OPPSUMMERING AV "REGULERINGSVERKSTED" # 3 I FLASKEBEKK VEL 5. MAI 2007 Sted: Nesodden Ungdomsskole kl 1300-1630 Tilstede: ca. 40 beboere. Referat fra gruppearbeidene Gruppeledere Gruppe (1) - Inge Bjørn Brekke Gruppe (2) - Sjur Sætre Gruppe (3) - Svend Rand-Hendriksen Gruppenes kommentarer er sortert og identifisert med (1), (2) og (3) under hver punkt i det distribuerte forslaget 1.1 (1) Balansen mellom topografi, vegetasjon og bebyggelse vil uvegerlig bli forrykket om flere hus bygges. Foreslått tekst :. området opprettholder sin nåværende karakter basert på det eksisterende samspilt mellom topografi, vegetasjon og bebyggelse. (2) Vi brukte noe tid til å begynne med med å klarlegge mandatet for gruppearbeidet fordi det var noe sprik i gruppa i forholdet til synet på regulering, og konsekvensene av å regulering med spesialområde bevaring. Deretter gikk vi punktvis og så langt vi rakk gjennom planforslaget fra Reguleringsgruppa. Hele avsnittet bør skrives om. Teksten bør snues i avsnitt 1. Topografi, vegetasjon og beb først. Ordet antikvarisk bør ut. Holder med kulturhistorisk. (3) Planens formål: Det var enighet i gruppen om at reguleringsplanen bør gi den enkelte eier av eiendom størst mulig frihetsgrad minst mulig begrensninger Det ble fremholdt at prosessen så langt av enkelteiere har vært opplevd dårlig og at resultatet vil kunne påføre eiendommer økonomiske tap. Noen bygninger er i aktuelle reguleringsarbeid blitt om-klassifisert til bevaringsverdig, selv om de ikke var klassifisert slik i SEFRAK registreringen. Det ble påpekt som urimelig at slik omregistrering er gjort uten eiers medvirkning og uten at eier er informert om om-klassifiseringen. Foreslår at ordene antikvarisk og måværende strykes. Teksten vil da bli: 1.1: Formålet med reguleringsplanen og disse bestemmelser er å bevare Flaskebekks kulturhistoriske og miljømessige verdier, og sikre at området opprettholder sin karakter med hensyn til balansen mellom topografi, vegetasjon og bebyggelse. Siste avsnitt: Vegstandard bør presiseres. Skal dette hindre asfalt på Øvreveien? - 1 -
1.4 (3) Kyststripen er foreslått regulert til: Friluftsområde på land. På møtet fremkom ulike forståelser og definisjoner av begrepet Friluftsområde på land. Arkitekt Ingun Bruskeland Amundsen refererte til offentlige dokumenter som gir beskrivelser som skal passe for området. Gruppen ber om at referanser til disse dokumenter legges ut på www.flaskebekk.no 2.1 (1) Plankravene som beskrevet anbefales strøket. (2) Bebyggelsesplan trenger man det? For strengt! Viser til innspill blant annet fra Einar Sandbæk. (3) I innledningen redegjorde arkitekt Ingun Bruskeland Amundsen og leder av reguleringsgruppen Inge Olav Fure for at forlaget var skrevet ut fra en annen forståelse av de juridiske konsekvenser av begrepet bebyggelsesplan enn det som er fremkommet i mail fra vel-medlem Anne Nesheim. De meddelte derfor at avsnittet 2.1 og 2.2 skulle omarbeides. Gruppen mener at 2.1 i sin helhet må slettes. 2.2 (2) Usikkerhet i gruppa mht saksbehandlingsgangen som blir beskrevet i punkt 2.2. Viktig at det ikke blir unødvendig byråkratisk og at vi skyter oss selv i foten. Stryke avsnitt saker av prinsipiell bet. bør. Deler av gruppa med synspunkter på at hele avsnittet bør skrives om. Mye diskusjon omkring dette i gruppa. (3) Bygningsmyndighetene har ut fra Plan og bygningsloven mulighet for å be om alle disse ting når det måtte anses hensiktsmessig. Gruppen mener at 2.2 i sin helhet må slettes. 2.3 (2) Parkeringskrav. Nevnt i diskusjonen: Velet bør ikke påtvinge velmedlemmer at de skal ha parkering på sin eiendom. Parkeringsproblematikken for svakt belyst i planen, men gruppa forstår at dette er vanskelig. (3) Parkeringsproblemene er så alvorlige at reguleringsplanen bør angi en løsning. Asker kommune har for Brønnøya krevd at eiere før fornying av hytter må fremvise dokumentasjon for fast leid parkeringsplass på Nesøya. For Flaskebekkdalen ville tilsvarende kunne kreves dokumentasjon for leie av fast parkeringsplass. 2.4 (1) Sprengning. Det er mange måter å sprenge på og mye kan sprenges. Her må det presiseres at det kanskje gjelder fjellsprengning med dynamitt (?). (2) Sprengning. Usikkerhet i gruppa mht om all type sprenging er farlig for drikkevannet til naboen. For strengt med generelt forbud. Punktet bør omformuleres. - 2 -
(3) Teksten bør endres. Det må fremgå at det er sprengning med dynamitt som ikke tillates. 3.1.1 (1) I vår gruppe var det mye uenighet om begrensningene i utnyttelsegrad i forhold til tomtestørrelse. Flere mente at 7% var for lite om garasje, uthus, terrasser etc inngår. (2) Spesialområde bevaring. Mye diskusjon og mye god regning i gruppa på punktet om utnyttelse av tomter. Flere tok til orde for at det kan virke strengt med bare 7 % når også alt av terrasser etc er med. Her bør det omformuleres. (3) For definisjon av BYA se f. eks. http://www.be.no/beweb/info/bedag/2005/presentasjoner/201hoelsbrekken.pdf. Her fremgår bl.a. at terrasser med gjennomsnittshøyde over grunn 50 cm. eller høyere skal medregnes i BYA. I teksten til Reguleringsverksted 2, tirsdag 20 mars, 2B, gruppe 1 var forslaget:... en utnyttelsesgrad som ikke overstiger 0,07.... og..uthus / garasje... kan komme i tillegg. I dagens dokument er foreslått:...utnyttelsesgrad som ikke overstiger 7% BYA. Uthus og garasje forutsettes innkludert i angitt BYA. Gruppen mener at: forslaget bør tilbakeføres, slik at uthus og garasje ikke skal medregnes i utnyttelsesgraden prosentsatsen økes til 10-15%. Kommentar: Hensikten med reguerlingsplanen kan ikke være å hindre at folk bygger 1-plans-hus, som skygger mindre for bakenforboende enn høyere hus. Gruppen mener videre at minimum tomtestørrelse bør endres til 1,5 mål, evt. under samtidig innføring av delingsforbud av tomter. Gruppen foreslår at teksten om mindre tomter fra 3.3.1 flyttes frem til 3.1.1 Teksten i 3.1.1 vil da bli: Generelt tillates frittliggende småhus som helårs- og eller fritidsboliger på tomter med minimumsstørrelse 1,5 mål og med en utnyttelsesgrad som ikke overstiger 10%. Uthus / garasje... kan komme i tillegg (størrelsesbegrensning tas inn som i forrige forslag). (evt. forbud mot deling av tomter tas inn her) På allerede eksisterende tomter med mindre areal enn angitt over vil nybygg/konvertering fra hytte til helårsbolig kunne tillates etter nøye vurdering av arkitektonisk tilpasning til topografien og andre stedlige forhold på den enkelte eiendom. - 3 -
3.1.2 (2) Stor enighet i gruppa om at det er viktig med eget punkt om at hus skal kunne bygges opp igjen. etter f. eks brann. (3) Gjelder gjenoppbygging etter brann og skade. Det samme gjør 3.3.4. Disse to punkter foreslår sammenskrevet. 3.1.3 (3) Det må presiseres hvilke hageanlegg som skal bevares, se også 3.2.1 Avsnitt 2 om silhuett og randvirkning må omskrives og hensikt presiseres. 3.1.4 (1) Eksisterende veier. Det er her og side 1 referert til dagens veistandard uten at dette er spesifisert. I gruppen var det enighet om nåværende avgrensninger og bredder, men at asfaltering ikke måtte forbys. (2) Vi fikk ikke diskutert veier og veistørrelse. Men punkt om rutebåt kan legge til ved Nordre Brygge er for svakt formulert, hvis vi med dette mener å si at vi ønsker anløp av båt. Punkt om bøye. Hva sier norsk lov mht det anlegge bøye? (3) I de opprindelige utstykkingene var det striper på 3 meters bredde mellom eiendommene. Dagens stier ligger som regel på disse. Et medlem i gruppen påpeker at disse stripene bør kunne benyttes som adkomstveier til eiendommene. Siste avsnitt: det ble påpekt mulig motstrid mellom dette punkt og allmindelige rettsforhold. Noen skjøter inneholder rett til bøyeplass. Dette må avklares. 3.2.1 (1) At all eksisterende bebyggelse (falleferdig uthus?) skal bevares og ikke skal kunne rives mente man var for unyansert. Dette bør vel først og fremst gjelde hovedhuset? (2) Punkt om bebyggelse, uteanlegg ombygging, tilbygg og påbygg. For sterkt at man ikke skal kunne rive bygg som er dårlige. Alt er ikke bevaringsverdig! Gruppa forstår intensjonen, men mener formuleringen er for absolutt. I dette punktet opptrer bebyggelsesplan igjen, og et frykter flere i gruppa er for omfattende jmfr tidligere punkt. Hva er god arkitektur? (3) Første linje foreslås endret til: Eksisterende bevaringsverdig bebyggelse skal bevares og tillates ikke revet. Andre linje må omskrives tilsvarende. Ordet bebyggelsesplan fjernes. 3.3.1 (3) Avsnittet om bygning på eksisterende mindre tomter foreslås flyttet til 3.1.1, se dette punktet. 3.3.3 (1) Om reglene for BYA forandres bør max størrelse på uthus/garasje angis. (2) Mye diskusjon om 3 3 3, punktet om høyde. Gruppa forstår hensikten med - 4 -
punktet, men frykter uheldige konsekvenser for utseende, at alle hus ender opp med å- være 8 m. Diskusjonen om utnyttelsesgrad her også i gruppa. Bør man ha eksakte mål som dette i en plan? 3.3.4 (1) Setningsdelen: med henstilling om størst mulig bevaring av interiørene. fjernes. 3.3.5 (1) Under begrensning av størrelsen på badehus bør også inngå max størrelse på tilhørende veranda. (2) Badehus. Er 60 % utnyttelse av badehustomt for streng? - 5 -