Status pr februar 2013. Atferd uforenlig med togkjøring 07.05.2014. Jeg vil ikke kjøre tog!!!



Like dokumenter
Symposium: Behandling i fokus, rett og slett -praktiske eksempler på behandling

Forebygging og reduksjon av utfordrende atferd hos jente med moderat utviklingshemning

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort?

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing

Atferdsanalytisk veiledning som forebyggingstiltak

Kapittel 11 Setninger

Behandling av utfordrende atferd hos 12 år gammel gutt med «sterk» autisme. Aasa Skartveit Stavanger kommune

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

Referat fra FAU-møte 6.oktober 2014

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Symposium: Enkelt og greit

Minimumskriterier vs Tildelingskriterier. Oppdragsforståelse. Eksempel 1. Del 2 Tilbudet til tjenestemottakeren

Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune

Behandling av 12 år gammel jente med tvangslidelser

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Det prøver vi, det går nok fint! Jorund Tretterud, Ål kommune Grethe Amundsen, SUA

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

K.S. Kr. S Forutsetninger : 1. Ikke 5 % 2. Ikke et gode i seg selv med abup

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

Tre sett med oppgaver for mattebingo, småskolen Sett 1

TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME

Funksjonell kommunikasjonstrening. Roy Salomonsen

Sigurd. Tonstad skole. Han har følgende diagnoser. Utfordrende atferd FRA NEI! TIL JA!

U T V I K L I N G S H E M M I N G O G A T F E R D. Terje Fredheim, PhD

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Ansvarlige internt/eksternt Alle ansatte. Rektor. Barneveiledere (assistenter) Avdelingsledere

Å få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010

MST intervensjoner i forhold til rusmisbruk - sakseksempel

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

Erik har flyttet i egen bolig Hvorfor har dette gått så bra?

Å være trener for barn. Er et stort ansvar

Konsekvensstrategier og evaluering av tiltak. Roy Salomonsen

Godkjent av driftsstyret Handlingsplan mot mobbing

Muskelsyke i skolen Er du muskelsyk? Nei. 2. har du mor eller far som er muskelsyk? Nei

Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom. Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet

Sats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen

BALO GJENGEN FØRSKOLEKLUBBEN

Intervensjoner for ASF og overgang til skole

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger

DAGSPLAN MED STOR GRAD AV PLANLAGT USTRUKTUR, DRO- PROSEDYRE I KOMBINASJON MED REGELSTYRING OG BRUK AV UTRADISJONELLE FORSTERKERE.

Bruk av atferdsavtaler

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Med særskilt språkopplæring menes særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

LIKESTILLING OG LIKEVERD

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Årsmelding for Selvik skole skoleåret

MÅNEDSBREV FOR MARIHØNA OG HUMLA -MAI 2015-

ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Musikk og rytme Gir glede og mestring

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP)

Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt. Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Frivoll skoles. tiltaksplan mot mobbing

Virksomhetsplan for Varden SFO

Har barn det bra i store barnehager? Frokostseminar 26.januar 2016

Den systemteoretiske analysemodellen

Elevens stemme. Forsker Thomas Nordahl, NOVA København,

Skolekonkurranse Halvårs-vurdering

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - August 2014

Problematferd U-skole. Vinning, hærverk, vold og annen problematferd

MÅNEDSPLAN FOR ROMPETROLLENE- DESEMBER-2015

"FORTELL MEG OG JEG GLEMMER, VIS MEG OG JEG HUSKER, LA MEG GJØRE DET OG JEG LÆRER" Kine Spigseth, Spesialpedagog Hanne Fiskaa, Vernepleier

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten

Drop-In metoden.

SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

Hadsel videregående skole

KOLS-behandling på avstand

Målsettinger og målvalg

Foreldremøte

NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring.

Musikk og rytme Gir glede og mestring

Undring provoserer ikke til vold

Datainnsamling. Are Karlsen

VELKOMMEN TIL ERDAL BARNEHAGE

Habiliteringstjenesten i Oppland Hedda Lervold

ASSS Styringsgruppe Bergen

VELKOMMEN TIL GRÅKALLEN BARNEHAGE

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

THE BREAK-UP. Jonas sitter og spiller Playstation, Caroline står og ser på han. CAROLINE: Jeg tenkte å ta oppvasken. JONAS:

Halvårsplan. Elvland naturbarnehage. Høsten Holtålen Kommune

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND

Gips gir planetene litt tekstur

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST

Det profesjonelle møtet med elever og foresatte

Preken 8. mai Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

SKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST

Mjøsen Bo og Habilitering AS 1

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

Transkript:

Når går toget? Kai-Ove Ottersen og Trude Hoksrød Habiliteringstjenesten i Hedmark Passasjer: Jente, 12 år ADHD, Tourette, tvangslidelse Atferdsproblemer Bor hjemme med mor, stefar, 2 yngre søsken Medisiner: Risperdal (schizofreni, mani) Zoloft (tvangslidelse) Concerta (ADHD) Equasym (ADHD) Melatonin (søvnvansker) Bakgrunn; behovet for nytt spor. Jenta skrives ut fra BUP døgnenhet vinter 2012, etter 3 år behandling. Relevante samarbeidspartnere innkalles til møte; Hvem skal gjøre hva? Habiliteringstjenesten skal veilede skolen i fht atferdsproblemer BUP skal veilede andre instanser 5 samarbeidsmøter årlig for koordinering Observasjoner på skolen Høst 2012 vurderes det til å være uforsvarlig at hun er i klasserommet Rektor kontakter oss for bistand Avklaringsmøte med foreldrene Avklaringsmøte i kommunen Observasjoner på skolen Oppstart intervensjon februar 2013 1

Status pr februar 2013 Behandling hos BUP poliklinikk + døgnenhet i 6 år Avlastning 1 døgn pr uke i kommunal avlastningsbolig Avlastning hver 4.helg + 6 døgn sommer Grønn omsorg Samvær med far hver 2.helg Skoletilbud 3 dager pr uke 2 dager pr uke på Grønn omsorg SFO før og etter skole 5 dager pr uke Støttekontakt 3 timer pr uke Inntil 6 overganger pr døgn Inntil 30 voksenpersoner pr uke Atferd uforenlig med togkjøring Slå, sparke, skalle, klore, bite Hyle, nekte, forhandle, uthale, banne, true, kalle opp, manipulere Kle av seg, løpe rundt/ut naken tisse andre steder enn i do Gni seg mot personalet/møbler, jokke Kline snørr, spytte, ta hånda i underlivet og så i ansiktet til personalet Hårnapping, gni seg rundt munnen, knekke fingre Nekte håndvask etter dobesøk og før mat Åle, turne, rollespille Hypermobil, motorisk uro Jeg vil ikke kjøre tog!!! Gjennomgående nekting på og starte, gjennomføre og avslutte oppgaver. Under observasjonsperioden så vi at jenta fulgte ca 50% av beskjedene hun fikk Beskjedfølging var uavhengig av personale, situasjon og oppgave som ble gitt; hun nektet like gjerne å utføre morsomme som arbeidskrevende oppgaver, uavhengig av om de var enkle eller vanskelige og hvor lang tid de tok. Personalet hadde ulike strategier for å viderelede henne/ igangsette oppgavene. Dette brukte hun mot dem. 2

FORANLEDNING ATFERD KONSEKVENS Opplevelse av krav Gjør ikke Slipper krav/ krav endres Gjør ALT MULIG RART Krav opprettholdes Får Får ikke Opplevelse av å mangle noe Får ikke Får Valg av bane Målvalg Etablering av elevferdigheter følger regler jobber med skoleoppgaver har god hygiene oppfører seg ordentlig Endestasjon (målsettinger) Innsatsområder Registreringer Instruksfølging Økt samarbeidstid Redusere overganger Felles praksis uavhengig av arena Databasert evaluering 3

Prøvelegging av ny bane, og testing av vognsett 3 habilitører tok over skoletilbudet i 4 uker, stort sett på grupperom Fortløpende vurderinger av samhandling: funksjonelle analyser av kravsituasjoner avdekker 1) utsetting eller endring av krav på finurlige måter, og 2) tilførsel av oppmerksomhet Meget viktig å holde toget i gang, så vi etablerte klar rollefordelig Lokfører (1 er) fører samhandling med eleven Konduktør (2 er) holder kjeft! Men skal registrere, dele ut poeng og fore 1 er med undervisningsmateriell Etablering av togsett og togtabell Vi etablerte en arbeidsplan for dagen. Kombinert med klokkeslett for start/stopp Vi så raskt behovet for to hovedprosedyrer: Motivasjonssystem Ekstinksjon av uønskede atfersformer MÅL: Eleven gjør det hun blir bedt om! Dersom hun ikke gjør det, gjør hun noe annet, og det kaller vi nekt Buss for tog Noen aktiviteter var viktige for skolen å gjennomføre til tross for lav mestring hos passasjeren. Disse valgte vi vekk fra toget 4

Kiosk og aktivitetsvogn Motivasjonssystem: DRO m/tegnøkonomi: Intervallet på 1 minutt i undervisning og 5 minutter ved friminutt. Faste intervaller uten restart ved brudd Tegnøkonomi ble administrert som 5, 10 eller 20 poengslapper. Dette ga for øvrig indirekte mattetrening Senere ble poeng omgjort til pengesedler siden det ga indirekte trening på bruk av penger Innveksling av poeng/penger i en kiosk, med varer på verdi fra 5-100 poeng Kriteriet for poeng var instruksfølging, og fravær av vold mot voksne Håndtering av nektende passasjerer Prosedyre ved utfordrende atferd, definert som nekt og vold : 1. Ekstinksjon: Når hun ikke fulgte instruks fikk hun gjentatt instruksen etter ca 30 sekunder. Dersom hun ikke begynte innen nye 30 sekunder definerte vi det som nekt. Da fikk hun ingen nye tilbud eller beskjed om noe, personalet var stille. Vi gikk også stille ut noen ganger for ikke å være publikum. Samhandlig og DRO fortsatte når hun sa hun var klar, eller når hun satt ved pulten igjen 2. Ekstinksjon av unnslippelse: Dersom hun forsøkte å forlate rommet ble hun stoppet i det. Dør ble også holdt igjen utenfra slik at det i prinsippet kunne bli en ekskluderende time-out prosedyre Håndtering av voldelige passasjerer 3. Ekskluderende time-out: Ved vold utenfor grupperommet ble hun ført inn på rommet, og døra ble lukket. Om hun prøvde komme ut, holdt vi igjen. Vi hadde kikkehull i døra, til glede for mange (klare avtaler med skoleledelse og familie) Begrunnelsen for tiltakene var at eleven skulle tjene på å følge alminnelige instrukser (DRO), samt tape på å framvise nekt og vold (miste oppmerksomhet og tilbud om andre aktiviteter) 5

Justeringer i togsett og togtabell utover våren 2013 Innfasing av skoleansatte i slutten av vår prøvekjøring Ukentlig veiledning, både på toget og i møter Endringer i DRO-systemet Poeng til penger Fra små/billige forsterkere til store/dyre Pandoras boks Skifte i togsett og togtabell høst 2013 Fysisk plassering på skolen endres fra sentralstasjonen til utkantstrøk Prøvekjøring av dobbeltspor: Begynnende innfasing i klasse tidlig høst 2013.Først tilstedeværelse, etter hvert med arbeidskrav Hun deltar over 80% i klassen nå Flere mindre hendelser gjennom høsten, som stort sett gikk over etter ett par uker Skolen meldte mindre veiledningsbehov fra rundt høstferien 2013 Redusert hastighet på togstrekningen pga manglende kjørelys i nov. 2014: Økning i eksisterende problematferd Framvisning av ny problematferd, særlig med vold mot voksne. Hun begynte med verbale trusler om hva hun kom til å gjøre dersom hun ikke fikk det som hun ville Økning i seksualisert atferd rettet mot voksne Fokus på sex 6

Noen reiseregler er enklere enn andre Enten gjør hun det hun skal, eller så gjør hun noe annet Når hun gjør noe annet, stopper vi toget Om hun ikke er i gang før klokka slår, går toget Oppsummering av sporvalg Felles praksis Innstruksgiving Konsekvenser Tilrettelegging Veiledning Registrering 1 ere og 2 ere Organisering Felles praksis Tilrettelegging Ekstinksjon Skadeavverging Tegnøkonomi m DRO Avtaleplan 100 % Oversikt uke for uke siden start 90 % 80 % 70 % 60 % Baseline 50 % 40 % Samhandlings % Prosent innestengt Lineær (Samhandlings %) Lineær (Prosent innestengt) 30 % 20 % 10 % 0 % Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke 9 11 14 16 18 21 23 25 35 37 39 42 44 46 48 50 1 3 5 7 10 12 14 7

Hold deg på sporet! (Suksesskriterier) Lojalitet Skriftlighet Forpliktelse Kompetanse Trygghet Tydelighet Utprøving i naturlig miljø Stedlig leder Fast, liten stab Forankret hos ledelsen Info opp i systemet Tilstedeværelse Ukentlig veiledning Søppeltømming Hva sier Hox? (og Ox?) Individkompetanse Individuelle tiltak basert på funksjonelle analyser Informasjonsflyt og informasjonstilgjengelighet Struktur Forutsigbarhet Registrering Høysannsynlighet vs lavsannsynlighet Flinke folk Status per mai 2014 Bor sammen med mor, stefar, 2 yngre søsken Avlastning 2 påfølgende døgn pr uke, avlastning hver 4. helg + 10 døgn sommer på Grønn omsorg Samvær med far annenhver helg Skole 5 dager per uke SFO 3 morgener + 3 ettermiddager pr uke Fast stab 7 personer skole + SFO 8

Sporet videre Ungdomsskole fra høst 14 Ny liten gjeng Økt behov for avlastning Veiledning i kropp, seksualitet Videreføring av tiltakspakke Økt fokus på læring i skolefag Suksess må aldri bli en hvilepute! Opprettholde trøkket! Registrering Veiledning Kollektiv praksis Hva sier habiliteringstjenesten? Hva er regelen? Spørsmål? Trude.hoksrod@sykehuset-innlandet.no Kai-ove.ottersen@sykehuset-innlandet.no 9