Fiskerioversikt for uken som endte 18. oktober 1952

Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 38. årg. Bergen, Torsdag 23. oktober 1952 Nr. 42 A bonn em e nt 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand 1 0.00, eers 16.00 pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s teefoner 16932, 14850. Postgiro nr. 691 81. Teegramadresse:.Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 18. oktober 1952 I uken son1 endte 18. oktober kages det over tnindre gode værforhod i Finnmark, forøvrig var det bra og tides bra fiske. Sidefisket i Nord-Norge synes nå å vie bedre seg, idet det ska ha seget inn småfaen sid bant annet i Senja. Eers fiskes det for tiden best på Vestandet. Brisingfisket var mindre enn før. Sidefisket ved Færøyane fortsetter, men i de siste otte dager har det ikke vært medt om nye utkareringer. Fisket i Finnmark var mindre enn uken før, ikedan i Vesteråen. Torskefisket med ruser gir betydeig utbytte på strekningen Vestfjorden-Smøa. Bankfisket fra Møre ga gode Eggafangster og kystfisket både fra Møre og distriktene sørover ti og med Rogaand var bra. Makrefisket ser nærmest ut ti å være sutt. Størjefisket fortsetter, men det har vært vanskeig å få tak i størjen i uken. Det er bra tigang på reker og [krabbe, ende tigang på hummer. Sidefisket: F,ra Har:Stad medes det om bedre u1t.sik:ter tf.or 1sHdefi,skeJt, idet det de s1s:te dcger 1er ib1itrt: f,isket forhodsvis meget kr:i i Senja. I idotni'ge e 1be det i Nord-Norge oppfisket 7340 h!sid :moit 7440 h uken fpr. Av fang.sten Jb[e 760 h kri rt:att på D,ØIThnesfj 01rd i Ytre SØrØy, Finnma rk o1g 1660 h 1på Totsken i T11oms. I Nor(Jand ibe det,iskd 1600 h k,ri på Romibakæn,i Orf1ot.en og 3320 h LO'rskjd1ige si,destprreser på H,ffigeand - ttis. i N.o.rda!1Jd 4920 h..bujhoms111ws.a-sad: I tdett1e distr-ikt f01regitkk det en de mussafi:ske på Su111111Ø'r e,.irbt mu:ssafiske i Romsda'Oig en.de si1ldehske 1bå:de uten:dor ng i Trondheimsfjo,rde. UkefCJgsten 1be 1981 h fets,i1d og 3256 h :S måsi1d, hvorav heo.1ihjo'dsv,s satet 1187-783, herme1tikjk O - 291,!Sidoj-e 72-1707, agn 72.2-349, fersk 'innenands O - 126. SØ r Æor Stad ifioregtikk det f isk:e hov,eclsakei,g med fangst av nujs,sa i \!Iåpy- 1o:g For.Ødiisi:r,iitet.og mer.spredit fi1ske,e:rrer s,ør. I den!jjordege de av BergeTIJsdi.stri{)t,et b.e fa,ngsten 9950,skj. shd, 20 250 ISkj. nrussa, :i den,s_ødige de henhodsvis O 500 og 3100 skj. - tis. 43 800 skj. der 8760 h. I Haugesundscist'r iktet 1bie det tatt ca. 2000 skj. mussa 'i FØrres Æjord og 1000 hs i1d :i Frafjor:d og Botnefjo.d. Denne 1sist.e va:r bandi!1jg av st.ør resene 13-19 og 20-34 og en de 1be!satet. 507

Nr. 42, 28. oktober1952 Brisingfiset: I uken 1be det i Hærdanger 1tæbt 650 skj. r en br'i'sing, 'i \d:as1fjord 200 og NnrcHjor,d 400 skj. 1banding av s'i1d,og bri's'1ing. Ffa Fr.edr.ikstad me.d:e:s det om tigang 'i :s,is1te uke på 800,skj. a,n;sjosvar'e fra Osofjorden og 1200,s,kj. f1ra Skag,en. Fi:sket ved Sn<agen var,cevjis ihindr,et av!kuing. S1:defisket ved Færøyane: I ft01røpne uke er det bi1tt innkarert 5 fartøyer fra FæryØfeitet tned rfa:n:gst er på 550 :ti 785 tønner. Dess1uten e'r det innko1nme:t oppgave :for en tk11igere tur 1siik a.'t det nå a:1t 1i a:h er inndarietf:t 218 turer rfra Isands- og FænØyfet.ene med et same:t kvantu:m på 190 346 tønne-r, hvor,av 2249 tnr. skarpsajtet med hode, 90 308 t:nr. hodekappet, 4234 :t,nr. 1n.a.tjes, 58 641 'bnr. krydret s:id, 3,2 457 t1nr. :su<jkens:atet og 2457 1 t1r. ai1nmedes heha:nde:t vare. På fetet hefinner det 1seg,fremdees 7.fartØyer og de. :f1iskes :ti1 des. bra :med.avb.rudd for kuing.enkete dcjger. Det har :ikke 'Vært 'u:tka11ent nye fartøyer 'i,s,is1te 'uk e, og dert: ant,ais å 1vær'e mer tvi1son1it,on1 nye vi gå ut,.idet rfa r:tøyer utdærefit etter 16. o<jtaber :kike vij komm.e inn. 'Under gj ennon1.snittt:siber,egnjing av pris for i:sands.s1id, 1nen 1må ta de:t som kan oppnås ii de en<je:te t ifeer. Fisket i Finnmar: De:t var mindre,gode væf'fo:rh10d, men det f,remhor:des ait det for,tsa't't er 'gode :seiuts iider i Ve!St-IF'inn marc Ukefan:g,srt:en k.o:m opp i 098 itonn :fisk m1ot 1445 tonn uken f.ø,r. Av fd,si<'en nevnes 314 tonn t01rsk, 301 to11111 hyse, 408!bonn :s:ei, 7 tonn brosme, 8 'tonn kvei1: e, 1.3 tiq\11111.f.yndre, 6.to111n steinbi:t, 36 tonn uer, 5,6 tonn.båkveite. Av 1ukens.seipar.bi be det hengt 140 og.sa}tet 171 1t10nn, av tor.sk henhodsvis 48 og 62, av hyse he111g:t 21 tonn. Det meste av 1torsk og hy,s e be i:set. Vesteråen: Andenes mede,r om SJa!k<'e r e 1s:eifiske,m ed garn i si,ste uke, da :Dangsrt:en å.mdom 400 og 1500 kg pr. trekning. Med not be det.tatt noen få fangster på 8 ti 12 tonn. I uken b.e det :in111brakt 90 1tonn f,i:sk, hv,or.av 77 \to11n1 1sei. Av denne be iset 25, :satet 24 og heng1t 27,9 tonn. Fangsten :forde:te seg.m ed 23 tonn,på ISI11Tå:sei o1g 53,9 tofn på s:torsei. F,ra BØ medes d:et om notf.at11gster i :s;iste uke på 4 oppt,i 30 tonn vesenjtiig småsei. Det va1r gode vær- og fangstforhod. 508 Rusefisket: Det th1skes 1hra n1ed tor,sk i ruser på,s,1jæknin.gen Sn'1Øa-V:e:sbfjorden. Fra disse diskider be det i rforppne uke transportert ti Trondheim 50, Bergen 23 o'g O sio (f.remk01m 20. oikt.) 20 tonn evende if:or:sk. Bergen be de,ssurt:en fra T rondheim:sfjorden og BjØrnsund 'ti.tprt 15 tonn småsd og sein1ort. Bankfisket og ystfisket: Ti Åesund kom det,i ifonrig.e uke eo.1,båt :Fra RØ,s,te g-jga m.ed hee,20 tonn!kveite, Oig bå>ter fra Eg;g1 utf10r M Øre m.ed 5000-14 000 k.g rund'fisk og 500-5000 kg kve1te. trvf øre og Rom,sda 1hadde ukefang.st,ink. skatcyr på 555 tonn,!hvorav nevne9 49 1tonn tonsk, 97 tonn se.i, 61 tonn a11g e, 2 :bonn b:tåa;n,ge, 74 1tonn ibrosme, 45 "bonn hjise, 59,6 tonn ik:vei,t.e, 28 tonn.sika:t:e, 36 tonn pigh'å. Sogn og Fjoniane: Det tnddes 01111 en ukefangtst Æor MåØy.og om egn på 221 t1onn, hvorav nev11ves 18 tonn ange, 14 tonn hrosme,,2 tonn 1kvei1te og 17 5 tonn p.gghå. Hordaand: Ukefang.sten 01p]?gi.s :ti1 2:1,2 ton:n, hvo1rav 'nevnes 1,3 :tonn ev..t'orsk, '6,7 1tonn ev. sm å13 ei, 2 tonn søyd ange, 3 tonn søyd brosme, 5,4 iton:n,pi hå. Rogaand: 1Det :be en god Uke.med [angst av 32 tonn,j.evende fi,sk, m,e:s1 t 1Stn1åsei, bor.s[c ng hyjs,e, 1samit 52 bonn søyd :Esk, 6 ;to:t1i11stkate.samtt en de s,t Ø rje. Sw_.t;rakkysten: Det be ii'andbmkt 15 tonn dive,rse fjordfan'get fisk og 20 tonn f}ordsild. <Jsofjorden: Det 'be 'iandbra1k,t 6-7 tonn f.i:sk. V est-gjønand: F'Ø,gende,fa,nt.Øyer er komn1et ti1 Å.es1t1nd fra Ves't Gr:ØancJ: Her Øyhom 100 :tonn satorsk, tonn.kv.ei!k, SjØvik 60 og 7 tonn, Sma;ra gd 80.og 3 t'onn, Si1gur.ds,son 80 1tonn, Jve 50 og 6 tonn, Erik LØken 55 og 6 tonn, Gunna1r Langva 90 :og 1,5 tonn, BjØ1rnØy 120 tonn, SuØy 35 og 0,6 tonn, Fosnavåg 80 og 7 tonn, Ta:mpen 11 O tonn, Anna G 100 tonn. Des,sut,en ha1r»poseidojn«og»rens fje«event 'i ICrishansund N. Forts. s. 522.

Nr. 42, 28. oktober 1952 Fetsid- og småsidfisket 1!1-18/10 1952. Finnmark-Buhområsa Buhområsa-Stad Stad-Rogaand Samet fangst - Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h Fersk eksport... - Satet... 9440 Hermetikk... 36 Fa brikksid...... 103 386 Agn... 3 931 Fersk innenands... 2 398 I at 119191 - h - 3 084 20 280 1128272 3 754 235 1155 625 h 2 800 8 523 1160 160 272 39 627 2 832 2A h h h h h 3 272 12 234 8 404 15 034 11676 29 01 6 597 8 674 24 560 14659 19 730 812 31 563 2 008 71573 203 694 121542 457 527 385 200 789 493 11641 5 907 963 49465 16 358 1438 5 417 7 391 10 647 9 064 242 676 152 509 514 522 486 914 1912 823 Det hoandske sidefiske. Utandet. I uken som endte 4. oktober be det iandbrakt 44 268 tnr. fiskepakket satsid i hoandske havner. I tisvarende uke i fjor var tigangen på 28 224 1tnr. Siden fiskets begynnese i mai måned har det vært iandbrakt 475 661 tønner satsid mot 359 275 tnr. på samme tidspunkt i 1951. Av årets sid består 309 418 tnr. i matjessid, 98 519,tnr. i fusid, 57 798 tnr. i steurharing og 9926 tnr. i ije haring. Ekspor.ten i år oppgis å utgjøre 118 482 tnr. mot 118 705 tnr. i fjor. Storbritannia og Isand. En utmattingskrig. I en eder i badets utgave for 11. oktober gir The Fishing Ne-vvs uttrykk ifor at man begynte å nærme seg sakens kjerne i disputten meom ovennevnte to nasjoner. Forrige ukes møter endte imidertid med at forhandingene gikk het i vrangås. Begge parter ga pressekonferanser på Hote Russe i London fredag forrige uke. The Fishing News summerer resutatet av argumentene opp med at British Trawer Fede ; ation avso å diskutere banysingen av isndske tråfangstveranser i Hu og Grimsby innti isenderne sa seg viige ti å diskutere sin regjerings bestemmese om utvidese av andets fiskerigrenser, som for å bevare fiskebestandene beskjærer fetene med 5000 kvadratmies tråerområder. B. T. F. ga også uttrykk f,or engstese for at isandske skip om en tid vme bi gitt adgang ti å tråe i omtate farvann, mens andre nasjoners skip fremdees vie bi hodt utenfor. Isenderne på sin side fremhodt a1t de ikke hadde noen bemyndigese ti å diskutere sin regjerings bestemmese - eet var en sak av administrativ natur meom begge and. De gjentok at ukningen av de omtate fangstfeter rammet dem ike hårdt som britene, og at det ikke fantes muighet for at isandske skip sk1ue,få tråe på omtate område, mens skip fra andre nasjoner be uteukket. De ga kart uttrykk for sin mening, om at banysningen av isandske tråfangst- everanser i Hu og Gdnrsby uteukkende var et titak truffet av britiske tråerredere for at disse skue kunne skaffe seg et monopo. Dog medga isenderne kjennskap ti a:t B. T. F. aerede hadde innedet forhandinger med tyske redere om å begynne everanser,i Storbritannia istedenfor isenderne. De isandske representanter fremhodt som sin overbevisning at eet skue ykkes dem å sprenge Hu- og Grimsbyban:stråen. Isenderne reiste hjem i midten av uken ti 11. o{jtober og dermed står saken. Å dømme etter begge parters ubøyeige hodning.synes muighetene for fornyede forhandinger innen nær,fr:emtid å være ytterst fjerne. I hvert fa fortsetter den aerede innedede umattingskrig, dersom ikke noe uforutsett.skue skje - for eks. at en eer begge regjeringer bander seg opp i :saken. Sat- og tørrfiskproduksjon som ny ekspansjonsmuighet også for tysk fiskerinæring. Den tyske fiskeriekspert ved ernæringsministeriet i Bonn dr. Meseck har i en tae i Bremerhaven ti et auditorium av representanter for f1iskerinæringen fremhevet.at en for Økese av verdensproduksjonen av fiskevarer er nødvendig om idce annet, så av den grunn at de Øvrige næringsmicceprodukter i mange tilfeer ikke enger hoder tritt med verdensbefokningens årige tivekst. Nye muigheter for dn tyske fiskerinæring så taeren i satf1sk- og tørdisk,produksj on.stort sett etter norsk forbide og rettet mot å dek(,e de søreuropeiske og søramerikanske ands store behov. Forutsetningen for tysk medvirken heri består i første rekke i en kvaitetsmessig førstekasses produksjon, som be å.innede med sating av fisken ombord umiddebart etter,fangsten. Samtidig appeerte dr. Meseck ti produsentene og industrien om å fremstie ennå bedre fiskekvaiteter, om å sørge for jevnere fisketiførser ti det tyske oppand, om mer ensartet prisutviding og mer titaende embaasje. F iskerinær.ingens sanering oppnås ikke gjennom restr.iksjoner, men bare ved å sørge for større avsetning av havets goder, fremhevet han. (Dansk Fiskeritidende 10. oktober 1952). A verter 509

Nr. 42, 23. oktober 1952 Iand brakt fisk ti Andenes 11. okt. 1952. Fiskesort Mengde Iset tonn tonn Torsk... 916 342 Sei... 1522 449 Lange... } Båange... 102 66 Brosme... 57 22 Hyse... 14 14 Kveite... 27 27 Svartkveite... 35 29 Uer... 362 362 Steinbit... 16 16 Pigghå... - - Annen fisk... j 21 15 I at 30 72 342 Lever 2 927 h, tran 512 h. Rogn 484 h, Iset 270 h. tiden 1. januar- Anvendese Satet Hengt tonn tonn 411 163 228 845 13 23 8 27 - - - -- 6 - - - - - - - 2 4 668 062 Fordeer og uemper med damp-, diese- eer dieseeektrisk fremdriftsmaskineri ti tråere. Nedenstående artikke er skrevet for»word Fishing«(septemherutgaven) av Coin S. McLay, M.I.N.A. i skipsbygningsfirmaet Ha, Russe & Co., Ltd. Det er dampmaskineriets tibakegang som tråerfremdriftsmidde og det dieseeektriske systems muigheter som diskuteres. Den Økede iangstomsetnings potensia for tråere utstyrt med fryseanegg berøres også. Mr. McLay skriver føgende:»i denne fremskrittets.tidsader, hvor at bir større og bedre og hver,t»ne-vv ook<< pr.odameres som en ny vitenskapens epokeskapende frembringese, er det vanskeig for en travet opptatt reder, som står midt i den dagige forretningsdrift å se hee bidet fra et teknisk :synspunkt og komme frem.ti en avveiet vurdering av det som cfremtiden innebærer. Tråere er nå»storforretning«og den tid hvor smårederne vi bi i minoritet nærmer seg hurtig. Bygning;somkostningene for en kufyrt tråer var i 1923 :E 23 000. I dag vie et.far.tøy av tisvarende dimensjoner koste noe over :E 140 000 at i forhod ti detaj ene i spesifikasjonen. Sevsagt dreier det seg ikke om en sammenigning meom to ike størreser, fordi den moderne tr'åer rommer så tmange sorter utstyr, som trådøs, radioteefon, peieappa- 1 at, radar, gyro kompass, eektrisk ogg og ekkoodd, som nå ti dags betraktes som fornødenheter. Med tidens gang synes det mest.sannsynig at et veutstyrt fartøys kostende heer vi stige og at finansieringen av et moderne fiskeriseskap vi kreve en betrakteig kapita. V1tenskapeig og.teknisk fremgang har muiggjort forandringer i behandings- og markedsføringsteknikken, som han kan bevirke radikae forandringer i konstrusjonen av nåtidens tråere. Enhver reder som.spekuerer på å gi seg i kast med Økning av sin fåte bør derfor omhyggeig overveie de 1T1Uigheter for utviking i tråerkonstruksj onen som innebæres i dette nye, som i Øpet av få år kan komme ti å stie et nytt fartøy a,v ortodoks konstruksjon i kasse som foredet. Denne artikke er ment som et bredt oversyn over den nåværende stiing og som et hjepemidde for rederen ti t. gjøre en veykket forutberegning av det som fremtiden innebærer på dette område. N31e 1.ttvikingstrekk: Øpet av de 75 år som har gått siden damp på veykket måte før,ste gang be anvendt ti tråfiske har det vært små forandringer i grunnprinsippene. Skrogfasongen er bitt forbedret, ma:skineriet bitt mer effektivt, normen for.indre innredning av bekvemmeigheter er høyere. I pakt med moderne tanker er navi,ga jonsutstyret bitt sterkt utvidet og bo.mtråen har veket pass for otertråen. Dette r imidertid bare detajer, som måtte ventes å komme, når de tekniske og sosiae forbedringer, som er bitt gjennomført på andre virsomhetsområder i samme tidsrom, tas i betraktning. I nære farvann er fiskebestanden bitt overbeskattet og nå.stammer nærmere.to tredjedeer av vår.årsfangst fra farvann ved Isand, Vest-GrØnand, KvitsjØen, BjØrnØya og andre fjerne farvann. En rundtur varer omkring 3 ti 4 uker og når fangsten iandbringes er deer av den aerede i ferd med å tape sin friskhet H tross for å ha vært agret i is. Det er der,for innysende at enhver forbedring bør vies avorig omtanke. Utvikingen av fryseteknikk:en har nå nådd ti et stadium, hvor den kan anvendes med he kommersiet. Dersom denne teknikk utvikes med vidsyn og energi er det muhgheter for stor ekspansjon i fiskerinæringen. Tidspunktet er derfor beeiig ti nærmere vurdering av tråeren, dens maskineri og fiskemåter. Den opprinneige damptråer var en hju-taubåt, som septe tråen direkte akterut, og ser man nærmere på denne sak, synes denne metode mer ogisk enn den nåværende seping på siden med sin resuterende krabbeignende foroverbevege:se og tore påstand på roret. En av gjenvordighetene i fiskernes iv er søyningen og sortering av fangsten på et åpent overdekk direkte utsatt for eementene. Det vie være rimeig at arbeidet be utført på et meomdekk, hvor fokene kunne være sikret en -dss beskyttese. Et eksperimentet forsøk på å skaffe bedret beskyttese er bitt anvendt i noen nyig bygde fartøyer, wor bakk-dekket er bitt forenget ti formasten og skansekedningen.på fordekket er bitt bygget meget høyere. Med meget små forandringer av grunnkonstruksjonen vie disse tråere bi.sheterdekkere. Dam.pens endeigt: I 70 år har propeermaskineriet bestått i en stempemaskin med dampti,førse fra en syindrisk kje og stort sett er dette arrangement også brukt i dag. V ed første bikk synes dette.å være en meget stiestående tingenes tistand og.tråerbyggere og redere beskydes derfor ofte av kritikere, som har st0rre akademi.sk pvese enn praktisk erfaring, for å yære gammedagse med inngmdde vaner. For dem som har fu kjennskap ti fiskerinæringens forangender har damptråeren vært og er fremdees en høyst ttifredsstiende arbeidsenhet, som hvis crirftsom[ms)tningene kunne ignoreres, 1sannsynigvis ikke vie.stie noe annet system hverken diese - eer dieseeektrisk høyere i redernes gunst. Dampanegget er enket, eastisk, robust og påiteig og det samme kan sies om tråvinsj en. Damp er aerede ti stede ti bruk for trandamperier, fiskemeanegg,,tøing av nøter, fjerning av is, romoppvarmning og ti andre formå. ]\,.fen det faktum, at kueer ojefyrte kjeer ti campfremstiing ikke er noe Økor;,omisk Ønnsomt forsag etterat eksposj onsnmskinene er bitt tigjengeige og brukbare, må sees i Øynene. 510

Nr. 42,23 oktober 1952 SkjØnt ciesetråere har vært bygget her ti ands. fra 1930 og utover mens ae kontinentae and for enge siden har gått het over ti ciesedrift, forbir Storbritannia fremdees en dampens faste borg. De feste av den senere tids stortråere, bygget for britiske redere, har tr,ipeekspansj ons stempemaskiner med syindrisk muti-tub.uar kjeer for ojefyring som everer overhetet damp ti hovedmaskinene og skaffer rikeig kraftforsyning ti tdvinsjer og andre enheter. Den tid damptr.åerne var kufyrte var deres aksj ansradius be,grenset av bunkerskapasiteten. For å.øke denne be fiskerommet ofte innrettet som en hj epekubaks. Ekstæme eksemper herp.å var Grand Banks sa1tfisktråerne, ].vor ho vedkubaksen var innrettet med en tunne med skinn-egang og traer for overføring av ku fra fiskerommet ti.baks.en. Bruken av oje,ti fyring ombord i dampere har 9ket aksj onsraciusen storig. I forbigående kan det ogs'å neynes at det har muhggj ort betydeige forbedringer i skrogfasongen. For å oppnå passeig trimmnig med kufyrte tråere var det ofte nødvendig å ha sentret for oppdrif1ten angt enger forut enn i optima stiing for fremdrift og sjødyktighet. Oje, som er ettere å rå med, kan stues i dobbetbunn-tanker og andre steder hvor den ska brukes, tipasset konstruksjonen av den for.ønskede skrogmode. For å få gjennomfønt besparinger i dr.iften av dampanegg har kjeetrykket vær't hevet gjennom overhe.tingssystemer. Dessuten har avtrykksturbiner med geartiknytning ti propeaksingen, som tar spidamp fra stempemaskinens avtrykks;syinder vært instaert i noen tifeer og ikeedes»semi-unifow<<-maskiner. Disse forandringer har visse fordeer, men i dag kan ingen kmnbinasjon av dampanegg konkurrere med he med eksposjonsmaskinen når det gjeder driftsomkostninger,.og det synes nå å være sikkert at dampmaskinen er for utgående, fremdees kampgad, men sått av Økonomiske årsaker. M odenz,e diesemaskine1 : Diesemaskinen er nå en påiteig og veprøvd enhet, som i mange år har vært fustendig tifredsstiende både i utenandske tråere og andre skipstyper. Hadde det i()ke vært for at visse tidi.gbyggece motor,tråere be uts,tyrt med for ite maskinkraft.og at andre hadde troube med reverserings- og recuksjonsgearene, vie det vært ettere å overvinne britiske rederes nåværende motvije. Diesemaskinen besitter ikke dampmaskinens reservestyrke, og det er av største betydning at den kraftenhet som veges er.rommeig nok ti frembringese av den forante ytese. Ved vag av en passende maskin er det ingen grunn ti at den ikke skue yte påiteig og tifredssitience tjeneste. De i bruk værende motorer kan dees i to kasser, som begge har s.ine forkjempere, nemig: ) direkte kobede, direkte omkastbare maskiner med middes hastighet, eer 2) ettere hurtigøpende maskiner me< reduksjonsgear med eer uten reverseringsgear innskutt meom maskinen og propeen. Ved overveiese av denne maskintype må det tas i betraktning at det skjer et viss,t krafttap meom hovedmaskinen og propeaksingen. Hovedfordeene ved,instaasjon av en diesemaskin istedenfor et dampaneg,g er : ) betrakteig avere dri,ftsomko.s1tninger, 2) mindre vekt og mindre pass besagtagt av ma.skinen og ikeedes av bunkersbehodningen. Fisk brakt i and i M ø re og R o ms d a fyke i tiden 1. januar-11. oktober 1952. Fiskesort Mengde Anvendese Satet/ He-JHengt Iset Fiskeme tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk... 515 1282 214 18 - Sei... 8 57 1631 2674 O 4627 15 Lyr... 146 144-1 - Lange... 2 833 58 2 766-9 - Båange... 427-427 - - - Brosme... 2 753 123 2 568-62 - Hyse... 1238 1234-4 - - Kveite... 973 972 1 - - - Guf., rødsp... 15 15 - - - - Smørfyndre... 11 11 - - - - Uer... 4 4 - - - - Skate og rokke 344 34+ - - - - Annen fisk... 171 159 6-6 - Håbrann... 135 135 - - - - Pigghå... 769 769 - - - - Makrestørje.. 953 922-31 - - Hummer... 51 49-2 - - Reker... 54 54 - - - - Krabbe... 211 70-141 - - Herav ti: --------- I at 21560 7 976 8 657 189 4 723 15 Åesund... 9 911 4141 5 734 36 - - Kristiansund N. 1094 624 366 21 79 4 Smøa... 1465 152 31-1271 11 Bud-Hustad 556 198 304 24 30 - Ona-Bjørnsund 542 225 317 - - - Bremsnes... 2 711 327 115 10 2 259 - Haram... 282 168 23 91 - - Søre Sunnmøre 3124 1502 554 5 63 - Grip... 613 62-2 549 - Kornstad... 1262 577 213-472 - Leverkvantum 12 730 h. 3) Øket aksjonsradius. 4) Øket fiskeromskapasitet innen en bestemt skrogengde. Disse fordeer må veies n1o,t visse uemper, hvorav den viktigste er (og det,ingen iten en) at damp ikke finnes ti drift av tråvinsjen, hvorved eet må s.ørges for drift av denne enten fra hovedmaskinen eer av særskite diesemaskiner enten med mekanisk, eektrisk eer hydrauisk transmisjon. Eektriske eer hydrauiske vinsjer kan instaeres, men fiskere som er vant 1ned dampv1insjer ser vanigvis ikke med vevije på byttet. Man har også vanskeigheten med å få tak i oppærte maskinister, men dette er et probem som tiden.øser. SkjØnt driftsomkostningene bir avere må rederen være forberedt på meget større reparasjons- og vedikehodsutgifter og muige forsinkeser på grunn av vansker med anskaf,fesen av r.e.servedeer. Sm.Øreojeregningen vi og.så bi meget st.ørre. Når diesemas<iiner erstatter damp må de:t utvises omhu med at bredden gjøres tistrekkeig ti sikring av behørig siabiitet. I tråertypenes utviking kom man frem ti de 511

Nr. 42, 23; oktober 1952 mest passende propor,sj on er og skrogfasonger gjennom erfaringer med kufyrte fartøyer. Disse fartøyer førte mange tonn sement i bunnen hovedsakeig som en beskyttese mot korrisjon under kjeen, i kubaksene og andre steder. Ved instaasjon av diesemaskiner og ojebunkers uteates i aminneighet denne bunnsement.og sementens baa;stvirkning oversees ibant med tap av den normae.stabiitetsmargin ti føg:e. Utstrekningen av ubrutt overfate i brensesojetankene er en annen faktor som krever omhyggeig overveiese, da den betydeige virkning.s.om Øs oje har på et far.tøy.s stabilitet og oppførse ikke er universet kjent bant dem som driver tråere. Diese-eektdsk fremdn:ft: Når man nå er kommet frem ti at diesetråeren har betydeige,fordeer fremfor damptr åeren står veien åpen for.å tae det diese-eektriske fremcriftsmaskineris sak. Dette system er ganske Øfterikt og driftsomkostningene bir ikke stort større enn for en tisvarende diesetråer, men anskaffesesomkostningene e r meget større enn både for diese og damp, og det er rtvisomt om så høye anskaffesesomkostninger overhode er berettigede ved bygging av en vanig ferskfisktråer. Med sheterdekks- -eer tweendekkstråerens nær forestående tisynekomst med sitt fryseanegg og kjøer om, fieteringsmaskiner, fiskemes- og trananegg og annen hj epebeastning på maskineri, f.innes eet meget gode både tekniske og Økonomiske.grunner for omhyggeig overveie.se av de dyder denne type maskinanegg innebærer. Ma;skininstaasjonen kan bes.tå av et anta make dieseog generatorsett. Disse danner en sentrakra.ftstasjon hvorfra ae energibehov kan tappes og besitter den fremragende forde, at en særskit dies:emaskin ti drift av tråvinsj en kan uteates. Enhver beastning som kreves ti hurtigfry.sing eler andre fabr.ikkbehov samt ti hj epema kineri ka:n også everes fra hovedkmftanegget. Da diesemaskinene er make enheter kan en av dem ett tas på and for overhaing og en annen settes i stecen uten noe større tidstap ved fangstturens avsutning. Der.som man for eks. besutter 1seg for 3 sett er det muig under trålingen å drive fartøyet ved hjep av kraften Æra to av settene, som da arbeider med fu beastning og høy effem. Den trecj e generator,kan drive tråvinsj en. Ved fremtur og hjemtur ved fri gange arbeider samtige tre diesegeneratorer med tu styrke for skipets fremdrift. Arrangement med kraftutvinning fra diesemaskiner som arbeider med sin største virkningsevne under hee rundturen, er en av fordeene med en diese-eektrisk,tråer. Der er ennå en forde. På fiskefetene må tråeren sepe det tunge fiskeredskap angs havbunnen med en fart av ca. 3U knob, og drift ved denne fart bringer en avere propeerhast,ighet enn under fri gange med norma fart. SkjØnt eet kreves avere samet kraft må det anvendes større vridning på propeen enn ved samme maskinomdreiningsta ved fri gange. En diesemaskin, som er direkte kobet ti en prope avpasset ti betingesene for fri gange, kan ikke på effektiv måte evere denne Økte vricningskraft ved avere hastigheter. En eektrisk motor kan imidertid omtrentig konstrueres for å oppfye disse betingeser; cie!'egeneratorene som everer strømmen bir kjørt med kon tant hastighetsvar.iasjoner, vridning på prope bir eermed oppnåeig gjennom særskilt kontro av den propedriyence motor. En annen forde, som fø,ger med at hver enhet bidrar med sin ande ti fremdnijt, tråvinsj og eektrisk kraft, er at,fisketuren ikke er avhengig cw en enke maskins fortsatte funsjonering. Damp ti oppvanning av skipet og ti trankokingen kan opnås ved nyttiggjørese av varmen fra exhausjten fra diesemotorene sammen med en ojefyrt hje pekj e. Fra et teknisk synspunkt kan det som rege sies at det cieseeektriske system ved siden av å ha egne dyder ogs å innebærer de Heste av de fordeer.et vanig diesesystem har i forhod ti dan11p. Diese-eektrisk maskineri er bitt instaert i en ameri.kansk dragger og senere i to tyske tråere. Ansvarshavende rfor et diese-eektrisk maskineri må nødvendigvis bes1itte større fagig dyktighet enn.det kreves av en vanig tråermaskinist, men kvaifiser.te fok vi.sikkm ig mede seg dersom forhodene tiretteegges. Det finnes ingen tekniske grunner ti at dette system ikke skue virke fustendig tifredsstiende.i praksis. F01 deen bir på fere måter ikedan ved instaasjon i en sepebåt. D. S. I. R. forskn1:ngsfartø)' Det er av interesse å merke seg at Ha, Russe & Co., Ltd., Aberdeen nå bygger en diese-eektrisk tråer på vegne av Departement of Scientific and Industria Research - for Øvrig den første som bygges her ti ands. Og da Ha, Rus.se & Co. har konstr.uent den første diese-eektriske sepebåt bygget i Storbritannia har firmaet en bakgrunn av praktisk enfaring, som kan bi nyttig. Dimensjonene er ikke endeig fastagte, men engden vi bi omkring 125 fot med en 600 a.h.k. hovedmotor. Kraft ti både fremdrifts- og tråvinsjmotorene s<ja everes fra 4 hov.edgeneratorer med 1ikestrØmsystem. Vinsj motorenes maksimay;tdse vi bi 150 b.hk. To hjepegeneratorer ska yte 135 <Jiowatt hver. Hoved- og hj epegeneratorene vi bi drev'ct av 6 ikedanne hurtigvirkende.sekssyincrede, firtakts overtrykk-innbesingsmaskiner,.s.om hver utviker 200 b.hk. ved 1400 omdreininger pr. minutt. Tanken på hurtigfry.s1ing av fisk ombord i fangstskipet eer.et moderskip er ikke.ny. Pionermessige forsøk som igger 30 år tibake i tiden og senere forsøk vi bi erindret av dem.hvis hukommese og erfaring er ang nok. Som rege vi pionerens vei være hård og Lite Ønnsom, dersom han bott og bart forføger en ide som ikke er unders-tøttet av teknisk viten, praktisk erfaring og rimeig varsomhet. No en forsøk sår fei fordi de er 1foran sin tid og dens tekniske viten; andre av årsaker som er innysende for eet praktiske ivs menn. Disse pionertidens dager er nå tibakeagte, og veien står åpen for sunn utviking og hurtig ekspansjon på kommersiet grunnag. For deer med hnrtigfrysing: Da ferskfisk ikke ar seg omsette på et.marked hvor etterspørse.og tibud baanserer, vie en passende innrettet tråer fjerne en stor de av usikkerheten med en fangsttur, fordi fartøyet da kan forbi på.fiskefetene ti rommet er fut i ikhet med satfisktråerne. FartØyets crif,t kan også skje på bedre Økonomisk grunnag, fordi tidsrommet anvendt ti fiske i rforhod ti tid anvendt ti fr.em og tibakegang kan Økes betrakteig. Når eet tas i betraktning at en av våre ortodokse fer-skfisktråere på en 14 dagers tur bruker 7 dager ti reiser og 7 ti fiske er eet innysende at hurtigfrysjing og fryseagring forenger den nyttiggj Ørende driftstid. Det ska understrekes at eet er stor forskje meom den metode som gjør seg ti talsmann for hyrtigfrysing ombord i fangstfartøyer og metoden med hurtigfrysing i and etter at fisken har igget 3 uker på is med påføgende a.g- 512

Nr. 42, 23 oktober 1952 ring, opptining og sag som ferskfisk, denne siste metode kan ikke annet enn,å brdnge frossenfisk i vannry, og gjøre stor skade for fiskerinæringen. Der vi atid finnes marked for ferskfisk, men eet er kart C.Jt det Æimies et enormt verdensomspennende markecspotentia, som f.or tiden ikke er forsynt med,førstekasses frossen fisk. Det finnes ogs å et stort hjemmemarked åpent for foretaksomme kjøpmenn :som året rundt kan utby et stancan:lisert og merket produkt ti fast pris som for andre varer. Sevsagt må behandings- og markedsaneggene for omsetting av frossenfisk bygges opp og dette vi kreve store kapitautegg, men utsiktene synes meget fristende. Det.foresås ikke at ae den nærmes te tids tr,åere bør utstyres fut ut for hurtigfrysing og fryseagring. En rimeigere måte å gripe saken an på kommersi'ct vie være å sette fartøyet i stand ti å hurtigfryse den første de av fangsten s.ik at man kunne Hske fut skip. Senerehen når man hadde høstet erfaringer og fått åpnet markedene kunne konstnuksj anen videre utvikes. Om et moder-fabrikkskip edsaget av fangstfartøyer (som i hvafangst) eer.særs.(jite uavhengige fangstfartøyer vi vise seg mes t Ønnsomt kan bare.erfaringen avgjøre. For tiden synes det uavhengige fangstfartøy å fremby de største fordeer. Når rederne kommer ti karhet over sine f.orangender med hensyn ti fangstmetoden, behandingsmåten, markedsføringen og over den maskintype dette krever,,finnes eet så megen teknisk viten bant de skipsbyggere, som fra.gammet av har viet seg 61 trå.erbyging, og bant, eektro- og kj Øe.tekniske ingeniører, at det ska kunne utvikes en påiteig.og effektiv konstruksjon, som dekker ae behov. Å pasere :en ordre på et nytt fartøy så enge som forhodene er uforandrede er en enke sak, men rederne gjør kokt i å overveie fremtidsmuighetene og stå kar ti å oppfye kravene fra et marked, hvor konsumentene bare nøyer seg med eet beste, hviket tydeigvis aerede er tifeet,i USA, hvor spesiapakkece, rene næringsmider sogt under merke er meget popuære.<< Litteratur. N31 itteratnr innkom1net ti bibioteket. Dannevig, Af : Temperaturmåinger på makrefetene mai -juni 1951. Særtrykk av»praktiske fiskeforsøk 1951«, s. 138-144. Devod, Finn: Tokt med M. S.»G. O. Sar S«.i Norskehavet 23. juni-. september 1951. Særtr. av»praktiske fiskeforsøk 1951<<, s. 44-51. HamØ, Kaare: FiskeforsØk med snurrevad i Osofjorden 1950/51. Særtr. av»praktiske fiskeforsøk 1951<<, s. 107-120. - ForsØksf,isket etter feitsid 1951. Særtr. av»praktiske fiskeforsøk 1951<<, s. 32-43. K.ristensen, M. O.: ForsØksf,iske med snurpenot og andre redskaper.i Lofoten 1951. Særtr. av»praktiske fiskefopsøk 1951«,.s. 5-24. Rasmussen, Birger & Kaare HamØ: Beretning om undersøkeser vedrørende sefangsten ved N e'vfouncand og i Vesterisen våren 1951. Særtr. av»praktiske fiskeforsøk 1951«, S. 52-106. Rasmussen, Bir,ger: Fiskeriforhocene og torskebestanden ved Vest-GrØnand 1951. Særtr. av»praktiske fiskeforsøk 1951«, s. 121-137. Rokstac, G: ForsØk med settegarn i nordre dish,ikt i tiden 12. februar-12. mars 1951. Særtr. av»praktiske fiskeforsøk 1951«, s. 27-31. Fisk brakt i and ti 18. oktober 1952. Fiskesort Mengde Finnmark tiden 1. januar Anvendese Fersk og Fiet Satet,HengtiFiske- c mc tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk... 55183 5 339 1213 22 311 26320 - Hyse... 10140 7 950 934 48 1 208 - Sei...,... 10 641 1117 1460 4 833 3 214 17 Brosme... 544 21-61 462 - Kveite... 884 879-5 - - Båkveite.. 412 215 197 - - - Fyndre... 390 389-1 - - Uer... 755 185 473 97 - - Steinbit... 3 045 1748 1139 158 - - ) -------- I at 81994 17 843 5 416 27 514 31204 17. Utvunnet damptran: 31 084 h, rogn 5 954 h, herav satet 3267, iset 2687. 1 )Herav ti rotskjær 645 tonn. Fiskarungdom søk utdannese Statens Fiskarfagskoer, Aukra, Bodø, Forø og Laksevåg har 10 mnd. høvedsmannkurs med. k. kystskipper- og fiskerieksmnen (begynner. sept. ved ae skoene). 5 mnd. motorkurs (begynner. sept. og. febr. i Laksevåg,. aug. og 9. jan. på Aukra). 5 1nnd. kokkekurs (begynner. sept. og. febr. Forø og Laksevåg). Fri undervisning, fritt opphod, fri reise. Skriv straks ti skoene etter pan og oppysninger. Ti sags. JJ_fei cetes Ben.z Diesemotor for bi, båt eer stasjonærdrift, ca. 110 hk. Takstpris 5000,-. Henvendese A.s M eierirekvisita, Stava1ger. Tf. 20 977. 513

Nr. 42, 23. okt6ber1952 FORJIANN. Ved Feitsidfiskernes Sidojefabrikk A.s, Hasa i Hegeand, bir formannsstiingen edig og ønskes besatt snarest. Famiieboig på stedet. Søknad med ønnsforangende sendes innen utgangen av oktober ti Feitsidfisket nes Sidojefabrikt:: A.s, Hasa i Hegeand. 514 Nytt kurs i fisketivirkning ved Statens ærebruk i Vardø -1 Ved Statens ForsØks-.og Lærebruk for fiskeribedriften i Finnmark vi eet i tiden 15. januar-30. juni 1953 bi hodt et kurs i behanding av fiskeproduktef. Det gis først og fremst praktisk oppæring ( skj æ1ing og frysing av fiet, fersk fisk, tivirking av salt fisk, rundfisk, røking m. v.). Eevene må ta de i at fore Ltende arbeid tmder kyndig instruksjon. Dessuten gis undervisning i norsk, regning, bokhoderi, naturfrtg og tivirkingsære. Eevene.får fri undervisning,.fritt opphod og sine reiseutgifter ti og fra skoen dekket. LærebØker og arbeidskær må de betae sev. Brukets pan vi bi sendt ved henvendese ti Statens Lærebruk, VardØ. Skriftig søknad biagt med hese- og vandesattest og avskrift av skoevitnesbyrc må være innkommet ti Lærebruket innen 25. november e. å. Motorkurs for fiskere. Ved Statens Fiskarfagskoe, Aukra, begynner 9. j c.nuar 1953 nytt 5 måneders motorkurs. Kurset,tar sikte på utdanning av motorpassere ti fiskefåten. For å bi opptatt kreves attest for minst 2 års farts,tic på dekket fartøy med Øvese i behanding av mo,torer. Eevene får kitt opphod i internat og fri uncervis Eing, og de får dekket sine reiseutgifter ti og- fr::t skoen. LærebØkene må de betae sev. Nærmere oppysninger får en ved å vende seg ti Statens Fiskarfagskoe, Aukra. ' ed innsendese av søknad om opptakese må vedegges dåps- eer fødsesattest, vitnesbyrd fra fokeskoe, vance.attest fra ensmannen eer annen offentig myndighet og vanig helseattest. SØknaden sendes ti Statens Fiskarfagskoe, Aukra, innen Kunngjøring fra Fiskeridepartementet. Frist for søknad om byggemateriaer ti fiskeriformå 1953. Som kjent har det i de senere år vært stit ti disposi:o:j on en kvote av byggemateriaer ti fiskeriformå. Det vi også for 1953 bi fastsatt en materiakvote ti samme formå. For å sikre en mest muig hensiktsmessig fordeing av denne materiakvote er eet nøcvendi,g å utarbeide en nærmere oversikt over materiabehovet ti fiskeri {ormå for kommende år. De som i 1953 akter å bygge eer reparere fiskebruk, (tivirkningsanegg og agerhus for fisk og sid) egnebuer, rorbuer, fiskerecskapshus, båtnaust, satekummer for sid.og fisk, ishus, kjøeanegg, fryserier m. v. (også fryse- og kjøeanegg som ska fryse og bgre andre var.er enn fisk) og kaianegg ti samme, må derfor snarest muig og senest imen 20. noveme1' d. å. innsende søknad om kjøpe- og bru{!stiatese for byggemateriaer på fastsatt skjema, biagt nødvenchge tegninger m. v. ti den kommunae forsyningsnemnd, som har fått påegg om å ekspedere søknadene vi dere ti distriktets fiskeriinspektør innen. desember e. å. SØknadsskjema (skjema Bygg nr. 200 fot nybygg, skjema Bygg nr. 201 for reparasjon) fås utevert hos forsyningsnemndene. De edre skjemaer 100 og 1.01 kan også brukes. Sø!mader som kontmer htn ettc1' utøpet av fristen!wn ikke påregnes inn,viget) ttten i het ekstraordinære tifee. søknader 0111 materiaer ti nybygnings- og.reparasjonsarbeider vedkommende,fiskeriformå, hvorti medgår maksimum 50 sekker Sement og/ eer 3 standard treast og/ eer 5000 stk. murstein, vi bi behandet uavhengig av forannevnte søknadsfrist. Også sike søknader innsendes.som vanig 'g'jennom for,syningsnemncene. Denne kunngjøring gjeder ikke side- og fiskemeindustrien, hermetikkindustrien og anegg for produk SJon og foreding av tran. K t.mngjøringen gjeder ikhe Finnmark og N 01'd Troms. _._cesen1be_t_ _1_9_5_2_. IL

Meding fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkeser. Nr. 42, 23 oktober 1952 L NNS HETSUNDERSØKELSER 1951 basert på fiskefarkosters årsdrift. Ved sekretær Per L. M iete Forts. fra forr. nr. Driftsresutatene for 1951 smmnenignet med 1950 og 1949. Av passhensyn ar det seg ikke gjøre å gjengi i tabeene ae dirftsresutatene for 1949 og 1950 ti sammenigning med 1951. Da undersøkesen omfatter så få farkoster kan dessuten hensiktsmessigheten av å sammenigne disse års resutater fut ut kanskje diskuteres, idet muige tifedige, itt større avvikeser fra det»nonnae«i driftsresutatene.for en eer noe.n rfå farkoster vi påvirke gjennomsnittsresutatene sterkt. Dette.gjeder især for de vanigvis små inntekts- og utgiftsposter. For å kunne danne seg et visst inntrykk av eventuee endrings tendenser i taene fra eet ene året ti det andre, har en imidertid vagt ut noen hovedposter i driftsresutatene for 1949, 1950 og 1951 og stit dem sammen i tabe 9. (Ved sammenigninger av mannsotten, bør en ha i er.indring at mannsottens størrese. ti des er avhengi g av i hv;or.stor utstrekning mannskapet og redskapene har.fått part sammen ved fordeingen av de.ingsfangsten). For Øvrig henvi ses ti 1949-resutatene i >>Fiskets Gang«nr. 48 og 49 -- 1950, og ti 1950--resutatene i samme tidsskrifts nr. 49-1951. Svikten i detakingen medførte så å s,i ikke endringer i.i.mdersøkesesfarkoteties gjennomsnittsengde fra 1950 ti 1951. Den gruppen som viste &tørst endring var»sør Norge, 50 fot og over«, der gj ennomsnittsengden gikk ned fra 69 fot i 1950 ti 67 fot i 1951. Denne nedgang gjorde a.t det be eh iten nedgang i gj ennomsnittsengcen for ae _farkoster under ett. Av tabe 9 framgår eet at bruttoinntekten i 1951 var større enn 1i 1950 i samtige farkostgrupper. Økingen var ti des meget be,tydeig høyere i 1951. Aret 1951 må derfor betegnes som det overegent beste av de tre undersøkesesårene med hensyn ti fangstinntekt. Også netto mannsott og netto utkeott viste stigning i samtige grupper sammenignet med 1949 og 1950. En sammenikning,meom farkostens nettoinntekt i de tre undersøkeses-årene viser at også f.or farkosteieren (partrederie.t) var året 1951 eet av undersøkesesårene som ga best resutat. I det store.og hee var 1951 et meget g.odt år i forhod ti årene 1949 og 1950. I det,føgende vi de enkete farkostgrupper bi behandet særskit. FØrst behandes Nord-Norge (tabe 9 a), deretter SØr-Norge (tabej19b) og ti sutt Kysten i at (tahe9c). I.gruppen»Nord-Norge, 'nder 50 fot<< Økte båtagets bruttoinntekt fra 37.756 i 1950 ti 50.532 i 1951. Økingen var størst for skreifisket og seifisket. I 1949 var bruttoinntekten 37.851. Feesutgiftene var 1i 1951 om ag 750 kroner høyere em1 i 1950, men å om ag 550 kroner a ve re enn i 1949. Netto manns otten er a. denne gruppen steget fra 3164 i 1949 ti 3422 i 1950 og ti 4297 i 19 51. N ettootten pr. mann pr. driftsuke som var 119 i 1949 O>g' 132 i 1950 Økte ti 201 i 1951. Den reative Øking fra 1950 ti 1951 er størr.e 'i ukeotten enn i den totae mannso.tt fordi driftstiden var kortere i 1951 enn i 1950. - Den inntekt 150111 tifat farwste1 (partrederie t) var 11 414 i 1951 mot 8688 i 1950 og 8375 i 1949. Farkostens utgifter var ikke så. høy i 1951 som i de to foregående,årene. \!Ie1s farkostens utgifter i 1949 og 1950 oversteg inntektene med henhodsvis 549 og 1862, fikk en,i 1951 i denne gruppe en nettoinntekt for farkosten på 3466. Det var særig nedgang i utgiftene ti hovedreparasjon som forårsaket nedgangen i farkostens utgifter. Sammeniknet med 1950 var det dessuten mindre.nyanskaf feser ti farkosten. - Ser en ti sutt neder st i tabe 9 a, der de samede inntekter og utgifter for.farkost med mannskap og redskap er ført opp uten hensyn ti fordeingen meom de tre kategorier, viser eet seg at de samede inntekter er gått opp fra om ag 38 500 i 1949 og 1950 ti om ag 51 500 i 1951. De samede utgifter er derimot gått ned fra om ag 20 000 i 1949 og 1950 ti under 17 500 i 1951. Nedgangen i utgifter fordeer.seg på u1ike poster, men er stør.st for hovedreparasjon er og nyanskaff.eser ti farkosten. Nedenfor har en regnet ut gjennomsittsta for de tre tmdersøkesesåren for noen få av farkostgruppens hovedposter: Gjennomsnittig pr. farkost pr. år Bruttoinntekt.............................. 42 046 Nett o mannsott............................ >> 3 628 Nett o mannsott pr. driftsuke................ >> 151 Farkostens nettoinntekt.................... 352 Inntekter i at -;- utgifter i at.............. >> 23 908 Båtagets bruttoinntekt,i gruppen»n ord-n o1'ge, 50 fot og over«ø<jte fra 79 595 i 1949 ti 91 549 i 1950, og videre ti 119 754 i 1951. Det vesentigste av Økingen fra 1950 ti 1951 faer på skreifisket, spesiet notfisket i Lofoten. FeHesutg;iftene gikk ned med om ag 4000 kroner sammenignet med 1950, og Ligger om ag 2000 kroner avere enn i 1949. Også i denne.gruppen har netto mannsotten vært stigende fra 1949, den utgjorde såedes 6787 i 1951 mot 5058 i 1950 og 4260 i 1949. Nettootten pr. mann pr. driftsuke kom i 1951 opp i 295, mens den utgjorde 159 i 1950 og 155 i 1949. Når ukeotten er steget r eativt sterkere enn den totae mannsott skydes det Jwrtere driftstid i 1951 enn i 1950 og 1949. - For farkosten (partrederiet) gikk inntektene sterkt opp sammenignet med 1950.og 1949. Det var også Øking i farkostens utgifter (særig i hovedreparasjoner), men da Økingen for utgiftene ikke var så sterk som for inntektene, over- 515

Nr. 42, 23. oktober 19!52 steg inntektene i 1951 utgiftene med 4580, mens utgiftene både i 1949 og 1950 hadde vært større enn inntektene. - De samede inntekter for farkost med mannska.p og redskap utgjorde 121 513,i 1951. Dette er en Økning på om ag 30 000 sammenignet med 1950 og 40 000 sammenignet med 1949. De samede utgiftene utgjorde 43 369 i 1951, om ag 1300 kroner mindre enn i 1950, men om ag 3000 kroner mer enn i 1949. I gjennomsnitt for årene 1949-51 har en i denne farkostgruppe: Gjennomsnittig pr. farkost pr. år Bruttoinntekt... 96 968 Netto manns ott............................ )) 5 368 Netto mannsott pr. driftsuke................ )) 203 Farkostens nettoinntekt.................... 368 Inntekter i at -;- utgifter i at.............. )) 55 380 Den sterke Øking i bruttofangsten i de to størresesgruppene i Nord-Norge gjorde at bruttofangsten i gruppen 't-n ord-n orge) ae<<) steg fra 57 928 i 1950 ti 75 146 i 1951. I 1949 var bruttofangsten 53 812. Netto mannsotten som 'i 1949 utgj.orce 3583 og i 1950 4036 steg ti 5182 i 1951. Netto ukeotten Økte fra 133 i 1949 og 143 i 1950.ti 236 i 1951. - Også farkostens (partsrederiets) inntekter Y i ste stigning, mens dens utgifter gikk noe ned sammenignet med 1950. Farkostens inntekter oversteg i 1951 utgiftene med om ag 3850, mens utgiftene både i 1949 og 1950 var større enn inntektene. - De samede inntekter for farkost med mannskap og redskap -økte ikeedes sterkt.fra de to foregående årene, mens utgiftene gikk itt ned. De samede inntektene oversteg i 1951 utgif,tene med om Jag 50 000. Tis,varende ta for 1949 og 1950 var henhodsvis 27 171 og 29 441. For ae nord-norske farkoster i undersøkesen får en i gjennomsnitt for de tre årene: Gjennomsnittig pr. farkost pr. år Bruttoinntekt... 62 295 Netto mannsott............................ )) 4 267 Nett o mannsott pr. drifts uke................ )) 171 Farkostens nettoinntekt.................... 350 Inntekter i at -;- utgifter i at............... )) 35 480 I»Sør-Norge) nu der 50 fot«økte håtagets bruttoinntekt ti 33 482 fra 27 765 i 1950 og 27 917 i 1949. Det er denne farkostgntppen som viser minst inntektsøking fra året før og som har minst bruttoinntekt i g-jennomsnitt pr. farkost. Den inntektsøking som gruppen viser skydes først og fremst Økte inntekter av størjefisket.og skreifisket. Feesutgiftene, 2477, var om ag 300 kroner høyere enn i 1950 og 400 kroner høyere enn i 1949. Da Økingen i bruttoinntekten ikke var så stor som i de andre gruppene Økte heer ikke netto mannsotten så sterkt i denne farkostgruppen. Den utgjorde såedes 3691 i 1951 mot 3322 i 1950 og 3148 i 1949. Da driftstiden var noe kortere i 1951 enn i de to tidigere år kom netto mannsott pr. drifts,uke opp i 152 mot 123 i 1950 og 114 i 1949. - Farkosten (partrederiet) tifat det i 1951 en inntekt pft 9480, det er 1100 kroner mer enn i 1950 og om ag 1500 oner mer enn i 1949. Farkostens utgifter som gikk itt ned sammenignet med de to foregående årene utgjorde 6063 i 1951. Farkostens inntekter oversteg dermed i 1951 utgiftene med 3417, mens tisvar.ende ta for 1950 og 1949 var henhodsvis 1957 og 1197. - De samede inntekter for farkost med mannskap og redskap var i 1951 om ag 6000 kroner høyere enn i 1950 og 1949 og kom opp i 34 788. De samede utgifter, 9453, var dermot 6-700 oner avere enn i de to foregående årene, sik at»inntekter i at--;- utgifter i at<< som i 1951 utgjorde 25 335 var om ag 7000 kroner høyere enn i 1949 og 1950. I gjennomsnitt for de tre under.søkesesårene har en : Gjennomsnittig pr. farkost Bruttoinntekt... 29.721 Netto 1nannsott............................ )) 3 387 Netto mannsott pr. driftsuke................ )) 130 Farkostens nettoinntekt.................... 2 190 Inntekter i at -;- utgifter i at............. )) 20 746 Gruppen»5 ør-n orge) 50 fot og over«viser meget sterk Øking i håtagets bruttoinntekt. Denne utgjorde såedes. 68 351 i 1949, 99 589 i 1950 og 143 739 i 1951. Inntektsstigningen skydes særig høyere inntekter på fet- og.måsidfiske, ofotfiske (not) og størjef.iske. Feesutgiftene er også Økt.sterkt, de utgjorde såedes 6628 i 1949. 9113 i 1950 og 13 528 i 1951. Netto mannsott kom i 1951 opp i 5864 mot 3092.i 1949 og 3714 i 1950. Nett o mannsott pr. drifts uke steg ogs å sterkt, den utgjorde 227 i 1951 mot henhodsvis 114 og 142 i 1949 og 1950.- Farkostens (partrederiets) inntekter i 1951, 55 059,.å om ag 6500 kroner høyere enn i 1950 og 17 000 kroner høyere enn i 1949. For farkostens utgifter var det imidertid nedgang på omag 12 000 fra året fr&r, men de å om ag 5000 høyere enn i 1949. Farkostens inntekter oversteg i 1951 utgiftene.med 17 914, mens utg1ftene både i 1949 og 1950 å itt høyere enn inntektene. - De samede inntekter for farwst med mannskap og red skap gikk opp med over 37 000 kroner fra 1950, og med nesten 75 000 kroner sammenlignet med 1949 og utgjorde 143 739 i 1951. De samede utgifter, 56 216, å om ag 7000 kroner avere enn i 1950, men om ag 12 000 kroner høyere enn i 1949. Gj enno.msnittstaene for årene 1949-51 er i denne gruppen: Gjennomsnittig pr. farkost Bruttoinntekt... 102 968 Nett o mannsott.......................... )) 4 223 Netto mannsott pr. driftsuke.............. )) 161 Farkostens nettoinntekt.................... )) 4 470 Inntekter i at -;- utgifter i at.............. )) 52 064 Økningen i bruttofangsten i de to størresesgrupper i SØr-Norge medførte at bruttofangsten i gruppen»sør Norge) ae«økte fra 53 622 i 1950,ti 67 681 i 1951. I 1949 var bruttofangsten 40 11. Netto mannsott, som i 1949 utgjorde 3131 og i 1950 3463, Økte ti 4382 i 1951. Netto ukeotten Økte fra 114 i 1949 og 130 i 1950 ti 177 i 1951.- Også.farkostens (partrederiets) inntekter viste Øking.- fra de to foregående årene, mens farkostens utgifter å høyere enn i 1949 men avere enn i 1950. Farkostens inntek,ter oversteg i 1951 utg1ftene med 8029, mot med 1199.året før. I 1949 var utgiftene større enn inntektene. - De samede inntekter for farkost med mannskap og redskap, 69 453, var større enn 516

i 1 1 1 Nr. 42, 23. oktober 1952 Gjennomsnitt pr. år Netto Netto manns- Bruttoinntekt ott pr. Far kostenes Inntekter i at (1949-51) pr. farkost mannsott nettoinntekt -:- utgifter i at drifts uke Nord-Norge: Under 50 fot 50 fot og over 42.. 96 046 3 628 151 352 23 908 968 5 368 203 368 55 380 Ae... 62 295 4 267 171 350 35 480 Sør-Norge: Under 50 fot 29 721 3 387 130 2 190 20 746 50 fot og over... 102 968 4 223 161 4 470 52 064 Ae... 53 805 3 659 140 2 917 31 009 Hee kysten: Under 50 fot.. 34 970 3 483 138 376 21 992 50 fot og over 100 905 4 778 181 2 858 54 245 Ae... 57 798 3 927 153 844 33 084 Tabe 9 a. Noen hovedpostey i 1'egnskapene for 1949, 1950 og 1951. NoYd-Norge. Gjennomsnitt pr. farkost. 1949 1950 1951 Under 150 fot Ae Under 50 fot Ae Under 150 fot 50,0 fot og over 50,0 fot og over 50,0 fot og over Anta farkoster... 42 26 68 35 21 56 29 Gjennomsnittig engde i fot.. 42 57 48 41 56 47 42.. ---=----------'----=-------:--------7-------,------:-------c-----'---------:--------'--------'----- _, % Bruttoinntekt i at.... Feesutgifter.... Deingsfangst.............. -i2 Herav ti mannskapet.... ->>- redskapene særskit.. _:: ->>- farkosten.... J5 Mannskapets særutgifter.... Nett o mannsott...... k; Nett o mannsott pr. driftsuke Redskapenes særutgifter... Fra fa-rkostens regnskap: Farkostens inntekter i at 2 ) Farkostens utgifter i at.... Farkostens nettoinntekt.... Inntekter i at.... Utgifter i at..... Herav proviant, brense o.... >> agn.... : >> drivstoff m.v.... >> ekstraotter, faste hyrer, eid arbeidshjep.... >> red ska psu tgifter........ on >> vedikehod av skrog, mao skin og utstyr.... >> assuranse, farkosten.... >> hovedreparasjon og nyan- skaffeser ti farkost..» renter av ån.......... >> andre og uspesifiserte utg. Inntekter i at -:- utgifter i at 37 851 8 591 29 260 19 215 2 302 7 743 855 3 164 119 589 8 375 8 924 549 38 4831 19 959 1162 2 369 2 387 2 151 3 658 2471 481 4 408 221 651 18 524 79 595 16 526 63 069 37 586 7 238 18 245 986 4 260 155 760 20 407 21 346 939 81 757 40 618 3 094 3 443 5 178 4 285 6 012 5 833 1 330 53 812 11625 42 187 26 239 4189 11759 905 3 583 133 654 37 756 7 274 30 482 20 995 720 7 767 043 3 422 132 820 12 976 8 686 13 674 10 548 698 -;- 862 55 0291 38 675 27 858 19 685 1 900 1 064 2 779 826 3 453 2 269 2 967 4 559 3 756 806 8 542 975 5 989 509 9261 1140 41139 27 171 767 2 268 2 263 507 91 549 18 978 72 571 4-3 999 7 444 21128 763 5 058 159 298 21 359 23 895 -;- 2 536 91 791 44 934 3 651 4 276 7 308 2 996 6 487 4 784 574 6 874! 11 444 210 768 1 637 646 18 990 46 857 57 928 11663 46 265 29 621 3 866 12 778 938 4 036 143 998 13 438 15 552 -;-2 114 58 592 29151 2 033 2 745 4 159 2 228 3 849 3 209 908 50 532 8 017 42 515 27 432 4 584 10 499 891 4 297 201 478 11414 7 948 3 466 51 5431 17 334 1181 681 2 279 724 2 548 2 447 550 8 5871 4 110 4191 332 014 482 29 441 34 209 16 57 119 759 14 647 105 112 59 289 16 963 28 860 620 6 787 295 2 068 30 614 26 034 4 580 121 513 43 369 3 042 3 229 6 070 1 908 5 134 5 958 591 Ae 45 47 75 146 10 375 64 771 38 759 8 985 17 027 795 5 182 236 043 18 241 14 379 3 862 76 421 26 592 1842 2 232 3 628 789 3 467 3 696 920 14 4971 7 804 821 506 11191 708 78 144 49 829 1 ) Se tabe 8 med fotnote. 2 ) Posten >>Herav ti farkosten>> ovenfor, puss andre inntekter for farkosten aene. 517

Nr. 42, 28. oktober 1952 i 1949 og 1950. De samede utgifter, 24 333, var større enn i 1949, men utgjorde ikke så mye,som i 1950. FØgende gjennomsnittsta for årene 1949-51 er utregnet for ae sør-norske farkoster under ett. Gjennomsnittig pr. farkost Bruttoinntekt... 53 805 Netto mannsott............................ >> 3 659 Netto mannsott pr. drifts uke................ >> 140 Farkostens nettoinntekt.................... >> 2 917 Inntekter i at --;- utgifter, i at.............. >> 31 009 Tendensen i taene var ens i Nord-Norge og i SØr Norge når det gjeder båtagets regnskap. Denne tendens gjenspeies derfor i taene for»k;./sfen i at«: Sterk Øking fra 1950 ti 1951 i bruttoinnte{!ten, netto mannsott og neto mannsott pr. driftsuke, særig for farkostene over 50 fot. For ae farkoster i undersøkesesmateriaet under ett, utgjorde netto mannsotten 4707 i 1951 moit 3708 i 1950 og 3366 i 1949. Netto mannsott pr. driftsuke utgjorde i 1951 200 for ae undersøkesesfarkostene under ett, mot 136 i 1950 og 124 i 1949. Når det gjeder farkostens (partrederiets) r.egnskap var det Øking fra 1949 og 1950 i inntektene både,i SØr-Norge og i Nord-Norge, mens utgiftene i forhod ti i 1950 gikk ned i ae grupper unntatt for de nord-norske,farkoster over 50 fot. Ser en hee kysten under ett be eet Økt inntekt og reduserte utgifter for farkosten, sik at»farkostens nettoinntekt i 1951 be betydeig større enri i 1949.og 1950 i begge størrese.sgrup.per. For ae undersøkesesfarkostene under ett, uten hensyn ti størrese, be denne nettoinntekt i 1951 gjennomsnittig 6340, mens utgiftene i 1949 og 1950 oversteg inntektene med henhodsvis 592 og 217. Når en ti sutt ser på inntekter og utgifter for Ifarkost med mannskap og redskap er inntektsstigningen fra 1949 o.g 1950 ti 1951 mest iøynefaende. Utgif.tene er derimot gått ned fra 1950. Sammenigner en utgiftene i 1951 med utgiftene i 1949 viser det seg at utgiftene var større i 1949 enn i 1951,for farkoster under 50.fot, mens utgiftene for farkoster over 50 fot var større i 1951 enn i 1949. Det fremgår eers av tabe 9 c hvike utgiftsposter.som har endret seg mes1t i de tre undersøkesesårene. For sammenignings skyd har en nedenfor stit sammen de gjennomsnittsta for årene 1949-5.(.som ovenfor be o p gitt under hver farkostgruppe. En gjengir dessuten tisvarende ta for»kysten i at<<. Av tabeen fremgår det at farkostene under 50 fot i disse årene.gj ennomsnitteg oppnådde høyere bruttofangst i Tabe 9 b. Noen hovedposter i regnskapene for 1949, 1950 og 1951. Gjennomsnitt pr. farkost. Sør-Norge. ------------------------------------------------------------------------------------ 1949 1950 1951 Under 150,0 fot Ae Under 150,0 fot Ae Under 150,0 fot 50 fot og over 50 fot og over 50 fot og over Anta farkoster... 44 19 63 48 27 75 45 21 66 Gjennomsnittig engde i fot.. 39 62 46 39 69 50 39 67 48 % Bruttoinntekt i at 27 917 68 351 40111 27 765 99 589 53 622 33 482 140 964 67 681 Feesutgifter... 2 096 6 628 3 462 2180 9113 4 676 2 477 13 528 5 994 Deingsfangst........... 25 821 61 723 36 649 25 585 90 476 48 946 31 005 127 436 61 687 Herav ti mannskapet... 14 368 28 019 18 485 14 658 37 813 22 993 17 557 55 664 29 783 ->>- redskapene særskit.. 4179 7 246 5 104 3 239 10 545 5 869 5 274 19 457 9 786 {i ->>- farkosten... 7 274 26 458 13 060 7 688 42 118 20 084 8174 52 315 22 219 ] Mannskapets særutgifter... 336 2 319 934 494 3 373 1 530 290 2 335 941 Netto manns ott..... 3 148 3 092 3 131 3 322 3 714 3 463 3 691 5 864 4 382 k; Netto mannsott pr. driftsuke 114 114 114 123 142 130 152 227 177 Redskapenes særutgifter... 953 2 745 1493 946 2 041 1 341 623 3 208 1445 Fra farkostens regnskap: Farkostens inntekter i at2).. 7 976 28 101 14 046 8 380 48 857 22 951 9 480 55 059 23 982 Farkostens utgifter i at... 6 779 32 456 14 523 6 423 49 005 21752 6 063 37 145 15 953 Farkostens nettoinntekt... 1197 --;- 4 355 477 1 957 148 1199 3 417 17 914 8 029 Inntekter og utgifte1' i at 1 /: Inntekter i at... 28 621 70 009 41103 28 459 106 340 56 515 34-788 143 739 69 453 Utgifter i at... 10164 44148 20 412 10 043 63 532 29 299 9 453 56 216 24 333 Herav proviant, brense o.... 382 2 678 1 073 435 4 389 1 858 598 2 957 1 349 >>agn..... 307 251 288 334 402 359 429 608 486 >> drivstoff m.v... 1 692 4 295 2 479 1 884 7 608 3 944 1623 9 437 4110» ekstra!otter, faste hyrer, eid arbeidshjep... 959 5 490 2 326 427 11602 4 451 292 11993 4 016 >> redskapsutgifter... 1704 6 078 3 023 1 907 12 720 5 799 1 631 10 003 4 293 >> vedikehod av skrog, ma-1 skin og utstyr... 1944 5 774 3 099 1937 7 340 3 882 1 513 7 098 3 290 >> assuranse, farkosten... 280 2 257 876 345 3 715 1 558 377 1843 844 >> hovedreparasjon og nyanskaffeser ti farkost.. 2 397 13 810 5 840 2 376 9 367 4 892 2 676 7 022 4 059 >> renter av ån... 72 687 257 159 2 170 883 133 1448 552 >> andre og uspesifiserte u tg. 427 2 828 1151 239 4 219 1673 181 3 807 1334 Inntekter i at --;- utgifter i at 18 457 25 861 20 691 18 446 42 808 27 216 25 335 87 523 45120 ) Se tabe 8 med fotnote. 2) Posten >>Herav ti farkosten >> ovenfor, puss anq.re inntekter for farkosten aene. Ae

Nr. 42, 23. oktober 1952 Nord-Noige enn i SØr-Nor,ge. Når det gjeder farkoster over 50 fot hadde de sør-nors,jce farkoster itt høyere bruttofangst enn nord-nor.ske. Netto mannsotten var høyere i Nord-Norge enn i SØr Norge både for de store og de små farkoster. At netto mannso.tten for farkoster over 50 fot er høyere i Nord N orge enn i SØr-Norge henger for det første sammen med at mannskapet i Nord-Norge hyppigere får manns- og recskapsott sam111en enn i SØr-Norge,.sik wt mannsotten i N ord-n org;e i større utstrekning enn i SØr-Norge også omtatter redskapsgodtgj Ørese. Dessuten var det i 1950 og i 1951 færre ottfiskere pr. far kost over 50 fot i Nord-Norge enn i SØr-Norge. Også netto matms,ott pr. drifts uke be større i Nord Norge enn i SØr-Norge. Ser en på rubrikken»farkostens nettoinntekt<< viser df:t seg at denne nettoinntekt var større for de sør-norske enn for de nord-norske farkoster. Hovedårsaken ti dette er at farkostene hyppigere hoder redskap i SØr-Norge enn i Nord-Norge, sik at farkostparen i større utstrekning ogst. omfatter redskapsgodtgj Ørese sørpå enn nordpå. Da reeskapene oftest gir et visst»overskudd«bevirker de redskaper som rederiene eier.sørpå at rederienes nettoinntekt bir større her enn i Nord-Norge. En annen grunn er at de nord-norske uncer,søkeses.farkoster i årene 1949-51 har hatt større utgif.ter ti hovedreparasjoner, ombygginger og større nyanskaf,feser enn de sør-norske. I farkostens utgifter er som nevnt ovenfor i avsnittet ;,_.Farkosteierens (partreceriets) regnskap for farkosten«ikke tatt med avskrivning på far{)qst og heer ikke ordinær avskrivning på redskaper som farkosten eier. Farkostens nettoinntekt må reduseres med disse avskrivninger ska en iå frem rederiets overs{judd. Det er heer ikke trukket fra renter av egenkapitaen. På den annen side har utgiftene ti hovecreparasj on er 1og nyanskaffeser sikkert vært unormat store i disse tre årene, og da sike utgifter er komtnet med i tabeene trekker dette noe i motsatt retning. Dessverre gir regnskapene for få hodepunkter ti at en kan forsvare å utføre en noenunde brukbar beregning av ;_vskrivningene. En rekke av undersøkesesbåtene er nok så game at de nå skue være nedskrevet ti O, men det er fere av de edre farkostene som har gjennomgått større ombygginger i tiden før undersøkesen begynte og som eet derfor fremdees burde beregnes ti des større avskrivninger for. For de reativt nye farkostene påøper Fortsettes side 522. Tabe 9 c. Noen hovedposte1' i 1'egnskapene foj' 1949, 1950 og 1951. Kysten i at. Gjennomsnitt pr. farkost. Anta farkoster... Gjennomsnittig engde i fot.. Under 50 fot 86 40 1949 150,0 fot og over 45 59 Ae 131 47 Under 50 fot 83 40 1950 150,0 fot og over 48 64 Ae 131 49 Under 50 fot 74 40 1951 150,0 fot og over 37 62 Ae 111 47 ' Bruttoinntekt i at.... Feesutgifter.... Deingsfangst.... v.. Herav ti mannskapet.... ->>- redskapene særskit.. ->>- farkosten.... Mannskapets særutgifter......c Netto mannsott...... Netto mannsott pr. driftsuke Redskapenes særutgifter... Fra farkostens regnskap: Farkostens inntekter i at 2 ) Farkostens utgifter i at.... Farkostens nettoinntekt.... Inntekter i at...... Utgifter i at.... Herav proviant, brense o.... >> agn.... '<'> >> drivstoff m.v.... >> ekstraotter, faste hyrer, eid arbeidshjep.....;:p >> redskapsutgifter.... >> vedikehod av skrog, ma- skin og utstyr.... >> assuranse, farkosten......o:: >> hovedreparasjon og nyan- skaffeser ti farkost.. >> renter av ån....,._, >> andre og uspesifiserte utg. Inntekter i at -7- utgifter i at 32 768 5 267 27 501 16 735 3 263 7 503 590 3 156 116 1264 8171 7 827 344 33 347 14 948 763 315 2 031 541 2 660 2 202 378 3 380 145 533 18 489 74 848 12 347 62 501 33 547 7 241 21713 1549 3 768 138 2 176 23 6561 26 037-7-2 381 76 797 42109 2 919 2 095 4 804 4 797 6 039 5 803 721 10 767 853 2 311 34 688 47 223 31 978 96 072 55 463 40 164 131 794 7 699 4 328 13 429 7 663 4 648 14 012 39 524 27 650 82 643 47 800 35 516 117 782 22 510 17 330 40 520 25 827 21 427 57 232 4 630 2 598 9 189 5 013 5 004 18 378 12 384 7 722 32 934 16 960 9 085 42 172 919 725 2 231 277 526 594 3 366 3 364 4 302 3 708 3 928 6 263 124 127 150 136 170 255 577 893 716 195 566 2 715 13 490 8 509 36 826 18 885 10 238 44 4881 14 082 8 162 38 019 19 102 6 802 32 340 48 332 24 277 592 347-7-1193 217 3 436 12 148 503 583 2 986 2 658 3 820 3 437 840 5 916 388 1146 24 055 70 707 7 770 62 937 33 361 9 462 20114 882 4 707 200 1282 21 655 15 315 6 340 --------------------------------- 32 784 14108 700 963 2 046 992 2 059; 2 075 413 4 273 180 407 18 676 99 975 55 395 4 065 2 097 7 477 7 839 9 993 6 222 2 778 10 2751 557 3 0921 44 580 57 404 29 237 933 379 4 036 3 502 4 966 3 594 1280 6 472 685 390 28 167 41354 12 542 827 920 881 852 989 880 445 3 238 211 299 28 812 134127 50 661 2 993 741 7 981 7 632 7 898 6 605 735 10 255 1177 2 644 83 466 72 280 25 249 1549 1195 3 915 3 111 3 958 3 456 875 5 577 533 080 47 031 1 ) Se tabe 8 med fotnote. 2 ) Posten >>Herav ti farkostem ovenfor, puss andre inntekter for farkosten aene.

- - 01,..._, o Norges utførse av fiskeprodukter for 31. desember 1951 og fra 1. januar ti 4. oktober 1952 og uken som endte 4. oktober Fersk Frossen Fersk Frossen Fersk Fersk Fersk Fersk forfangst brising Frossen Frossen Frossen Frossen brising Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk forfangst sid i at vårsid Storsid fetsid og små- sid i at vårsid storsid fetsid og fisk i at torsk ange sei hyse makre kveite fyndre sid sid TOLLSTEDER sid småsid --------------------------------- ------------ 3tat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 4031-35 4033 4031 4036 403, 403 6 4041-45 404. 4041 404, 404 8 4045 4051 16 405a 405, 405. 405 3 407 4061 406, tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fredrikstad... 35 35 - - - 150 - - - 66 - - Oso... 11-11 - - - 127 9 - O 20-7 Kristiansand s o o 3 - - 3-20 - 8 12 152-132 Egersund... - - - - - - - - - - - 15 - - - - - - Stavanger... 149 - O 139 2 026 1114 912 -- - 440 3 20 6 Kopervik... - - - - - - 338 248 90 11 - - - - - - - Haugesund... 14233 13 980 195-58 754 997 757 - - 407 - - 13 51 240 - Bergen... 9 012 732 6 059 684 537 3 683 1807 865 3 8 9102 890 696 746 186 233 Forø... 6 775 2 770 3 754-251 - 375 58 317 - - - - - - - - - Måøy... 13 631 6 439 7 050 142 2 540 868 1632-40 - 2 203 24-5 60-19 11 Åesund... 5 470 68 5 399 3-7 712 2412 4 651-649 - 2 304 341 196 846-367 27 Mode... 270 270 1102 403 679 - - 20 358 - O 3-4 - Kristiansund N.. - - - 2 786 767 2 019 - - - 641 60 - - 33 49 19 Trondheim... 136-87 49 738 556 1119-63 2 066 440-156 300 279 228 Bodø... - - - 34 - - 34-27 - - - 21 5 Svovær... - - - - - - - - - - 695 287-195 84-38 74 Tromsø... - 6 - - 6 982 139-311 - 318 76 Hammerfest..... - - - - - - - 330 111-96 - 59 38 Vardø... - - - - 34 6 - - 12 - - 16 Andre... - - - - - - - - - - - - 736 18 - - 7 130 99 18 Iat 49 726 25 024 22 544-094 1064 24114 9 230 14 041 700 109 20 780 3 325 1284 2 590 569 1446 754 I uken*).. --71--=---=---=---=---7--=---=---=----=----1- - 001 6 ---ss-s7 --- - - 41 32 - ---- ---------- ---- ) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av uketaene ikke atid stemme med taene for i ate. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utføresen bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. z -...j:::o. _11.) 1\.) o :A o o- <O U 1\J TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... Iat uke Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk å brosme pigghå håbrand aks Steinbit JIOgn Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 412 4056 4141 4142 4111 410 416 Frossen Rund- Rund- Frossen Rund- Annen fersk Frossen torske- frossen Frossen frossen hyse- frossen Frossen Frossen Frossen annen fisk St::. fiskiat seifiet,makre - 417 18. 4055.5 191 7-5 9 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 420, 421 6 2.6 8.6 1.6 6 4171-31 417 1 420 1 417 2 420 2 417 3 420 1 422 42 8.9.112.13.15 423 _ 25 262 31 tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn 83------ 1------- 1 - - - 17-2 60 30 4 - - 12 - - 13 - - - 7 - - 12 795 - - - - - - 719 76 13 ------ 2------- 4-8 - 9-388 492 - - - - - - 377-115 11 - - - - - - - 302 - - - - - - 260-42 6-17 - - - - 79 1475 - - - - - - 1335-140 50-831 303 127 6 214 3 820 924 75 29 24-2 - 203 118 473 -------23-------- 23-2 037-17 - 4 26 528 - - - - - - - 18 510 181 12 6-66 259 623 - - 41 35 - - - 21 526 - - - - - - 340 45 - - - - - - - - 45 - - 143-5 - 5 327 5 649 376 76-7 769-2 4 2 415 - - - - 130 2 22 509 287 667 59 5 10 7 70-321 148 - - - - - - - - 747 273 30 - - 49 - - - 395 - - - - 2 12 2 2 240 589-142 7 4 15 - - 483 - - - - 4-121 13 683 460 30 88 2 6-48 48 - - - - 13-13 - 794 176 27 401 4 46 - - 36 104 - - - - - - - - 157 - - 53 - - - - 3 101 Tørrfisk i at Kippfisk i at Stat.nr. Stat.nr. 433-38 439-43 35 - - - 22-4 403 443 307 2 27-2 - 913 26 166 248 2 204 --1-3 218 ----ns- 359 --w 4119237 4 927 253 -n 885 ---s6 4 809 608 5 811 5698 40 682 --3---1-149 -=-- -=-- --=---=- --6i3 --s94" --z-3--=---r3--=- ---=- 7 825 757 037 tonn 9 010 064 759 458 3 018 086 55 tonn 3 20 1988 246 16 383 20 287 753

Herme- Fiskeme tikk Sideme (Herund. Tangme i at tørrfiskme) Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 473-97 12131 12132 1226 tonn tonn tonn tonn 189 - - 245 - - - 43-74 - O 7113 245-9610 5 863-22 - 441 - - 390 23 708 130-5 159 15 659 329 25 212 1135 - - 206 10 035 186-485 22242 650 18 2 969 - - 568 1702 916 899 1392 3 536 250 - - 2 584 220-168 532 3 248-18 1627 - - 6 3189 100 - - - 1447-196 550 933-18 899 100885 8 728 964 479 1549 18 15 Sc-, kobbe- Annet 2 ) Guano ) skinn og 1 kappm. Stat.nr. 207.215.216.461-65.1504 Stat.nr. j Stat.nr. 15( 7.1508.1510.1512.1519. 1901n 2318.19 1522.1523.1544.2320-21 47171.4724-28.4731,-32 tonn tonn tonn - - 8 - - 591 - - - - - 1602 16-680 - 383-2199 735 1635 - - - 113 1130 - - 250 99-527 8 304 144 - - 244-156 353 - - 40 - - 3 - O 6940 115 1022 18 033 -- 11 t 823 & 2..j::o. \) 1\) o o ;:\"" O" _.. co OI to Satet sid Satet Satet Satet vårsid Storsid fetsid Satet Satet Satet Satet Krydder Krydder Satet Satet Røykt Andre skjære- Nordsjø- isandsbrising sid satet fisk i at sid sid sid brising i at TOLLSTEDER ------------------------ --- --- --------- rogn sid Hummer Reker skadyr Stat.nr. Stat.nr. 467.-468 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 4441-7 4441 4442 444a 444, 444, 444, 4447 4451 4453 4461-562 47231-2 460 466 469ø 470.-471 tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fredrikstad... - - - - - - - - - - - - - 12 - Oso... 12 - - - - - 12 - - - - - - 23 17 4 Kristiansand S.. - - - - - - - - - - 48 - - 76 182 - Egersund... 159 159 - - - - - - - - - - - - 69 - Stavanger... 249 137 8 5-20 79-29 18 16 78 144 260 - Kopervik... 5 228 2 321 2 279 - - 94 534-940 - - - - - 54 - Haugesund... 11428 3 521 6484 3-116 1304-1275 - 34 7 109 - - Bergen... 22392 72 19192 541 434 13 2140-1746 143 819 544 87 76 9 Forø... 3 312-3 312 - - - - - - - - - - - - - Måøy... 1288-1288 - - - - - 100 - - - - - 16 - Åesund... 7 971 3 7 229 - - - 739-152 - 82 033 1560-27 4 Mode... 2 323 45 2252 26 - - - - 79-39 - - - - - Kristiansund N.. 752-507 84 66-95 - 57-42 389 45-53 - Trondheim... 1595 262 1332 - - - - - - 47 - - - 267 58 Bodø... - - - - - - - - - - - - - - 3 - Svovær... 5 - - 5 - - - - - - 198 1221 - - 67 - Tromsø... - - - - - - - - - 37 - - 119 - Hammerfest..... - - - - - - - - - - - - - - - - Vardø... - - - - - - - - - - - - - - - - Andre... 2 942 1139 1121 42-41 599-323 - - - - 2 249 6 43 934-2 81 Iat 59 657 7 398 2 039 500 284 5 502 --- 4701 3 522 2 336 333 1472 I uken*).. 591 33 --w- 25 -u -u 479 --- - -- 20 29 --- 195 -u 125 --6-38 Damp- Brun- Brun- minhod. Seoje nose og merisert tran og Herdet Stearin Fiske- Andre medisin: Råm.edi- Bankforstoffer sin tran tran tran Hå tran Kveite- rå sperma- og raff. tran fett m.v. bank tran tran og oein TOLLSTEDER oje m.v. settoje sjødyr- grakse Stat.nr. Stat.nr. rå oje Høyvita- Botte- 'oy- Avfas- Fett- syrer Stat.nr. Stat. nr. 1214-16 Stat.nr. Stat.nr. 1517 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 15431 Stat.nr. 15501 Stat.nr. 23. 12251 15162. 1516.1 15181 15182 15183 1515n 1514 1513 1511 1521n 1520 15432 1548 1549 1681«im tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn kg tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fredrikstad... - - - - - - - - - - 6 855 20 26426-400 - Oso... O 143-506 1172 138 23 333 208-7 20 172 20 8 - Kristiansand S.. - - - - - - - - - - - - - - - - Egersund... - - - - - - - - - - - - - - - - Stavanger... 300 - - - - - - - - - - - - - - - Kopervik... - - - - - - - - - - - - - - - - Haugesund... - - - - - - - - - - - - - - - - Bergen... 218 795 37 3 590 450 20 156 80 748 349-8 712 17 3 038 33 825 - Forø... - - - - - - - - - - - - - - - - Måøy... - - - - - - - - - - - - - - - - Åesund... 40 1252-1412 169 5 111 74 075 973-350 - - - 80 - Mode... - - - - - - - - - - - - - - - - Kristiansund N.. 4 28-668 662-63 - - - - 22 - - 72 Trondheim... - - - - - - - - 7 - - - - - 13 - Bodø... - - - - - - - - - - - - - - - - Svovær... 696 - - 226 - - - - - - - - - - - - Tromsø... 217 2-1117 633 11 - - 2 767 - - - - - - - Hammerfest..... - - - - - - - - - - - - - - - - Vardø... - - - - - - - - - - - - - - - - Andre... 496 - - 103 34 - - 62 343 2-1983 - 5 410-154 - I uke 180 162 278315"-=- 31 7985567 173-=-259,-=- 5 1 ) Av stat. nr. 19013 benme er bare hvabenme tatt med. 2 ) Av stat. nr. 215 er bare hvakjøtt-ekstrak tatt med. Iat 1981 3 220 37 7 622 3 120 --n 468 24049914306 17907 35046 -----s4 1480 ---n:- --1- U1 1\)...&

Nr. 42, 23. oktoqer 1952 Lov og bestemmeser gitt medhod av ov. Endring av ferskf'zskforskriftenes 20. Tifø yese av bestent1neser om størresessortering av 1'Ødspette og omre. Ved kg. resousjon av 26. september 1942 er i medhod av i ov av 16. juni 1933 om behanding m. v. av f,isk og fiskeprodukter og i ov av 25. juni 1937 om kvaite.tskontro med fisk og fiskeprodukter bes,temt: _I. I de ved kongeig resousjon av 28. mars 1952 fatsatte forskrifter for behanding m. v. av fersk og frossen f-isk, fiskefiet og rogn gjøres en endring i 20, 6, edd, idet det etter angivese av standard kveite I-VII gjøres føgende tiføyese : Standard rødspette: Standard omre: I II nr I II Denne bestemmese trer i kraft straks. 29 cm ti 450 gram. 450 gram ti 1350 gram. 1350 gram og over. 25 cm ti 450 gram. 450 gram og over. I I. Bergen,. oktober 1952. O v er sikt, forts. fra s. 508. Makre: Det Æoregå:r for tiden ii(ke noe makrefiske av hetydning. Forts. fra s. 519. det dessuten sevsagt også avskrivninger. For 'redskapene har en absoutt i{!ke noe hodepunkt i regnskapene ti beregning av verdiforringesen. Sev om en ikke på grunnag av regnskapene i denne undersøkesen kan utføre en nøyakt1:g beregning av avskrivningene og dermed Ønnsomheten av å eie fiskefarkost er»farkostens nettoinntekt<< så iten i tabeen ovenfor at en kan gå ut fra som sikkert -at det - i gj eru1omsnitt for de tre årene - be undersrudd for de nord-norske farkostene i undersøkesen. Sannsynigvis var dette tifee også for de sør-norske farkostene. Årene 1949 og 1950 ga tydeig underskudd i Nord-Norge,.mens året 1951 rettet opp situasjonen en de. Også i SØr-Norge var årene 1949 og 1950 de vers,te, mens 1951 ve sannsynigvis ga et ganske bra overskudd. Nye pubikasjoner fra Fiskeridirektoratet. Aure, Lars : Traners resistens mot harskning. (Fiskeridirektoratets su.ifter. serie Teknoogiske undersøkeser, v:o. 2, no. 3). Beretning om.sefangsten, håkjerringfisket og overvintringsevspedis j on ene i 1951. ( Årsberetn. vedk. Nor.ges fiskerier 1951, nr. 9). F er.skfiskforsifter. Fastsatt ved kg. res. av 28. mars 1952. FiskeridirektØren. S,tatens Fer.skfiskkontro. I-Ijorth-Hansen, Sverre: Nye skjermete indikatorer. (Fiskeridirektoratets skrifter, serie Teknoogiske undersøkeser, vo. 2, no. 4). Størje: Det er en de størje ti 1S1tede, n1en den er nå ti des meget vanskeig å Æanoge. I uken hajdde Rogamd 8000 kg.stø rje, Hordaand 28 600 kg, SunnmØre 19 300 kg. Håbrann: Det medes om :to m,indre fa111g.ster på tis. 1300 kg. Skadyr: Av nker hadde Osofjorden en iand!hrakt meng,de på gooo g ik;akte og 4000 \kg 1rå 1;ekJer, Skagoer:ru1dkysten 12 000 g ko{)te.og 5000 k g rå, Rogak1Jnd 11 000 [(]g kokte og 2500 ikg rå, MØre og Rom.sda1 1800 kg. H utm1terfiske.t: Den 16. okbober var sesongens før.s,te 1reknii11g:Sdag i VestAgder, men det f.orei,gger {jke nærm er.e meding. I Amst-A gder er fi1sket nærmest sutt. At i am synes det å være 1mindre 'hum:mer,enn i fjor. I uken hajdde MØre og Romsda 6500!<ig. humme.r. Av krabbe hadde MØr.e.og Romsda 88 200 kg, MåØy 9000 kg. DIESEL- OG SEMI DIESELMOTORER 10-400 HK 1-6 CYLINDRER AKTIEBOLAGET JØNKØPINGS MOTORFABRIK Representanter: JØNKØPING -SVERIGE For Nord-Norge: Herr ANTON ARVESEN, Engenes For Syd-Norge: Firma BJ. BERGESEN Store Markevei 8-10 522