PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.» (Barnehageloven 2, 4. ledd) For å arbeide i retning av disse målene (de barna skal oppnå) må personalet: «motivere barna til å uttrykke seg og gi dem mulighet for å finne sine egne uttrykksformer». «være lyttende og oppmerksomme i forhold til barns kulturelle uttrykk, vise respekt for deres ytringsformer og fremme lyst til å gå videre i utforskingen av de estetiske områdene». mens storbarnsavdelingene tok utgangspunkt i kjente eventyr og referanseområdet «Elgen». Bakgrunnen for at vi ble med i prosjektet var et ønske om å sette fokus på dette fagområdet, og om noe som kunne være fengende og morsomt for hele personalet. Vi ville også at alle skulle kunne finne noe de liker innenfor dette. Ønsket om å delta, passet fint sammen med satsingsområdet vårt da som var uteliv. Prosjektet virket spennende og interessant, vi hadde lyst til å bli med selv om vi ikke visste hva vi gikk til. Vi var ikke så gode på dette med kunst og kultur fra før, og ønsket derfor inspirasjon og et kompetanseløft på området. Vi har samarbeidet med Universitet i Nordland: Janne Vik Lossius og Mia Jensen, lektorer i drama og forming. De skreddersydde kurs for oss ut fra vårt ståsted som barnehage i forhold til at vi ikke hadde jobbet prosjektbasert før, og ut fra størrelsen på barnehagen og personalgruppa. (3.3 Kunst, kultur og kreativitet, s.44) BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Engmark barnehage er en av fem barnehager i Bodø som deltar i prosjektet: Bodøpiloten. Målet for prosjektet er å utarbeide en modell for helhetlig satsning på kunst og kulturfagene i opplæringen. hele veien fra barnehage til høyere utdanning. Vi hadde et overordnet tema for hele barnehagen: Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet. Småbarnsavdelingene skulle ha fokus på sansestimulering og bruke «det magiske revehiet» (referanseområde), 1
MÅLSETTING(ER) MED PROSJEKTET Mål for personalet i barnehagen: Lære hva et prosjekt kan være og hvordan man kan få til kreativt arbeid i barnehagen. Finne fram egen kreativitet for å bruke kunst og kultur i praksis. Tørre å delta mer i lek og drama, bruke fantasien sammen med barn og andre voksne. Kunne anerkjenne barns kreativitet, uten å begrense deres uttrykk. GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Janne og Mia hadde kurs for hele personalet (35 ansatte) på planleggingsdagene 12. og 13. august 2013. - 12 timer totalt. Dag 1: Kurset startet med informasjon om kurset og Bodøpiloten. Vi ble så delt inn i to store grupper, en for småbarnspersonalet og en for de på storbarnsavdelingene. Den ene hadde drama med Janne og den andre hadde forming med Mia, og etterpå byttet vi. Drama: Dramalek og improvisasjon i barnehagen. Hvordan jobbe kreativt med små barn? Praktiske øvelser med bruk av drama / improvisasjon, både individuelt og i små grupper. Hver gruppe fikk utdelt et eventyr som skulle dramatiseres for de andre gruppene. Dette skulle gjøres slik vi ville gjort det for små barn, og vi fikk her veiledning underveis og etterpå. Forming: Formingslek med leire. Hvordan bruke formingsmaterialer på en kreativ måte i barnehagen? Vi lagde hver våre figurer / uttrykk i leire og studerte hverandres verk. Historien om «marmælen» ble presentert, og vi lagde hver vår «Marmæle» i leire. Vi tilegnet dem egenskaper og karaktertrekk samt at de fikk sin egen historie. Dag 2: Den andre dagen av kurset startet med oppvarming i dramasalen. Her var alle samlet for å leke. Vi improviserte og prøvde ut ulike sinnsstemninger, yrkesgrupper, måter å gå på osv. Her fikk vi leke og prøve ut roller som kan brukes i lek og drama. Vi hadde litt teori: «Å planlegge for kreative prosesser. - Tiden det tar». Inspirasjon til dagens tema: Når Marmælen dro opp på land. Her fikk vi se bilder av ulik naturkunst. Vi fikk innblikk i hva naturkunst er og kan være. Og vi fikk se flere kunstverk som var laget av barn. Samtidig fikk vi høre om skapende barn, hvordan de lærer seg ting i prosessen. Viktige ting å tenke som voksen på i denne prosessen: gi inspirasjon, veilede underveis og refleksjon. Mørkvedbukta: Etter dette dro vi til Mørkvedbukta (ved havet). Vi hadde med oss hagesaks og hagespade. Det skulle der være gruppearbeid med blandede grupper, cirka 6 stykker i hver gruppe. 2
Vi hadde med oss våre «Marmæler» og vi skulle lage en boplass til dem. Denne plassen skulle være estetisk vakker, for det liker «Marmæler» godt. Hver gruppe med «Marmæler» skulle lage sin historie om hva som skjedde etter at de hadde kommet på land og bodd en stund i dette «bofellesskapet». vi tenke oss å bruke dette i arbeidet med barna i barnehagen.? Vi skrev ned våre tanker og la dette i en konvolutt som vi leverte inn. I tillegg reflekterte vi muntlig sammen om det vi hadde opplevd og det vi hadde lært av de to dagene på kurset. Vi skulle lage naturkunst, og en historie som senere skulle framføres for de andre gruppene. REFLEKSJON På kurset var alle deltakende og de fleste av oss flyttet noen grenser når det gjelder deltagelse i lek og drama. Mange hadde gruet seg i forkant, men opplevde at dette var morsomt og lærerikt. Fremvisning: Hver gruppe dramatiserte sin historie for de andre gruppene. Vi fikk tilbakemeldinger fra Mia og Janne og de andre umiddelbart etter fremførelsen. Vi var veldig fornøyde etter å ha hatt kurs på to av planleggingsdagene. Personalet var veldig engasjerte og inspirerte etter dette. Det hadde blitt mer klart for oss hva et prosjekt er og hvordan vi kan jobbe med det. Dermed var folk full av ideer da de skulle skrive tiltaksplaner for høsten. Men samtidig så innhentet det travle hverdagen personalet ganske fort, dermed tok det ei stund før arbeidet kom skikkelig i gang på avdelingene. Tid til refleksjon: Hver for oss tenkte og skrev vi ned hva vi hadde lært i løpet av disse to dagene, tanker og inntrykk vi satt igjen med. Hvordan kunne Samarbeidet med Universitetet i Nordland har vært bare i forhold til personalet, og det var en god start og en inspirasjon for prosjektet vårt i arbeidet med barna. Men i etterkant har vi følt oss alene og overlatt til oss selv, og hadde nok trengt hjelp til å få i gang arbeidet i barnehagen. 3
På tross av dette klarte personalet å komme i gang, og har lært veldig mye sammen med barna. Vi tror at vi kanskje forstår mer av den kreative prosessen som barna er i. Resultatet av det de holder på med blir ikke slik de voksne hadde tenkt, men det er ikke viktig lengre. Og vi motiverer barna til å uttrykke seg og til å finne sin egen måte å gjøre det på. (jf. Rammeplanen) Mange av de voksne ser mer hva barna gjør og er opptatt av, og de lar seg inspirere av barna. I ettertid har mange av de voksne klart å slippe hemningene sine og dermed blitt en litt mer «leken voksen». Mens for andre har det likevel vært vanskelig å slippe seg løs og bruke fantasien og kreativiteten sin i hverdagen. På noen av avdelingene ser vi at de voksne deltar mer i leken til barna og de bruker mer drama i sin formidling. Mer fokus på å skape tid og rom for god lek, gjør at rolleleken blomstrer på flere avdelinger. Barna får kanskje i større grad «lov» til å bruke sin kreativitet enn før, og får anerkjennelse for den. Mange av barna har blitt mer interessert i å lage ting, særlig av naturmaterialer. De får mere mulighet til å bruke kreativiteten sin fordi de voksne er blitt mer lydhøre. Flere av de voksne klarer også å ta tak i barnas kreativitet, og hjelpe dem til å videreutvikle denne. Vi er med på å gi dem lyst til å gå videre og utforske mer (jf. Rammeplanen) Det kan ennå være vanskelig å gi inspirasjon til barna uten å være begrensende samtidig. Men som mye annet så er det personavhengig hvor mye man klarer å inspirere til kreativitet. På flere av avdelingene brukes en del dukketeater, drama, skuespill osv. spontant. Initiativet kan komme både fra barn og voksne. Og barna lager egne tekster til sanger, og dikter videre på kjente sanger. Barna får være en del av kulturskapingen, og de opplever mestring og glede i felleskapet. (jf. Rammeplanen) Vi sier oftere ja til at barna kan bruke de tingene som er tilgjengelig og at de kan bruke dem slik de ønsker selv. Før satte de voksne flere begrensinger for barna enn nå. 4
Fokus når vi er på tur har forandret seg og vi er mer kreative. Leken fungerer veldig godt på tur. Og barna bruker mange elementer fra eventyrene i leken når de er i skogen. De voksne er mer bevisst på å ta tak i de signalene barna kommer med og hjelper dem til å fantasere og å utvide leken. Vi har oftere samlingsstund ute med sang og drama enn før. Det kan foregå på utelekeplassen eller når vi er på tur i skogen. Vi hadde et personalemøte i løpet av året hvor hver avdeling fikk vise fram og fortelle om det de har jobbet med. Det skulle vært gjort flere ganger. Det var inspirerende og lærerikt for alle, og det var med på å gi oss mer fellesskapsfølelse i forhold til prosjektet. Vi har også sett i ettertid at det å kombinere uteliv og kunst, kultur og kreativitet ikke har vært så lett. Noen av avdelingene har gjort mest av uteliv, mens andre har gjort mest av kunst, kultur og kreativitet. I perioder uten snø og kulde har det også fungert bra for noen av avdelingene å få til kombinasjonen. For eksempel i arbeidet med Gullhår og de tre bjørnene, laget barna naturkunst i skogen som de brukte som kulisser i dramatiseringen av eventyret. Arbeidet med prosjektet har krevd samarbeid mellom de voksne på nye måter. Vi har dramatisert sammen og vist fram nye sider av oss selv. Det har gjort at vi har dratt det beste ut av hverandre gjennom prosessen. Oppfølgingen som var planlagt i forhold til kurset har uteblitt pga. manglende økonomi, og det er en svakhet. Hvis vi hadde fått oppfølging etter ei stund, ville det hjulpet oss til å komme bedre i gang. Vi kunne ønske at Mia / Janne hadde vært i barnehagen for å kunne gi direkte tilbakemeldinger i det praktiske arbeidet. Vi tror at vi kanskje hadde vi klart å kombinere disse på en bedre måte, hvis vi hadde fått mer hjelp fra Janne / Mia. Vi ser også at mer tid i personalgruppa til å dele erfaringer er nødvendig. 5