Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1
Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker å lære mest mulig, og er i stand til å gjøre gode valg. Elevene må få være aktive i hele læringsprosessen. Det er gjennom deres valg og samspillet med andre at elevene blir en ressurs for seg selv og andre. Vi tror at elever er nysgjerrige av natur og vil utforske nye områder om de får muligheten, og elevene må samtidig få ha selvstendige meninger basert på sine erfaringer. Regning er en grunnleggende ferdighet som skal integreres i opplæringen i alle fag. Gode ferdigheter i regning er nødvendig for å lære seg det enkelte fag, samtidig som det enkelte fag kan bidra til at elevene blir gode i regning. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy for å løse problemer og for å beskrive, forklare og forutse hva som skjer. Det innebærer å gjenkjenne regning i ulike kontekster, stille spørsmål av matematisk karakter, velge holdbare metoder når problemene skal løses, være i stand til å gjennomføre dem og tolke gyldigheten og rekkevidden av resultatene. Videre innebærer det å kunne gå tilbake i prosessen for å gjøre nye valg. Å kunne regne innebærer å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt ved å tolke konteksten, og arbeide med problemstillingen fram til en ferdig løsning. 2
Regning Kjennetegn på god praksis 1. Elevene bruker regning som redskap i andre fag enn matematikk der det kan støtte forståelsen i faget 2. Læreren hjelper elevene med å gjenkjenne konkrete regnesituasjoner 3. Lærerne og elevene bruker matematiske begreper, knyttet til tall, størrelser, former og forhold 4. Elevene bruker regning aktivt når vi må beregne, resonnere og/eller vurdere. 5. Elevene finner og formulerer relevante problemstillinger og analysere/samtaler om disse. 6. Elevene og lærerne viser engasjement for regning og hvordan regning kan anvendes i ulike sammenhenger. 7. Elevene presenterer resultater på ulike måter, og samtaler om illustrasjoner, tabeller, figurer og tekster på ulike måter 8. Elevene klarer å sette ord på hvordan (hvilke strategier) de brukte for å komme fram til svaret eller konklusjonen sin. Kjennetegn på god lederpraksis 1. Lederen følger opp kartleggingsprøvene i regning i teammøter. Der blir teamet enige om tiltak som skal iverksettes for å gi elevene en enda bedre utvikling. 2. Lederen er etterspørrende og støtter god undervisningspraksis, og legger til rette for å spre gode erfaringer med andre. 3. Lederen er faglig oppdatert på feltet, og legger til rette for refleksjon og læring hos sine ansatte 4. Lederen har klare forventning om at ansatte det er relevant for strekker seg mot kjennetegn for god undervisningspraksis 3
Regning Kjennetegn på god undervisningspraksis 1. Eleven bruker regning som redskap i andre fag enn matematikk der det kan støtte forståelsen i faget. Alle lærere er regnelærere, derfor bør lærerne legge vekt på at regning alltid har et formål i faglige sammenhenger. Elevene får bruke tid til å snakke om, vurdere å reflektere over hvordan regning brukes i flere sammenhenger. Det legges vekt på at faglige uttrykk og begreper blir forklart, bearbeidet og samtalt om. Legger vekt på å bruke ulike strategier. 2. Læreren hjelper elevene med å gjenkjenne konkrete regnesituasjoner Finne og formulere relevante problemstillinger og analysere dem på en hensiktsmessig måte Kunne identifisere situasjoner som involverer tall, størrelser og former i hverdagen og i faglige situasjoner Se sammenhengen mellom teoretisk matematikk og hverdagssituasjoner. 3. Lærerne og elevene bruker matematiske begreper, knyttet til tall, størrelser, former og forhold Bruke elevenes interesser Snakke om grafiske framstillinger, tabeller, diagrammer, ulike tidsregninger, måleinstrumenter. Bruke figurer, to og tredimensjonale, som etterfølges av «Hva vet du om figuren?, forklar» samtale. Lage hypoteser og forespeile handling, reaksjoner e.l. 4
Ha faste økter hver uke der en jobber med begreper og ordforståelse (matematisk glosebok). Lage glosebok. Elevene forklarer ord og begreper til hverandre. Bruke presise fagbegrep aktivt i alle fag. 4. Elevene bruker regning aktivt når de må beregne, resonnere og vurdere. Velge strategier for å løse problemer og utføre beregninger. Forklare og begrunne de valgene som er tatt. Eleven forklarer regnestrategien. Vurdere om svaret er sannsynlig. 5. Elevene finner og formulerer relevante problemstillinger, analyserer og samtaler om disse. Elevene bruker regneferdighetene sine i undersøkende aktiviteter. Bruker tid til å se på og løse ulike problemstillinger, og setter ord på hvordan de tenker, og om hvorfor det kan bli slik. 6. Elevene og lærerne viser engasjement for regning og hvordan regning kan anvendes i ulike sammenhenger. Gjennom praktiske hverdagsoppgaver. Regning gjennom rim, regler og sang. Samtale og ta seg tid til å forklare. Fra det konkrete til det abstrakte, og motsatt. 7. Elevene presenterer resultater på ulike måter, og samtaler om illustrasjoner, tabeller, figurer og tekster på ulike måter Skal gjøres i alle fag, ikke bare matematikk Elevene forklarer illustrasjoner, tabeller, figurer og tekster i muntlige fremføringer/samtaler 5
8. Elevene kan sette ord på hvordan (hvilke strategier) de brukte for å komme frem til svaret eller konklusjonen sin. Læreren legger til rette for at elevene skal få snakke sammen om hvilke strategier og hvordan de løser ulike typer oppgaver Modellering, læresamtalen, egenvurderinger eller loggskriving kan være aktuelle elementer å ta med La elevene få demonstrere ulike metoder for hverandre og velge måter å jobbe på. Foreldrenes rolle i regneopplæringa Hvordan legge til rette for at foreldre deltar aktivt i regneopplæringa? Regning som grunnleggende ferdighet har en sentral plass i foreldremøter og utviklingssamtaler. Foreldrene orienteres og samtaler om de bærende prinsippene i regneopplæringen. Gi informasjon om hvordan skolen arbeider med å gjøre elevene "regneklare" og forebygge matematikkvansker. Forklare sentrale algoritmer slik at foreldrene kan støtte leksearbeidet. Kurs/stasjonsarbeid for foreldre. Foreslå temaer og ideer til foreldremøter og utviklingssamtaler med foreldre og elever. Foreldrene informeres om elevens regneferdighet når kartlegginger og regnetester er gjennomført, og samtaler om hvordan de kan støtte en positiv regneutvikling. Foreldrene støtter leksearbeidet hjemme. De får orientering om sentrale regne og læringsstrategier på foreldremøtet 6
Kartleggingsplan for regning: Trinn Høst matematikk 1.tr Vår matematikk Regning fra Udir 2.tr 3.tr 4.tr 5.tr 6.tr 7.tr 8.tr 9.tr 10.tr utgangen av oktober. utgangen av oktober. utgangen av oktober. utgangen av oktober utgangen av oktober utgangen av oktober «Alle teller» innen utgangen av september Nasjonal prøve i regning. «Alle teller» innen utgangen av september Nasjonal prøve i regning. "Alle teller" test innen utgangen av oktober. 18. april - 6. mai 2015 Regning fra Udir 18. april - 6. mai 2015 Regning fra Udir 18. april - 6. mai 2015 utgangen av april utgangen av mai. utgangen av mai. utgangen av mai. "Alle teller" test innen utgangen av mai. "Alle teller" test innen utgangen av mai. 7
Om regning koblet til vurdering. Vurdering Kjennetegn på god undervisningspraksis 1. Elevene vet hva de skal lære og om de nærmer seg læringsmålet 2. Elevene vet hva som er kjennetegn på at de når målene. 3. Elevene får tilbakemeldinger på kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 4. Eleven får bekreftet det de mestrer, og råd om hvordan de kan forbedre seg 5. Eleven vurderer kvaliteten på eget arbeid gjennom egenvurdering 6. Elevene får konkrete tilbakemeldinger underveis i læringsprosessen, kan være av både av lærer og medelever. 7. Elevene setter seg egne mål for hva de skal utvikle seg på 8. Elevene kan sette ord på hva de har blitt flinkere til i et kortere eller lengre perspektiv, og hvordan de har oppnådd det. 8
Om regning koblet til klasseledelse Klasseledelse Kjennetegn på god undervisningspraksis 1. Undervisningsforløpet har en tydelig struktur (markert oppstart varierte læringsaktiviteter tydelig oppsummering og avslutning) 2. Undervisningen har tydelige mål for elevenes læring og læringsmiljø 3. Læreren har høye forventinger til alle elevene, tilpasset deres forutsetninger 4. Læreren har utarbeidet regler i samarbeid med elevene, og håndhever disse konsekvent 5. Læreren gir tydelig og konstruktive tilbakemeldinger til elevene, både faglig og sosialt 6. Læreren skaper et inkluderende miljø og et læringsfellesskap blant elevene 7. Læreren involverer elevene, og gir dem mulighet for medvirkning 8. Læreren bruker tilbakemeldinger fra elevene for å justere opplæringen 9
Digital læring Kjennetegn på god undervisningspraksis 1. Elevene får bruke digitale verktøy hver dag på ordinære undervisningsdager 2. Lærer legger til rette for at elevene skal få utforske digitale verktøy og medier 3. Elevene viser respekt for andre, og andre sitt arbeid når de bruker internett 4. Elevene bruker It s learning som læringsarena 5. Elevene viser mangfold og bredde i sin bruk av digitale verktøy og medier 6. Elevene bruker varierte programmer i ulike fag 7. Elevene samhandler gjennom digitale medier 8. Elevene vurderer troverdigheten i informasjon de finner på internett Regning koblet med digital læring. 1. Digitale verktøy, som er relevante for regneopplæringen, kan være; Excel, Geogebra, Kikora, Universell matematikk, Salaby, ulike nettsider for matematikkverk, digital tavle, digitalt kamera, nettbrett, mobiltelefon, video mm. 2. Læreren er åpen for at elevene får leke med, være nysgjerrige på og undersøke ulike verktøy, programvare og digitale ressurser, der disse kan ha et formål i forhold til oppdraget som gitt. 3. Læreren må bruke It s learning sammen med elevene, og tar i bruk de mulighetene som finnes for læring i plattformen. 4. Lærer må bruke flere digitale verktøy og medier med elevene sine, og modellere sin bruk av slike verktøy og medier (vise med tabell) 10
11