Fokus nr 4 P desemb P 2012 gs1 the global language of busness M effektv lstkk EPC/ skap store gevnst GS1-system nøkkelen tl suksess
4 6 nnhold led Isonor IT AS EDI Gjort enkelt! M effektv mljøvennlg transport byområd 4 Blandngspall en tdstyv 7 M effektv sporng offshore-utstyr contane 8 Nå må «gorllaene» slppes løs! 10 Vktøy for store gevnst 11 EPCIS tl onlne tempaturlgng 11 H blr d store gevnst 12 Fnsk ssu jnbantmnal 13 The Amcan Dream 14 forrnngsradar 16 Suksessnøkkelen økt effektvt vdkjeden 18 Dgtale strømmåle unk dentfsng fra GS1 21 18 21 Automats rør- plag GS1-system 22 Endr levngstdene bydelge besparels 24 Klar førstehjelp 28 Dagboken 2012 kurs arrangement 30 10 17 treff oss på telefon 92 037 037 qspedi - komplt EDItolk ntegrt sma - XML EDIFACT - Ordremottak - Ordrebekreftelse - Pakkseddel nvå 3 - Faktura - Bestllng - Inngående pakkseddel For mange d nødvendg å ta bruk EDI. Gjøres d rktg vl d så g m effektv regstrng, m td tl bedre ovskt. Ved å ntegre EDI de admnstratve rutnene reduses arbedsmengden yttlge, kvalten øk forbedr svcen mot dne kund. Isonor IT AS forhandl qsp, en prramvare fullntegrt sma Global sma Rubcon. Uten manuell behandlng tar system mot ordre, lag ordrebekreftelse, pakkseddel nvå 3 send faktura elektronsk de formatene de store aktørene daglgvarebransjen krev. Isonor IT AS qsp Isonor IT AS TLF: +47 92 037 037 Mal: mal@sonor.com Besøk: Ensjøveen 23 B, 0661 Oslo Web: www.sonor.com Fortsatt d kke slk at d vrtuelle dgtale tatt helt ov for d fysske møt. Dfor gode konfans en vktg arena for ntvksbyggng nsprasjon. Hva kjennegn en god konfanse? Jo, en god konfanse kjennegnes ved at du stt gjen m når du forlat konfansen enn du balte deltakgft. Denne mvden kan være møte en vktg kunde, en god dé, nsprasjon motvasjon ell faglg påfyll gjør at du kan gjøre jobben dn ennå bedre. Hvs konfansen tllegg ovrask ltt, komm d llle ekstra, så du en god konfanse. Når v GS1 Norway arrang, ell gs1fokus 4 2012 28 29 24 27 Gode konfans fortsatt en vktg arena på å arrange, d å skape denne mvden vktg for oss. I denne utgen GS1 Fokus kan du lese om noen slke arrangement. Handelskonfansen års vktgste største konfanse nnen ral, Transport Lstkk Konfansen års vktgste konfanse nnen transport lstkk. To forskjellge arrangement, men klare lkhstrekk. Begge oppfattes d naturlge samlngssted ell knutepunkt for stt nedslagsfelt. Begge aktvtsskapende, nsprende pulsende møteplass. Begge tuft på høyt faglg nnhold begge evn å g d llle ekstra tl deltagne. Slke arena kombnt mange relevante mennesk gjør konfansegften tl en lønn nvestng. Ønsk lese GS1 Fokus, GS1 Norways kund samarbedspartne en rktg god jul godt nytt år. Sgmund Ble Jensen 3
straghtsol straghtsol M effektv mljøvennlg transport byområd Raske, m effektvt m mljøvennlg. Dte konklusjonene så langt for «The GS1 Norway Oslo Demo Day», nngår omfattende EU-prosjekt for m effektv mljøvennlg godstransport. Sentralt prosjekt står bruk GS1s standard system for standardsng, datafangst delng sporngsnformasjon. Nlle-kjeden sne ca. 340 butkk Straghtsol-prosjekt. Hovedmål å få m ovskt lstkkjeden. Prosjekt fått nn STRAIGHTSOL STRAteges and measures for smart urban freight SOLutons start opp septemb fjor, strekk seg ov tre år. D støtt EUs sjuende rammeprram. D EU-fnanste forsknngsprosjekt tre fokuråd: > > Utvkle konsept for evalung tltak for mljøvennlg effektv godstransport byområd, ovgang mellom dstrbusjonskjørng langdstansransport. > > Støtte lovende tltak satt gang bransjen selv tl henskt å forbedre effektvten reduse mljøulempene. > > Anvende d nye konsept for evalung gjennomførte demonstrasjonsprosjekt for å kunne utarbede råd anbefalng for fremtdge tltak. Prosjekt samarbed ledende aktør DHL, Kuehne+Nagel TNT. Demonstrasjonene foregår Brussel, Barcelona, Thessalonk, Utrecht, Lsboa, Oslo del England. Prosjekt var tre år. GS1 Norway Oslo Demo Oslo byene brukes studeområde for å bedre effektvten reduse mljøulempene ved godstransport byområd. Transportøkonomsk Insttutt koordn forsknngsprosjekt hvor fokus særlg stes på den sste delen levansekjeden. Deltage Oslo-prosjekt Steen & Strøm Norge, Stovn Sent, Mest Grønn, Nlle, G-Sport, Ark, Sentraldstrbusjon, Varn-, Brng, Tollpost Globe, Schenk, Fløtten Transport GS1 Norway. Prosjekt stud forbedrngsmulgh på levans fra større lagre tl shoppngsent Oslo. Nylg var prosjektdeltagne andre nvolvte saml tl en workshop, så nkludte besøk på Stovn Sent, en vktg aktør studen. H kunne man konstate at prosjekt de begynt å vse tl postve resultat. Straghtsol-prosjekts workshop fra venstre Ands Askevold (GS1 Norway), Jardar Andsen (Transportøkonomsk Insttutt), Jan Arld Torekoven (Schenk), Svre Østvold (Steen & Strøm), Roar Lorvk (GS1 Norway) André Swensen (Nlle). Espen Braathe Ger Vevle fra Enlght demonstrte en «dashboard»-modell EPCIS «Informaton desk.» Synlg transportkjede Dte handl om hvordan automatske dentfkasjons delng regstrte hendels sporng sste del levansekjeden kan g kostnadsbesparels mljømessge fordel. Fellesnevnen økt synlgh transportkjeden, rktg tmng forutsgbarh, sa Roar Lorvk led - GS1 Norway. svar på hva, hvor, når hvorfor tl en hv td. Med GS1 globale standard system kan aktør effektvt dentfse, fange dele sporngsdata ved bruk strekkod, /EPC dele nformasjonr ved hjelp en «dashboard»-løsnng. For handelsaktør dte vktg for bl.a. å kunne ha full ovskt ov var und transport hvor de akkurat nå befnn seg. Dte bydnng for å dekke tspørsel, følge opp kampanj, unngå tomt-hyllen stuasjon m.m., sa han vde. Mange utfordrng Godstransport byområd en rekke utfordrng. D vanskelg å gjennomføre effektve levans på grunn mye trafkk vanskelge levngsforhold, samtdg mljøbelastnngen stor ford d opphold seg mange mennesk dsse områdene. Økt tlflyttng tl by gjør at d både Norge ells Europa behov for økt fokus på tltak kan bedre effektvten reduse mljøulempene. En utfordrng mdltd at d mange tlfell mangl skkkelge evalung når man test ut nye tltak for godstransport by. Oppnår resultat D gjør v noe nå, sa Jardar Andsen, senorforsk ved Transportøkonomsk Insttutt led d norske Straghtsolprosjekt. Han pekte på at problemene ofte lgg ulke system transportkjedene. Så langt vs prosjekt at transportopatørene spar åtte tl femten mnutt pr. pall d varene kan leves be- E gs1fokus 4 4 2012 gs1fokus 4 2012 5
straghtsol stabbur tjent felles varemottak bufflag, sted for tl butkk. Indrekte effekt tdsbesparelsen m effektve opasjon, nye altnatve ruteopplegg m effektv flåteoptmalsng, redust ventd for sjåførene, m.m. Fremov d vktg å evalue resultatene, se på forhold mellom kostnad gevnst for deltagne, lage ulke forrnngsmodell m.m., sa Andsen. Reduste ventd, korte transttd, høye lastat pr. bl, bedre koordnng rurlast m.m. gjør at v kan reduse mljøutslpp nær shoppngsentra styre unna de vste trafkkøene, sa Lorvk. Effektvten opp Nlle-kjeden sne ca. 340 butkk reelt behov for å forbedre stt lstkksystem kjøpesentrene. D sa man ja tl å være prosjekt. ønsk at pne skulle bort fra butkkgulv, at levngseffektvten fra våre transportpartne skulle bl bedre. de oppnå økt synlgh datanformasjon sanntd gjennom hele lstkkjeden, samt statstsk grunnlag for å kunne forbedre levngene. I tllegg v klart mljøfokus, sa lstkksjef André Swensen. gått fra nærmest nt tl noe fantastsk, fortsatte han. Deltagelse prosjekt så langt gtt økt utnyttelse levngseffektvt tdsbesparelsen pr. pall redust fre mnutt på Stovsent. Korte stopp hos mottakne gjort at man unngår trafkkø. Nå skal v vurde om v skal fortste vde - kost/nytteblde, sa Swensen. Vekt Jan Ol Nlesen på Stovnsent sørg for skannng ved mottak bufflagrng levansene tl Nlle. Vanskelggjør effektvt Den høye konsentrasjonen butkk kjøpsentre gr svært gode mulgh for kostnadseffektve levng d transportørene tas aktvt når man planlegg mottaks. Man støt stadg på hndrng regulng vanskelggjør effektve levng. Faktsk opplev v at sjåfør må trlle pall ov 1000 m på noen kjøpesentre, sa trafkkplanlegg Jan Arld Torekoven Schenk. Han mente at tlgjengelghen for transportør må bedres, at svcenvå må opp at m synlgh transportkjeden når d gjeld ankomstmeldng, sporng m.m. vl kunne g part samarbed klare fordel. Naturlg vdeutvklng Steen & Strøm Norge fle år hatt stke fokus på levngseffektvt mljøtltak knytt tl bygnngsmessge forhold. Straghtsol-prosjekt nngår en naturlg del vår vdeutvklng på mljøområd. Ved vårt nye sent Åsane Bgen levngstlgjengelgh godt varatt. D en 500 m lang undjordsk gate tlhørende bufflagre, spesalhes m.m. H kan v ta mot 150 lastebl pr. dag. Dte skal g bedre transport tl fra sent, m effektve levans. I dag brukes gjennomsntt halvannen tme på lossng pr. bl. Den tden skal ned, sa eendomsdrektør Svre Østvold. Blandngspall en tdstyv! Behandlngen blandngspall tar lang td kostbart. D s fagspesalst Tje Menkud GS1 Norway t en tdsstude ved lag tl Stabbur på Råbekken Fredrkstad. Mens behandlngen en standardpall tar to-tre mnutt, tar den opptl en halvtme å ekspede en blandngspall. GS1 Norway tdlge år undsøkt kvalten på mkng elektronsk pakkseddel ved Coops lag Oslo ASKOs lag Vestby. Resultatene vste ovraskende stor andel fel for dårlg mkng. Den 20. septemb var turen komm tl Stabbur. H hadde man tllegg tl kvalts, fokus på ekspedng blandngspall. Sluttrapport 2013 Undsøkelsene utført GS1 Norway, nngår prosjekt hvor kjedene representt ved DMF deltar. D gjenstår en undsøkelse blandngspall varemottak. Dt skal en sluttrapport forelgge løp første halvår 2013. Blandngspall øk Blandngspall hos Stabbur kan for eksempel bestå lag levposte, surkål, makrell tomat, Nugatt bsknke! En slk pall tar mye lengre td å behandle ved ekspedng fra levandør mottak hos Fra begnngene ved Stabbur Fredrkstad fra venstre Tje Menkud (GS1 Norway) sammen Afqualla Fazal Roald Pt Aas (begge Stabbur). grossst. Problem at d faktsk blr stadg fle blandngspall. Blandngspall en stor tdstyv! Dte en frustrende utvklng. Dessuten kost d mye peng, s Menkud. På Stabbur på Råbekken for eksempel tre pson sysselsatt på heltd blandngspall. Med en stke drenng mot standardpall, oppnår man en helt annen dynamkk vareflyten. Henskten undsøkelsen ntopp å dokumente mkostnadene, legg han tl. lpall Hva altnatv? Lpall. I den revdte STAND005 d tatt nn bruk lpall for lfrekvente produkt ell produkt kort holdbarh. Lpne en høyde på 60 cm, blr behandl standardpall. Dte vl således reduse bruken blandngspall, bdra tl økt effektvsng vareflyt fra levandør gjennom grossst tl butkk. D nnebær klare besparels, s Menkud. Revsorgodkjent varellng På GS1s Standard Event bln 9. 10. oktob, sto ann revsjon varellng utført på prramm. D behov for standardste prosedyr kan godkjennes revsjonsarbed, s Ands Askevold, vseadmnstrende drektør GS1 Norway, deltok på møt bln. Fle de større ntnasjonale revsjonsene var tl stede på møt, stll seg postve. D vktg å gå vde dte arbed slk at revsjonsbransjen utform rnngslnj felles regelvk, s Askevold. Han pek på de bydelge kostnadsbesparelsene lgg varellng -teknolen. Ett eksemplene ble vst tl bln, gjaldt den amkanske sportskjeden C & A, gjennomfør to varellng år manuelt. D kost 10 mllon dollar årlg! Med -bast varellng reduses tdsforbruk opp mot 90 %. Dte gjør at tellng kan gjennomføres ofte, samtdg man kan spare enorme summ, s Askevold. 6 H forklar Ands Askevold fra GS1 Norway for workshop-deltagne hvordan GS1-system fung ved varemottak på Stovnsent. gs1fokus 4 2012 gs1fokus 4 2012 7
lstc hub M effektv sporng Norsk offshore-utstyr contane Syng Norsk Syng Olje- gassbransjen enge om en felles standard for å oppnå bedre ovskt, sporng contane bast på /EPC. Første fase å mplemente en løsnng for selve contanen. I annen fase nkludes så nnhold contanne. LstcHub bast på åpne standard. GS1 dentfkasjonssystem valgt både for dentfsng selve contanne, for dentfsng de landbaste aktørene. I olje- gassbransjen handl d om bydelge beløp, selv promll gjør store utslag på bunnlnjen. LstcHub vl kunne nnebære besparels for hele bransjen på opp mot 70 mllon kron år, s Magnar Gregsen. Han lstkkrådgv Statol, led styrngsgruppen for LstcHub-prosjekt. Andre gruppen BP, Conoco, Phlps Talsman. GS1 Norway så deltatt faglg rådgv. 40 offshore-opatør på den norske sokkelen budsjt på 200 mllard kron pr. år. 80 prosent budsjt dre seg om levans svcjenest fra anlegg på land. Måtte ha én standard For ca. t år var man den stuasjon at fle opatør var gang egne system for sporng contannnhold. Da ble d gjennom dærende Oljendustrens Landsforbund tatt ntatv tl at man hell satte seg sammen en felles standard. Samme sgnal kom fra SINTEF D Norske Vtas. Partene nnså t hvt at den beste løsnngen var én ISO-bast standard, nkludte hele vdkjeden fra levandør tl opatør skr automatsk datafangst, lagrng utvekslng nformasjon sanntd for aktørene. D aktørene optmal ovskt, sporng gjennom bruk /EPC. I tllegg mulggjør den nye standarden en aktv samhandlng m effektve Mcrosoft Dynamcs Ax Ax ntnasjonalt ankjent -system levt levt Mcrosoft Dynamcs Ax ntnasjonalt ankjent -system levt Mcrosoft gjennom partne vden vden ov. ov. I tllegg I tllegg leves leves tlleggsfunksjonalt Mcrosoft gjennom partne vden ov. I tllegg leves tlleggsfunksjonalt partne. partne. forutsgbare levans, s Gregsen. Standardsngsarbed start på begynnelsen dte år. I mellomtden bransjeforbund endr nn tl Norsk olje gass. D ble ablt unkt samarbed, nok neppe hadde latt seg gjøre for eksempel USA, legg Gregsen tl. Bassfunksjon for bl.a. Åpen standard LstcHub bast på en fr åpen software, ISO-standard, anbefalng fra Gudelne 112 fra Norsk olje gass for bruk olje- gassbransjen. valgt Skal reduse kostnad å benytte GS1 Global Indvdual Ass Identdf (GIAI) for dentfsng contane, D mest vanlge utstyr transportes contane tl olje- gassnstallasjonene offshore ventl, rør, elektromotor land. GLN for å dentfse levandørene på pump. D så contane GS1 Norway høyt faglg nvå, nnhold treng kjøl frys, vært en svært nyttg bdragsyt for tempaturmåle. utvklngen standarden, s han. En stor del utstyr kostbart. Leeutstyr tl for eksempel borng brønn kan koste ca. 100 000 kron døgn. En m effektv dentfsng styrng vl kunne e den nye standarden offshore- Omfattende test bdra tl at leepoden kan reduses. D opatør, transportør, contan, utstyrslevandør supply-anlegg samme tlfell omløpshastghen på contanne, dag en led på på land. gjennomsntt 90 dag, s han vde. skal teste ut standarden på to contanlevandør nden, 0319 neste Oslo år. I 2014 - skal Tlf: tes- 22 13 67 00 Norsk I forbedrng Syng omløpshastghen AS, Postboks på 95 contane anslår v gevnstpotensal på tene utvdes tl 10 20 utstyrslevandør 30 40 mllon, for den nye standarden dt følg full mplementng, s gjeld dentfsng contannn- Magnar Gregsen. hold dre d seg om 20 30 mllon kron. Tne gjeld hele bransjen, s Gregsen. Standarden ablt gjennom unkt samarbed, s led for styrngsgruppen LstcHub Magnar Gregsen. Tlleggsfunksjonalt : Emal: nfo@norsksyng.no - www.norsksyng.no Bassfunksjon for for bl.a. bl.a. Tlleggsfunksjonalt : : Norsk Norsk Syng AS, AS, Postboks 95 95 nden, 0319 0319 Oslo Oslo - Tlf: - Tlf: 22 22 13 67 13 67 00 00 Emal: nfo@norsksyng.no - - www.norsksyng.no 8 gs1fokus 4 2012 gs1fokus 4 2012 9
rfd journal lve! rfd journal lve! Nå må «gorllaene» Intessen for stor, men kke stor nok. D frustrende at så mange står på kanten juv nøl å hoppe ov. For d komm en kraftg akselende tornado. D rktg nok en rsko knytt tl hvt teknolprosjekt, men når d gjeld må gorllaene slppes løs. D sa Mark Robt, redaktør e Journal på Journal Lve! Europe!/Scandna, ble arrangt samarbed GS1 Norway. Konfansen strakk seg ov to dag slutten oktob, saml ov hundre deltage. Konfansen dekk -utvklngen en rekke globalt, særlg fokus på vdkjeden nnen handel, transport lstkk hovedvekt på jnbanransport sporbarh, ulke typ ndustr, romfart m.m. Spennende lønnt en global unk teknol svært spennende lønnme, fortsatte Robt. Han tok for seg utvklngen fra Auto-ID ble skapt 1999. Walmart start -mkng januar 2005. Lke t fulgte Tesco andre. Mange aktør kast så sne øyne på mulghene bød seg nnen passv UHF HF, aktv, system lokasjon sanntd. I dag tatt bruk en lang rekke sektor oppsktsvekkende resultat. I handelen brukes tl økt synlgh ovskt. slppes løs! D byr færre stuasjon tomme hyll, reduksjon svnn, bedre td tl kundesvce m.m. I sum økt fortjeneste m fornøyde kund, sa Robt pekte på at da Walmart 2010 start prosjekt -mkng jeans økte nøyaktghen på ovskten varebeholdnngen fra 65 tl 98 prosent, vst seg å være deell for ovskt ov farg størrels på plaggene. Spr seg spr seg ov hele vden. I Europa legg v bl.a. mke tl konfeksjonsprodusent Gry Web særlg legg vekt på å reduse tyv, samt å økesynlghen vdkjeden. Den fnske butkkjeden nnen damekonfeksjon Nasten Pukutehdas (NP) redust tomt-hyllen 30 prosent, kutt levngstd 70 prosent. raske enn strekkod, m anvendelge m automatske vsse sammenheng, sa han. Stk utvklng 50 000 elektrobutkk, 150 000 daglgvarebutkk, 82 000 apotek, 50 000 blforrnng vl følge Robt ta bruk de nærmeste årene. Dte vl resulte at prsene på dware vl f, ytelsene vl øke, software vl spre seg vl bl enkle å dstrbue. Når prsene reduses teknolen blr enkle å bruke, vl fle applkasjon bl levedyktge. vl bl skjøv bakov vdkjeden, lstkkaktør vl dele vl tl slutt nngå en ordnær nstallasjon enhv vrkh, slutt Mark Robt. > Vktøy for store gevnst vktg vktøy for økt effektvt store gevnst vdkjeden. Men d først kombnasjon andre teknol, for eksempel datafangst ved delng datanformasjon at de vrkelg store gevnstene komm. D sa Sgmund Ble Jensen, adm. dr. GS1 Norway ved åpnngen Journal Lve Europe!/Scandna. Dte en enestående arena for spennende busness-cases eksempl på best practce fra Norge, Skandna vden for øvrg. Mange gjort oppsktsvekkende forbedrng teknolen, del lærdom farng oss. Enkelte skap så vd for andre, ann Norsk Lastbærpool (NLP) skal ha honnør for stt arbed. Jeg takk Journal for samarbed om denne konfansen, samt sponsorene bdratt tl å mulggjøre så mponende arrangement, slutt han. Redaktør e Journal, Mark Robt adm. dr. Sgmund Ble Jensen GS1 Norway på Journal Lve! Europe, for første gang ble arrangt Oslo Skandna. EPCIS tl onlne tempaturlgng EPCIS (Electronc Product Code Informaton Svces) kan tl å motta nformasjon fra regstrng tempatur på objekt hvor dte vktg. Dte gjør at man kan benytte EPCIS tl onlne tempaturlgng, sa forsknngsled Eskl Forås ved SINTEF. Han presentte prosjekt gkk ut på å skre rktg tempatur på kjølt kjøtt und transport ved bruk brkk sensor EPCIS. EPCIS en hendelsesorentt tlnærmng gr svar på fre vktge spørsmål gjennom vdkjeden: Hva, hvor, når hvorfor? Dte så sentrale spørsmål når d gjeld sporng mat, sa Forås. Ovvåkng fsk mat Prosjekt fokuste på om d var mulg å knytte ovvåknng sporng fsk mat tl EPCIS-standarden. Mål var å teste onlnesystem for tempaturlgng sporng en vdkjede kjølt kjøtt. EPCIS for onlne tempaturlgng sporng ble test und transport lammekjøtt ov en dstanse på 800 klom. For hv enkelt brkke ble d skapt en EPCIShendelse hvt tende mnutt, sa Eskl Forås, SINTEF. GPS D ble brukt -brkk EPCglobal UHF Class 1 Gen 2 ntegrt tempatursensor. Kommunkasjonssystem besto lese lessone på 6 x 1,5 m GPS-antenn. GSM/GPRS-bast kommunkasjon ble benytt for ovførng tempaturdataene. Tempaturen skulle kke være ov 0 grad, kke f tl m enn 1,7 mnusgrad undves. Dataene ble ovført tl EPCIS for tempaturlgng. Vellykk prosjekt Und transporten hadde v ovskt ov gafsk lokasjon tempatur sanntd fra lesnngen -brkkene, sa Forås. For hv enkelt -brkke, ble d skapt en EPCIS-hendelse hvt tende mnutt når tempaturdataene ble lest. Prosjekt var vellykk, vs at man kan benytte EPCIS for å samle hendelsesnformasjon om tempatur for ovvåknng, sa Forås. > > E 10 11
rfd journal lve! rfd journal lve! H blr d store gevnst! Fnsk ssu jnbanmnal Trafkvk Svge sats for på nformasjonsutvekslng gjennom Electronc Produkt Informaton Svces (EPCIS). D skal g godstransport t ov hele land økt skkh, kvalt effektvt. Nå arbed man for en europesk løsnng. Nøkkelen tl suksess bruk åpne standard. Mens d svenske Trafkvk sats på faste -lesnngspunkt, fnske VR Transport valgt en løsnng bast på lesnng håndholdt PDA på jnbanmnalene. Felles for begge bruken Electronc Product Code for datafangst. I Svge d omkrng 14 500 klom jnbane hvor Trafkvk e 11 900 klom. D regstrt omkrng 30 000 tvn fordelt på ulke opatør Svges Järnvägar (SJ) den største. Omkrng 35 t opes både nasjonalt ntnasjonalt, d så ntnasjonale aktør benytt d svenske jnbanent. I dag d nstallt omkrng 150 regstrngs- lesnngspunkt for, skal økes tl 600 løp de neste to årene. Da skal så vktge hne- landtmnal være nkludt satsngen. H blr d store gevnst, sa han. Gr økt effektvt sats på ford teknolen gjør d mulg for een nfrastruktur å gjøre vedlkehold m effektvt, topatørene tl enhv td full ovskt kan bedre admnstre flåten vnmatell. Lstkkaktørene kan dessuten hele tden følge hvor vn befnn seg, samt spore vn gods. Mottakne kan dessuten få estmt ankomsttd, sa Gunnar Ivansson. Han vært strategsk rådgv Trafkvk, drv eg konsulent. Ivansson hadde trle dag Oslo først holdt han foredrag på Transport & Lstkk- 12 GS1 skal ha takk for god støtte bdrag på standardsngs, sa Gunnar Ivansson. konfansen, dagen t gkk turen tl den skandnske -konfansen. 100 prosents lesnng -lesnng gjør d for eksempel mulg å dekke varmgang, vbrasjon andre gryende vnskad, man kan vkste tltak på tdlg tdspunkt. D bdrar tl å forhndre ulykk, sa Ivansson vste tl at -dektorene var plasst tre m fra sknnegangen. D foratt målng på t en fart på 170 200 klom, resultat var 100 prosent lesnng. System bas seg på passv UHF-teknol (ISO 18000-gC). Lokomotvene tllegg GPS. Europesk behov Men v opplev at 60 70 prosent jnbanevnene Svge komm fra andre europeske land. Dfor d stkt behov for en europeske -standard en standard for utvekslng nformasjon. D gjørende å bruke åpne standard for å lykkes ablngen effektvt felles system. Dfor henvendte v oss tl GS1. EPC-koden GIAI, EPCIS gr oss svar på hva, når, hvor hvorfor, fortsatte Ivansson. Automatsk datafangst ntmodal transport på jnbane, hn på ve gr således spennende mulgh skte på bedre sporng, styrng, regulart effektvt, samt reduste mljø- klmabelastnng, sa han. Hn nnlandstmnal System gr bydelge gevnst for hn nnlandstmnal. Tstene m rktg sammensatt enn tdlge, nformasjonen om tst de enkelte vn bedre, man spar mellom 30 60 mnutt pr. tst hnen man effektv admnstrasjon sporng contane vn. To plotprosjekt for Volvo vs bydelge gevnst for part. Trafkvks gevnst lgg tdlg sporng skad på vnmatell, le vedlkeholdskostnad, rktg sammensnng tst korrekt regnng kostnad. For godskund d vktg at d ablt system kan anvendes en ntegrt ntmodal transportkjede. de at man kan admnstre spore vn frakt på tvs Europa. Dte gr le fraktkostnad, redust mljøutslpp korrekte regnng. Suksessfaktor åpne standard Nå d opp tl marked å benytte seg de mulghene tlbys, samtdg utvkle nye svce- forrnngsmodell. Suksessfaktor åpne standard samarbed GS1, samt at d ablt europesk ntvk. På sste møte London var d representasjon fra hele 20 land, så ntessen stor voksende. GS1 skal ha takk for god støtte bdrag på standardsngs, sa Ivansson. gs1fokus 4 2012 Jeg stolt d v fått tl. Nå skal v begynne å tjene peng på system, sa Mkko Särkkä lstkkdrektør VR Group, den fnske statens jnbane 2500 ansatte en omsnng fjor på ca. 600 mllon euro. Jnbanevrkhen undlagt VR Transpont 11 400 ansatte en omsnng fjor på 1,4 mllard euro. Hv dag 450 godst, 310 passasjt, 890 lokalt på sknnene, tllegg tl t passasjt tl Russland. Rangngen på tmnalene foregår nå håndholdte PDA-. Akselende utfordrng hadde akselende utfordrng rangng på stasjons- tmnalområd sammensnng tst. Skftng flyttng jnbanevn ble hovedsak gjort manuelt, en stor del de ansatte brukte tden på å admnstre rangngen. D manuelle arbed tok lang td, mulghen for menneskelge fel var hele tden tl stede. ønsk å rasjonalse manuelle prosess, mål var å øke automatsngsnvå effektvten hele rangngsprosessen, sa Särkkä. 10 000 godsvn ble valg for admnstrasjon 10 000 godsvn, gjennom teknolen å kunne able m effektve opasjonelle prosess tmnalområdene. D skulle legge grunnlag for bedre styrng sammensnng t, vde bedre admnstrasjon lokasjon, lastestatus, skad på matell vedlkeholdsbestllng. de ønsk man å kunne øke kundesvcen gjennom å tlby daljt nformasjon tl kundene om ankomst for gods når. Und planleggngen beslutt v at alt rangngsarbed skulle sentralses tl fåtall sted. Penn blokk ble statt PDA blr brukt tl å regstre sanntdsnformasjon tl bruk ntnt for ekstne aktør transportkjeden. Kvalten v opp- gs1fokus 4 2012 Mål å øke automatsngsnvå effektvse hele rangngsprosessen, sa Mkko Särkkä fra VR Group. nådde på nformasjonen vste på kort td at rskoen for menneskelge fel forsvant helt, sa han. Nye kundeapplkasjon bltt aktvt, bast enten på -brkk ell ntntnformasjon. kan g kundene nformasjon ved ankomst på endestasjon levngsnformasjon sanntd. Kund kan samarbed VR Transpont utarbede rangngsordre. samt lokomotv utstyrt -brkk. Håndholdte -lese blr brukt på tmnalområd, d utarbed applkasjon for aktør kan være å styre rangngen, samt for regstrng vedlkehold hjulskad vnvask. Ved bruk -brkk -håndtmnal ute på tmnalområd knytt tl vårt eksstende admnstrasjons- ledelsessystem, oppnår v høye effektvt. D bltt mndre manuelt arbed, v sanntds nformasjon for nvolvte aktør. Valgte EPC GIAI Forbedr sanntdsnformasjonen I begynnelsen var utfordrngen å fnne en korrekt global standard for -system. Gudelnes på europesk nvå var gått ut på dato. Ett en dal andre nasjonale jnbane, bestemte v oss or å mplemente GS1s EPC-standard. valgte EPC Gen2/ISO 18000 6-C, en passv GS1 Global Indvdual Ass Identf Numb (GIAI), fortsatte Särkkä. I dag hundre prosent godsvnene Håndtmnalene en rekke funksjon de les rapport rangngsordre, les oppdat sammensnng t skad på vnene, rapport restrksjon tl system, rapport vnbevegels lokasjon sjekk om tst klare for gang. Fremov skal v nst fle -lese langs sknnegangen for å forbedre sanntdsnformasjonen, slutt Mkko Särkkä. Samspll kundene 13 E
rfd journal lve! rfd The Amcan Dream! Stuasjon tomt--hyllen redust tl gjennomsntt und én prosent. Varepåfyllng skj gjennomsntt nnen d gått t mnutt! Varellng skj på mnutt. Lønnhen økt d bydelg redust turn-ov arbedsstokken. admnstrasjon varebeholdnngen butkkene. D start en håndfull butkk, prosjekt vste raskt så postve effekt at antall nvolvte butkk ble økt tl 50 2010. Nå bruk 150 butkk -teknolen, fle skal d bl. D ngen tvl om at konfeksjons Amcan Apparel Los Angeles lykkes ut stt -prosjekt. Konsn ble ablt 1998, produs ca. en mllon plagg uken. I 2003 åpn man sne egne butkk. I dag d 254 butkk 20 land, d planlegges rask ekspansjon de neste tre årene. eksport tl tl Kna, sa Krs ane. Han vært sentral konsns -satsng, drv nå egen konsulentvrkh fortsatt tlknytnng tl Amcan Apparel. hadde mange utfordrng ovskten ov varebeholdnngen var kke nøyaktg nok, v sl tomt--hyllen-stuasjon, tyven burde vært bedre ntnt svnn var for høyt. Kort sagt v ønsk totalt å få tl en bedre ovskt, sa ane. Plotprosjekt Selskap start opp plotprosjekt nnen for bare tre år. Bakgrunnen var ønsk om bedre ovskt, Amcan Apparel benytt GS1 Standard en effektv problemløs Man oppdag at tng syntes tungvnt ressurskrevende, d ble satt på en kostbar ventelste kunne løses effektvt. System mplementt fra mottak fra fabrkk, følg vdkjeden frem tl salgspunkt butkk. Informasjonen fra ulke del -system knytt tl ledelses-dashboard hele tden aktuell nformasjon. Når ordre komm fra våre butkk, v dstrbusjonssent om d fra en «butkk» ell kke. Hvs ja, blr ordren sendt tl en mkestasjon. H man speselle mkeprnte, tllegg tl å prnte nformasjon, så forar kodng brkken, så blr plasst på plaggene. Informasjonen blr lest ved ankomst tl butkk, t opp mot bestllng. Er d var hast å komme på plass hyllene, dsse flagg speselt. Hvtt, oransje rødt På skjmen følges hvt enkelt salg butkken nøye for å påse at d tfylles raskt. Ovskten delt nn fargeområd hvtt felt for tomt--hyllen fra t tl seks mnutt uten tfyllng, oransje felt fra seks tl 20 mnutt rødt fra 20 mnutt oppov. Rødt felt kke akseptabelt, alarmen tl å gå, fortsatte ane. System gr hele tden god ovskt ov varebeholdnng butkk. Dte skj ved skannng var butkk lag hv uke, nformasjonen h sammenholdes daglg salgsnformasjonen fra kassene. Engasjement ansatte stort postvt. Er d aktuelt ovflyttng tl andre butkk, forskr mange seg om at d så en -butkk. Hvs kke, tru de å s opp d faktsk så skjedd! d seg om hele 75 prosent. Ved bruk begge teknol samtdg var reduksjonen ov 25 prosent m effektv enn EAS alene. Den kraftge nedgangen svnn var en uvent gevnst for oss, sa ane. Svnn sank drastsk Nyttg lærdom anslår at ca. 60 prosent svnn skyldes ntne tyv, skad oppstår vdkjeden, fel prosess lgnende. Å kombne EAS (Electronc Artcle Survellance) resultte at våre mest belastede butkk opplevde at ntnt svnn sank m enn 50 prosent noen sted drede -prosjekt gtt mye lærdom, ane gjne lær bort tl andre. >> Man skal vte hva man vl oppnå -prosjekt, d vktg å starte d små. >> Ikke undvurd vden datanformasjon. >> Ikke heng deg opp kostnadene pr. brkke ann utstyr. Tenk hell på hva tapt salg, svnn tyv egentlg kost. Inspr tl å gå vde D dre seg kke om drekte tltak for å løfte salg, men snare om å ta ut gevnst fra en m effektv skre vdkjede legg tl rte for økt omsnng økt fortjeneste. gjort mye spennende oppnådd raske resultat. D nspr tl å gå vde, først køen står utvdelse tl så å omfatte skjeden, sa Krs ane tl slutt. Ikke heng deg opp kostnadene pr. -brkke. Tenk hell på hva tapt salg, svnn tyv egentlg kost, sa Krs ane. gs1fokus 4 2012 flagg: colourbox 14 gs1fokus 4 2012 15 E
rfd journal lve! rfd journal lve! forrnngsradar Arbus-konsn ponér på bruken, bruk teknolen en forrnngsradar en rekke sammenheng: Vdkjede, laghold, transport, fly vedlkeholdsarbed. Aktv passv sørg for at sanntdsnformasjon styres gjennom en felles softwareplattform, gr grunnlag for effektv lstkk ledelse. -prosjekt fordelt på 15 undprosjekt, start opp for fem år. De skulle bare ha vsst hva v funn forbedrngspotensal denne poden. I flyndustren handl d om store peng, selv én prosents resultatforbedrng handl om mllard, sa Carlo K. Nzam. Han led prosjekt fokus på synlgh vdkjeden bruk Arbus. En vktg nøkkel mkng komponent nøkkelen tl resultatforbedrng. en bransje hvor d konstant press på kontnulg forbedrng nnovasjon. D bakgrunnen for de prosjektene gangsatt vekt på synlgh vdkjeden, målbarh, forrnngsprosess kostnadsbesparels, fortsatte Nzam. Arbus benytt GS1s standar for dentfkasjon de ulke objekt. Han pek på at økt synlgh vdkjeden handl om raske sere gjennom dataautomatsng, på lengre skt å vnne gjennom kontnulg forbedrng. Økt synlgh vdkjeden en forutsnng for å kunne forbedre måt man jobb på, kan bdra tl kostnadsreduksjon. Nvå synlgh målbarh gjør størrelsen på mulge kostnadsreduksjon, v konstat at -mkng lovende vktøy denne sammenheng, sa han. Synlgh gjennom Nzam vste tl følgende gevnst gjennom økt synlgh vdkjeden bruk : Strategske gevnst > > Sanntds synlgh automatsk oppdatng hendels gjennom hele vdkjeden. > > Enestående høyt nvå for nformasjonsnøyaktgh. > > Flytt tl en dgtal «fly by wre» vdkjede. Prosessgevnst > > M effektve automatste prosess korte syklske td, mndre nventar. > > Økt effektvt på forrnngsprosess mndre vk. > > Økt synlgh delkjed mndre paprarbed, le kostnad. > > M automatsng behov for mndre manuelle ntvensjon, økt produktvt. Forrnngsgevnst > > Reduksjon nventar eendel. > > Økt arbedsproduktvt enkle å unngå kostnad. Gevnst på mange områd Nazm pekte på at -satsngen gr gevnst på mange områd: > > I vdkjeden dre d seg om sanntds levngsbekreftels. de global automatst transportsporng, økt tspørselsstablt økt synlgh nventar. > > Innen lstkk dstrbusjon d automatsk datanngang sporng, raske prosess, m effektvt økt styrng nventar. > > Områd montng nå automatsk datanngang, m nøyaktg effektv konfgurasjon attestasjon, raske gjennomløp. Resultat slanke m konkurransedyktge forrnngsprosess. Både våre skostnad flyenes opasjonskostnad går ned, sa han. «Busness radar» Arbus s på nøkkelvktøy for å oppnå kontnulge forbedrng. en ntegrt total vdkjedlnærmng bruken gjennom forrnngsprosess gjennom t prosjekt. Arbus arbed aktvt fly, vdkjed partne for å utvkle tlnærmng maksm gevnst tl part. samarbed store partne, standardsngsorgansasjon myndgh for å skre ntopasjonelle -. Arbus bruk en «busness-radar» for å hjelpe tl å bygge en dgtal «fly by wre»-ovblkk ov vdkjeden tlhørende forrnngsprosess, sa Carlo K. Nzam. Resultat ved bruk Nytt-GS1-04-2011-Blad:Layout 1 05-12-11 18:34 GS1s Sde standard, 19 slanke m konkurransedyktge forrnngsprosess, sa Carlo K. Nzam Arbus. foto: arbus s.a.s.2012 / e X m company / h. gousse gs1fokus 4 16 2012 gs1fokus 4 2012 17
handelskonfansen handelskonfansen Suksessnøkkelen økt effektvt vdkjeden Norske forbruke spart 10 15 mllard kron på at partene daglgvarebransjen fellesskap sats på GS1 standard system for effektv vareflyt gjennom vdkjeden. Nå d byggevarebransjens tur. H potensal mnst én mllard kron. Og andre komm t. D sa adm. dr. Sgmund Ble Jensen fra GS1 Norway på Handelskonfansen 2012 da fokus ble satt på effektv forrnngsdrft effektv vdkjede. nn ell forsvnn Dte vs hva kan oppnås gjennom aktvt samarbed bruk åpne, globale standard fortsatt Jensen. Han pekte på at Norge stt d europeske førs når d gjeld å ta ut gevnst på datafangst datautvekslng standardst datanformasjon hele vdkjeden. må ha effektve vdkjed. må ha lønnh bunnen. D handl om vnn ell forsvnn, fortsatte han. Må utfordre potensalene må ha hundre prosent fokus på lstkken utfordre potensalene. Nøkkelen hele tden å være sulten på m utvklng effektvt, sa Gre Ovang fra Asko Nord. mye å lære daglgvarebransjen. Nå skal v byggevarebransjen begynne å ta ut potensalene. D blr spennende, sa Knut Strand Jacobsen fra Byggmakk. L prs = god kvalt Mange tror at le prs god kvalt kke kan høre sammen. De tar fel. Ved å hente ut store gevnst fra stadg m effektv lstkk, d ut mulg, sa Ole Robt Retan fra Retangruppen da panel dskute fremtdens forbruk butkk. Suksess for Handelskonfansen Ingen tvl om at Handelskonfansen populær. Med aktuelt, ntessant engasjende prram var de 400 deltagne fornøyd. Man tok for seg norsk handel anno 2012 fokus på utvklng, hvordan vnne forbruken, vde hvor gullkundene befnn seg, lokale marked, hvem lykkes hvorfor, m effektv vdkjede mkevarebyggng. Annen sesjon handl om fremtdens handel dgtal handel markedsførng, dgtalsng, dgtale kanal fremtdens butkk fremtdens forbruke. Arrangør konfansen var rke GS1 Norway. 348 mllard omsnng Butkkhandelen omsatte fjor for 348 mllard kron, en øknng på 2,9 prosent fra år før. Men kke lke fornøyd. Mens daglgvarehandelen gjør d bra øk omsnngen ca. seks prosent, opplev faghandel koskmarked stllstand nedgang gjennom fle år. Mye årsaken lgg bransjegldnng. D mllard på vandrng følge rke d 30 40 mllard lgg bransjegldnngspotten hvt år. Mange prøv å ta omsnng fra andre, ntovnne daglgvare, supmarked, sport elektronkk. s ells at de store bransjene fortst å ta større andel daljhandelens omsnng. Gullkundene fnn v Raland, Oslo Akshus de mest kjøpestke fylkene. Tøff konkurranse jag kund hele tden. Hv dag en kamp. Kundens valg skj butkkene. kjøpmenn må være sultne. D gr oss en stk kraft marked, sammen en utrolg effektv lstkk, sa Tommy Kornelussen Norges. nok sovn ltt på post. må være m kreatve ha evne tl å fornye oss raske, sa Ola Strand Coop lov spennende forbedrng fremtden. Sportsbransjen voks seg stadg større. Men d sko klær øk mest. Folk lk å kle seg sporty, v mot trend, fre årstd, sa Espen Bråthen må ha lønnme vdkjed. D snakk om vnn ell forsvnn, sa Sgmund Ble Jensen fra GS1, h sammen Knut Strand Jacobsen fra Byggmakk (t.v.) konfans Yngvar Numme. Gresvg undstrek bydnngen omdømme kundlfredsh. H står svce, kunnskap kvalt helt sentralt. ktg kompanse Kompanse ute butkkene helt gjørende for nmonopols fremtd. Satsngen på kompanseoppbyggng var nødvendg gtt klart postve resultat, sa Elsabh Hunt. Mange bør gjøre nmonopol, sa Pål Rasmus Slsh fra Norsk Kundebaro- E Rema 1000 vant handelsprsen Rema 1000 kår tl års handelsbedrft. Admnstrende drektør Ole Robt Retan ble tldelt prsen und Handelskonfansen 2012 Oslo. Rema 1000 en vdg vnn Handelsprsen 2012. De ov td vst at de best bransjen når d komm tl nntjenng, noe så komm des svært fornøyde franchsake tl gode. I tllegg Ole Robt Retan en svært god ambassadør for bransjen, s vseadmnstrende drektør Ands Askevold GS1 Norway, på vegne juryen. Juryen skrv vde sn begrunnelse at REMA 1000 forblde stjne daglgvare-norge, at de fornøyde kjøpmenn tjen godt, at de vunn prs for både markedsførngen arbedsmljø, tllegg tl at kjeden tar skkkelg samfunnsansvar. Samtdg fyll kjeden de økonomske krtene legges tl grunn kårngen. Denne prsen heng selvsagt høyt for oss byr mye for REMA 1000. D å kåres tl den all beste fnalst IKEA, Plantasjen vår dyktge konkurrent KIWI, gjør oss stolte, motvte enda m på hugg for fremtden, s admnstrende drektør for REMA 1000, Ole Robt Retan. De andre nomnte tl års prs var: Kremmhus, XXL, IKEA, Jula, KIWI, Plantasjen, ta, Krh Optkk, Carlngs Apotek 1. H fra tema effektv forrnngsdrft effektv vdkjede. Fra venstre Knut Strand Jacobsen fra Byggmakk, Sgmund Ble Jensen fra GS1 Norway, konfans Yngvar Numme, Thorbjørn Thee fra ICA Gre Ovang fra ASKO Nord. gs1fokus 4 18 2012 gs1fokus 4 2012 19
handelskonfansen smart strøm m, undstrek bydnngen godt omdømme høy kundlfredsh. Selg du kaffe, må du så tlby en stemnng ved, sa Svre Flåkjær fra Hkules Captal drv kaffekjeden Espressohouse. Selskap 140 kaffebar Svge sats nå på Norge men potensal t vdens mest kaffedrkkende land bydelg. Spennende fremtd Mulghene nnen dgtale handels spennende. Noe ovraskende d at nthandelen år forventes å gå ned to prosent lgge på ca. 44 mllard. D først gang man målt en slk nedgang. Nthandelsaktvten fortsatt stor, noe ndk at v handl for mndre beløp pr. gang enn tdlge. Dgtale nthandel komm for å bl vl øke. blr m m dgtalst. multkanalkund må legge multkanalstrateg. må dfor tenke ntegrasjon fyssk butkk på sømløse, sa Ped Inge Furush fra Handelshøyskolen BI. Sannhens øyeblkk Hvordan skape gode lønnme kund? Jo, kundeorentng, gode møteplass, nnfr forventnng Men slag om kundene står på butkkgulv d noen vktge sannhens øyeblkk gjne gjør om kunden komm tlbake ell kke. Ta for eksempel hun leste om bllg produkt en kundes, dro 30 klom for å kjøpe så var d utsolgt! Hvlke tank gjorde hun seg? Ell han kjøpte hjemmeelektronkkanlegg en montør ble hjem sørg for rktg nstallasjon? D den emosjonelle opplevelsen gjør, sa Pål Ødegård Accenture. Engasjement dal må være på de stedene kundene, dfor må v ha en mks kanal styrk egenskap, la Furush tl. Opplevelse skapes gjennom ansattes engasjement dal, sa Harald Nlsen fra Skap en magsk møteplass D sa hotelle Pt Stordalen Choce Scandna på Høstkonfansen. Stordalen kjøpmannsblod årene, var de 24-årng sentled ved Cty Syd Trondhem. Men d ble t hvt hotellbransjen. D vært en suksess, men Stordalen legg kke skjul på at d gått ltt opp ned takt ulk krs. Men dårlge td gode td tl å tenke seg om, fortsatte han pekte på bydnngen å samle de rte menneskene rundt seg så de kan m enn han selv. D vktg å ha troen bygge en kultur. Da kan man trekke sammen rktg rnng vse at d mulg å være annledes skape noe nytt spennende. Så må d være en real porsjon mot begestrng ells blr d magre sak, sa Stordalen. Hans råd tl daglgvarebransjen : Skap en magsk møteplass, få tak de rte menneskene konsepttenknng. De kan skape d magske, vl alltd være front. Norsk handel anno 2012 mange utfordrng. H nnlednngsdebatten fra venstre Tommy Kornelussen fra Norges, Elsabh Hunt fra nmonopol, konfans Yngvar Numme, Margrhe Sunde fra Boots Ola Strand fra Coop. Steen & Strøm så for seg at dgtalsngen så økende grad vl fnne veen nn den fysske butkken. Retans tunnel Jeg drømm om en tunnel hvor kundene kan rulle gjennom sne handlevn bl belast sne kont, sa Ole Robt Retan humorstsk la tl at dgtalsng komm for d fyssk handel mange kke leng oppleves spennende nok. Teknol fantastsk vrk. Da forvent kundene at så butkkene vrk. Fysske butkk dgtale butkk vl smelte sammen, men den tradsjonelle butkken vl nok kunne leve godt lang td ennå, sa Retan. God kultur skap resultat, kke bare peng! må lære deg å takle tap d gr god lærdom. D går opp ned h vden går samme rnng, d mn farng at d ofte dukk opp spennende mulgh andre vevalg. E Får man tl dte, d masse mulgh både daglgvare- hotellbransjen fremov, sa han slørte at tross hotellsuksess han aldr slutt å drømme om kjøpesent Og den drømmen gkk oppfyllelse noen dag tpå da Stordalen sammen andre nvestor kjøpte Sektor-gruppen. Skap noe magsk, var oppfordrngen fra hotelle Pt Stordalen. Dgtale strømmåle unk dentfsng fra GS1 Kraftbransjen Norge skal gå ov tl nye dgtale strømmåle, gjør d mulg automatsk lesnng drekte nformasjon om forbruk tl kundene. D dfor vktg at hv enkelt strømmål en unk dentfsng, at strømmålne tlhørende komponent skal ha strekkode forenkl automatsk datafangst ved nstallasjon vedlkehold. Eng Norge, bransjeforenngen for lands eng ga GS1 Consultng oppdrag å vurde hvlk nummsystem hvlken type strekkode egn seg best for å bdra tl ovskt ov måle komponent bruk. Identfses GS1-numm Kraftbransjen god farng bruk GS1s nummstandard for dentfsng målepunkt. System ble nnført for t år, fungt svært bra. Når ntene nå skal nnføre anste måle styrngssystem (AMS) frem mot 2017, ønsk v at de enkelte strømmålne tlhørende komponent skal dentfses GS1-numm, s Bnd Haukland. Han rådgv BKK Nt Bgen, stt arbedsgruppen for AMS. Haukland vært sentral utarbedelsen krspesfkasjonen for å skape fremtdsrt system bast på åpne, ntnasjonale standard. Smart Strøm Innen utgangen 2015 skal 80 prosent lands strømkund få nye, dgtale strømmåle. Innen 1. januar 2017 skal strømkund Norge ha skft strømmålen sn tl anste måle styrngsystem (AMS). Eng Norge valgt å k d nye målesystem for Smart Strøm. Smart Strøm gr kundene bedre styrng forbruk stt, d gr samfunn bedre forsynngsskkh på skt så klmagevnst ford v komm tl å bruke eng m effektvt. Kunden slpp å lese strømmålen sn, nformasjonen går automatsk tl eng, kan leses kunden f.eks på ntnt ell eg dsplay. Økt automatsng redus mulghene for menneskelge fel ved fakturng. Kunden kan kjøpe strøm bast på eksakte målng tme for tme d man ønsk d. Smarte strømmåle vl bdra tl å bedre forsynngsskkhen, ford kundene større grad mulgh tl automatsk å reage på prssvngnngene marked. Smart Strøm vl d føre tl m fleksbelt strømforbruk, vl kunne g bedre utnyttelse kraftsystem. D klare fordel både for kundene engene, s Haukland. Dgtalsng strømmåle gr klare fordel både for kund eng, s Bnd Haukland BKK Nt. Stor jobb D 2,2 mllon prvathusholdnng Norge. I tllegg komm bedrft, nsttusjon hytt. Kostnadene på par tusen kron pr. kunde. Dte bales ov ntleen, fordeles ov fle år. D antydes en ekstra kostnad på t øre pr. klowatttme, ell mellom hundre to hundre kron pr. år. Totalt snakk v om nvestng på fem seks mllard kron for hele land. D blr ltt en jobb, komment Haukland legg tl at for hans, lands nest største skal ca. 210 000 strømabonnent ov d nye, dgtale system. GIAI Datamatrx D vktg at hv enkelt strømmål en unk dentfsng. valgt å gå for GS1 Global Indvdual Ass Identf (GIAI), en struktur for senummng objektene skal dentfses. Hva strekkode på strømmåle tlhørende komponent? De skal ha en strekkode forenkl datafangst ved nstallasjon vedlkehold. valgt GS1 Datamatrx. D stlt strenge kr tl lesbarh strekkodene utstyr en levd på 20 år, kan være nstallt utendørs, s Bnd Haukland. gs1fokus 4 20 2012 gs1fokus 4 2012 21
brødrene dahl brødrene dahl Automats rør- plag GS1-system Antall fel varemottak skal reduses tl en tredjedel. Skannng helpall skal kutte behandlngstden opptl 75 prosent. Tden fra varemottak tl varen tlgjengelge for selg skal kuttes opp tl 50 prosent. Avdelngssjef lstkk Ingar Bystrøm lstkksjef sentrallag Øyvnd Bg satt seg store mål for ombyggngen automatsngen rør- pfunksjon bruk GS1-system. Dte noen målene tl rørgrosssten Brødrene Dahl AS, forbndelse store bygnngsmessge utvdels skal effektvse vare- nformasjonsflyten vdkjeden for VVS-, VA- ndustrmatell. Sentralt planene står automatsng rør- pfunksjonen skal nn nytt høytlag. de skal elektronsk varemottak, bast på GS1 Norways standard system, mplementes. Defnte standard Sentralt står elektronsk pakkseddel skannng gods ved varemottak. fått defnt standard for enhlg dentfsng mkng F-pak (forbrukpaknng), D-pak (daljstpaknng) T-pak (transportpaknng/pall) VVS-bransjen Norge, s lstkksjef Øyvnd Bg ved sentrallag på Langhus. Dte forenkl både produktdentfsng nformasjonsflyten, mkngen hos produsent/levandør, forsendelse ved transportør/spedtør varemottak hos grossst, butkk/lag, håndvk anleggsplass, s delngssjef lstkk Ingar Bystrøm. Brødrene Dahl FAKTA PPBrødrene Dahl AS ble ablt Danmark 1866, kom tl Norge 1917. I 2004 ble kjøpt franske Sant Goban, t vdens ledende ndustrkonsn 190 000 ansatte 64 land en omsnng på ca. 41 mllard euro. PPSelskap ledende nnen rørprodukt for VVS, VA, ndustr andre nærlggende, teknske fagområd. PPNorgeskart nndelt 11 regon 54 svcesentre, sentrallag på Langhus Sk kommune. H d vrkh 24 tm døgn fem dag uken 80 110 bl utgående hv dag. Brødrene Dahl AS konsn hadde fjor en omsnng på 4,9 mllard kron. Profesjonell spll Da rør- pautomatsng kom på dagsorden, var d naturlg for oss å kontakte GS1 Norway klart dokument hvordan vdkjed effektve veldrevne GS1s standard system. opplevde ut profesjonelt mljø, sn kompanse farng var en dyktg spll prosjekt. svært fornøyd standarden nå på plass for vår bransje, s Bystrøm. E Brødrene Dahl AS ledende nnen rørprodukt for VVS, VA, ndustr andre nærlggende, teknske fagområd. I fjor var omsnngen på 4,9 mllard kron. Grunndata gjørende kke funn opp hjul på nytt. brukt standard dag brukes stor suksess både daglgvare- bygg- møbelbransje fortst han. For at mkngskonsept skal kunne gjennomføres VVS-bransjen, forutstes d at rutn for utvekslng nødvendge grunndata mellom aktørene vdkjeden på plass. D Norske Rørgrosssts Forenngs (NRF) egen produktdatabase skal anvendes for tlgjengelggjørng grunndata bransjen. Er grunndataene gode nok? Gode grunndata en suksessfaktor, d behov for forbedrng. Dte v tatt opp NRF, fulgt prosjekt ntesse sgnalst at de vl splle på lag fremov. De gangsatt prosjekt for å vdeutvkle bransjens produktdatabase s Bystrøm. startfasen, fremov d vktg å vdeutvkle standarden kvaltsskre grunndata. Med nnkjøp 22 000 produkt tl sentrallag fra produsent ov hele vden d mye jobb står foran oss. Men levandørene postve de s så lønnhspotensal sn lstkk, legg Bg tl. s dfor frem tl tt samarbed våre produsent tden komm. NRF- GTIN-numm Standarden utarbed, forutst at forpaknngsnvåene F-pak, D-pak T-pak defnes for produktene. F-pak kjennegnes ved at d denne enhen forbruken kjøp VVS-butkken, hos håndvk ell entreprenør. D-pak T-pak går und begnelsen yttemballasje. Dte lstkkenh ved forsendelse vdkjeden. D skal tlstrebes at F-pak dentfses både NRF-numm GTIN (Global Trade Item Numb), gjne så produsent/levandørs eg varenumm. NRFnumm mkes klartekst GTIN mkes klartekst strekkode. Mnste paknngsnvå F-pak dentfses bransjens NRFnumm. Dte numm anbefalt dentfkasjon produkt daglg handel mellom aktørene vdkjeden. Dte gjeld særlg d kommunkasjon foregår muntlg ell ved manuell kommunkasjon (telefon, faks, butkk, nthandel c.) D dentfsng kommunkasjon foregår helt elektronsk (EDI, XML, strekkodeskannng c, men kke nthandel) skal GTIN-numm. D samme gjeld ved kommunkasjon på paknngsnvå større enn F-pak. De enkelte produktnvå dentfses GTIN. D forutstes at produktenes paknng tldeles egne GTIN strekkodemkes t nærme regl. Større konkurransekraft Sentrallag står nå foran en stor utvdelse. Ved utløp 2013 skal ann nytt høytlag på 7800 kvadratm 25 ms høyde plukk fem høyd stå klart. D byr saml nneareal på 43 000 kvadratm uteareal på 113 000 kvadratm. H komm så bydelge lstkknvestng d nye automatske rør- panlegg. Totalt d en nvestng på 450 mllon kron gjøres forbndelse utvdelsen. Dte vl by økt effektvt, gr lstkkfunksjonene økt kvalt større konkurransekraft, s Øyvnd Bg. skal utvkle konsept vl styrke vdkjeden oss selv. Standarden for dentfsng mkng produkt VVSbransjen en god spennende begynnelse, s Ingar Bystrøm. Med dte v lagt tl rte for å doble kapasten hva angår laglagte produkt på sentrallag, slutt begge. gs1fokus 4 22 2012 gs1fokus 4 2012 23
transport & lstkk Endr levngstd bydelge besparels Dstrbusjon utgjør majorten kostnadene utgående varestrøm. Når transportkostnadene økte kraftg sjåførene stod tusen tm kø, beslutt ASKO seg for å ta affære. Resultat ble vellykk prosjekt varelevng på tdspunkt hvor trafkken på veene lten. D gtt bydelge besparels. ASKO Norgess grossst, så lands største grossst. Sentral- regonlag på Vestby enormt sne 82 000 kvadratm en varestrøm år på ca. 20 mllard kron. Hfra bjenes 5500 kund, øk tl ca. 7.000 neste år Store utfordrng står foran store utfordrng når d gjeld dstrbusjon. en formdabel øknng befolknngen områd hvor d de stort press på nfrastrukturen speselt Oslofjordområd, men så Bgen Trondhem. D blr snart kø nn mot Oslo halve døgn! s så at gft forbud vl bl benytt for å styre trafkkvklngen presrådene, mljøargumentene stadg endrng, sa adm. dr. André Tangud ASKO Øst. Dstrbusjon tl sluttkunde utgjør ov halvparten kostnadene knytt tl utgående varestrøm, eventuelle tltak bør prmært rtes nn mot å reduse dsse kostnadene. Kostnadsredusende tltak transport vl kunne bdra tl økt fyllngsgrad redust antall klom kjørt pr. kubkkm. D vl tltakene så ha store, postve mljømessge konsekvens, sa Tangud. Fant potensal Trendene behov for effektvsng tlsa at v var nødt tl å se på om d fantes potensal å utnytte døgn bedre dstrbusjonen. D spørsmål vlle v ha svar på gjennom prosjekt «Optmalt Drftsblde», ble gangsatt sammen Prce Wathouse Coops, fortsatte han. Formål var å vurde potensal for effektvsngsforbedrng utgående varestrøm beskrve optmal fremtdg stuasjon, hund vurde kundenes mulgh ønsk tl å ta mot var på andre tdspunkt enn dag. Formål var å nnføre kvelds- nattelevans på utvalg kund for å se på effekt oppnå farng. Dte skulle skje gjennom to mplementngsbølg. Ett dte så v for oss en ny bølge nye kund nnførng nye dstrbusjonstdspunkt, sa Pt Vold, partn PwC. Morgenrush Analys vste at ASKO Øst utnytt matell lte effektvt ov døgn, at dte kunne være en drv for dstrbusjonskostnad. Antall levans pr. dag løp uken var jevnt fordelt, men antall levans ov døgn var meg sammentrykk en desdt topp mellom klokken syv om ASKOs sentral- regonlag på Vestby lev var tl 5500 kund. Ved å legge en del varelevngene tl kvelds nattd, transportkostnadene redust 15 prosent. morgenen klokken 10 11 på formddagen. Undsøkels vste at nesten kundegrupp hadde en svært ujevn volumfordelng ov døgn, men at nesten ngen tok mot var på kvelden ell natten. Daglgvare bensnstasjon høyest andel levngene om morgenen tross at de åpnngstd både på kveld natt. Fremtdens vareforsynng For å komme frem tl altnatv for fremtdens vareforsynng, tok prosjekt utgangspunkt de største kostnadskomponentene utgående varestrøm, transport plukk. de var d kr om jevn forutsgbar vareflyt kr tl levngstd ledd for ulke kundegrupp. ablte så rammevk for å komme frem tl potenselle drftsbld: > > Bestemme optmal stuasjon for hv funksjon solt gjennomføre kvanttatve kvaltatve vurdng. > > Idenfse sammenheng henggh mellom funksjonene, beskrve teorsk optmalt totalt drftsblde tlhørende kostnadsbegnng. > > Forstå beskrve begrensnng knytt tl mulge fremtdge altnatv. > > Utarbede utkast tl mulge fremtdge altnatv. > > Gjennomføre kost/nytte kvaltatve vurdng sksste altnatv. Presentte GS1 Norway GS1 Norway hadde stand både på Transport & Lstkk på Gardmoen, Lve! Europe/Scandna Oslo Handelskonfansen Oslo. H Tje Menkud Sondre Hugaas ved standen på Gardmoen. H var d nformasjon om GS1s standard system, mnt for å llustre transport. Lykkelg vnn lærkt kompanslbud fra GS1 Consultng var stortngsrepresentant lem samfdselskomteen Ingjd Schou (H) fra Østfold. Und festmddagen valgte hun å g bort premen tl en representantene for stt fylkes transportnærng. En de vktgste aktvtene prosjekt var å forstå utfordre begrensnngene knytt tl kundenes kr tl levngstdspunkt ledd, sa Vold. Fremtdsscenaro Tre altnatve fremtdsscenaro/drftsbld ble evalut: 1. Transport døgnkontnulg (00-24), dvs. en jevn volumfordelng ov døgn begrensnng når kundene kan motta sne var. Andre Tangud ASKO Pt Vold PrceWathouseCoops presentte prosjekt fokus på bedre planleggng, samdstrbusjon utnyttelse døgn. Tje Menkud (t.v.) Sondre Hugaas ved GS1 Norwaystanden på Gardmoen. 2. Transport begrens andel volumfordelngen om natten. 3. Transport jevn volumfordelng på dag kveld (07 24) Bydelge besparels Besparelsespotensal ved bedre utnyttelse døgn bydelg, størst mulg volumutjevnng ov døgn gr størst mulg besparelse. Ved døgnkontnulg transport kan drftskostnadene reduses ca. 15 prosent. Hele 45 prosent besparelsene komm fra reduste transportkostnad, sa Tangud. Prosjekt gkk nå ov en ny fase daljutrednng kundebegrensnng konkrsng potensal. Man gjennomgkk kunde for kunde for å ang transport mulge levngstdspunkt gjennom døgn, d var aktv bruk smulngsvktøy/ruteplanleggngsvktøy d ble gjennomført en salgsprosess ntnt mot kunde. dentfste 550 aktuelle kund v lagde en mplementngsplan for, fortsatte han. Så start flyttngen kund tl kveld natt strukturt «bølg». Første bølge omfatt de kundene vlle g størst effekt henhold tl volumfordelng, samt at d var vktg å skape «ambassadør». Nye bølg kund ble dt dentfst regelmessg. I dag v 35 kund nattlevans. Dte store kund nnen daglgvare. I tllegg komm 224 kund kveldslevans, sa Tangud. Tenk utenfor boksen Nytenknng nnenfor dstrbusjon levngstdspunkt represent stort endrngsprram. må utfordre eg tankst egne sannh ha evne tl å tenke utenfor boksen. Dstrbusjonsvrkh lt for å bl opatv drft, d å heve seg opp tenke strategsk vktg. D gjeld å skre at potensal noe man faktsk kan tro på. ruteoptmalsngsvktøy på å skre dte. En vktg farng at d å endre kundeadfd kundeholdnng vanskelge enn v trodde. Et stort endrngsprram noe krev kontnulg fokus, noe kan være tungt krevende. D en stor utfordrng å få en hel organsasjon tl å engasje seg d utgangspunkt transportprosjekt, slutt Tangud. E gs1fokus 4 24 2012 gs1fokus 4 2012 25
transport & lstkk transport & lstkk En vnn-vnn-stuasjon en svcegrad på 98 prosent. D v stolte. Men mål 98,5 prosent så v strekk oss enda ltt tl. D sa lstkksjef Tor Arne Haugen ved Maarud da fokus ble satt på bærekraft lønnh gjennom samhandlng effektvsng. Sentralt står bruk NLPs plastpall -mkng. Maarud produs ca. 30 000 tonn potsnacks år, 350 ansatte en årlg omsnng på omkrng én mllard kron. For å dyrke nok pot tl å dekke en, trengs 10 000 dekar ell 1400 fotballban! Sl pgnskap 870 pall ekspedes hv dag fra Maarud, noe gr 217 500 pall pr. år. Lagkapasten på 10 500 pall. D ca. 8500 pall på lag, lggd på lag ca. 10 dag på de største artklene. sl pgnskap tl transportør d var uengh om pkvalt, type osv. Prsen pr. pall varte fra kunde tl kunde, mange pne var uegn tl nærngsmdl. Tl td var d dessuten store problem å få tak nok pall tl å holde trtt en, sa Haugen. = NLP fant man NLP. Nå var d enkelt å melde nn levans bestllng, d var kun en partn å forholde seg tl for pall, kvalten på trepne var bedre da NLP mulgh tl å sorte Maarud ble TINEs dstrbusjon utfordres plotprosjekt gkk ut på bruk plastpall. D ga bedre hygene både for produkt lagområde. I tllegg d fastsatt prs faktura fra kun en levandør, noe gjorde regnskap atskllg enkle, sa Haugen. Dagens løsnng I dag ca. 93 prosent lagbeholdnngen på plastpall. Fre åtte port utstyrt automatsk -skannng pall nn ut. D datafangst kombn SSCC-numm fra egenproduste var va ktsystem. D brukes håndskann for for manuelle opasjon. Et testprosjekt mellom Maarud Coop vs så svært gode resultat. Når d gjeld fremtden, s lk konkurranse, d skjp oss. må vse at v best bllgst, sa drektør Chrstan Andsen TINE Dstrbusjon da han stt foredrag tok for seg hvordan skape rasjonelle varekjed. TINE nne en kraftg omstrukturng, så omfatt dstrbusjonen. I marked tru de store daglgvareaktørene helst vl ha hånd om hele dstrbusjonen. TINE Dstrbusjon ble ablt 1. ma år, 1000 ansatte nnen lag transport. 600 mllon lt/klo dstrbues årlg tl 24 000 kund. D byr at d 14 levans hvt mnutt mellom kl. seks om morgenen kl.14 på tmddagen! Hvordan få rasjonelle varekjed fra venstre Kjell Ove Hansen fra Norsk Lastbærpool (NLP), Chrstan Andsen fra TINE Dstrbusjon Tor Arne Haugen fra Maarud. Vår rolle utfordres Rollen tl Tne Dstrbusjon utfordr. Daglgvareaktørene en strateg går ut på at man ønsk å dstrbue nær hundre prosent. I dag andelen på ca. 85 prosent. Øl, mnalvann flytende meprodukt lgg utenfor. Innen storhusholdnng d stk konsentrasjon få aktør. D langt færre grossst enn daglgvare, økte kundekr om helhlge levandør små levans gr høye syng felles transport. lk konkurranse. D skjp oss. må vse at v bllgst den beste dstrbusjonsløsnngen for TINEs produkt. Dte krev kontnulg utvklng når d gjeld kostnadsreduksjon kvaltsøknng. Eneste måte å stå mot slkt press på å være best, sa Andsen. Store strukturendrng I 2011 ble fem tmnal redust tl en antall mee gkk ned fra fre tl en på v på prosess for forenkl varellng mulgh for å benytte tl dte. Mål å unngå manuell tellng pall ved mottak. de automatst regstrng utlevans tl valgt kunde. Da plastpall kke noen «global standard», må v så fremtden benytte strekkodeskannng på truck, sa Tor Arne Haugen vde. l drve utvklngen Maarud skal være en ledende samarbedspartn tl å ta bruk ny teknol. Sentralt står ann full EDI-støtte mot de kr daglgvarebransjen krev, DESADV 4 utvklng. ønsk å være å drve utvklngen bransjen. D byr at v mulgh tl å øke effektvten ledd vdkjeden, skape en vnn-vnn stuasjon for part, sa han tl slutt. Østland. I Mdt-Norge ble tre tmnal redust tl en antall me gkk fra to tl en. I 2014 står nye store sanlegg klare på Kalbakken Oslo Tunga Trondhem. bygg Norges største helautomatske kjøleskap på Kalbakken Oslo. D nvestes 1,6 mllard kron, gjør at v kan hente ut bydelge effekt så lstkken, sa Andsen. «Uhengg dstrbutør» noen tydelge styrk: Høy frekvens, lev tl kundegruppngene lev store volum, kan ses på en «uhengg» dstrbutør. Dte skap grobunn for samarbed andre aktør, sa Andsen pekte på at man en lang tradsjon for dstrbusjon andre. Bl.a. vært en stor Nortura-partn de sste årene, ca. 90 ulke kund nnen småskala. Nå d nngått en dstrbusjonstale Hansa Borg Brygg. på pne! D store problem svnn pall borte.. D byr lønn lstkk, sa lstkkansvarlg Kjell Ove Hansen Norsk Lastbærpool (NLP). Sentralt NLPs satsng står nnførng plastpall -mkng. NLP ble ablt 2006, ed levandør daglgvarehandelen fellesskap 50 prosent eskap tl hv de to bransjeorgansasjonene DFM DLF. Formål på en best mulg rasjonell måte tl en lest mulg mljøkostnad å utvkle admnstre rursystem for gjenbrukslastbære for norsk daglgvarebransje. Syv mllon pall I dag NLP 505 kund stt rursystem 55 grossst 450 levandør. 800 lokasjon regstrt, blr bjent pall kass tl ell fra. D 1400 web-bruke eg passord tlgang tl rursystem. NLP transportte syv mllon pall 2011, ell 28 000 pr. dag. D nnebær 55 70 bl tl fra kundene daglg. Plastpall dag en andel på ca. 25 prosent, neste år ventes andelen å øke 10 15 prosent. Stkkordene standardsng effektvsng, sa Hansen. -brkke Lastbære -brkke gr mulgh for smarte lstkk. D foregår fle ntessante prosjekt, ann mellom Tne Coop hvor plastpall SSCC-kode leses nn ut bl. beslutt tdlg at lastbære plast skal ha -brkk. så lagt nn strekkode våre kass halvpall utenpå -brkken, fortsatte Hansen. Han trakk frem mulgh for sporng daglgvarebransjen. ntnt Hansen vste vde tl NLPs bruk ntnt tl dentfkasjon lastbære vaskeprosessen, tl reparasjon, å oppdage defekte -brkk lastbære tl utfasng for eksempel på grunn skad ell ald. Et ann eksempel tellng nn ut fra drftsstasjon, hvor d gjne tre tl fem prosents vk ved manuell tellng problem nå borte. Prs tl smarte Også år var konfansen Transport & Lstkk arena for prsutdelng. Bransjen hyll de «de beste klassen» und festmddagen på konfansens første dag. Gjevest Modne Transportprsen, år gkk tl Knut Sollund CollCare Lstcs AS. Modne Transport-prsen en prs heng høyt status nærngens «Oscar», vært delt ut 1969. Admnstrende drektør Knut Sollund CollCare fkk prsen for sn evne tl å tenke nytt tlby annledes. skal være m fleksble enn de store ene v konkurr, sa han. Prs for nytenknng Nytenknngen komm tl syne des konsept InStore. Dte en tjeneste omfatt opasjon fra varene går fra lag, tl de står butkkhyllene. Analyse rutn prosess står sentralt for å dekke mulghen for effektvsng vareflyt reduse kostnad. de håndtes alt d praktske butkkene, for eksempel varemottak, utpakkng var, byggng montre dsplays, vareplassng, alarmng, prsng, fjnng emballasje rur. Menngen at de butkkansatte kun skal konsentre seg om butkken drve salg, mens vareflyten skal gå seg selv. Flnke bedrft Også års Mljøprs ble delt ut denne gangen måtte to bedrft «fnne seg» Fra ASKO mottok styreformann Torbjørn Johansson prsen, mens drektør for landtransport marked, Bjørn Tore Elstad tok mot prsen på vegne Schenk. å dele hed ære. NHO Lstkk Transport står bak utedlngen prsen admnstrende drektør Tom Rune Nlsen hadde gleden å ovrekke Mljøprsen 2012 tl ASKO AS Schenk AS. Mljøprsen kan tldeles en vrkh, en organsasjon ell en pson på forblledlg vs arbed mljøspørsmål ell oppnådd vesentlge resultat nnenfor mljø. Den vnn prsen må være tlknytt ell ha vært tl nytte for bransjen. ASKO fkk prsen for stt mljøarbed ov td at de en pådrv nnen mljøforsknng å teste ut ny motorteknol. ASKO satt seg kraftge mål for sn mljøstrateg. ASKO nok den grossst nnenfor daglgvare mest konkre mål den mest handlekraftge fremdrften for tden. Bl.a. de en styrebeslutnng på at mljønvestng kke skal ha samme lønnhskr andre nvestng. Schenk på sn sde mottok prsen for stt prosjekt «Dynamsk lysstyrng på Alnabru godstmnal» gr 50 prosent strømbesparelse. Schenk en mljøstrateg bdratt tl reduste utslpp fra trafkkopasjonene. Nå turen komm tl tmnalene hvor d stort potensal for å reduse strømforbruk. 26 gs1fokus 4 2012 gs1fokus 4 2012 27
ny bruk ny bruk Klar førstehjelp! Røde Kors Førstehjelp AS tar skte på å bl d ledende nnen førstehjelp løp få år. Man absolutt på god ve. På tre år omsnngen steg kraftg, ny bruk GS1 Norway tar stort skrtt vde salg førstehjelpsutstyr XXL-kjedens butkk. Selv om v vsst butkksalg fra før, var d talen XXL-kjeden satte mkng produktene på dagsorden, s daglg led Fredrk André Aasebø. I første omgang dre d seg om hjtestarte, førstehjelpskofft førstehjelpsput s største varegrupp. På skt s jeg ntessante mulgh ved bruk GS1-system tl ovskt, legg han tl. I gjennomsntt d seks gjenopplvnngsforsøk hv dag h land, s daglg led Fredrk André Aasebø Røde Kors Førstehjelp h fotraft hjtestarte, førstehjelpskofft ann utstyr. Dobl omsnngen Selskap ble ablt Bgen 2009, mål å øke befolknngens førstehjelpskompanse gjennom kurs salg ulke produkt. I tllegg skulle man bdra økonomsk tl modorgansasjonen Røde Kors opplevde bydelg nntektskutt følge at splleautomatene forsvant. Nå v de hurtgst voksende aktørene nnen vårt område Norge, s Aasebø. Omsnngen tl var på tre mllon 2009, n mllon år t en doblng tl 18 mllon fjor. I år komm v opp ca. 25 mllon kron. sjonen vår å komme opp hundre mllon. En bydelg del omsnngen går tl hjelpekorps lokalforenng Røde Kors hengg økonomsk støtte for å kunne drve sne vrkh, s han. I tllegg tl hovedkontor, d lokalkontor Oslo, Lllestrøm Trondhem. Totalt d 12 ansatte. De fleste jobb salg, ells god hjelp hundralls førstehjelpsnstruktør land ov. Skal øke førstehjelpskompansen To tredjedel befolknngen v kke hva de skal gjøre d de blr vtne tl hjneslag ell hjtenfarkt. Folk redde for å fele gjøre vondt vre, barren for å tørre å hjelpe svært høy. En undsøkelse vs at bare 16 prosent de spurte men at de kan yte lvreddende førstehjelp. Jo fle kan tør å utøve førstehjelp, desto fle lv kunne vært redd. Vår hovedoppge å formdle skre sold nngående førstehjelpskompanse tl bedrft, drtsforenng m.fl., slk at v ned barren gjør at folk kke tør å hjelpe. s så at ntessen prvatpson øk, s han. Må reage raskt Aasebø trekk frem noen tall. I Norge blr d gjennomført ca. 2500 tl 3000 gjenopplvnngsforsøk utenfor sykehus. D tlsvar m enn seks gjenopplvngsforsøk pr. dag. Om lag 3000 hjtestans hvt år, dsse d kun t prosent ovlev. D lvsnødvendg at hjelpen komm umddelbart. D d nnen fem mnutt blr satt gang hjte-lunge-rednng, psonen hele 40 prosent sjanse tl å ovleve, s Aasebø. Myten om hjtestans Myten om plutselg hjtestans at d godt voksne menn ovvektge hjteproblem hjtestans. Dte fel! Hjtestans kan forekomme hos menn kvnn, barn voksne. D forekomm faktsk ofte hos pson kke noen kjente rskofaktor for hjtestans, sykdomshstore ell symptom, fortst han. Hjtestans kjent ramm fle drtsprofl de sste årene. Dte ført tl omfattende eoppmkh rundt hjtefel. Den økte oppmkhen kombnt at prsene på hjtestarte rast nedov de sste årene hatt mye å s for utvklngen. Samtdg teknolen bltt bedre m brukvennlg. Modne hjtestarte nstru for eksempel bruken undves prosessen gr tlbakemeldng på hjtekompresjonene, s Aasebø. Hjtestartne mportes fra Storbrtanna USA, pakkes Norge norsk tekst strekkode. Kvaltskrene for produkt strenge, d stes ske mljømessge kr tl levandør. Bedrftene stke fokus Aasebø pek på at kunnskapsmangelen stor mange bedrft når d gjeld skkh. I en bedrftsundsøkelse reg Røde Kors synes en tre lede at bedrften kke høyt nok helse- skkhsfokus! Hele 75 prosent kke kjent hvlke lovpålagte kr myndghene st tl bedrft når d gjeld førstehjelpskurs førstehjelpsutstyr. Mange lede v hell kke om d noen bedrften kan yte lvreddende førstehjelp. Ov 40 prosent v kke om bedrften tlstrekkelg førstehjelpsutstyr. Mange tankevekke på en gang, s Aasebø legg tl at d bltt bedre. Han fornøyd at bedrftene selv gr uttrykk for at de tar dte på alvor, mk økt ntesse for førstehjelpstltak. H står områd helse, mljø skkh (HMS) sentralt Arbedstlsyn en opplagt pådrv sne anbefalng. I fjor holdt m enn 1400 førstehjelpskurs m enn 20 000 ansatte Norske bedrft førstehjelpsopplærngen sn fra Røde Kors Førstehjelp. Samtdg vs undsøkels at fem prosent prvatpsonene h land oppgr at d aktuelt for dem å gå tl nnkjøp en hjtestart tl egen husholdnng. på rt ve, slutt Aasebø. Hva gjør man ved en hjtestans? FAKTA PPD første man må gjøre ved en slk tlstand umddelbart å varsle 113 så starte hjte- lungednng for å opprtholde en vss blodsrkulasjon, d hjnen andre vktge organ tlført noe oksygen. Ved hjte- lungednng kjøp man pasenten td. PPDen eneste behandlngsformen for hjtestans kan g postvt resultat denne tlstanden nevnt ov, å bruke en hjtestart (defbrllator). En hjtestart påfør hjt strømstøt slår ut all elektrsk aktvt hjt. Ett støt slått ut den elektrske aktvten, hjt en mulgh tl å sende normale elektrske mpuls, gjen før tl normal pulsgvende rytme. PPJo tdlge man gtt d første sjokk fra hjtestarten, desto større sjanse pasenten tl å ovleve. gs1fokus 4 28 2012 gs1fokus 4 2012 29
Skandna Skandna Skandna Skandna Skandna Skandna Skandna Skandna sste Fokus Dagboken 2012/13 kurs arrangement fra gs1norway / gs1 smart centre dato tttel kategor 18. desemb Veen tl gode grunndata gjennom EPD Grunnkurs 7. februar GS1 Standardene Grunnkurs 11. aprl Veen tl gode grunndata gjennom EPD Grunnkurs 25. aprl GS1 Standardene Grunnkurs hold deg faglg oppdatt. Besøk oss på www.gs1.no Informasjon om GS1 Norway Søknadsskjema Kurs, konfans semnar Svcorg T trnn tl en strekkode Kontrollsffbegnng GEPIR Kontaktnformasjon Ovskt ov nformasjonsmatell -brosjyr Nyh Nyttge lnk GTIN regl GS1 FOKUS utg UNSPSC EPC/ ecom GLN GS1 Valdng GS1 Consultng GS1 Smart Centre GS1 Norway Strekkodevksted ACT ACT ACT ACT ACT ACT ACT ACT ACT ACT Prramvareløsnngen Prramvareløsnngen Prramvareløsnngen Prramvareløsnngen Prramvareløsnngen St lag system Prramvareløsnngen Prramvareløsnngen Prramvareløsnngen St St lag lag system system St lag St lag system Lstkk esporng EDI Solgt system ov 150Skandna lsens! Utgtt GS1 Norway GS1 FOKUS utkomm kvartalsvs. Skandna St St lag lag ov system ACT Lstkk Lstkk esporng esporng EDI EDI Solgt Solgt system ov150 150 lsens! lsens! ACT St lag system Skandna ACT Lstkk esporng EDI Solgt ov 150 lsens! Lstkk esporng EDI Solgt ov 150 lsens! Skandna ACT Lstkk Lstkk esporng esporng EDI EDI Solgt Solgt ov ov150 150 lsens! lsens! ACT lsens! ACT Lstkk esporng EDI Solgt ov 150 Prramvareløsnngen GS1 GS1 Norway GS1Norway en brukstyrt, not-forproftorgansasjon lem en global organsasjon GS1 utvkl, vedlkehold tlbyr standard for effektv vare- nformasjonsflyt mellom handelspartne vden ov. Hjt vrkhen GS1-system effektvs aktørenes handelsprosess, forenkl handel lstkk globalt lokalt. Prramvareløsnngen Prramvareløsnngen Prramvareløsnngen St St lag lag system system Lstkk Lstkk Lstkk Lstkk GS1 representt 111 land ov 1 mllon bedrft bruk GS1s standard. For at aktørene vdkjeden skal kunne kommunse hvandre på en effektv måte, kreves d at de bruk samme språk. GS1-system slkt felles språk, kan forstås på tvs landegrens. Grunnstenene GS1-system sff kombnes på en standardst måte GS1 nummstandard skr unk dentfkasjon var, gods aktør. St lag esporng EDI Solgt ov St lag system system esporng EDI Solgt ov 150 150 esporng EDI Solgt ov 150 esporng EDI Solgt ov 150 lsens! lsens! lsens! lsens! For at GS1-numm skal kunne leses masknelt ovfør man opplysnngene numm tl en såkalt nformasjonsbær, for eksempel en strekkode ell en -brkke. Masknell lesng dataene ks datafangst. Å sende data elektronsk sted for på papr øk effektvten, samtdg rsko for fel reduses. For å få en effektv datadelng, kreves at partene bruk standard for elektronske meldng. Fokus GS1s vrkh konsentrt om dsse tre faktorene: Identfkasjon, datafangst datadelng. GS1 Norway tlbyr så mplementasjonsvktøy kompanse form rådgvnngstjenest opplærng. ønsk god jul godt nyttår! Mål GS1 Norways arbed å g våre bruke mvd ved å utvkle standard, system mulggjør økt effektvt, sporbarh samhandel vdkjeden. GS1 Norway så den vktge rollen å utdanne nforme om dsse standardene, systemene løsnngene, sst men kke mnst, bstå brukne mplementng. - - - - GS1 Norway dag m enn 5000 bruke stadg fle. adresse: Postboks 454 Økn 0513 Oslo Telefon: 22 97 13 20 telefax: 22 97 13 48 web: www.gs1.no E-post: frmapost@gs1.no Adm. dr.: Sgmund Ble Jensen Redaktør: Ing Trne Langelo Redaksjon: Amundsen Informasjon AS Telefon: 69 30 88 30 - - Annons ADDa AS mobl: 901 77 917 grafsk desgn/layout: Morten Hnæs, 07 Aursk Trykk: 07 Aursk llustrasjon: colourbox 30 /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom lem strekkode lem lem lem strekkode strekkode lem lem strekkode lem lem lem lem levt strekkodebaste systemlønng tl ndustren levt levt levt strekkodebaste strekkodebaste strekkodebaste systemlønng systemlønng systemlønng tl tl ndustren tl ndustren ndustren ntegrt /økonom. system ann, levt strekkodebaste systemlønng tl ndustren 1992 levt strekkodebaste systemlønng tl ndustren ntegrt ntegrt ntegrt /økonom. /økonom. /økonom. ann ann ann,,, levt levt levt strekkodebaste strekkodebaste strekkodebaste systemlønng systemlønng systemlønng tl tl ndustren tl ndustren ndustren system 1992 1992, løsnngen meg funk ntegrt /økonom. system ann, ntegrt /økonom. ann, levt strekkodebaste systemlønng tl ndustren lem system 1992,,, løsnngen løsnngen løsnngen meg meg meg funkfunkfunkstrekkode ntegrt ntegrt ntegrt /økonom. /økonom. /økonom. ann ann ann,,, Se m på våre nye websd: www.act-system.no sjons rk drftskk. lag. lem, løsnngen meg funkstrekkode lem meg funk, løsnngen strekkode ntegrt /økonom. ann, Se Sem m på på våre våre nye nye websd: websd: www.act-system.no www.act-system.no sjons sjons sjons rkrk rk drftskk. drftskk. drftskk. løsnngen løsnngen lag. lag. lag. lem,,, løsnngen meg meg meg funkfunkfunksjons rk drftskk. lag. lem Se m på våre nye websd: www.act-system.no sjons rk drftskk. løsnngen lag. lem, meg www.act-system.no System dwareløsnnge r Telefon+47 90 20 act-system.no Alt nnen mke system Tlf: 22 22 90 36 36 funk20 sjons sjons sjons rk rk rk drftskk. drftskk. drftskk. lag. lag. lag. www.act-system.no www.act-system.no SystemSystem dwareløsnnge dwareløsnnge r r r Telefon Telefon +47 +47 22 22 90 90 36 36 20 act-system.no act-system.no act-system.no Alt Alt Alt nnen nnen nnen mkemkemke system system system Tlf: Tlf: Tlf: 22 22 22 90 90 90 36 36 36 2020 20 20 sjons rk drftskk. lag. act-system.no Alt nnen mke system Tlf: 2222 9090 3636 2020 www.act-system.no System dwareløsnnge r Telefon act-system.no Alt nnen mke system +47 Tlf: 22 90 36 20
Ruradresse: GS1 Norway, Postboks 454 Økn, 0513 Oslo Ruradresse: GS1 Norway, Postboks 454 Økn, 0513 Oslo