Ark.: GNR 238/1/683 Lnr.: 6238/09 Arkivsaksnr.: 08/2034-46 Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt KLAGE PÅ VEDTAK I PU SAK 84/09 DEPONERING AV MASSE OG UTVIDELSE AV STARTPLASS FOR HUNDEKJØRINGSLØYPE VED ASTRIDBEKKEN GNR. 238 BNR.1. Vedlegg: Felles klage fra Nils Andberg, Kari/Jan Ove Bjørnhaug, Sverre Gran og Oddbjørn Øygarden datert 08.10.2009. SAMMENDRAG: Planutvalget behandlet i PU sak 84/09 klager fra Nils Andberg, Kari/Jan Ove Bjørnhaug, Sverre Gran og Oddbjørn Øygarden på planutvalgets rammetillatelse i PU sak 63/09. Klagene ble delvis tatt til følge ved at det ble vedtatt et tillegg til vedtaket i PU sak 63/09 bl. annet om oppsamling av hundeekskrementer og tiltak for å redusere avrenningen. De samme klagerne påklager nå tilleggsvedtaket fordi de mener kravene i tilleggsvedtaket skulle vært strengere, ved at det skulle vært satt krav om jevnlige vannprøver. Klagen foreslås ikke tatt til følge. SAKSOPPLYSNINGER: Pu sak 84/09 følger i sin helhet: Beskrivelse av søknaden og naboprotest. Statskog SF søkte 20.02.2009 om å tippe overskuddsmasse fra nye veger innenfor Værskei hyttefelt på startplassen som trekkhundklubben disponerer. Søknad om rammetillatelse er utarbeidet av Areal+. Massene er på 1500 m3 og skal brukes til å planere ut og utvide plassen slik at den blir tørrere og bedre. Planert flate skal i hht profiler bli 1200 m2. Utvidelsen vil også bidra til å unngå trafikkfarlig parkering langs fylkesvegen. Areal + opplyser at arealet skal tilbakeføres som LNF-område og brukes som før av trekkhundklubben. Kort transport av massene er en miljøvennlig god løsning. Vi har mottatt naboprotester fra følgende: Anne Bjerkehage Rødum og Helge Rødum, Nils Andberg, Oddbjørn Øygarden og Randi Kraabøl, Jan Tore Bjørnhaug, Sverre Gran, Harald Bjerke for styret i Værskei hytteeierforening. Protestene går i det vesentlige ut på støyplage. Beskrivelse av plassen, reguleringsmessige forhold m.m. Trekkhundklubben har leieavtale med Statskog på 1,5 daa. I dag er det bare avkjøringa og en svært begrenset plass som er opparbeidet. Området videre innover er bløtt men freses opp og brukes om vinteren. I PU sak 63/09 var det opplyst at det i tidligere vintrer bare var frest 200-300 m2. Dette er feil da dette arealet er betydelig større. Sist vinter ble det frest mer enn før, ca 1000 m2.
Det er 400 m til nærmeste hytte som igjen ligger 400 m nedenfor Værskei hyttefelt. Det er 600 m ned til nærmeste seter. Plassen ligger innenfor kommuneplanens LNF-område sone 3 med viktige frilufts-, vilt-, natur-, og eller landbruksinteresser. Administrasjonens vurderinger og kommunens vedtak i første instans. Fordi trekkhundklubben har benyttet ca 1000 m2 vinterstid vil utvidelsen av det nyttbare området for dem være relativt liten, (ca 200m2). Fyllinga er likevel et terrenginngrep, og utvidelsen kan generere mer bruk. Vi har valgt å betrakte tiltaket som søknadspliktig. Hundekjøring i seg selv er en friluftsaktivitet som vanskelig lar seg gjennomføre uten startplass og parkeringsplass. Areal + opplyser i søknaden at etter at arealet er planert vil det bli tilbakeført som LNF- område. Vi har antatt at opparbeidelse av plassen vil være i strid med kommuneplanens arealformål og kreve dispensasjon. Videre at det vil være lettere å gi dispensasjon til en parkeringsplass for et formål som er i tråd med planen enn et formål i strid med planen. Søknad om dispensasjon er sendt på høring. Følgende høringsuttalelser foreligger: Statens Vegvesen tilrår dispensasjon i brev datert 30.03.2009, og forutsetter 15 m avstand fra vegmidte til der utfyllingen starter. Fylkesmannen i Oppland har i brev datert 01.04.2009 ikke merknader til tiltaket, men oppfordrer kommunen til å avklare arealbruken gjennom en arealprosess. Han nevner også at massedeponering ved hyttefelt bør inntas i reguleringsplanene. Oppland Fylkeskommune har i brev datert 14.04.2009 ingen merknader til selve massedeponiet, men vil sterkt tilrå utarbeidelse av reguleringsplan før bruken av området avklares. Mattilsynet bør foreta en vurdering av avføring/avrenning fra plassen. Fjellstyret behandlet saken 16.04.2009 sak 23.04.09. Forslag fra Skansen om å imøtekomme merknader fra hyttefeltet og flytte plassen til et bedre sted for eksempel i søndre del av veien til Forsetseter Dyrkingsfelt, falt med 2 mot 3 stemmer. Følgende ble vedtatt: I forhold til deponering av overskuddsmasse ser Gausdal Fjellstyre at det er både økonomisk og praktisk å legge denne på p-plass/startplass for trekkhunder. Dette vil også bedre forholdene betraktelig både i forbindelse med utøvelse av hundesporten og for gjennomføring av div. arrangement. Plassen vil også få større anvendelse om sommeren for annen friluftsaktivitet. Mattilsynet har ikke besvart vår høring vedr forurensningsfare pga avrenning. Saken er drøftet med kommunal helsesjef som sier at tiltaket ikke medfører noen økt forurensningsfare av betydning. Forurensning fra hunder er ikke forskjellig fra beitedyr. Støy fra hundene under oppstilling er så vidt kortvaring, avstanden til andre hytter er relativt stor og støyen medfører intet helseproblem. Landbrukssjefen har uttalt at saken ikke har negative konsekvenser for landbruksinteressene. Kommunens fagansvarlig for vilt og friluftsliv mener at utvidelsen har liten betydning for vilt og naturmiljø.
Naboprotestene er vurdert av ansvarlig søker Ihht Plan- og bygningslovens 94.3. Rådmannen har i det vesentlige sluttet seg til søkers vurderinger og naboprotestene ble ikke tatt til følge. Rådmannen kan ikke se at LNF-interessene som er søkt ivaretatt i LNF-sonen blir vesentlig skadelidende ved at startplassen fylles opp og utvides. Tiltaket er uproblematisk i forhold til fare for forurensning, natur- og friluftsinteresser. Etter en samlet vurdering mener rådmannen at det her foreligger en overvekt av arealbrukshensyn som taler for å gi dispensasjon. Presedensfaren vurderes som svært liten i denne saken. Kravet til særlige grunner anses som oppfylt slik at planutvalget kan gi dispensasjon fra kommuneplanen. Planutvalget fattet følgende vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 7, 93 og 95a gir planutvalget dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og rammetillatelse for oppfylling/utvidelse av startplassen for trekkhundkjøring på gnr. 238 bnr. 1 fnr. 683. Tiltaket tillates ikke igangsatt før igangsettingstillatelse foreligger. KLAGEBEHANDLING: Klage: Klagene er innkommet innen fristens utløp, og klagerne er klageberettiget. Oddbjørn Øygarden påklager i brev datert 03.07.2009 planutvalgets vedtak. Han mener det bør utarbeides reguleringsplan for hele Astridbekkenområdet. Jan Tore Bjørnhaug påklager i brev datert 30.06.2009 planutvalgets vedtak. Han mener hundekjøring og skisenteret belaster området periodevis hardt og at det er behov for å se dette i sammenheng. Sverre Gran påklager i brev datert 01.07.2009 planutvalgets vedtak. Han viser til at saken berører mange og at den derfor ikke bør behandles som dispensasjonssak men kjøres som planprosess som omfatter området fra Værskei og ned mot kalkverket. Deponeringen legger til rette for utvidet parkering og virksomhet. Saken er dårlig opplyst, han etterlyser risiko og sårbarhetsanalyse for vilt og vann-/grunnvannssituasjonen. Han ber om utsatt iverksetting av tiltaket inntil klagen er endelig avgjort, og evnt. en reguleringsplanprosess kan gjennomføres. Nils Andberg påklager i brev datert 07.07.2009 planutvalgets vedtak. Klagen begrunnes med økende støyplage, fare for forurensning og at oppfylling vil vanskeliggjøre senere flytting. Utvidelsen på 200 m2 vil bidra lite når det gjelder parkeringen langs fylkesvegen. Det bør utarbeides reguleringsplan. Utvidelse av plassen åpner for økt bruk og er i strid med løypeplanen fra 98-99, hvor følgende er inntatt: Vi ser derfor våre interesser best tjent med at vi har vårt eige løypenett, og ikkje driv markedsføring for å få fleire til å koma og bruke det. Kvotene for avskyting av elg er strekt redusert i forhold til da løypeplanen ble vedtatt. Massene som graves ut til vegene på Værskei kan heller brukes til å heve vegbanen og lage parkeringsplasser ved hyttene.
Oppfyllingen bli skjemmende og er i strid med målsetningen om å bevare områdets villmarkspreg. Til slutt kritiseres kommunen for å bruke søkers vurderinger av naboprotestene som grunnlag for saksbehandlingen, og ber om at klagen får oppsettende virkning. NYE SAKSOPPLYSNINGER: Mattilsynet har i e-post mottatt her 07.09.2009 blant annet uttalt følgende: Føre var prinsippet vil i denne sammenhengen kunne påvirke aktivitet utover sikringssoner, hvor aktivitet teoretisk vi gi en merbelastning av uønskede faktorer. Mattilsynet vil i denne saken komme med følgende vurdering i henhold til drikkevannsforskriftens 4. 1. Utbygger /forurenser skal i alle sammenhenger forsøke å redusere en belastning på området. Dette vil si: a. Kommunen/ godkjenningsmyndigheten setter krav til utbygger/ driver om oppsamling av hundeekskrementer gjennom driftssesong og ved snøsmelting på vårparten. b. Utbygging foregår på en måte som gir minst mulig direkte avrenning til vassdrag. c. Dersom belastningen medfører en reell mulig forurensing og smittefare, kan det bli stilt nye krav til aktiviteten, eventuelt avvikling. Tilleggskommentar: Sikker oppsamling og levering av hundeekskrementer kan foregå ved levering til tømmestasjon for campingbiler / vogner, evt. kommunalt renseanlegg / avfallsdeponi for kompostering. Forslaget er drøftet med fagmyndighet for dyrehelsespørsmål. VURDERING AV KLAGEN. Kommunens fagansvarlige for vilt og friluftsliv har foretatt en nærmere vurdering av påvirkning på viltinteressene: Det er viktig å merke seg at saken gjelder oppfylling og utvidelse av en eksisterende startplass for trekkhundkjøring. Startplassen ligger inntil Fv 204, like ved Astridbekken skisenter og like nedenfor Værskei hytteområde. Dette er med andre ord et område med stor aktivitet i dag. Når man skal vurdere konsekvensene av et tiltak i forhold til viltinteresser så er det flere kriterier som vil være avgjørende: hvilken status en art har, hvilken betydning et området har for arten og hvordan trusselnivået er for arten. I forhold til vilt så kan man generelt si at forstyrreleser / påvirkning som er forutsigbar det vil si at aktivitet/ forstyrrelse er lokalisert til et bestemt område eller etter bestemte traseer har begrenset betydning for viltet, og de fleste dyrearter kan i mer eller mindre grad tilvenne seg forstyrrelser som ikke oppfattes som truende. I det kommunale viltkartet er det avmerket et elgtrekk som går i lia nedenfor Astridbekken. I området mellom Dokkfløy og dalføret i Vestre Gausdal er det flere trekkområder for elg.
Dette er kjente og vel dokumenterte trekkområder. Disse elgtrekkene går mellom sommer og vinterbeiteområdene og en utbedring av startplassen vil ikke ha noen betydning for disse trekkene. I forhold til disse trekkene er det heller en fordel at aktiviteten blir lagt til områder hvor det er aktivitet fra før, slik at man har korridorer hvor elgen kan passere. En oppfylling / utvidelse av startplassen vil heller ikke i nevneverdig grad påvirke leveområdene til elgen. Tiltaket er lite arealkrevende det er snakk om en utvidelse på 0,3 daa. I forhold til forstyrrelse ser man i mange områder at hjortevilt kan tilvenne seg menneskelig aktivitet. I Lillehammer kommune har det som eksempel de siste årene etablert seg mye elg i områdene ovenfor byen ved Kanthaugen Skistadion, og dette i et område med veldig mye utfart og aktivitet. En start oppholdsplass for trekkhunder vil heller ikke oppleves som en fare eller trussel for hjortevilt ettersom den er forutsigbar. I forhold til småvilt, som man også vil finne i området, vil heller ikke tiltaket ha nevneverdig betydning, og det er i stor grad de samme forholdene som gjelder småvilt som for hjortevilt - tiltaket er lagt til en etablert plass og i et område med mye aktivitet fra før, og som for hjortevilt har småvilt mulighet til å tilvenne seg slik forstyrrelse. Det er ikke registrert truede eller sårbare arter i området. Området er heller ikke definert som viktige vinterbeiteområder for elg. Fagansvarlige for vilt og friluftsliv kan derfor ikke se at tiltaket vil få negative konsekvenser i forhold til viltinteresser i området. Kommunestyret har i 1999 vedtatt løypeplan for hundekjøring som går ut fra denne plassen. Rådmannen mener at selv om hundekjøring av noen oppfattes som en veldig kontroversiell aktivitet i Vestfjellet, vil fordelene med å utarbeide reguleringsplan ikke stå i rimelig forhold til den ressursbruken en slik planprosess vil kreve. Behovet for å utarbeide reguleringsplan for området rundt Astridbekken skisenter synes også å være forholdsvis beskjedent. Rådmannen mener derfor at denne konkrete saken bør kunne behandles som en dispensasjonssak, og at det er lite behov for sette i gang en omfattende reguleringsprosess.. Rådmannen støtter seg til uttalelsen fra Mattilsynet og vil stille de krav som de har anbefalt. Klagene foreslås derfor delvis tatt til følge når det gjelder en mulig forurensningsfare. Etter rådmannens syn tilfører ikke klagene andre nye momenter av betydning. Saken ansees for øvrig som fullstendig utredet i PU sak 63/09. Rådmannen foreslår at klagene tas delvis tilfølge med hensyn til faren for forurensning, og stiller de krav som Mattilsynet har anbefalt. For øvrig anbefales at klagene ikke tas til følge og at vedtaket i PU sak63/09 opprettholdes. Terskelen for å gi vedtaket om rammetillatelse oppsettende virkning (utsatt iverksetting inntil klagesaken er avgjort) er relativt stor. Gjennomføring av tiltaket medfører ikke store tekniske eller økonomiske konsekvenser. Rådmannen foreslår derfor klagene ikke gis oppsettende virkning, dvs. å utsette iverksettingen av vedtaket inntil klagene er avgjort. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Planutvalget opprettholder sitt vedtak i PU 63/09 med følgende tillegg:
2. Utbygger / forurenser skal i alle sammenhenger forsøke å reduser en belastning på området. Dette vil si: a. Kommunen/ godkjenningsmyndigheten setter krav til utbygger/ driver om oppsamling av hundeekskrementer gjennom driftssesong og ved snøsmelting på vårparten. b. Utbygging foregår på en måte som gir minst mulig direkte avrenning til vassdrag. c. Dersom belastningen medfører en reell mulig forurensing og smittefare, kan det bli stilt nye krav til aktiviteten, eventuelt avvikling. Vedtaket ble enstemmig vedtatt. KLAGE PÅ TILLEGGSVEDTAKET: Tilleggsvedtaket i PU sak 63/09 er påklagd i felles brev datert 08.10.2009 fra Nils Andberg, Kari/Jan Ove Bjørnhaug, Sverre Gran og Oddbjørn Øygarden. Klagen er innkommet innen fristens utløp, og klagerne er klageberettiget. Nils Andberg har i brev datert 21.10.2009 opplyst at han frykter for sin borebrønn. Han mener brukerne bør legge frem en plan for håndtering av ekskrementer. Videre at det bør nedlegges oppsamlingstank for å ta hånd om smeltevannet, og at snøen ikke skal freses utenfor plassen. Den felles klagen datert 08.10.2009 støtter seg på mattilsynets vurderinger av en mulig forurensningsfare av private brønner som ligger nedenfor startplassen. Det vises til forurensning både fra hundekjøring og fra avløpsanlegget på Astridbekken skisenter, hvor avløpet skal oppsamles på tette tanker. I en rapport fra Miljøservice i Stryn er det rapportert om stor lekkasje mellom tankene som kan medføre fare for forurensning. Klagerne hevder at forurensningen fra området har økt med tiden. De mener derfor at utbyggerne må pålegges å overvåke vannkvaliteten ved å ta jevnlige vannprøver. De støtter også anbefalingene fra Fylkesmannen og fra fylkeskommunen om at tiltaket bør avklares gjennom en reguleringsprosess. Spørsmålet om overvåking av vannkvaliteten er forelagt mattilsynet som i e-post datert 29.10.2009 har svart følgende: Jeg må bare svare kort her. Har ikke fått åpnet vedlegget. I forbindelse med en eventuell overvåkning er det viktig at det finnes dokumentasjon på nå-status for å kunne si noe om en eventuell endring av vannkvalitet. En overflatevannkilde er avhengig av dagens tilstand, vannføring, er det kontinuerlig tilførsel av forurensing, eller e det punktutslipp? Det er vanskelig å fange opp eventuelle punkutslipp med enkle overvåkningsoppsett. En må da ta prøven akkurat der og da noe føres med vannstrømmen. At en overflatevannkilde skal være hygienisk sikker er en umulighet jeg kjenner ikke verken vannforsyning til husstander, gårdsbruk, eller annet i område detaljert nok til å kunne uttale meg En dokumentasjon som etterspørres her må også bygge på befaring/ visuell vurdering og evt.- kjemiske parametere som kan si mer om utslipp av næringssalter/ forurensende komponenter. En hygienisk sikring av drikkevannet må skje ved desinfeksjonsanlegg, dersom det finnes, eller er mistanke om at det til tider vil være forurensing som kan medføre smittefare ved vannkilden. Økt aktivitet i et hvert område/ nedslagsfelt for drikkevann vil medføre muligheter for forurensing.
VURDERING AV KLAGEN. Forurensningssituasjonen på Astridbekken skisenter behandles som en egen sak. Selv om det har vært en del problemer med avløpsanlegget ved Astridbekken skisenter forutsetter en at dette vil bli løst og at forurensningsfaren derved blir redusert. I forbindelse med behandling av søknad om utslippstillatelse da Astridbekken skihytte skulle bygges, ble det i 1987 tatt bakteriologiske analyser av vannet i bekkene i Forestseterområdet. Analyseresultatene viste at bekkene allerede den gang var forurenset av bakterier og uegnet som drikkevann. Administrasjonen har lagt til grunn at ingen i dag tar drikkevann direkte fra bekken. Selv om noen likevel skulle gjøre det, er dette vannet uansett ikke egnet som drikkevann. Administrasjonen er ikke kjent med at det er tatt bakteriologiske vannprøver av de aktuelle drikkevannskilder som benyttes i området. Forurensningssituasjonen i bekkene i området kan variere mye. Å finne et pålitelig referansepunkt for nåsituasjonen vil kreve at det gjennomføres et omfattende prøvetakingsprogram. Det antas at det vil være svært vanskelig å spore en forurensning tilbake til hundekjøringsaktiviteten. Stor variasjon i utslippet, varierende grunnforhold, stømningshastigheter og retninger med mer gjør dette ekstra vanskelig. Siden bekkene fra før i likhet med de fleste andre bekker - er forurenset, bør hver enkelt sikre sin brønn best mulig mot forurensning. I og med at hundekjørerne blir pålagt å plukke opp ekskrementene bør dette redusere forurensningsfaren. Administrasjonen har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke er grunnlag for å pålegge utbyggerne å overvåke vannkvaliteten i området. Den siste klagen tilfører for øvrig ikke saken nye opplysninger som ikke var kjente på behandlingstidspunktet. Klagen foreslås ikke tatt til følge. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Planutvalget tar ikke foreliggende klage til følge og opprettholder sitt vedtak i PU 84/09.