MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1
INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS OG ORGANISERING 4 4.1 Medvirkning 4 4.2 Styringsgruppe 5 4.3 Prosjektorganisering 5 4.4 Referansepersoner/grupper 5 4.5 Organisasjonskart 6 5 FREMDRIFT 6 6 KOMMUNALE, REGIONALE OG SENTRALE FØRINGER 8 6.1 Folkehelse 8 6.2 Vedtatte kommunale planer 8 6.3 Kommunale planer/rapporter under arbeid 9 6.4 Nasjonale føringer/lover 9 6.5 Regionale føringer 10 2
1 INNLEDNING Plan for barn og unge i Molde kommune skal være en strategisk og overordnet kommunedelplan. Planen skal ses i sammenheng med Molde kommunes kommuneplan, samfunnsdel 2013 2022. Kommunens hovedmål og strategier skal være retningsgivende i planarbeidet. Plan for barn og unge skal være koblet til kommunens arealplan. På bakgrunn av vedtatt planstrategien (2013-2016 for Molde kommune) skal Molde kommune utarbeide en kommunedelplan for barn og unge. Planen skal være med på å sikre gode oppvekstsvilkår og nærmiljø for alle barn og unge. En plan for barn og unge skal sikre en overbygging/samordning av planer som vedrører barn og unge i Molde kommune. Dette for å ivareta et godt kvalitets- og styringssystem. Et viktig mål med planarbeidet er å styrke helhet, samarbeid og koordinering, for å hindre at barn og unge faller utenfor i samfunnet. I følge Plan og bygningsloven 4-1 skal planprogrammet gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behov for utredninger. 2. AVGRENSNING Planarbeidet vil omfatte barn og unge i aldersgruppen 0-23 år og deres familier. Gruppen 0 23 år utgjør ca 30 % av befolkningen (SSB: 2013). Planarbeidet vil ikke gå inn i detaljer i de forskjellige spesifikke fagområdene. Barne- og ungdomsplanen skal være overordnet de planer som vedrører barn og unge i kommunen, med en helhetlig tilnærming. 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3.1 Overordnede mål Overordnet mål er å trekke de lange linjene. Planen skal synliggjøre de strategiske valgene og styre utviklingen i ønsket retning. Planen skal være et verktøy for kommunens helhetlige planlegging og bidra til at kommunens virksomheter samordnes og rettes mot de samme målene. Med bakgrunn i en kompleks og dynamisk samfunnsutvikling som omfattes av 3
omfattende reformer og innovasjon i offentlig forvaltning, har det vokst frem behov for styrket koordinering og samhandling av tjenenestetilbudet. 3.2 Planarbeidet skal omfatte: 1. Gjennomgang og evaluering av gjeldende barne- og ungdomsplan 2. Kartlegging og gjennomgang av kommunale planer som vedrører barn og unge 3. Samordning av planene: Prosjektgruppa skal se på hvordan planene legger til rette for samordning og samarbeid mellom ulike tjenester, med tanke på helhet og sammenheng 4. Identifisering av eventuelle områder som ikke inngår i eksisterende planer, for eksempel utfordringer i ungdomsmiljø i Molde kommune 5. Utarbeiding av en samlet oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikten skal peke på de viktigste utfordringene for kommunen, og ligge til grunn for et systematisk, tverrsektorielt og kunnskapsbasert folkehelsearbeid 6. Forslag til handlingsplan, prioritering, kostnader og gevinst for ytterligere å nå kommunens overordnede mål jmf kommuneplanens samfunnsdel 4 PLANPROSESS OG ORGANISERING 4.1 Medvirkning Det skal legges til rette for medvirkning i planprosessen. Det skal sikres en aktiv medvirkning fra barn og unge, samt grupper som krever spesiell tilrettelegging jmf 5-1 (Plan- og bygningsloven). Det skal sørges for en åpen, bred og tilgjengelig medvirkning. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Ungdomsrådet i Molde blir en aktiv bidragsyter i planarbeidet. Delmål i medvirkningsprosessen er: Arrangere arenaer for innspill Etablere faste møtepunkt med ungdomsrådet Ta initiativ til å etablere brukerforum Gjennomgå elevundersøkelser på skolene/ungdata Gjennomgå brukerundersøkelser i barnehagene 4
Motivere til medvirkning og dialog mellom befolkningen og planarbeidet og beslutningstakere ved jevnlig informasjon Forankre alle grep i planen hos besluttende organer i kommunen I samarbeid med ungdomsrådet, etablere møtepunkt for grupper som trenger spesiell tilrettelegging for å kunne medvirke i prosessen Kommunens barnerepresentant vil være delaktig i planprosessen 4.2 Styringsgruppe Plan- og utviklingsutvalget skal være styringsgruppe for planarbeidet. Plan og utviklingsavdelingen har ansvar for å koordinere planarbeidet. Kommunalsjef Plan og utviklingsavdelingen er prosjektansvarlig. 4.3 Prosjektorganisering Prosjektgruppa vil bestå av følgende personer: Ungdomsrådet v/leder Utviklingssjef Folkehelsekoordinator Kulturkonsulent Barnevernleder Kommunepsykolog Representant for rektorene Fagseksjon barnehage Prosjektleder Tone Haukebø Silseth, leder Prosjektgruppa vil vurdere behovet for å etablere arbeidsgrupper underveis i planarbeidet. 4.4 Referansepersoner/grupper Referanse-personer/grupper: Både eksterne og interne kompetansemiljø og fagområder vil bli involvert i deler av planarbeidet. Eksempler på intern involvering er Rådmannens ledermøter, eksempler på eksternt kompetansemiljø er Helseforetaket v/bup. 5
4.5 Organisasjonskart Styringsgruppe Plan og utviklingsutvalget Prosjektansvarlig: Kommunalsjef Plan og utviklingsavdelinga Prosjektgruppe 5 FREMDRIFT Med bakgrunn i planarbeidets omfang og tilgjengelige ressurser anses det som realistisk å ferdigstille planen høsten 2016. Tidsfrister: 2015 April (2015): Planprogrammet legges ut til høring. Prosjektgruppa konstitueres. Planarbeidet starter opp. Mai/juni (2015): Gjennomgang av gjeldende barne- og ungdomsplan, evaluering. Kartlegging og gjennomgang av kommunale planer som vedrører barn og unge Høst (2015): Samordning av planene: Prosjektgruppa skal se på hvordan planene legger til rette for å fremme helhet ved at enheter/fagområder, oppgaver og interesser ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning. Dette vil bli sett i sammenheng med nye føringer, oppdatert kunnskap og forskning. 6
Oktober/november (2015): Etablere arenaer for innspill. November (2015): Det skal utarbeides en samlet oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikten skal peke på de viktigste utfordringene for kommunen, og ligge til grunn for et systematisk, tverrsektorielt og kunnskapsbasert folkehelsearbeid 2016: Jan/feb(2016): Identifisere eventuelle områder som ikke inngår i eksisterende planer Mars/april(2016): Utarbeide og fremlegge alternative forslag til tiltak for ytterligere å nå Molde kommunes overordnede mål Mai/juni (2016): Utarbeidet plan legges frem til politisk behandling plan på høring Oktober/november (2016): Plan legges frem for endelig politisk behandling Viser for øvrig til fremdriftsplan skissert i følgende skjema: 2015 2016 Aktivitet 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Planprog Utarbeidelse Politisk beh. Off.ett. Merk.beh. Politisk beh. Kommunepl Utarbeidelse Politisk beh. Off.ett. Merk.beh. Politisk.beh. Medvirk Innspill Forslaget til planprogram vil bli sendt på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. 7
6 KOMMUNALE, REGIONALE OG SENTRALE FØRINGER 6.1 FOLKEHELSE Folkehelse vil ha et sentralt fokus i planarbeidet. Kommunen skal bruke alle enheter/fagområder til å fremme folkehelse. Folkehelsearbeid handler om å skape gode oppvekstsvilkår for barn og unge, forebygge sykdom og skader, og utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, beskytter mot helsetrusler og fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse. Arbeidet retter seg mot befolkningen eller deler av befolkningen og ikke mot enkeltindivider med identifisert risiko. Helse er en av de viktigste ressurser å forvalte i et samfunn som er avhengig av en frisk, selvstendig og arbeidsfør befolkning. Helsedirektoratets visjon med folkehelsearbeidet er: «Vi må videreutvikle arbeidet med en samfunnsutvikling som er helsevennlig i alle livets faser. Fra barndom, via ungdomstid og voksen alder til en aktiv, trygg og sunn alderdom» (Helsedirektoratet: Rapport IS 2203: samfunnsutvikling for god folkehelse). Helse skapes der folk lever sine liv, slik som familien, nærmiljøet, barnehage, skole og arbeidsliv. I det lokale folkehelsearbeidet skal kommunen bruke alle sine enheter/fagområdet for å fremme helse og forebygge sykdom, i samarbeid med frivillig sektor, andre offentlige instanser og næringsliv. Ansvaret for folkehelse kan ikke overlates til helsetjenestene alene, der tjenester i stor grad rettes mot individ, og mindre mot de mekanismene som har utløst dårlig helse. Definisjon (folkehelseloven 3): a) Folkehelse: Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen b) Folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Viser også til 4, punkt 2: Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. 6.2 Vedtatte kommunale planer som berører dette området (ikke uttømmende): Barne- og ungdomsplan for Molde kommune (2001-2004) Boligsosial handlingsplan (2011-2020) 8
Delplan Idrett og Fysisk aktivitet (2015-2019) Frivilligplan for Molde (2014-2017) Helse og omsorgsplan for Molde kommune (2013-2020) Hovednett for gående og syklende i Molde kommune. Plan nr 1502K200902 Kulturplan for Molde (2014-2017) Kvalitetsplan for grunnopplæringen i Molde kommune (2013-2016) Kvalitetsplan for SFO (2013-2018) Molde kommune psykisk helsearbeid og rusomsorg (Prosjektrapport) (2013) Plan for psykisk helsearbeid (2007-2010) Plass for alle en plan for tilpasset opplæring. Opplæring på grunnskolens område for skolene i Molde kommune 2013-2018 Ruspolitisk handlingsplan (2012-2016) Samhandlingsreformens utfordringer for Molde kommune 02.05.2013 (rapport) Strategisk kompetanseplan (2014-2022) 6.3 Kommunale planer/rapporter under arbeid, (ikke politisk vedtatt): «På egne ben i Molde og omegn» Bo-etablering av ungdom med behov for omfattende og sammensatt tjenester (Rapport ferdigstilt høst 2014) Brukerundersøkelse: alle barnehager våren 2015 Kommuneplanens arealdel for Molde del 1, 2015-2025 (under arbeid) Barnehageplan (under arbeid) Andre kommunale planer; tiltaksplaner, driftsenhetsplaner 6.4 Nasjonale føringer/lover (ikke uttømmende): Barnefattigdom kunnskap og erfaringshefte (2006) Barnehageloven (2005) Barnekonvensjonen/ FNs konvensjon om barns rettigheter (1990) Folkehelseloven (2011) Helse - og omsorgstjenesteloven (2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011 2015) 9
NOU, 2009:22: Det du gjør, gjør det helt. Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge. Opplæringsloven (1998) Oppvekstrapporten 2013: En god oppvekst varer i generasjoner Plan- og bygningsloven (2008) Rundskriv Q-16/2013: «Forebyggende innsats for barn og unge» Samhandlingsreformen st.meld.nr 47 (2008-2009). Rett behandling på rett sted til rett tid Sammen om mestring. Helsedirektoratet (2014) Satsing på barn og ungdom. Regjeringens mål og innsatsområder, samlet oversikt. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 2014 Veileder: Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten (2009) Rundskriv IS-1/2015: Nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet i 2015 6.5 Regionale føringer (ikke uttømmende): Fylkesplan for Møre og Romsdal 2013 2016 Kvalitet strategi «Betre oppvekst» Fylkesmannen i Møre og Romsdal (2014) Regional delplan for folkehelse 2014-2017 Regional planstrategi 2012-2016 Strategisk utviklingsplan for Romsdal, Romsdal regionråd (ROR) (2005) 10