker verdikjedene, der produksjon av bioenergi er i hovedfokus, men hvor økonomien i bioenergiproduksjonen kan styrkes ved utnyttelse av bi- og sidestrømmer til produksjon av verdiskapende tilleggsprodukter. o Arbeide for å oppnå en raskes mulig fase fra forsking til kommersialisering, og sterkere knytte sammen forskningsmiljøer og industrien 4
5 For å realisere overnevnte har vi følgende delstrategier: - Stasjonær bioenergi - Biodrivstoff - Forsking og utvikling - Informasjon og kommunikasjon NoBio er finansiert gjennom medlemsinntekter, annonseinntekter, arrangementinntekter og prosjektarbeid. Det er et mål for NoBio å styrke foreningen gjennom å øke medlemstallet og egenfinansieringen. I tillegg skal NoBio initiere og gjennomføre prosjekter finansiert av eksterne oppdragsgivere (i tilfeller der dette er med på å styrke NoBios hovedmål og/eller bedre det økonomiske grunnlaget). Det skal jobbes for å øke NoBios egenkapital gjennom langsiktige avsetninger. 5
6 B. STRATEGI FOR STASJONÆR BIOENERGI Hovedmål: I Bioenergistrategien skal produksjonen av stasjonær bioenergi i Norge dobles til 28 TWh innen NoBio vil jobbe for et kortsiktig delmål der energimengden økes med 1 TWh per år fra ca. 18 TWh i 2011 til 21 TWh i Dette skal skje gjennom en omfattende konvertering fra fossil og elektrisk oppvarming til fornybar oppvarming. Forutsetningen for dette er at bioenergi og andre fornybare energikilder øker sin konkurransekraft i forhold til ikke fornybar energiproduksjon. Næringspolitisk virksomhet Markedsrelaterte virkemidler Økte CO 2-avgifter som gjenspeiler miljøkostnaden ved å slippe ut fossil CO 2 ved oppvarming og elektrisitetsproduksjon. Opptrapping og harmonisering av CO 2-avgiften til 500 kr per tonn CO 2-ekv. for bensin, fyringsolje, diesel og gass. Økt el-avgift innen 2020 (opp til svensk nivå). Innføring av grønn skatteveksling (etter modell fra Sverige). Dette innebærer økt skatt på fossil energi og el, og redusert skatt på arbeidskraft og annen fornybare energi. En endring i prismodellen for nettariff som i større grad varierer med forbruket og gjenspeiler effektinvesteringen i nettet. Tilskuddsordninger At bioenergimålet Bioenergistrategien kontraktsfestes mellom OED og Enova iht. Soria Moria II. Både et kortsiktig mål tilsvarende 21 TWh innen 2014 og 28 TWh innen Økning av grunnkapitalen i energifondet (ENOVA) til minimum 30 milliarder. Like gode insentiver for utbygging av fornybar varme som for fornybar kraft. Det medfører at investeringsstøtte for biovarme må være konkurransedyktig med sertifikatinntekter i elsertifikatmarkedet. Dette for å unngå kapitalflyt fra varmemarkedet til kraftmarkedet og en samfunnsmessig suboptimalisering. Økt aksept for lønnsomhet i Enovas og Innovasjon Norges varmeprogram. Tilstrekkelig og forutsigbar investeringsstøtte eller tilsvarende feed-in for utbygging av varmesentraler med bioenergi som grunnlast. Konvertering fra fossil og elektrisk oppvarming til fornybar oppvarming. Infrastruktur til fjernvarme. Konvertering til vannbårenvarme i bygg. Permanent og en mer forbrukerattraktiv husholdningsstøtte til bygningseiere som ønsker å legge om til bioenergi. Avsatte midler i Enova til husholdningsstøtte må økes til 400 mill. NOK per år Jobbe for at biofyringsolje godkjennes hos Enova o.a. i beregning av et anleggs fornybarandel. Videreføring og styrke energiflistilskuddet for uttak av skogsflis til energiformål. 6
7 Lover og regulerende virkemidler NoBio skal: Sikre at avviklingen av dagens ordning med rabatt for uprioritert nettleie blir gjennomført på en sikker måte uten «smutthull» for nettselskapene og eksisterende brukere. Jobbe for at bioenergi fortsatt premieres maksimalt i energimerkeordningen og gis oppvarmingskarakter GRØNN. Jobbe for at oppvarmingskarakteren gis økonomisk verdi gjennom at kostnader og klimapåvirkningen for ulike oppvarmingsalternativene synliggjøres i Energimerket. Krav om energifleksibel fornybar oppvarming i alle nye boenheter. Også i lavenergi og plusshus Jobbe for at utbygging av bioenergi ikke går til fratrekk i konsesjonskraften i de kommuner hvor dette er aktuelt. Jobbe for økt bevissthet, kompetanse og ressurser for bioenergi i hos myndigheter, herunder spesielt NVE og OED. Jobbe for økt fokus på bioenergimarkedet i offentlige selskaper. Sørge for økt utbygging av bioenergi i offentlige bygg slik at disse kan virke som signalbygg. Allianser og nettverksbygging NoBio skal: Arbeide for at andre aktører innen energi-, miljø-, næring-, industri-, transport-, og landbrukspolitikk inkluderer NoBios foreslåtte virkemidler i egne strategier. Forsterke samarbeidet med aktuelle alliansepartnere. Spesielt skal det jobbes for å skape nettverksklynger mellom bioenergisektoren, forskningsmiljøer og norsk industri for å styrke de nasjonale verdikjedene, både som innsatsfaktor i industrien, men også industrien som leverandør av teknologi og biomasse. 7
8 C. BIODRIVSTOFF Hovedmål Norsk bruk av biodrivstoff skal dekke minst 20 prosent av energibruken i transportsektoren innen Det norske forbruket dekkes gjennom innenlandsk produksjon basert på importerte råvarer, innenlandsk produksjon basert på norske råvarer og gjennom import, hvorav en del av leveransene kommer fra produsenter som er helt eller delvis eid av norske aktører. Biodrivstoffet brukes både innen veitrafikk, innen skipsfart og innen luftfart. Det er avgjørende at myndighetene bidrar aktivt til å etablere marked og omsetning for biodrivstoff. Næringspolitisk virksomhet Markedsrelaterte virkemidler Økte CO 2-avgifter som gjenspeiler miljøkostnaden ved å slippe ut fossil CO 2 i transportsektoren. Opptrapping og harmonisering av CO 2-avgiften til 500 kr per tonn CO 2- ekv. for bensin, fyringsolje, diesel og gass. Fritak for veiavgift for biodrivstoff i anvendelser utover det som til enhver tid omfattes av omsetningspåbud. Særvilkår (direkte produksjonsstøtte eller andre incentiver som tillates av EØS-reglene) for biodrivstoff som ikke er produsert fra råstoff som kan brukes til mat. Incentiver gjennom engangsavgiften (evt. årsavgiften) som stimulerer til økt salg av kjøretøy som er kompatibel med høyinnblandet biodrivstoff og for biohybrider. Avgiftsincentiver som stimulerer til økt bruk av biodrivstoff innen anleggstransport (avgiftsfri diesel), langtransport, linjetransport, luftfart og skipsfart. Jobbe for strenge bærekraftskriterier som skal styrker samfunnsaksept for bruk av både 1. og 2. generasjons biodrivstoff. Tilskuddsordninger Styrke Transnova til 30 % av Enova (utslippene i transportsektoren tilsvarer 30 % av klimagassutslippene). Transnova skal gi støtte til prosjekter for å øke tilgjengeligheten av biodrivstoff (flåtebygging), samt til utviklingsprosjekter for mer klimavennlige biodrivstoff. Støtte til produksjon og distribusjon av biogass til transportsektoren. Støtte til bygging og drift av pilot, demonstrasjons og produksjonsanlegg for nye teknologier og råvarer (på nivå med det EØS-reglene til enhver tid tillater). Lov- og regelendringer Omsetningspåbudet for biodrivstoff må økes for å sikre et marked for lavinnblandet biodrivstoff. Det må etableres en langsiktig opptrappingsplan: % % % % Krav om klimanøytrale kjøretøy og klimanøytralt drivstoff ved offentlige innkjøp. 8
9 Allianser og nettverksbygging NoBio skal: I samarbeid med våre medlemmer og alliansepartnere utarbeide en strategi for økt bruk av biodrivstoff frem mot I samarbeid med våre medlemmer og alliansepartnere sørge for at en ressursgruppe for biodrivstoff i transportsektoren der NoBio, Zero og Bellona er representert videreføres. Ha et tett samarbeid med miljøbevegelsen, MD og KLIF om vilkårene for satsing på bærekraftig for biodrivstoff. Ta initiativ ovenfor næringsaktører og kommuner til samarbeid om flåtebyggingsprosjekter i de store byene. Bli en viktig samarbeidspartner for Transnova. Arbeide for at andre aktører innen energi-, miljø-, nærings- transport- og landbrukspolitikk inkluderer NoBios foreslåtte virkemidler i egne strategier. Arbeidet for økt bruk av biodrivstoff i primærnæringene som kan sikrer gode klimaregnskaper for norsk matproduksjon og norske råvarer. 9
10 D. FORSKNING OG UTVIKLING Hovedmål Det er viktig å ha en bred tilnærming til og styrket energiforsking, både grunnforskning og anvendtforsking, som inkluderer bioenergi som en sentral del av forskningsområdene. Forskingen må samspille med sentrale strategier som Bioenergistrategien, Klimakur2020, Energi21- Fornybar termisk energi bioenergi (underlagsrapport om bioenergi til Energi21), fremtidig klimamelding og Energiutvalgets rapport og Fornybardirektivet. For bioenergi er det viktig at forskingen har fokus på systemoptimalisering av verdikjedene. Bioenergi har en lang verdikjede med en rekke elementer som kan forbedres og en rekke anvendelsesområder som vil bli viktig i fremtiden med krav om økt energifleksibilitet og forsyningssikkerhet av energi, samt klimamåloppnåelser produksjon av biobrensler (herunder også biogass), produksjon og distribusjon av biovarme og produksjon av biokraft. Arbeide for at det forskes på bruk og anvendelse av biomasse i et klimanøytralt perspektiv, herunder Albedo-effekter, tilbakebetalingstid av CO2 og andre relevante effekter. Arbeide for et tettere forskningssamarbeid mellom forskingsmiljøer og industriene som sikrer rask kommersialisering av forskingsresultater i norsk industri. Arbeide for en økt andel anvendt forsking med fokus på etablering av pilotanlegg i industrien. Arbeide for en sterkere koordinering mellom Forskingsrådet, Enova og Innovasjon Norge. Arbeide for at hele verdikjeden for bioenergi blir dekt innen FoU. Siden biomasse er et sammensatt råstoff (i motsetning, til f.eks. vann, sol og vind) er det viktig å organisere forskningen på en måte som tillater FoU som ser på den totale utnyttelsen av råstoffet, der produksjon av bioenergi er hovedfokus, men hvor økonomien i bioenergiproduksjonen kan styrkes ved utnyttelse av bi- og sidestrømmer til produksjon av verdiskapende tilleggsprodukter. Arbeide for at norsk forsking og utvikling samspiller med overførbare internasjonale forskningsprosjekter hvor norsk næringsliv kan oppnå industrielle resultater, men også resultater for norske forskningsmiljøer. 10
11 E. INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON Hovedmål informasjon NoBio skal til enhver tid besitte den mest troverdige og oppdaterte informasjonen om bioenergi i Norge. NoBios informasjonskanaler skal være Norges beste kilder til fakta og nyheter om bioenergi. Informasjonsaktiviteter Sørge for at de ansatte og tillitsvalgte holder seg faglig oppdatert, og videreformidler denne informasjonen til bioenergiaktørene. Bruke sosiale medier der dette kan spre NoBios budskap, og gjøre NoBio mer allmentkjent. Arrangere minst en større konferanse i året, i tillegg til mindre seminarer, utstillinger og studieturer. NoBio skal arbeide aktivt for at bioenergi blir satt på programmet under konferanser og seminarer arrangert av andre. Videreutvikle og forbedre sine viktigste informasjonskanaler: Fagtidsskriftet Bioenergi og NoBios hjemmesider. Det skal legges opp til større grad av parallellpublisering mellom hjemmesider og bladet Bioenergi. Årlig vurdere innstikk i utvalgte aviser og produsere opp slike innstikk/bilag for videredistribusjon, samt sørge for aktiv parallellpublisering via nettet og ved bruk av sosiale medier. Gjennomføre en årlig oppdatering av bransjeregisteret. Hovedmål kommunikasjon NoBio skal være det stedet pressen først henvender seg med spørsmål i saker relatert til bioenergi. I tillegg skal NoBio alltid være representert i sentrale offentlige debatter om emnet. Denne posisjonen skal NoBio opparbeide seg gjennom og jevnlig sette dagsorden i faglige og politiske spørsmål knyttet til bioenergi i Norge. Kommunikasjonsaktiviteter Bruke media for å fremme sine energipolitiske krav, og for å sette bioenergi på dagsorden i den energipolitiske debatten. Opparbeide seg en posisjon som troverdig og nyttig kilde for redaksjoner og journalister som ofte berører emner innenfor klima, fornybar energi og bioenergi. Gjøre NoBio mer gjeldende i den offentlige debatten. Det skal i forbindelse med dette vurderes hvorvidt medie- og debattkurs kan økes medarbeidernes og de tillitsvalgtes kompetanse som debattanter. Hvert år gjennomføre minst 4-fire planlagte mediefremstøt, knyttet til viktige saker. Bruke sosiale medier som kommunikasjonskanal for at markedet skal bli bedre kjent med NoBio og bioenergi. 11
Strategiplan 2014-2016 9. september 2013
1 av 5 "Nobio skal spille en sentral rolle i fremtidens fornybare energisystem" A - HOVEDMÅL NOBIO Hovedmål Nobio skal arbeide for økt lønnsomt ved produksjon og bruk av bioenergi i Norge. Investeringer
DetaljerInnspill til Statsbudsjettet 2013 fra Norsk Bioenergiforening (NoBio)
TIL: Politisk ledelse i; Olje- og energidepartementet Finansdepartementet Næringsdepartementet Samferdselsdepartementet Miljøverndepartementet Landbruks- og Matdepartementet De politiske partiene på Stortinget
DetaljerInnspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening
Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
DetaljerSKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring
SKOG22 Energi Skogdag på Honne 5. november 2014 Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring Visjon 2050 Bioenergi fra skogen vil spille en viktig
DetaljerNorsk Bioenergiforening (NoBio)
Norsk Bioenergiforening (NoBio) 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio NORSK BIOENERGIFORENING Organiserer over 200 bedriftsmedlemmer i hele bioenergiverdikjeden pluss 150 enkeltmedlemmer:
DetaljerInstallasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november
Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)
DetaljerRegjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv
Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer
DetaljerBioenergi. målsettinger, resultat og videre satsing. Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal AT Biovarme AS
Bioenergi målsettinger, resultat og videre satsing Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal + 6 C Vi diskuterer som om dette vil skje, - men gjør lite Skogbruket leverer løsninger Mill. m 3. Råstofftilgang
DetaljerVilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme
Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall
DetaljerSkog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
DetaljerMålsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus
DetaljerVerdiskapning og muligheter ved fjernvarme og bioenergi
Verdiskapning og muligheter ved fjernvarme og bioenergi Harstad 23. september 2010 Lars Løken Granlund, Energipolitisk rådgiver NoBio 1 Innhold Kort om NoBio Kort om Klimakur 2020, Bioenergistrategien
DetaljerRegjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv
Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer
DetaljerRammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter
Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Jens Jacob Kielland Haug 28 november, Radisson Blue Gardermoen Politiske ambisjoner på bioccs BioCCS Ingen egen politisk strategi per i dag CCS Regjeringsplattformen
DetaljerEnovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011
Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten
DetaljerMøte med statssekretær Eli Blakstad
Møte med statssekretær Eli Blakstad Besøk hos Energi Norge 23.juni 2011 Energi Norges medlemmer Energi Norge Samler energiselskap i Norge Vi har medlemmer i alle landets fylker Deltar i Nordisk samarbeid
DetaljerViktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013
Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november
DetaljerØkonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012
Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene
DetaljerVi må bruke mindre energi og mer fornybar
Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter
DetaljerEnergimeldingen og Enova. Tekna
Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerMelding om kystskogbruket skritt videre
Melding om kystskogbruket 2015 skritt videre Kystskogbruket - Store muligheter De 10 kystfylkene fra Vest-Agder til Finnmark 45 % av Norges produktive skogareal - hvorav 42 % hogstmoden skog balansekvantum
DetaljerProduksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder
Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i
DetaljerFornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE
Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:
DetaljerMandat for Transnova
Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner
DetaljerBioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007
Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere
DetaljerBiomasse til flytende drivstoff
Biomasse til flytende drivstoff Status og utsikter for 2. generasjons produksjon i Norge Ellen Cathrine Rasmussen, Administrerende direktør 1 Xynergo AS Norske Skog og Hydro gjennomført i 2006-2007 en
DetaljerGrønn konkurransekraft i Fornybarnæringen
Grønn konkurransekraft i Fornybarnæringen Grønn konkurransekraft Fornybarnæringen Fornybarnæringen i Norge gikk sammen om et veikart for videre muligheter. Energi Norge leverte veikart til utvalget for
DetaljerFra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge
Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar
DetaljerNæringspolitisk Verksted Nettregulering 1. april Nettpolitikk. Einar Westre, EBL
Næringspolitisk Verksted Nettregulering 1. april 2009 Nettpolitikk Einar Westre, EBL Nettpolitikk ny diagnose, men samme medisin? Ny energi- og klimapolitisk dagsorden krever ny nettpolitikk Nettpolitikken
DetaljerFornybardirektivet et viktig redskap
Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet
DetaljerPlusshus og fjernvarme
Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene
DetaljerFjernvarme som varmeløsning og klimatiltak
Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:
DetaljerFossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014
Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,
DetaljerBør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?
Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12
DetaljerEnergiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.
Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.
DetaljerVarmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS
Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon
DetaljerEnova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet
Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig
DetaljerTømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018
Tømmer og marked - industriutvikling Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018 Viken Skog SA Viken Skog er Norges største skogsamvirke Ca. 9 500 andelseiere Salgsinntekter
DetaljerEUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG
EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,
DetaljerBALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune
BALANSEKRAFT Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune Lene Mostue, direktør Energi21 Tema Om Energi21 Premissgrunnlag
DetaljerNORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet
NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som
DetaljerEnergismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013
Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.
DetaljerHvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem
Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger
DetaljerVirkemidler for energieffektivisering
Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen
DetaljerFremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for
DetaljerEn nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi
En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Saksbehandler seminar Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Enova og
DetaljerKlarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi
Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Status kjøretøypark, transportarbeid Muligheter Virkemidler Konklusjoner
DetaljerNorsk industri - potensial for energieffektivisering
Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,
DetaljerSolør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?
Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme
DetaljerBiobrensel og pellets - fornybar energi både i stordrift og husholdninger. Cato Kjølstad daglig leder NoBio
Biobrensel og pellets - fornybar energi både i stordrift og husholdninger. Cato Kjølstad daglig leder NoBio 1 Norsk Bioenergiforening Organiserer over 200 bedriftsmedlemmer i hele bioenergiverdikjeden
DetaljerFornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske
DetaljerLokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010
Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig
DetaljerTid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet
Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon
DetaljerCenBio- utsikter for bioenergi i Norge
Skog og Tre 2014 Gardermoen, 28. mai 2014 CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Odd Jarle Skjelhaugen Nestleder CenBio Bioenergirelevante foresights Forskningsrådet 2005 Energi 2020+ Energieffektivisering,
DetaljerBiokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al
Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015 1 Biogass - et vik/g klima/ltak Miljøkrisen som truer kloden må løses. Raskt! Samtidig trenger vi mer energi. Produksjonen av mat må øke. Vi har
DetaljerEnova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri
Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Prosinkonferansen 2013 Ståle Kvernrød Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling
DetaljerNorsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no
Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009 www.fjernvarme.no Hvor miljøvennlig er fjernvarmen? Kl 15.10 Miljønytte ved fjernvarmen i Trondheim, v/sissel Hunderi, Trondheim Energi Fjernvarme Kl 15.35 Virker
DetaljerENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator
ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator 1. Prosessen frem til foreløpig programplan 2. Programplanutkastet hva sier den? 3. Samspill med FME Programplan prosess
DetaljerVeien til et klimavennlig samfunn
Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår
DetaljerOffentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge
Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat
DetaljerEnergidagene 2013. Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon?
Energidagene 2013 Dilemmaenes tid Lokal eller sentral energiproduksjon? Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører Frank Sagvik Daglig leder Akershus Energi Varme Innhold Akershus
DetaljerENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål?
ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål? Vinterkonferansen 5. - 6. mars 2009 Nils Kristian Nakstad Administrerende direktør Enova Enova SF - formål Enovas hovedformål er å fremme en miljøvennlig
DetaljerEnergi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene
Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo 1. april 2011 Høringsinnspill om Energi21 rapportene Bellona viser til tidligere innspill til Energi21 gjennom Frederic Hauges foredrag på energiforskningskonferansen
Detaljerinnen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012
Enovas programtilbud innen fornybar varme Rådgiverseminar Østfold Rådgiverseminar Østfold Sarpsborg 25 april 2012 Aktiviteter i hele verdikjeden Krever at flere aktører drar i samme retning Et fungerende
DetaljerGenerelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:
Klima- og forurensingsdirektoratet postmottak@klif.no Avaldsnes 20. mai 2010 HØRINGSUTTALELSE KLIMAKUR 2020 1. Om Norsk Energigassforening Norsk Energigassforening (EGF) er en bransjeorganisasjon som arbeider
DetaljerEUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020
EUs grønne pakke Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Navn Dag Christensen Rådgiver, EBL EBL-K
DetaljerRegjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft
Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department
DetaljerVerdiskaping, energi og klima
Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet
DetaljerKOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
DetaljerØkt bruk av biobrensel i fjernvarme
Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert
DetaljerR I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O
R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til
DetaljerForslag til endring av Forskrift om særavgifter, (FOR nr 1451)
Finansdepartementet Skattelovavdelingen Att. Seniorrådgiver Grethe H. Dahl Oslo 31. mai 2007 Høringsuttalelse fra Norsk Bioenergiforening (NoBio): Forslag til endring av Forskrift om særavgifter, (FOR
DetaljerEidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder
Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner
DetaljerKlimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi
Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Nettkonferansen 2008.12.03 Fremtidens energibærere er CO 2 -frie
DetaljerEnergi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred
Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn
DetaljerEnovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.
Enovas hovedmål I avtalen mellom OED og Enova for perioden 2012 2015 er Enovas mandat og ansvar innen energi- og klimateknologi styrket sammenlignet med foregående avtaleperioder. Enova skal drive fram
DetaljerHvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum
Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan
DetaljerKlimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet
Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner
DetaljerForskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet
Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen
DetaljerMarkedsmuligheter innen energieffektiv bygging
Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Møte 17.02.10 Nasjonale og regionale premisser og prosjektplaner Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra:
DetaljerAktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -
Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden
DetaljerFornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane. Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen 10.11.2012
Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen Foredragshaldaren Prosjektleiar Terje Engvik, Norges Bondelag Prosjekt fornybar elproduksjon
DetaljerKONKLUSJONER STØ. Institutt for forebyggende miljøvern
KONKLUSJONER TILFØRSEL AV NATURGASS TIL ØSTFOLD På bakgrunn av det kartlagte startmarkedet*, anbefales det at tilførsel av naturgass til Østfold bør skje i form av LNG på skip: til dekking av et startmarked
DetaljerHøring Energi- og miljøkomiteen
Høring Energi- og miljøkomiteen 20. oktober 2010 Cato Kjølstad, Daglig leder Lars Granlund, energipolitisk rådgiver Norsk Bioenergiforening Norsk Bioenergiforening (NoBio) jobber for å fremme økt produksjon
DetaljerBioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov
Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,
DetaljerRammebetingelser for innenlands bruk av naturgass
Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass Statssekretær Anita Utseth Enovas naturgasseminar 30. oktober 2006 Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert
DetaljerEt konkurransedyktig grønt næringsliv
Et konkurransedyktig grønt næringsliv Akademikernes høstkonferanse 2015 Gisle Løhre Johansen Konserndirektør FoU og Forretningsutvikling Borregaard er globalt ledende innen biobaserte kjemikalier Høy råvareutnyttelse
DetaljerEnovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012
Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten
DetaljerStrategier og virkemidler for økt bruk av bio-drivstoff innen transport
Strategier og virkemidler for økt bruk av bio-drivstoff innen transport Erlend Solem Bioenergidagene 2014 Fakta om Transnova: Opprettet ifm. klimaforliket i 2009 10 ansatte Lokalisert i Trondheim 90 mill.
DetaljerHOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?
HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET? Per Kristian Rørstad Inst. for naturforvaltning, UMB Norsk senter for bioenergiforskning Fagdag i fornybar energi, UMB, 20. okt. 2011 MÅLENE FOR FORNYBAR ENERGI/KLIMA
DetaljerBiogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014
Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Historien i kortversjon August 2008: Ordførere og rådmenn på studietur til Trollhättan.
DetaljerBioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet
Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør LMDs konferanse om klima og landbruk, Gardermoen 2.-3. juni 2009 Bioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet En historie om en bioenergi-drøm og
DetaljerLOs prioriteringer på energi og klima
Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det
DetaljerEr regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser?
Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Statssekretær Anita Utseth Fagdag FSNs årsmøte Flåm 24. mai Hva snakker vi om? krise (gr. krisis, avgjørelse, dom,
DetaljerPresentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1
Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten 30.05.12 E N E R G I U T V A L G E T 1 Utvalgets oppdrag Utvalget skal skape bedre forståelse for de avveiningene vi står overfor i energipolitikken
DetaljerHype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no
Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor
DetaljerFjernvarme i norsk energiforsyning
Fjernvarme i norsk energiforsyning Statssekretær Øyvind Håbrekke Nordvarmesymposiet Ålesund 14. juni 2004 Energiforsyningen i Norge St.meld. nr. 18 Politikk for en sikker energiforsyning 1. Evaluering
DetaljerEnova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF
EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-
Detaljer