Kompetanse og utdanning. Et kompetansepolitisk dokument (2014-2016)

Kompetanse og utdanning Et kompetansepolitisk dokument (2014-2016)

2 Innhold Innledning og bakgrunn 03 1. Læring gjennom arbeid 05 1.1 Hovedbudskap 05 1.2 Samarbeid mellom næringslivet og utdanningssektoren 1.3. Næringslivets styringsrett og arbeidsgivers ansvar 05 06 2. Kvalitet og relevans i utdanningen 09 2.1 Hovedbudskap 09 2.2 Hva betyr kvalitet i utdanningen? 10 3. Kvantitet og rekruttering 13 3.1 Hovedbudskap 13 3.2 Forutsetninger for riktig dimensjonering 14 3.3 Videregående opplæring 15 3.4 Godkjenning av utenlandsk utdanning 16 4. Organisering av utdanningen 18 4.1 Hovedbudskap 18 4.2 Hovedtrekk i organiseringen av utdanning i Norge 18 4.3 Fagskoleutdanning 19 4.4 Høyere utdanning 20 4.5 Samarbeid næringsliv høyere utdanning 21 4.6 Bruk av digitale hjelpemidler i kunnskapsformidling og -overføring. 21 4.7 Tilbudsstruktur og karriereveiledning 21 Tekstforkortelser 23

3 Innledning og bakgrunn Norsk lønnsnivå gjør at vi må ha kompetanse i verdensklasse for å være konkurransedyktige. Næringslivet har derfor klare forventninger til at utdanningssystemet kan levere den kompetansen som etterspørres. Dette politikkdokumentet uttrykker NHOs politikk innen kompetansefeltet. NHO ønsker å gjøre dette kjent for våre samarbeidspartnere i arbeidet med en utdanningspolitikk tilpasset samfunnets behov generelt, og næringslivets behov spesielt. Dette dokumentet omfatter ikke NHOs forsknings- og innovasjonspolitikk. Det foreligger egne politikkdokumenter for disse to områdene (se www.nho.no). En rekke av de ambisjonene som formuleres og begrunnes i dokumentet, angir en ønsket retning på utviklingen. Det er både faglige og politiske uenigheter om de utdanningspolitiske målene og veien dit. NHOs årskonferanse i 2014 «Læringslivet» gir inspirasjon til arbeidet, både gjennom det sterke engasjementet som konferansen utløste, og den overveiende store enigheten om noen av hovedutfordringene. Ved inngangen til 2014 er det viktige initiativer som nå tas både fra regjeringen og OECD som NHO vil følge nøye. Kunnskapsministeren har gitt tydelige signaler om politiske initiativer. Gjennom OECDs prosjekt «Skills Strategy» der Norge deltar, vil det komme viktige analyser og anbefalinger om vår nasjonale kompetansepolitikk. NHO ønsker å styrke forbindelsen mellom utdanningspolitikken og næringspolitikken. Det kan skje gjennom: utvikling av nye virkemidler for en mer næringsrettet utdanningspolitikk styrking av relevanskravet i utdanningsprogrammer etablering av entreprenørskapsprogrammer økt innflytelse fra næringslivet til utdanningssektoren Næringslivets innflytelse på utdanningssektoren må økes. NHO understreker næringslivets eget ansvar for en slik politikkutvikling og praksis. Et kunnskapsbasert næringsliv må involvere seg, engasjere seg og stille krav til forsknings- og utdanningssystemet. Det er imidlertid et tydelig offentlig ansvar å trekke opp ansvarslinjene mellom offentlig utdanning og næringslivets samfunnsoppdrag og de forpliktelser og oppgaver som den enkelte virksomhet kan påta seg. Virksomhetens primæroppgave er verdiskaping, og det er dette som må være det styrende for det ansvaret næringslivet kan påta seg. Kompetanse utgjør storparten av Norges formue. Det er en vanlig forestilling at virksomhetenes konkurranse- og omstillingsevne utelukkende er knyttet til kvaliteten på det utdanningssystemet som er politisk vedtatt og statlig finansiert. Vi legger imidlertid til grunn at næringslivet selv er en betydelig aktør i utvikling og spredning av kompetanse. Norsk næringsliv er også en viktig aktør i utviklingen av kompetanse for både unge og voksne. I oktober 2013 offentliggjorde OECD resultatene fra sin PIAAC-undersøkelse en studie av voksnes læring og kompetanse. Den viste at Norge ligger godt an når det gjelder kunnskapsnivået i den voksne befolkningen i lesing, regning og IKT-bruk. Tilsvarende har vi sett i tidligere internasjonale undersøkelser blant voksne. Dette står i kontrast til PISA-undersøkelsen som OECD offentliggjorde i desember 2013. Den plasserer norske ungdommer om lag midt på treet i lesing og realfag. Noe skjer fra vi er 15 til vi er 40. Det er vanskelig å forklare dette med annet enn høyt læringstrykk i et arbeidsliv som hele tiden må endre seg for å henge med i konkurransen.

4 Folk bekrefter at det er nettopp dette som skjer; i en spørreundersøkelse gjennomført for NHO, sier 41 prosent at det meste de kan, har de lært i jobb, mens 35 prosent sier det samme om utdanningen sin. Og hele 93 prosent sier at det daglige arbeidet er viktig for egen kompetanseutvikling. Vår konkurranseevne avhenger av hvordan vi forvalter og videreutvikler vår samlede humankapital. Dette kan styrkes gjennom hensiktsmessig bruk av handlingsregelen. NHO forutsetter at disponering av midlene benyttes i samsvar med det som er vedtatt av Stortinget, blant annet til vekstfremmende tiltak innen forskning og utdanning. Hvordan vi gjør dette, og hvorvidt vi lykkes, er igjen avhengig av vår evne til å tilpasse politikk og tiltak til endrede rammebetingelser. Den norske økonomien er i større grad enn tidligere todelt. Det krever økt fokus på landbaserte næringer som en parallell til dagens olje-, gass- og fiskeriproduksjon. Videre er befolkningsutviklingen et helt sentralt element. Den kjennetegnes av disse utviklingstrekkene: Befolkningsvekst, høy innvandring, økende andel eldre og tiltakende urbanisering. Befolkningsveksten ligger nå på 1,4 prosent, men vil gå ned under 1 prosent fra 2015. Dette skyldes redusert innvandring, ifølge SSB. Nettoinnvandringen er nå nær 50 000 per år. De mange arbeidsinnvandrerne kan bli en utsatt gruppe dersom arbeidsledigheten stiger i Norge. Det er derfor viktig at denne gruppen lærer norsk, og videreutvikler fagkompetansen sin, slik at de som gruppe blir mer fleksible og sterkere rustet i nedgangstider. Dette dokumentet bygger på disse fire kapitlene: Læring gjennom arbeid Næringslivet som en sentral aktør som utvikler og tilbyder av kompetanse Kvalitet og relevans i utdanningen Utdanningssektorens evne til å levere en konkurransedyktig faglig kvalitet Kvantitet og rekruttering Utdanne tilstrekkelig antall kandidater til å svare på rekrutteringsutfordringene i norsk arbeidsliv Organisering av utdanningen Avgjørende for at utdanningssektoren skal fremstå som næringslivets viktigste leverandør Samlet vil befolkningen øke fra 5,05 millioner (2013) til 5,8 millioner i 2030. I det samme tidsrom vokser innvandrerbefolkningen fra 550 000 til 1,2 millioner. Og enda sterkere er økningen blant 2. generasjons innvandrere. Folketallsveksten blir sterkest i Oslo, Akershus og Rogaland. Alt dette ifølge SSBs fremskrivinger. Disse utviklingstrekkene treffer kompetansepolitikken på en rekke måter. Noen av dem er: Store investeringsbehov i skolebygg og behov for flere lærere Økende behov for ansatte i pleie- og omsorgssektoren Stort behov for norskopplæring og dokumentasjon av realkompetanse Lokal/regional kompetanseflukt Økt behov for fleksible og tilrettelagte utdanningstilbud I tillegg til konsekvensene av demografisk utvikling skjer det også en kraftig og tiltakende internasjonalisering. Deler av næringslivet er ikke lenger avhengig av å skaffe kompetansen i Norge, men henter den der den finnes, eller etablerer seg der de finner kompetansen.

5 1 Læring gjennom arbeid 1.1 Hovedbudskap Konkurranseevne forutsetter ikke bare tilgang på relevant kompetanse fra offentlige og private tilbydere på alle utdanningsnivåer. Like viktig for norsk innovasjonsevne, verdiskaping og konkurransekraft er den kompetanseutviklingen som skjer i virksomheten. Det skjer gjennom egne opplæringsprogrammer; kundedrevne, leverandørdrevne, gjennom organisert næringssamarbeid, gjennom bransjer, konkurrenter og samarbeidspartnere, samt gjennom kunnskapsutvikling i det daglige arbeidet. Denne kompetanseutviklingen er organisert og finansiert på en rekke ulike måter. Hovedkjennetegnet er at den i all hovedsak ikke er en del av den offentlige utdanningspolitikken, og at den har et livslangt perspektiv. Et eksempel på et av de få statlige næringspolitiske virkemidlene på utdanningsområdet er mesterutdanningen, som administreres av Nærings- og fiskeridepartementet. NHO mener det er viktig å styrke samarbeidet mellom virksomheter og tilbydere av utdanning for å sikre relevans og kvalitet. Regjeringen har tatt viktige initiativ til etablering av organer for samarbeid og kvalitet i utdanning. Utviklingen av slike organer og incentivordninger må bygges videre ut. NHO mener at vi mangler et virkemiddelapparat for den næringslivsnære kompetansehevingen, slik vi har det i FoU-politikken. NHO vil særlig fremheve de interessante studieprogrammene som er etablert med støtte fra enkelte «Norwegian Centre of Expertice (NCE)». Disse bør være modell for en videre utbygging av studieprogrammer i høyere utdanning. Det må satses på en mer målrettet incentivering av utdanningsaktiviteten i universitets- og høyskolesektoren. 1.2 Samarbeid mellom næringslivet og utdanningssektoren NHO mener at bedrifter, i tillegg til sine bedriftsinterne opplæringstilbud, må søke å gi de ansatte formell kompetanse i de tilfellene det er hensiktsmessig. I NHOs ambisjon om «verdensklasse-kompetanse» i arbeidslivet er livslang læring en viktig del av arbeidslivet. Det er nødvendig at opplæringen fører til at arbeidstakeren får formalkompetanse, som det er mulig å bygge videre på. Utdanning er en dannelsesprosess som pågår over tid. Det gjelder både i grunnopplæringen og i høyere utdanning, men også i stadig sterkere grad for voksne. Mange voksne i og utenfor arbeid trenger ny eller forsterket kompetanse for å komme inn i, eller bli i arbeidsmarkedet. Dette innebærer at det må komme tiltak for å utvikle og overvåke kvalitet i alle deler av utdanningssystemet, samt i et livslangt læringsperspektiv. Kjennetegnene på investeringer i voksnes læring er at de har stor betydning for norsk verdiskaping. Et godt samarbeid mellom tilbydere og arbeidslivet som etterspør kompetanse for å utvikle denne sektoren, vil derfor bidra til økt verdiskaping. Norsk fagopplæring er et eksempel både på det samfunnsansvaret NHOs medlemsbedrifter påtar seg, og på en opplæringsmodell som bidrar til relevans og høy kvalitet. NHO mener at det beste i denne modellen også må overføres til andre deler av utdanningssystemet. Eksempler på dette ser vi gjennom utvikling av nærings-ph.d. og bedriftsmastere. Det er særlig integrasjonen av læring på campus og læring gjennom arbeid som kjennetegner denne typen programmer. NHO vil imidlertid presisere at skoler og universiteter er vesensforskjellige fra bedrifter som arena for læring. Det er helt avgjørende at læring i arbeidslivet gjennomføres på arbeidslivets egne premisser, og ikke utvikles mot skoleliknende opplæringsprogrammer. Særlig innenfor norsk fagopplæring er det viktig å verne om det særegne i lærlingordningen.

6 A Unique Master Industry Master Cooperation between Stevens Institute of Technology, Buskerud University College and Kongsberg s and other industries 12.05.14 1 1.3 Næringslivets styringsrett og arbeidsgivers ansvar Fra arbeidsgiversiden møter vi fra arbeidstakere og deres organisasjoner kravet til støtte til voksnes læring. Kravene er i all hovedsak innrettet mot individuelle rettigheter til fri, permisjon og finansiering av livsopphold under utdanningspermisjon. NHO mener at bedriftene må ha styringsretten over hvilke kurs og utdanninger som anses som relevant for bedriften. Det er bedriftens behov som må være styrende for den kompetanseutviklingen som skjer i bedriften. NHO vil også påpeke at ansvaret for å dekke kompetansegapet går begge veier. Det vil si at arbeidsgiver i dag kan kreve at arbeidstaker gjennomfører nødvendig kompetanseheving, som for eksempel i norsk og engelsk. I dag er dette regulert i Hovedavtalens del A kapittel 10 10.11, del B kapittel XVI og i Arbeidsmiljølovens 12.11. NHO mener at vi gjennom lov- og avtaleverk ivaretar og regulerer så vel arbeidsgivers ansvar som arbeidstakers rettigheter. Det er den enkelte arbeidstakers eget ansvar å finne finansiering for egen kompetanseutvikling ut over dette, eller at samfunnet tar et særskilt ansvar for å finansiere opplæring ut over det som er grunnleggende utdanning, inkludert fagskoler og gradsstudier i høyere utdanning. Omfanget av den opplæringsvirksomheten som foregår i bedrift eller i regi av bedriften, er betydelig. Som omtalt i innledningen, skårer Norge blant de beste på internasjonale målinger utført av OECD og EU. Det gjelder mål på andel av befolkningen som deltar i opplæring, andel bedrifter som gir opplæring, og deltakelse i jobbrelatert kompetanseutvikling. I dag finansierer staten slik utdanning gjennom låne- og stipendordninger i Lånekassen. NHO mener prinsippet om individuelt finansieringsansvar er riktig, og at staten eventuelt kan legge til rette for å stimulere slik aktivitet gjennom Lånekassens lov- og regelverk. Ulike modeller for omgjøring av lån til stipend etter fullført og bestått utdanning kan være et aktuelt virkemiddel.

7 NHO mener kompetanseutvikling i virksomhetene må styrkes gjennom bruk av målrettede stimuleringsmidler, der det kan dokumenteres at tilskuddene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Dette kan være tilskudd til bedriftene som påtar seg et utvidet opplæringsansvar, etter tilsvarende modell som tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger. Situasjonen i dag er preget av et sterkt press på bedriftene for å delta i en rekke tiltak iverksatt av det offentlige. Oppgavene er så omfattende at den enkelte bedrift kan se seg ute av stand til å påta seg et utvidet ansvar. NHO støtter opp om politikken som adresserer at det er for mange unge og voksne som mangler, eller har for svak grunnleggende kompetanse. For disse arbeidstakerne må det komme stimulerings- og finansieringsordninger som utnytter de institusjonelle ordningene som er etablert for slik virksomhet. I praksis betyr dette at det må legges til rette for individuelle finansieringsordninger gjennom Lånekassen og gjennom incentivordninger for virksomheter, som det statlige støtteprogrammet BKA Program for basiskompetanse i arbeidslivet. En annen mulighet er å åpne for skattefradrag for kostnader til kompetansetiltak for virksomheten. Det er særlig viktig å nå personer som ikke har tilstrekkelig basisferdigheter i lesing, skriving, regning og digital kompetanse til å holde seg à jour med kravene i arbeidslivet. Kompetanseutviklingstiltak tilpasset andre målgrupper mener NHO skal utvikles av private og offentlige tilbydere, og finansieres på lik linje med annen utdanning. Tilbydere av opplæring, prosent DET SKJER MEST OPPLÆRING I BEDRIFT Frivillige: studieforbund, fagforening eller frivillig organisasjon Frivillige* Privat skole/kursleverandør FIGUR 1 Andre Offentlig skole/utdanningsinst. Kilde: FAFO-rapport 461. * Studieforbund, fagforening eller frivillig organisasjon. Bedrift/ leverandør NHO mener imidlertid at mange av dagens tiltak i stor grad er «reparerende», for å rette opp svakheter i grunnopplæringen. NHO mener det må legges enda større vekt på tidlig innsats i så vel barnehage som grunnopplæringen. Basisferdigheter tilegnes allerede i førskolealder og slike ferdigheter er avgjørende for å lykkes i utdannings- og arbeidsliv. Med de utviklingstrekkene som er beskrevet over, er det i tillegg behov for en helt ny satsing på en virksomhetsbasert kompetansepolitikk innrettet mot voksne. Norsk næringslivs konkurranseevne forutsetter tiltak og virkemidler som understøtter virksomhetenes mulighet til å konkurrere med de beste. En slik politikk må ha et tydelig verdiskapingsperspektiv.

8 Korea Japan Finland Canada Polen Nederland Irland Tyskland Australia Belgia Storbritannia Østerrike Tsjekkia Frankrike Danmark OECD-snitt Norge USA Spania Italia Sverige Slovakia Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Resultat PIAAC 2012: En internasjonal måling av voksnes leseferdigheter, tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø Japan Finland Nederland Sverige Norge Australia Belgia Tsjekkia Danmark Slovakia Østerrike OECD-snitt Tyskland Canada Korea Storbritannia Polen USA Irland Frankrike Spania Italia 450 470 490 510 530 550 300 280 260 240 220 FIGUR 2 Kilde: OECD Ambisjoner - 2016 1. Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) er videreført og styrket. 2. Eventuelle andre målrettede stimuleringsmidler skal benyttes der de er samfunnsøkonomisk lønnsomme. 3. Alle universiteter og høyskoler har etablert lokale samarbeidsråd med arbeidslivet (RSA). Norsk arbeids- og næringsliv er godt representert i disse organene. 4. Senter for fremragende utdanning er blitt et virkemiddel som understøtter en mer næringsrettet utdanning. 5. Virkemidler som NCE er styrket med en komponent for læring og kompetanseutvikling. Ambisjoner - 2020 1. Det er utviklet et statlig virkemiddelapparat for støtte til og styrking av kompetanseutvikling i bedriftene. 2. Norge ligger stabilt blant de tre øverste på relevante internasjonale undersøkelser av kompetanseutvikling i virksomheter. 3. Program for basiskompetanse i arbeidslivet inngår som et permanent nasjonalt virkemiddel (se Ambisjon 1 for 2016).

9 2 Kvalitet og relevans i utdanningen 2.1 Hovedbudskap Det norske utdanningssystemet har flere positive kvaliteter. Det er høy trivsel blant elever i grunnskolen, og undersøkelser tyder på at norske elever har gode kunnskaper om demokrati, tverrfaglig tenking og samarbeid, og at de er relativt gode i engelsk. Vi har et system som gir lik rett til utdanning for alle, og som er basert på samarbeid mellom utdanningsmyndigheter, utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet. NHO har vært en pådriver for etablering av den modellen vi benytter for opplæring av norske fagarbeidere. Dyktige fagarbeidere utgjør et viktig grunnlag for norsk verdiskaping og konkurranseevne. Det legges derfor ned store ressurser i dette arbeidet av NHOs medlemsbedrifter. Grunnlaget for kvaliteten i norsk fagopplæring er modellen som avsluttes med to års opplæring i bedrift. Lærlingtiden må bestå som i dag, men med økt fleksibilitet. Det må gjøres en grundig evaluering av ulike former for veksling mellom skolebasert og virksomhetsbasert opplæring (vekslingsmodeller). Valg av opplæringsmodeller må tilpasses det enkelte faget. Forsøkene med praksisbrev for den elevgruppen som ønsker å gå direkte ut i en lærebedrift, har vært vellykket, og NHO mener denne og tilsvarende ordninger må formaliseres og gjøres søkbare. NHO har lansert begrepet «den tredje vei» om opplæringsløp hvor eleven går direkte fra ungdomsskolen til opplæring i bedrift. Praksisbrev er allerede etablert som en slik tredje vei. Norsk utdanning er sterkt forankret i offentlige tilbydere. De siste årene har vi imidlertid sett en sterkere og økende interesse fra private aktører på utdanningsmarkedet. NHO er positiv til en politikk som legger til rette for at flere private tilbydere kan få rammevilkår som øker tilbudet og skjerper konkurransen i sektoren. Dette må imidlertid ikke få vesentlige negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet. NHO mener at kvaliteten i norsk utdanning må styrkes. Dette gjelder alle utdanningsnivåer. Internasjonale og nasjonale målinger av læringsutbytte viser at vi skårer lavere enn, eller på gjennomsnittet for, OECD-landene, innen sentrale fagområder som lesing, matematikk og naturfag. Det er fortsatt for lite åpenhet om skolens resultater. Skoleeier må i større grad ta ansvar for resultatene og for systematisk rapportering til brukere og til de ansvarlige. Lesing er grunnlaget for læring i alle fag, og tidlig innsats innen lesing og skriving er derfor en forutsetning for resultatforbedringer. Dette gjelder også regning som grunnlag for all senere matematikkundervisning. NHO mener det er påvist veldokumenterte sammenhenger mellom læringsaktiviteter allerede i barnehagen og senere læringsresultater. Dette må ha som konsekvens at barnehagetilbudet styrkes gjennom at en kjernetid gjøres obligatorisk allerede fra fem års alder. Norsk næringsliv vil ha stort behov for arbeidstakere med realfaglig utdanning i årene som kommer. Vi ser at tiltakene med blant annet ekstrapoeng har gjort at flere tar MNT-fag (Matematikk, naturfag og teknologi) på videregående. Vi ser også at søkertallene til ingeniørutdanning har økt de siste årene. Målet må nå være å få flere av disse til å fullføre utdanningen. Dette krever fortsatt stor oppmerksomhet og målrettede tiltak. Bruk av Lånekassen som politisk instrument må utnyttes bedre. NHO har engasjert seg sterkt i arbeidet med å styrke satsingen på realfag og deltar i flere prosjekter og tiltak for å styrke interessen for- og kvaliteten på realfagsopplæring. «Nasjonalt forum for realfag» ble initiert av NHO og fungerer som en møteplass med regjeringen for å utvikle og samordne politikk på området. ENT3R er eksempel på et konkret prosjekt som bygger på realfaglig (matematikk) kunnskapsoverføring fra eldre til yngre på ulike utdanningsnivåer. Et annet prosjekt med samme mål er Lektor 2-ordningen hvor fagpersoner fra industri og øvrig arbeidsliv utenfor skolen deltar aktivt i undervisningen. All utdanning er viktig og verdifull, men relevanskravet må bli en viktigere del av arbeidet med kvalitet i utdanningen. I høy-

10 ere utdanning må det utvikles programmer som har en tydelig næringsretting på alle tre nivåer (bachelor, master, ph.d.). For å styrke relevansen i all utdanning er yrkesretting et helt sentralt virkemiddel. Antall utdanningsprogrammer må reduseres og forbindelsene mellom læringens innhold og anvendelse må styrkes. Våren 2014 utviklet NHO en bred undersøkelse om kompetansebehov blant medlemsbedriftene; NHOs Kompetansebarometer. Kompetansebarometeret vil kunne sikre sterkere relevans i utdanningen på alle nivåer. Det kan bli et sentralt verktøy for å styre utdanningsvalg og dimensjonering i samsvar med næringslivets behov. Norge vil ikke kunne produsere kompetanse på høyt nivå alene. Norsk ungdom må få studere ved de beste lærestedene i utlandet, og Norge må være et foretrukket land for utenlandske studenter på de områdene hvor vi har særlig forutsetninger for det. Samtidig må vi legge til rette for at studentene kan bli i Norge etter endt utdanning, og gi næringslivet den tiltrengte kompetansen. NHO vil fortsette å arbeide for en mer offensiv nasjonal politikk for å styrke mulighetene for studier i utlandet. Lånekassen må i langt større grad enn i dag benyttes som et utdanningspolitisk virkemiddel for å «styre» utdanningsstrømmer mot læresteder i de land og de fag der vi har særlig behov for kompetanse. Utdanningsmyndighetene må sørge for at det utvikles oversikter over de studiestedene som tilfredsstiller de nødvendige kvalitetskravene. En del grupper (minoriteter) er overrepresentert på arbeidsledighetsstatistikken. Konkrete tiltak må iverksettes for at minoriteter med og uten formell kompetanse raskt kan tiltre arbeidslivet. Å øke norskferdigheter og raskere saksbehandlingstid hos NOKUT er aktuelle tiltak. Samtidig må vi legge til rette for at norsk næringsliv får tilgang til høyt kvalifisert utenlandsk arbeidskraft uten å bli hindret av omfattende og tidkrevende prosedyrer hos UDI. Norges konkurranseevne vil i økende grad være knyttet til kvalitet i hele utdanningssektoren. Det er derfor avgjørende at det settes inn tiltak som snur utviklingen i positiv retning. PISA-resultatene som ble presentert i desember 2013, (se Figur 3 side 11) viser at Norges resultater fremdeles bare ligger på OECD-gjennomsnittet. Vi lå klart under snittet i 2006, men hadde en god fremgang til 2009. Frem til 2012 ser vi imidlertid en tilbakegang til omtrent 2000-nivået. Norge skårer altså fortsatt så lavt at det svekker vår konkurranseevne. Til tross for at vi bruker store ressurser på utdanning, skårer vi bare gjennomsnittlig på kvalitet. NHO vil presisere at det i arbeidet med å styrke kvaliteten i norsk utdanning, er viktig å dyrke talentene, men det er gjennom å styrke motivasjonen til økt innsats og hardt arbeid hos de mange, at vi kan løfte oss som nasjon. NHO mener at ressursene til kompetanseheving for lærere de siste årene er positivt. Men minst like viktig er det å styrke kvaliteten i lærerutdanningen ved å skjerpe inntakskravene, innføre opptaksprøver og gjennomføre nasjonale eksamener med ekstern sensor. Det må dessuten utarbeides kompetansebaserte belønningssystemer som på en tydelig måte bidrar til å skape mer attraktive karrierer for dyktige lærere. Vi mener også at det innenfor lærerutdanningen vil være viktig å fortsatt bygge ut ordninger for å gi lærere bedriftserfaring som ledd i utdanningen. Prosjekter som «Lektor 2» der ansatte i bedrift deltar med sin kompetanse i deler av undervisningen, virker motiverende og er med på å løfte kvaliteten. 2.2 Hva betyr kvalitet i utdanningen? En forutsetning for at våre medlemsbedrifter skal få den kompetansen de trenger med riktig kvalitet, er at anerkjente metoder og instrumenter for å måle og sammenlikne kvaliteten på læresteder og studieprogrammer blir benyttet. Vektleggingen av læringsutbytte som bærende prinsipp for metodebruk og organisering av utdanningsprogrammer gir større muligheter for utvikling av instrumenter for måling og sammenlikning. Vi ser en sterk internasjonal satsing på dette området, særlig i OECD og EU. NHO vil være en aktiv pådriver for å fremskaffe kvalitetsindikatorer som gjør næringslivet i stand til å velge de beste kompetanseleverandørene nasjonalt og internasjonalt. I tillegg til behovet for å utvikle slike gode verktøy for måling av kvalitet er behovet for kunnskap gjennom forskning, statistikk og fremskrivinger stort. Dette vil styrke bedriftenes beslutningsgrunnlag for anskaffelse og utvikling av kompetanse. For NHO er kvalitet i all utdanning en viktig ambisjon. Skal det norske utdanningssystemet kunne måles på kvalitet, må det foreligge klare kvalitetskriterier. Forbedringsarbeid krever gode målemetoder som har legitimitet. For at resultater blir faktiske forbedringer, kreves det at resultatene er kjente, aksepterte og anvendte. Det er skoleeiere, skoleledere og lærere sitt ansvar å sørge for at resultatene omsettes til konkrete forbedringstiltak. All forskning, både norsk og internasjonal, er helt entydig i lærerens betydning for elevenes læringsutbytte i grunnutdanningen. Sterk satsing på å få flere til å velge lærerutdanning har ikke gitt ønsket resultat. NHO tror større læringstrykk i studiet, høyere inntakskrav og opptaksprøver som sjekker egnethet og motivasjon kan øke attraktiviteten og statusen for lærerutdanningen. NHO har engasjert seg i en rekke tiltak for å styrke attraktiviteten og rekrutteringen til læreryrket. Våre medlemsbedrifter kan bidra til forbedrede undervisningsmodeller og styrket interesse for læreryrket gjennom hospiteringsordninger og opplæringstiltak. Opplæringsloven er tydelig på at skoler og skoleeiere i grunnopplæringen har plikt til å følge opp resultatene av lokale og nasjonale vurderinger. I høyere utdanning tilligger dette ansvaret det enkelte lærestedet. Læringsutbytte etter endt utdanning er et viktig målepunkt. NHO mener internasjonale undersøkelser er sentrale både som «benchmark» og som barometer på den nasjonale standarden. I grunnopplæringen er både internasjonale tester som PIRLS,

11 «And remember: Without data, you are just another person with an opinion.» Andreas Schleicher, OECD, 2010 Liten endring over tid i norske prestasjoner 540 Matematikk Naturfag Lesing 530 520 510 500 PISA og TIMSS i tillegg til de nasjonale prøvene viktige. Pålitelige frafalls- og gjennomføringstall er nødvendig for å kunne følge utviklingen over tid. For voksne bidrar den nye PIAACundersøkelsen til å måle ferdigheter som oppnås i arbeidslivet. I høyere utdanning er det gjort forsøk med et nytt måleverktøy i regi av OECD: «The Assessment of Higher Education Learning Outcomes» (AHELO læringsutbytte ved slutten av bachelornivået). Og i EU-regionene arbeider man med å utvikle «An independent multi-dimensional international ranking system» (U-Multirank). Nasjonalt spiller kandidatundersøkelser som registrerer den enkeltes yrkesstatus etter avsluttet høyere utdanning, en viktig rolle. Det samme gjør Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) sine evalueringer og godkjenningsrutiner knyttet til fagskoleutdanninger og høyere utdanning. NHO lanserte i 2012, sammen med en rekke sentrale aktører, en nasjonal kvalitetsportal for høyere utdanning. I kjølvannet av dette ga Kunnskapsdepartementet NOKUT i oppdrag å gjennomføre en nasjonal studentundersøkelse fra og med høsten 2013. Resultatene fra undersøkelsen blir nå presentert i den nye nettportalen studiebarometeret.no, som ble lansert i februar 2014. NHO har deltatt i referansegruppen for dette prosjektet. 490 480 470 460 FIGUR 3 2000 2003 2006 2009 2012 Norske resultater i de ulike PISA-undersøkelsene for hvert av fagområdene. Kilde: UiO: Det utdanningsvitenskapelige fakultet - Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Norske fagarbeidere har mulighet til å konkurrere nasjonalt og internasjonalt gjennom ulike yrkeskonkurranser organisert av World Skills Norway, World Skills Europe og World Skills International. Deltakelse i yrkeskonkurranser er med på å øke motivasjon og interesse for fagene, noe som bidrar til økt kvalitet og gjennomføring. Det styrker også yrkesstoltheten og rekrutteringen til fagene. Det norske yrkeslandslaget har sterke resultater fra de siste mesterskapene. Fakta om Euroskills: 500 deltakere 35-40 konkurransefag internasjonale konferanser 25 000-150 000 besøkende (avhengig av arrangørland) aldersgrense 25 år arrangeres hvert annet år bransjene arrangerer uttakskonk. 2014 Lille, Frankrike (okt.) 2016 Gøteborg

12 Ambisjoner - 2016 1. NHOs kompetansebarometer er blitt et sentralt verktøy for å styre utdanningsvalg og dimensjonering i samsvar med næringslivets behov. 2. Norske elever i grunnskolen og videregående skole viser fremgang på alle relevante faglige tester. 3. Antallet nærings-ph.d.-studenter skal være fordoblet i forhold til nivået i 2013. 4. Minst 30 skoleeiere skal ha utarbeidet kommunale planer for arbeids- og næringslivssamarbeid som en del av skolens karriereveiledning. 5. Kunnskapsdepartementet har utviklet gode veiledninger/retningslinjer for hvordan skolene skal ta i bruk digitale ressurser i undervisningen, for eksempel spill av typen «Dragonbox». 6. Minimum tre nye bedriftsmasterprogrammer skal være under utprøving sammenliknet med i 2013. 7. Det skal være en økning i antall læreplasser i NHOs medlemsbedrifter som samsvarer med målene i Samfunnskontrakten. 8. Entreprenørskap skal være etablert som en integrert del av norsk lærerutdanning. 9. Rekrutteringen til lærerstudier er økende på alle utdanningsnivåer og kvaliteten på søkerne er tydelig forbedret siden 2014. Ambisjoner 2020 1. Norske elever og studenter skal være blant de 10 beste landene i OECD-området på alle relevante faglige tester av basisferdigheter. 2. Det er innført krav til faglig fordypning på minst 60 studiepoeng for lærere som underviser i matematikk, allerede fra 5. trinn. 3. Andelen lærere med mastergrad øker på alle utdanningsnivåer og skaper et bedre grunnlag for elevers læringsutbytte. 4. Det skal være minst seks norske fagmiljøer i høyere utdanning som fremstår som internasjonalt fremragende på sitt område. 5. Alle norske høyere læresteder har etablert fellesgrader med utenlandske læresteder og benytter utvekslingsordninger i alle studieprogrammer. 6. Bachelorgraden har gjennomgått en tydeligere todeling; mot mastergrad og mot arbeidslivet. De yrkesrettede bachelorprogrammene har god søkning og bedriftene etterspør kandidatene. 7. Relevans for arbeidslivet er et sentralt begrep i utforming av høyere utdanning, som har gjennomgått en revidering og begrensning i antall ulike bachelor- og mastergrader. 10. Det er innført karakterkrav på minimum 4 i norsk, engelsk og matematikk og forsøk med egnethetsvurdering for opptak til grunnskolelærerutdanningen. 11. Det er innført karakterkrav på 4 i matematikk for opptak til treårig og femårig ingeniørstudium. 12. Det er satt i gang forsøk med nasjonale eksamener med ekstern sensor i grunnskolelærerutdanningen. 13. Portalen studiebarometeret.no er etablert som en viktig kunnskapsbase for studiekvalitet i høyere utdanning, og brukes aktivt av studenter som skal velge utdanningsretning og studiested.

13 3 Kvantitet og rekruttering 3.1 Hovedbudskap Skoler og universiteter er næringslivets viktigste leverandør. Forutsetningen for en kunnskapsbasert verdiskaping i norsk næringsliv er en tilstrekkelig og forutsigbar tilgang på relevant kompetanse i verdensklasse. NHO erkjenner at det er store utfordringer knyttet til å fremskrive utdanningsbehov. Vi trenger gode metoder for anslag på fremtidige behov og et fleksibelt utdanningssystem som kan følge utviklingen. Næringslivet har selv et betydelig ansvar for å dokumentere og formidle fremtidige kompetansebehov. NHO vil ikke ha legitimitet i nasjonal og regional dimensjonering av utdanningsprogrammer dersom vi ikke selv bidrar til å synliggjøre det kunnskapsgrunnlaget som må ligge til grunn for økt vekst og verdiskaping i næringslivet. Forutsetningen for at utdanningssektoren skal levere, er at tilbudsstrukturen er tilpasset kompetansebehovene i norsk arbeids- og næringsliv. Elever og studenters ønsker kan etter NHOs syn ikke være det dominerende prinsippet for dimensjonering av utdannings- og studietilbud. Det er særlig påkrevet å snu utviklingen med sviktende rekruttering til yrkesfagene og MNT-fagene. Vi må utvikle utdanningsprogrammer som gir bedre muligheter til raskere å fungere godt i arbeidslivet, og som oppleves som mer arbeidslivsrelevant, særlig på bachelornivået. NHO mener at flere av dagens bachelorprogrammer må ha en klarere yrkesrettet profil etter mønster fra profesjonsutdanninger som ingeniør og sykepleier. Entreprenørskap i utdanningen har demonstrert sin styrke både som en praktisk måte å yrkesrette utdanningen på (som undervisningsmetode), og også som et effektivt virkemiddel for å styrke bedriftsetablering. Forskning tyder på at arbeid med ungdomsbedrift mer enn dobler etableringsraten hos de som deltar sammenliknet med resten av befolkningen. 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% Næringsstruktur Sektor 2009 2030 Industri 10,8 % 8,6 % Private tjenester 45,7 % 43,6 % Offentlig sektor 29,8 % 36,6 % Employment by sector, 1000 persons 0 1970 1974 1978 1982 1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010 2014 2018 2022 2026 2030 Manufacturing Primary sector Construction Public sector Private services Remaining services Employment by sector, share of total employment 5% 0% 1970 1974 1978 1982 1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010 2014 2018 2022 2026 2030 Manufacturing Primary sector Construction Public sector Private services Remaining services FIGUR 4 Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB).

14 3.2 Forutsetninger for riktig dimensjonering Den demografiske utviklingen tilsier at vi får en økning i antall studenter gitt at studietilbøyeligheten følger samme utvikling som tidligere. I tillegg kommer den økte innvandringen til Norge samt økt internasjonalisering av arbeidslivet til å prege utdanningssystemet på kort og lang sikt. Dette vil kreve økte ressurser til et utdanningssystem som skal ta imot flere studenter. Det er viktig at det velges studier som gir etterspurt kompetanse i arbeidslivet. Antall personer i befolkningen mellom 19 og 30 år i perioden 2008-2025 900 000 850 000 800 000 750 000 700 000 650 000 600 000 550 000 500 000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Befolkningen er stadig lengre i utdanningssystemet, og dimensjoneringsutfordringene er store. Vi skal på samme tid løse dagens rekrutteringsutfordringer og sikre den kompetansen norsk arbeidsliv trenger etter 2020. Det vil derfor være viktig å bidra til utvikling av et stadig bedre datagrunnlag og bedre analyseverktøy for fremskriving av kompetansebehov. Det er imidlertid tvilsomt om fagsammensetningen i dagens tilbudsstruktur i videregående opplæring og høyere utdanning trenger å endres radikalt for å møte morgendagens kompetansebehov. Det er heller nærliggende å anta at det blir snakk om endringer og justeringer i tråd med den teknologiske utviklingen. Omstillings- og endringskompetanse blir stadig viktigere. Det krever et tilpasningsdyktig næringsliv og raskere endringsvilje og -evne hos utdanningsmyndighetene. Dersom vi legger til grunn at vi har et godt bilde av kompetansebehovene på kort og mellomlang sikt, er det imidlertid ikke opplagt at vi klarer å sikre rekrutteringen bare gjennom å tilby studieplasser. Ungdommenes egne valg er fortsatt avgjørende. Gjennom flere studier utført ved Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo tegnes det et dystert bilde av ungdoms interesse for MNT-fagene i Norge og andre vestlige land. Studier viser at ungdom i disse landene i større grad velger utdanningsløp ut fra personlige interesser fremfor hva arbeidsliv og samfunn har behov for. FIGUR 5 Kilde: SSB (befolkningsframskrivinger med «middels nasjonal vekst»). Studentenes valg.. Fagprofil, kandidater i høyere utdanning, Norge og OECD, EaG, 2006. Prosent. Eks fra Meld. St. 20 (20012-2013), På rett vei: Departementet mener det er behov for å skape en bedre sammenheng mellom videregående opplæring og høyere utdanning. Økte utdanningsambisjoner og store ungdomskull gjør at universiteter og høyskoler har et stort ansvar for å tilpasse seg en mer sammensatt studentgruppe. Den delen av videregående opplæring som er studieforberedende, må samtidig i større grad gjøre elevene kjent med hva som kreves i en studiesituasjon. Departementet vil på denne bakgrunnen styrke sammenhengen mellom de studieforberedende programmene og høyere utdanning, blant annet gjennom å etablere programråd for de studieforberedende utdanningsprogrammene og ta initiativ til forskning om de studieforberedende utdanningsprogrammenes kvalitet, innhold og relevans. FIGUR 6 Matematikk/IT Naturvitenskap/landbruk Ingeniør/bygg/industrifag Helse/sosial Pedagogikk/kunst/humaniora Samf.vit/økonomi/jus/adm. Kilde: Kunnskapsdepartementet. 0 10 20 30 40 OECD Norge Unges valg av utdanningsvei er i stor grad «motepregede» og impulsive, og derfor vil en profesjonell karriereveiledning være et viktig instrument for realitetsorientering og kunnskapsbaserte valg om egen fremtid. Næringslivet selv har et ansvar for å synliggjøre sammenhengen mellom studier, fag og karriere. Faget utdanningsvalg på ungdomstrinnet kan være et strategisk virkemiddel for å trene elevene i å gjøre egne valg.

15 Det krever imidlertid at skoleeier følger opp plan- og gjennomføringsprosessen på den enkelte ungdomsskole, og at statusen heves ved at det innføres karakter i faget. NHOs kompetansebarometer kan bli et viktig hjelpemiddel for de lærere som har ansvaret for faget Utdanningsvalg, siden resultatene vil kunne brytes ned på regionalt nivå. Norge har fortsatt en skjev kjønnsfordeling i så vel utdanningssom arbeidsmarkedet som er bekymringsfull, og som krever fortsatt innsats. Flere av yrkesfagene har fortsatt en altfor lav jenteandel og det ligger et stort rekrutteringspotensial i å videreføre og utvikle tiltak for å styrke rekrutteringen av jenter til fag som tradisjonelt har vært dominert av gutter og omvendt. Prosjekter som «Jenter og realfag» (NHO Agder) og «Jenter i Bil & Elektro» (LO, NHO, Norsk Teknologi, El & IT-forbundet, Fellesforbundet og Norges Bilbransjeforbund) er eksempler som viser at målrettede tiltak virker. Tilgjengelige fremskrivinger av kompetansebehov understreker et klart behov for en styrking av MNT-fagkompetansen. Særlig de teknologiske fagene vil ha et stort rekrutteringsbehov i de nærmeste årene. En av de tydeligste trendene vi ser for norsk næringsliv, er at det vil være et stort behov for flere ingeniører og særlig sivilingeniører. De viktigste tiltakene er å utvide antallet studieplasser innen sivilingeniørstudiet og få ned frafallet i ingeniørstudiet. Det er stor søking med høy kvalitet til sivilingeniørutdanningen, men mangel på studieplasser. I ingeniørutdanningen er situasjonen annerledes. Der er frafallet nesten 50 prosent blant de som begynner utdanningen. Det må innføres krav om minst 3 i standpunktkarakter i matematikk for å komme inn på ingeniørutdanningen. Samtidig er dette den mest underfinansierte utdanningen i høyere utdanning. Ingeniørutdanningen må flyttes opp én kostnadsklasse i finansieringssystemet. Satsingen på realfag betyr ikke at arbeidet med rekruttering til andre relevante fagområder som for eksempel språk, blir nedprioritert. Vi er nå i ferd med å avslutte den tredje strategiperioden for regjeringens satsing på å styrke rekrutteringen til MNT-fagene og det er fortsatt ikke gode nok resultater. Også NHO må derfor intensivere arbeidet med tiltak. Nasjonalt forum for realfag er etablert som en møteplass mellom politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet samt representanter for norsk arbeidsliv. Antall norske studenter som tar hele eller deler av en grad i utlandet 1994-95 til 2012-2013 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 FIGUR 7 3.3 Videregående opplæring 1994-95 1995-96 1996-97 1997-98 1998-99 1999-00 2000-01 2001-02 2002-03 2003-04 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 Kilde: Rapport om tilbud og etterspørsel, Kunnskapsdepartementet 2010. Helgrad Delgrad 2011-12 2012-13 En av de store utfordringene de nærmeste årene er å sikre en økende rekruttering til de yrkesforberedende utdanningsprogrammene og at flere fullfører disse utdanningsprogrammene. For å få flere til å fullføre må man se på alternative ordninger som vekslingsmodellen og andre modeller som sender elevene raskere ut i bedriften («Den tredje vei»). Større ungdomskull vil også føre til en økning i etterspørselen etter læreplasser. Dersom det er behov for å utvikle et alternativt toårig og yrkesrettet tilbud til de som ikke får læreplass, må dette tilbudet holde høy kvalitet og ha god yrkesrelevans. Dette krever store ressurser og et velfungerende samarbeid mellom skole og arbeidsliv. NHO ser at det er behov for å øke antallet lærebedrifter og læreplasser og igangsatte «Nasjonal aksjon lærebedrift» i 2012 sammen med LO, med en prosjektleder fra hver organisasjon. Prosjektet går videre i tilknytning til Samfunnskontrakten for flere lærebedrifter, med varighet ut 2015. Det meste av det operative arbeidet i prosjektet foregår ute i regionene. Myndighetene må bidra med økt tilskudd for lærebedriftene, slik at det kommer på samme nivå som kostnadene ved en skoleplass i yrkesfag. Selv om regjeringen økte tilskuddet med 3500 kroner i revidert statsbudsjett for 2013, er etterslepet på cirka 25 000 kroner. De spesielle tilskuddsordningene over statsbudsjettet, blant annet til bedrifter som tar inn lærlinger med særskilte behov, må også økes. Like viktig som å styrke økonomien er

16 gode støtte- og hjelpestrukturer for bedriften i deres arbeid med lærlingene, som for eksempel bistand i forbindelse med betydelig ordresvikt osv. For å styrke rekrutteringen av nye lærebedrifter må det legges inn krav i anbudsreglene om at anbyderne skal være godkjente lærebedrifter. NHO er part i en samfunnskontrakt mellom myndigheter og organisasjonene for sikring av tilgang på læreplasser. I privat sektor har det vært arbeidet målrettet med å skaffe læreplasser siden Reform 94 ble innført. Det er særlig offentlig sektor som ikke har levert. 3.4 Godkjenning av utenlandsk utdanning Kompetansemarkedet globaliseres og vi må i de nærmeste årene forvente en sterk økning i så vel utdannings- som arbeidskraftmobilitet. Dette åpner for svært interessante muligheter for NHOs medlemmer. Norge må konkurrere på det å være kunnskapsintensiv, og det er derfor avgjørende for våre virksomheter at de kan benytte seg av utenlandsk kompetanse. Dagens konkurransesituasjon endres raskt og derigjennom bedriftenes operative behov for arbeidskraft. Det er derfor helt sentralt at det er gode administrative rutiner som gjør at bedriftene raskt kan benytte seg av den utenlandske arbeidskraften. I dag hindres dette av omstendelige og byråkratiske ordninger. For det videregående nivået er det ikke etablert godkjenningsorganer som kan vurdere fag- og yrkesopplæring fra andre land. Tilsvarende er heller ikke gjort for fagskoleutdanningen. I høyere utdanning er det opp til det enkelte lærested å drive slik godkjenning. NOKUT har etablert et informasjonssenter for henvisning og en godkjenningsordning som gjelder generell godkjenning av gradsnivå. NHO arbeider for å forenkle og forkorte veien for de som kommer med en kompetanse de ønsker å benytte på det norske arbeidsmarkedet. Dette må gjøres uten at kravene til faglig kvalitet senkes. Utdanningsmyndighetene arbeider med et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) som et beskrivelsesverktøy for læringsutbytte og nivåplassering av all norsk utdanning. Det norske rammeverket vil henvise til det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF) for å lette mobiliteten på det europeiske utdannings- og arbeidsmarkedet. Tilsvarende utvikles et system for kreditering av fagutdanning på tvers av landegrensene (ECVET), og et nasjonalt kvalitetssikringssystem for fag- og yrkesopplæringen (EQAVET).

17 Ambisjoner - 2016 1. Vi ser en utvikling der frafallsprosenten i videregående opplæring er på vei ned. 2. Rekrutteringen til yrkesfaglige utdanningsprogrammer nasjonalt ligger stabilt på mer enn 50 prosent. 3. Antallet norske studenter i land der Norge har viktige handelsinteresser (for eksempel Tyskland), og på internasjonalt vel ansette studiesteder har økt med 30 prosent siden 2011. 4. Etablerertilbøyeligheten blant ungdom er økende som resultat av entreprenørskapsprogrammer på alle utdanningsnivåer. 5. Rekruttering til MNT-fagene øker på alle utdanningsnivåer. 6. Det er etablert et landsdekkende system for karriereveiledning. 7. NHOs kompetansebarometer har blitt et viktig verktøy for å dimensjonere utdanningen regionalt og nasjonalt. 8. Y-veien er videreført og utvidet, og forskrift om opptak til høyere utdanning ( 3.3) er utvidet til flere fagområder. 9. Utdanningssystemet har åpnet for større fleksibilitet gjennom alternative overganger og kombinasjoner av utdanning uten at kvalitetskrav i høyere utdanning er senket. Ambisjoner 2020 1. Det er etablert gode metoder for årlige bransjevise fremskrivinger og kvalitative analyser av kompetansebehov og næringsutvikling som benyttes i dimensjonering av utdanning i videregående opplæring, fagskole og høyere utdanning. 2. 40 prosent av NHOs medlemsbedrifter er godkjente lærebedrifter. 3. Søkningen til MNT-fagene er kommet opp på et stabilt høyt nivå som tilfredsstiller behovene. 4. Lærerkompetansen i MNT-fagene i videregående skole er opprettholdt på 2013-nivå, og kompetansen til grunnskolelærerne er styrket. 5. Norge ligger på topp når det gjelder studietilbøyelighet og har en gjennomføringsprosent som i gjennomsnitt ligger på over 75. 6. Antall norske gradsstudenter i utlandet er på vei opp og har passert 15 000. Den prosentvise økningen er størst i Asia, Europa og USA. 7. Yrkesrettede utdanningsprogrammer i videregående opplæring har samme status/anerkjennelse i befolkningen som de studieforberedende utdanningsprogrammene. 8. Kjønnsbalansen i unges utdanningsvalg er betydelig bedret sammenliknet med i 2013. 10. Det er igangsatt et nasjonalt arbeid for bransjevis fremskriving av kompetansebehov. 11. Tiltak som gir en bedre kjønnsbalanse i unges utdanningsvalg er satt i gang. 12. Norsk fagskoleutdanning fremstår som en etterspurt tertiær utdanningsvei som rekrutterer fra både yrkesfaglige og studieforberedende programmer. 13. Det er utviklet nasjonale tiltak for å sikre at utenlandske studenter får anledning til å arbeide i Norge etter avsluttet utdanning. 14. Mer enn 30 prosent av elevene velger tysk som andre fremmedspråk på ungdomstrinnet.

18 4 Organisering av utdanningen 4.1 Hovedbudskap Norsk næringsliv er i fremtiden avhengig av tilgang på arbeidskraft med riktig kompetanse. NHO mener det må legges større vekt på kvalitet i utdanningen enn på å presse altfor store grupper igjennom med for dårlig læringsutbytte som resultat. Det krever at utdanningssystemet er organisert på en måte som: synliggjør aktørenes ansvar og oppgaver fremmer samarbeid mellom de ulike aktørene sikrer innsyn i prosesser og resultater omsetter kunnskap om systemet i tiltak og forbedringer sørger for tidlig innsats for å utvikle grunnleggende ferdigheter sikrer gjennomføring i grunnopplæringen reduserer frafallet innen fagopplæringen og høyere utdanning NHO ønsker en lokal/regional organisering av grunnopplæringen som synliggjør skoleeiers plikter og resultater. Skoleeierrollen må fokuseres enda sterkere. Skoleeier må ha et mer bevisst forhold til relasjonen mellom ressursinnsats og resultat i skolen. Dette gjelder alle eiernivåer i utdanningssektoren. Dagens system med et delt ansvar på flere forvaltningsnivåer gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å nå de kvalitetsmålene vi ønsker for norsk utdanning. Det må etableres klare rutiner for tilbakemelding og kommunikasjon mellom de to skoleeierne når det gjelder elevenes prestasjoner i overgangen fra grunnskole til videregående opplæring. Strukturen i norsk høyere utdanning er fragmentert og bærer preg av distriktspolitiske hensyn. Internasjonalt samordningsarbeid nedfelt i Bologna-prosessen drar i en annen retning. Nasjonalt har den politiske debatten i for liten grad vært styrt av kravene til faglig kvalitet. Mange institusjoner er for små med for knappe ressurser og et svakt studentgrunnlag. NHO støtter en politikk som fremmer mer samarbeid, sterkere arbeidsdeling nasjonalt og internasjonalt og en større faglig konsentrasjon (SAK). Mjøsutvalget (2000), som la grunnlaget for dagens universitets- og høyskolepolitikken, gikk langt i å overlate spørsmålet om universitetsstatus til det enkelte studiested. Gjennom formelle NOKUT-krav kunne alle oppnå en slik status. Det senere Stjernøutvalget (2008) pekte på de utilsiktede virkningene av denne politikken og foreslo en ny og sammenslått struktur for sektoren. SAK-arbeidet har bidratt til enkelte fusjoner i sektoren, men NHO mener det er ytterligere grunnlag for sammenslåinger, men uten å øke antallet universiteter. NHO mener det er viktig å videreføre arbeidet med å skape gode overganger mellom nivåer og retninger i utdanningene. Det må legges til rette for fleksible karriereveier med muligheter for å kombinere akademiske og yrkesrettede utdanningsveier. Det innebærer også muligheten til inntak av utdanning og studier på grunnlag av dokumentert realkompetanse. NHO støtter lokalt ansvar for vurdering av realkompetanse, men vil understreke at kravene til kvalitet må opprettholdes. Med større fleksibilitet i opptakskrav må vi ha stor oppmerksomhet på at kvalitetskravene til høyere utdanning ikke svekkes. Nasjonale eksamener og vurderinger kan være med på å sikre kvalitetskravet. Norges produktivitet avhenger av kompetanse i verdensklassen og en økt fleksibilitet må tilpasses denne virkeligheten. Y-veien er et skreddersydd tilbud om ingeniørutdanning for personer med fagbrev. NHO mener at Y-veien fortsatt skal forbeholdes søkere med fagbrev for ikke å uthule ordningen. NHO er også motstander av å kutte kravet om forkurs for å komme inn i det tradisjonelle studieløpet for studenter. Bologna-prosessen har bidratt til å samordne europeisk høyere utdanning gjennom etablering av en felles gradsstruktur og et europeisk kvalifikasjonsrammeverk. Særlig målet om å beskrive utdanninger som en funksjon av læringsresultater og ikke tid, har vært, og er, en viktig endring som vil påvirke høyere utdanning. Det er en rekke utdanningspolitiske utfordringer hvor det ikke er funnet gode løsninger på tvers av forvaltningsgrenser og nasjonsgrenser. Vi trenger en organisering av høyere utdanning som i større grad fremmer internasjonalisering. Det vil styrke grunnlaget for verdiskaping i Norge og vil være i tråd med våre forpliktelser som EØS-medlem. 4.2 Hovedtrekk i organiseringen av utdanning i Norge Norsk offentlig utdanning er organisert i et forvaltningsregime som i dag ikke er gjenstand for stor politisk uenighet. Skoleeieransvaret er fordelt på kommune, fylkeskommune og stat etter utdanningsnivå. NHO mener en toleddet forvaltning med

19 større sammenslåtte kommuner og stat ville gi en bedre allokering av ressursene og bidra til bedre kvalitet i utdanningen. En enklere forvaltningsstruktur ville gjøre det enklere for stat og kommuner å utøve et mer aktivt skoleeierskap. I utdanningspolitikken ser vi en rekke uheldige utslag av prinsippet med rammeoverføringer til det aktuelle forvaltningsnivået. Særlig gjennom forvaltningsreformen har vi sett hvordan overføring av ansvar for fagskolene til fylkeskommunene har gitt uheldige utslag, delvis gjennom nedprioritering og delvis på bekostning av de private aktørene. Næringslivet vil i årene fremover ha behov for mer spiss- og yrkesrettet fagkompetanse, og fagskoleutdanning er et godt egnet virkemiddel for å ivareta disse behovene. Kun halvparten av fagskoleutdanningene er offentlig finansiert. De øvrige er 100 prosent elevfinansiert. Studentene ved disse fagskolene er avhengige av å ta opp lån i Lånekassen for å dekke skolepengene. Det må utarbeides kriterier for å få omgjort lån til stipend etter de samme kriteriene som øvrig høyere utdanning. Det er vokst frem en ny infrastruktur i norsk fag- og yrkesopplæring gjennom opplæringskontorene. Det er i dag cirka 400 kontorer totalt. Dette er kontorer som opprettes av godkjente lærebedrifter som hjelp til å gjennomføre bedriftenes lovpålagte oppgaver. Opplæringskontorene er en forutsetning for et godt fungerende fagopplæringssystem. De regionene som har satset på et heldekkende nett av opplæringskontorer, har oppnådd stabilt høye lærlingtall. En gjennomgang av hvilke oppgaver opplæringskontorene utfører, ansvars- og oppgavedelingen mellom fylkeskommunen, yrkesopplæringsnemndene, opplæringskontorene og lærebedriftene er påkrevd. Ansvarsdelingen mellom det offentlige (fylkeskommunen) og næringsliv som en privat aktør i den fylkeskommunale forvaltningen forutsetter gode samhandlingsprosesser. To skoleeiere skaper fortsatt helt unødvendige problemer med å krysse forvaltningsgrensene for videregående opplæring. Denne situasjonen er uholdbar, og man må se på hvordan man kan innføre fritt skolevalg på tvers av fylkesgrensene. Yrkesopplæringsnemndene er det organet som er satt til å ivareta arbeidslivets interesser som et rådgivende organ for fylkets administrasjon og politiske organer. NHO og arbeidslivet må aktivt benytte dette organet, slik at vedtak får betydning for lokal dimensjonering og utvikling av utdanningstilbudene til beste for bedriftenes rekruttering av arbeidskraft for regional næringsutvikling. Det er problematisk at dagens tilgang på arbeidskraft i større grad styres av politiske målsettinger knyttet til innfrielse av 15-16-åringers utdanningsvalg enn av arbeidslivets behov. Organiseringen av samarbeid mellom utdanningssektoren og nærings- og arbeidsliv er avgjørende for konkurranseevne og kvalitet og relevans i utdanningen. Fagopplæringen er eksempel på et slikt formalisert og vellykket samarbeid. I dagens grunnopplæring (1-13) finnes det en rekke andre eksempler på organisering som på samme måte, om enn ikke i samme grad, bygger på et samarbeid med virksomheter. NHOs eget arbeid med å etablere samarbeidsavtaler mellom skoler og lokalt arbeidsliv og Ungt Entreprenørskaps (UE) opplæringsprogrammer har vært viktige pådrivere i denne sammenheng. Skoleeier må i større grad forpliktes til å kontrollere skolenes oppfølging av læreplanmålene og spesielt for å sikre at elevene på ungdomstrinnet har et godt nok grunnlag for å velge studieprogram på videregående skole. På dette området har NHO innledet samarbeid med KS og UE for å stimulere kommunene til å ta et økonomisk og administrativt ansvar for samarbeidet mellom skoler og lokale bedrifter. En viktig forutsetning for å skape gode samarbeidsrelasjoner er nærhet mellom lokale kompetansebehov og utdanningstilbyderne. På videregående nivå har vi sett interessante forsøk med såkalte temaskoler og klyngeskoler. Slike modeller må videreutvikles. 4.3 Fagskoleutdanning Fagskoleutdanningen representerer en undervurdert ressurs som kan gi et vesentlig bidrag til å løse viktige samfunnsmessige kompetansebehov på tertiært nivå. I arbeids- og næringsliv er det en rekke spesialiserte kompetansebehov som best løses gjennom en kortere, praktisk og yrkesrettet fagskoleutdanning. Men da må fagskoleutdanningen gå fra å være en blindvei i utdanningssystemet til å bli en attraktiv utdanningsog karrierevei. Et bærende element ved innføring av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk er bruk av læringsutbyttebeskrivelser. Læringsutbytter er en felles metode for å beskrive forventet utbytte av utdanningsprogrammer. Studiepoeng gir informasjon om forventet arbeidsinnsats for å oppnå læringsutbyttet. Det er derfor læringsutbyttebeskrivelsene som angir utdanningens egenart. Læringsutbyttebeskrivelsene vil danne grunnlag for innpasning til studier mellom fagskoleutdanninger, høyskoleutdanninger og mellom fagskole- og høyskoleutdanninger. I dag blir dette gjennomført i stor grad mellom norske fagskoler og utenlandske høyskoler og universiteter som innpasser mellom ett og to års fagskoleutdanning inn i en bachelorutdanning. Dessverre skjer dette kun unntaksvis overfor norske høyskoler og universiteter. Følgelig oppfattes fagskoleutdanningen som en blindvei i utdanningssystemet. Det må derfor utvikles gode systemer og metoder for vurdering av hvilke læringsutbytter i et studium som egner seg for innpasning i et annet studium. Danmark har innført en modell hvor det ble utviklet påbygningsstudier på 1,5 år for alle de toårige fagskoleutdanningene, hvoretter deltakerne oppnådde graden yrkesbachelor. Dette ble kombinert med felles poengsystem for fagskoler og høy-

20 skoler (ECTS). Resultatet er en vekst på 33 prosent i fagskoleutdanningen. To tredjedeler av studentene avslutter etter to år, mens en tredjedel fortsetter og oppnår en grad som yrkesbachelor. Etter yrkesbacheloren er de kvalifisert til å søke seg inn på et masterstudium i et relevant fagområde. Dette synliggjør en mulig modell. Halvparten av fagskolestudiene mottar ikke offentlig finansiering. Dette medfører at mange velger høyskolestudier selv om et tilsvarende fagskolestudium hadde egnet seg bedre for å løse deres kompetansebehov. Når det samtidig er 40 prosent frafall på høyere utdanning, medfører dette en dårlig og lite hensiktsmessig utnyttelse av samfunnets ressurser. Ved de studiene som er finansiert, er finansieringen kun basert på historiske tall uavhengig av kostnadsforskjeller mellom ulike fagområder og ikke på faktiske kostnader. Det er derfor behov for en kartlegging av faktiske kostnader som skiller mellom ulike fagområder. På bakgrunn av dette må det utarbeides en finansieringsordning som dekker all fagskoleutdanning. Alternativt kan støtte via Lånekassen som gir stipend på lån til skolepenger være en rimeligere og mer kostnadseffektiv løsning for de studiene som i dag ikke er finansiert. Det forutsetter at satsen for skolepenger settes på et realistisk nivå. Dermed blir de likestilt med studenter som studerer ved utenlandske skolesteder, og stipend vil først utløses ved fullført utdanning. Når fleksible overganger og finansiering er på plass, vil det være langt enklere å synliggjøre fagskoleutdanningen som en attraktiv utdannings- og karrierevei. Nøkkelen ligger i bedre skolerte karriereveiledere på videregående skole, karrieresentere og hos NAV. Skoleringen må styrkes både med bedre kjennskap til arbeids- og næringsliv i tillegg til bedre kjennskap til fagskoleutdanningen som et praktisk og yrkesrettet alternativ. 4.4 Høyere utdanning Struktur og organisering i høyere utdanning har etter Mjøsutvalgets innstilling og Kvalitetsreformen ligget fast. Utredningsarbeidet: NOU 2008: 3 Sett under ett: Ny struktur i høyere utdanning, reiste debatten om særlig to sentrale spørsmål: Skal det stilles krav til hvor mange universiteter vi trenger og hva skal kriteriene være for slik godkjenning? Vil fusjoner i norsk høyere utdanning fremme kvalitet og relevans i utdanningene? NHO mener at kvalitet og relevans må være overordnet i de politiske beslutningene i disse spørsmålene. Det er derfor gjennom det godkjenningsregimet som NOKUT forvalter at kravene til universitetsstatus må fastlegges. Grunnlaget for slik godkjenning må bygge på en ambisjon om å ha få universiteter, men på et høyt internasjonalt nivå. Finansieringen av høyere utdanning slik det praktiseres i dag, har en rekke uheldige konsekvenser med hensyn til hvilke utdanningsprogrammer som tilbys. En alvorlig konsekvens er at institusjonene har sterke incitamenter for å opprette relativt sett billige studieprogrammer i for stort antall og på for mange steder, mens utdanninger, ofte realfagsrettede, som krever kapitaltunge investeringer, ikke opprettes før de er fullfinansiert over statsbudsjettet. Dette fører til en utvikling av studieprogrammer som i for liten grad avspeiler arbeidslivets behov. I tillegg til at det medfører en større risiko for studenten om ikke å finne relevant arbeid etter studiene, bidrar det også til å rekruttere inn studenter som ellers ville/kunne ha valgt relevante utdanninger for arbeidslivet. En videreføring av arbeidet med sterkere samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon med dagens finansieringsordning har derfor sterke begrensninger. NHO er positiv til at regjeringen ved inngangen til 2014 setter ned en ekspertgruppe som skal gjennomgå finansieringsordningen. En formidabel vekst i studietilbud Bachelor- og masterprogrammer FIGUR 8 795 1877 Kilde: Database for statistikk om høyere utdanning. 1940 2164 2000 2004 2008 2012 Problemet i dag er at alle universiteter og høyskoler gjennom dagens finansieringsordning blir drevet til «å drive med alt». Vi har i flere år sett en trend i retning av at institusjonene blir mer og mer like. Vi får stadig flere parallelle studietilbud, for eksempel innen økonomi og administrasjon. Derfor har NHO tatt til orde for sterkere nasjonal styring, primært gjennom finansieringssystemet. Vårt hovedpoeng er at hver institusjon må spesialisere seg innen områder hvor man har særlige forutsetninger for å lykkes. Dette må skje i nært samspill med lokalt arbeids- og næringsliv. Alle institusjoner er nå pålagt å ha egne Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). RSA kan spille en nøkkelrolle når det gjelder å utforme den enkelte institusjons profil, men ikke så lenge finansieringsordningen er en langt viktigere faktor for institusjonens studieprogrammer enn arbeidslivets behov. NHO mener det først og fremst er endringer i dagens finansieringsordning som er nøkkelen til en bedre fungerende sektor.