Arbeidet med slamplanen startet i juni 1997, med A/S Garmann & Co. som rådgivende ingeniør. Planarbeidet har vært organisert som følger:

FORORD I henhold til krav fra Fylkesmannen i Hordaland skal eksisterende slamplan fra 1994 revideres og behandles politisk innen 01.01.98. Fristen er senere utsatt til 01.04.98. Slamplanen skal primært beskrive status, problemområder og forslag til løsninger for behandling og disponering av alle typer avløpsslam. Planen omhandler også sand fra sluk/sandfang og vannverksslam. I Hovedplan for avløp og vannmiljø 1997-2007 er rammevilkårene for utbygging av avløpsrenseanlegg gitt. Frem til år 2000 er situasjonen avklart med vedtatte utbygginger av store mekaniske renseanlegg for sentrumsområdene. Etter dette vil resultatene fra pågående resipientundersøkelser avgjøre om krav til videregående utbygging med fosfor-/partikkelfjerning, blir gjennomført. Kommunen er i henhold til forurensningsloven pliktig å ha anlegg for opplag eller behandling av kloakkslam. Siden forrige utkast til slamplan ble utarbeidet i 1994 er det innført nye slamforskrifter. Gjeldende forskrift er fastsatt av Sosial- og helsedepartementet og Miljøverndepartementet 2. januar 1995 med endringer av 27. september 1996. Arbeidet med slamplanen startet i juni 1997, med A/S Garmann & Co. som rådgivende ingeniør. Planarbeidet har vært organisert som følger: Styringsgruppe: Fagdirektør Ivar D. Kalland. Driftssjef Ole Dan Lundekvam. Prosjektsjef Magnar Sekse. Sjefingeniør Geir T. Trengereid. Sjefingeniør Hogne Hjelle - Prosjektleder. Avd.ing. Thore Mork. Arbeidsutvalg: Sjefingeniør Hogne Hjelle. Avd.ing. Thore Mork. Siv.ing. Jan-Inge Nilssen, A/S Garmann & Co. Planen er presentert med en egen sammendragsrapport i tillegg til denne komplette hovedrapporten. Bergen, januar 1998 A/S Garmann & Co.

BERGEN KOMMUNE. SIDE 3 FORORD INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG...5 1.1 GENERELT...5 1.2 DAGENS SITUASJON...5 1.3 FREMTIDIGE SLAMMENGDER...7 1.4 MÅLSETTINGER OG TRENDER INNEN SLAMDISPONERINGEN...8 1.5 DISPONERINGSMULIGHETER...9 1.6 METODER FOR STABILISERING OG HYGIENISERING....10 1.7 ANBEFALINGER...12 1.7.1 Forutsetninger... 12 1.7.2 Løsninger ved dagens situasjon.... 13 1.7.3 Løsninger ved ytterligere utbygging av kjemiske renseanlegg... 16 1.7.4 Kostnader.... 16 1.8 VIDERE ARBEID...17 2. GRUNNLAGSMATERIALE...18 2.1 GENERELT...18 2.2 SLAMTYPER...19 2.2.1 Avløpsslam.... 19 2.2.2 Veistøv og sand fra sluk/sandfang.... 22 2.2.3 Slam fra vannverksanlegg... 23 2.3 SLAMMENGDER...24 2.3.1 Dagens slammengder.... 24 2.3.2 Fremtidige mengder avløpsslam... 24 2.3.3 Oversikt totale fremtidige slammengder... 26 2.4 SLAMKVALITET...27 2.4.1 Slam fra renseanlegg... 27 2.4.2 Septikslam.... 28 2.4.3 Prøvetakingsrutiner.... 28 3. UTVIKLING/ERFARINGER NASJONALT OG INTERNASJONALT....29 3.1 REGELVERK...29 3.2 VANLIGE MÅTER FOR DISPONERING AV SLAM....30 3.2.1 Internasjonal utvikling.... 30 3.2.2 Utviklingen i Norge... 30 3.3 EKSEMPLER PÅ SLAMDISPONERING...31 4. DISPONERINGSMULIGHETER...33 4.1 BRUKSOMRÅDER....34 4.1.1 Jordbruk.... 34 4.1.2 Grøntanlegg.... 35 4.1.3 Dekkmasse på avfallsfyllinger.... 35 4.1.4 Bakkeplanering, landskapspleie og revegetering.... 35 4.1.5 Langtidslagring nær bruksstedet.... 36 4.2 MELLOMLAGRING....37 4.3 RESTAVFALLSBEHANDLING...38

BERGEN KOMMUNE. SIDE 4 5. METODER FOR HYGIENISERING OG STABILISERING...39 5.1 GENERELT...39 5.2 AKTUELLE METODER FOR BERGEN...39 5.2.1 Kompostering.... 40 5.2.2 Kalkbehandling.... 42 5.2.3 Langtidslagring... 42 5.2.4 Anaerob stabilisering og ulike prosesser for hygienisering.... 44 6. KOSTNADER...46 6.1 KOSTNADER VED EKSISTERENDE SLAMBEHANDLING....46 6.2 DIREKTE KOSTNADER....47 6.2.1 Generelt... 47 6.2.2 Komposteringsanlegg... 47 6.2.3 Kalkbehandling... 48 6.2.4 Langtidslagring... 48 6.2.5 Anaerob stabilisering og termisk tørking.... 49 6.2.6 Sammenligning av direkte kostnader....50 6.3 TRANSPORTKOSTNADER....51 6.4 MILJØKOSTNADER...51 6.5 OPPSUMMERING KOSTNADER...54 7. VURDERINGER, ANBEFALING OG KONKLUSJON...55 7.1 GENERELT...55 7.2 LØSNINGER VED DAGENS SITUASJON....56 7.2.1 Stabilisering og hygienisering.... 56 7.2.2 Septikslam.... 59 7.2.3 Ristgods... 60 7.2.4 Vannverksslam.... 60 7.2.5 Sand fra sluk og sandfang, samt fra oljeutskillere... 60 7.2.6 Mellomlagring... 61 7.2.7 Bruk av slam...62 7.3 LØSNINGER VED YTTERLIGERE UTBYGGING AV KJEMISKE RENSEANLEGG.62 7.4 VIDERE ARBEID...62 REFERANSER... 63 VEDLEGG: 1. Definisjoner/ordforklaringer.

BERGEN KOMMUNE. SIDE 5 1. SAMMENDRAG. 1.1 GENERELT. Slamplanen omhandler avløpsslam, vannverksslam, veistøv og sand fra sluk og sandfang. Renseanlegg for avløpsvann bygges for å beskytte resipienter (sjø og vassdrag) mot forurensning. Avløpsslam oppstår som en følge av denne rensingen og er i utgangspunktet et avfallsprodukt. Ristgods produseres ved alle renseanlegg og regnes som avløpssøppel uten bruksmulighet. Kjemisk slam, biologisk slam og septikslam har en rekke gode kvaliteter for bruk som en ressurs ved resirkulering som gjødsel, jordforbedringsmiddel o.l. Regler for håndtering av avløpsslam er gitt i Forskrift om avløpsslam, fastsatt av Sosial- og helsedepartementet og Miljøverndepartementet 2. januar 1995 med endringer av 27. september 1996. Formålet med forskriften, og med denne slamplanen, er å forebygge forurensningsmessige, helsemessige og hygieniske ulemper ved disponering av slam, og legge til rette for at slam kan benyttes som en ressurs. 1.2 DAGENS SITUASJON. Slammengder og opprinnelse fremgår av etterfølgende tabell. SLAMTYPE TONN/ÅR % TS MERKNADER Kjemisk slam fra Knappen 5.000 30 Avvannes på anlegget Ristgods 1.300 20 Inkluderer noe sand Septikslam 13.000 2 800 33 Avvannes i Rådalen Fett og flyteslam 470 10 100 45 Avvannes i Rådalen Vannverksslam 400 25 Veistøv 11.000 56 Uavvannet mengde registrert i 1990 Sand fra sluk og sandfang 13.000 56 " " " Tabell 1: Registrerte slammengder 1996. Dagens behandlings- og disponeringsløsninger er en kombinasjon av håndtering i egne anlegg og ved anlegg i andre nærliggende kommuner.

BERGEN KOMMUNE. SIDE 6 Kjemisk slam fra Knappen RA utgjør den klart største andelen av slam som kan resirkuleres. Det er primært dette slammet som en i dag ikke har noe fast opplegg for, og som det knytter seg størst usikkerhet til angående fremtidig behandling og disponering. Frem til 1996 ble slammet lagt i eget deponi i Rådalen. Etter dette er følgende løsninger benyttet: Levering til kompostering i reaktor ved Bioplan Hardanger, og etterfølgende disponering som toppdekke på industriavfallsfyllinger i Odda. Total mengde ca. 4.500 tonn. Langtidslagring Herdla Gård. Ca. 1.400 tonn. Mellomlagring i Rådalen. Ca. 3.500 tonn. Parallelt med dette har kommunen arbeidet aktivt for å finne nye, alternative løsninger for behandling og disponering. Sentralt i dette arbeidet er: Direkte bruk ved utlegging i leplantefelt/-voll på Herdla. Fylkesmannen gav tillatelse til forsøksdrift med inntil 4.500 tonn, men etter anke fra naboer til anlegget er avgjørelsen senere omgjort av SFT. Ved full utnyttelse hadde Herdla-prosjektet kapasitet til å ta i mot 10-15 års slamproduksjon fra Knappen. Ombygging av kalkingsanlegget for hygienisering og midlertidig stabilisering ved slamanlegget i Rådalen. Anleggsdelen ble opprinnelig bygd for Knappenslammet, men driftsproblemer medførte at slammet frem til 1996 ble tillatt lagt ubehandlet i eget deponi. Forhandlinger med Vaksdal kommune om bruk av slam som dekkmasse og toppdekke på avfallsfyllingen i Geitabotn. Avtale om levering er utsatt i påvente av avslutningsplan for fyllplassen. Videre arbeides det med å få tillatelse til å opprette mellomlager av slam ved Lappeleiren, syd for Liavatn i Laksevåg. Dette i samarbeid med Grønn avdeling, KFK, som benytter området som jordlager. Knappenslammet overskrider i perioder maksimalverdiene for tungmetallinnhold (spesielt kadmium) for bruk på jordbruks- og grøntarealer. Septikslam transporteres uavvannet til slamanlegget i Rådalen, hvor det avvannes til 33 % TS og komposteres på luftet plate. Komposten er av god kvalitet, og de senere år er en blitt kvitt slammet ved gratis levering til anleggsgartnere og kommunens parkavdeling.

BERGEN KOMMUNE. SIDE 7 Tungmetallgrensene i de nye slamforskriftene overskrides i enkelte tilfeller, og slammet må da enten benyttes som toppdekke på avfallsfyllinger eller deponeres. Det pågår forsøk med behandling av septikslam ved Kvernevik og Flesland renseanlegg. Slammet renses da i ristanlegg før utslipp til resipienter som er godkjent for denne typen avløpsrensing. Fylkesmannen er orientert om forsøkene, men har ikke godkjent metoden for permanent bruk. Kommunen er pålagt å sørge for utkobling av septiktanker på tilførselsnettet til nye mekaniske renseanlegg, og septikslammengden vil på sikt bli betydelig redusert. Ristgods defineres som restavfall, og tillates generelt deponert eller forbrent med energigjenvinning. Transporteres i dag til deponi i omegnskommunene. Fett og flyteslam fra renseanlegg og fettutskillere avvannes i eget anlegg ved slamanlegget i Rådalen, og sendes deretter til deponi eller til kompostering. Vannverksslam produseres ved Kismul fellingsanlegg, hvor avvanning skjer ved renseanlegget. Slammet, som er et relativt rent og hygienisk akseptabelt produkt, brukes som en del av avsluttende toppdekke på fyllingsområdet i Rådalen. Veistøv, samt sand fra sluk og sandfang disponeres dels som toppdekke i Rådalen, dels legges det til mellomlagring. Et avgjørende punkt for fremtidig disponering og kostnadene ved denne, er om massen kan regnes som ren eller om det må legges i avfallsdeponi. Kommunen skal i 1998 bygge et eget avvanningsanlegg på Grønneviksøren for sand fra sluk og sandfang, men dette løser ikke problemet med hvordan sanden skal sluttdisponeres. I kategorien inngår også sand fra oljeutskillere. Dette utgjør en relativt liten andel, men heller ikke her finnes det i dag en akseptabel behandlingsmetode eller disponering. 1.3 FREMTIDIGE SLAMMENGDER. Sammenlignet med mengdene fra 1996 (tabell 1) er det spesielt for kjemisk slam, ristgods og septikslam at det kan/vil bli store endringer.

BERGEN KOMMUNE. SIDE 8 Mengden av kjemisk slam vil kunne øke betydelig dersom resultatet av Byfjordsundersøkelsen blir at de store renseanleggene bygges ut med kjemisk felling. Ristgodsmengden øker betydelig etter idriftssettelsen av Holen renseanlegg (1997) og Ytre Sandviken renseanlegg (1999). Septikslammengden forventes betydelig redusert etter at septiktanker tilkoblet tilførselsnettet til renseanleggene, er koblet ut. SLAMTYPE TONN/ÅR % TS Kjemisk slam: Alt. 1: Bare fra Knappen 5.200 30 Alt. 2: Maksimal mengde ved konvensjonell kjemisk felling 25.400 30 Ristgods 4.500 20 Septikslam 5.000 2 300 33 Fett og flyteslam 1.500 10 300 45 Vannverksslam 500 25 Veistøv 11.000 56 Sand fra sluk og sandfang 13.000 56 Tabell 2: Fremtidige slammengder. 1.4 MÅLSETTINGER OG TRENDER INNEN SLAMDISPONERINGEN. De overordnede statlige målsettinger for avløpsslam er at 75 % skal benyttes som gjødsel og jordforbedringsmiddel, med slamforskriften som det viktigste verktøyet for å oppnå dette målet. Ved å sette strenge krav til slamkvalitet og behandling skal potensielle brukere gis sikkerhet for at produktet de tar i mot ikke har bruksmessige ulemper. Dette gir seg utslag i strenge krav til innhold av tungmetaller, stabilisering for å unngå lukt, samt hygienisering for å redusere faren for overføring av smittestoffer til mennesker, dyr og planter. Strategien er nok riktig i forhold til den økende oppmerksomheten i dagens samfunn på smittefare, renhet i matproduksjon etc., men en har også

BERGEN KOMMUNE. SIDE 9 oppnådd å skape en negativ fokusering på slam som råstoff. I tillegg blir det tilsvarende vanskelig å tilfredsstille kravene som settes. Internasjonalt, hvor deponering har vært langt vanligere enn i Norge, går en stadig større andel til forbrenning med energigjenvinning. Forurensningsmyndighetene i Norge regner ikke forbrenning av slam som en god bærekraftig ressursutnyttelse, men metoden foretrekkes foran deponering som avfall. Målsettingen med denne slamplanen er å legge opp til behandlingsløsninger som fremmer, og er tilpasset, lokale bruksmuligheter. Det må velges samfunnsøkonomiske løsninger som hindrer at et kostbart foredlet bruksprodukt til slutt går til deponi eller forbrenning. 1.5 DISPONERINGSMULIGHETER. I slamforskriften nevnes følgende disponeringsmetoder: Bruk; på jordbruksarealer, grøntarealer og som ingrediens i ulike jordforbedringsmedier. Mellomlagring. Deponering. I Bergen vil det i 1999/2000 bli tatt i bruk forbrenningsanlegg for restavfall. Forbrenning med energigjenvinning er en klart bedre disponeringsmetode enn deponering, og bør benyttes for ristgods og for resirkulerbart slam som det ikke finnes bruksmulighet for eller som overskrider krav til tungmetallinnhold. Bruk på jordbruksarealer er det på Vestlandet generelt, og i vårt distrikt spesielt, liten mulighet for. Dette skyldes jordsmonn (organisk rik matjord) og en driftsform med stor gjødselproduksjon og spredning uten nedpløying. Kravet er at slam skal nedmoldes straks eller senest innen to dager, etter spredning. Slam skal ikke spres der det dyrkes grønnsaker, poteter, bær, frukt eller på eng eller brukes i gartnerier. I praksis betyr dette at det ikke er bruksmulighet for slam innen jordbruket i vårt distrikt. Enkelte kommuner i Hordaland hvor jordsmonnet stedvis er noe magrere og som har innslag av andre driftsformer bruker eget slam innen jordbruket, men har ikke kapasitet til mottak fra andre områder. Bruk på grøntanlegg og som toppdekke på avfallsfyllinger er det et visst potensiale for. Her tillates det brukt noe større mengder enn innen jordbruket, og krav til maksimalt tungmetallinnhold er også noe lavere enn på jordbruksarealer.

BERGEN KOMMUNE. SIDE 10 Slammet skal være godt omsatt, opptørket og smuldre lett. Det skal legges ut i lag på maksimalt henholdsvis 5 og 15 cm tykkelse og blandes inn i jorda på bruksstedet. På grunn av overskudd på myraktig, moldrik jord er det i utgangspunktet heller ikke noe marked eller behov for slam blant distriktets anleggsgartnere. Det må derfor inngås et samarbeid med disse hvor en legger forholdene til rette for en økonomisk gevinst for brukere av slam. Det er innledet et interessant samarbeid med Grønn avdeling i kommunen (KFK) som har tatt et prinsipielt viktig standpunkt om å søke å bruke mest mulig behandlet avløpsslam. Bakgrunnen for dette er at en ønsker å medvirke til at overordnede målsettinger om bruk av slam som en ressurs blir nådd. I et distrikt med begrensede bruksmuligheter er det viktig å vurdere alternative løsninger. Bergen kommune har en visjon om at langtidslagring nær bruksstedet, hvor en kombinerer en godkjent metode for stabilisering og hygienisering med bruk av slam i noe større mengder enn forskriftene tillater, kan benyttes for spesielt tilpassede prosjekter. Leplantefeltet på Herdla er et slikt prosjekt. Etter først å ha fått tillatelse til prøvedrift av Fylkesmannens miljøvernavdeling, har SFT etter anke fra lokale interesser omgjort avgjørelsen. Hovedbegrunnelsen fra SFT er at anlegget er å regne som et avfallsdeponi med de krav som da gjelder for saksgang, tilrettelegging og drift. Administrasjonen i Bergen kommune er uenig i avgjørelsen og vil arbeide videre for godkjennelse av eventuelle andre tilsvarende prosjekter. 1.6 METODER FOR STABILISERING OG HYGIENISERING. Kravet i slamforskriften er at alt slam som brukes skal være stabilisert og hygienisert. Følgende metoder ansees i utgangspunktet som aktuelle for slambehandlingen i Bergen: Kompostering (frilands, på luftet plate eller i reaktor). Kalkbehandling. Langtidslagring. Termisk tørking, evt. i kombinasjon med anaerob stabilisering, kompostering eller kalking. Aerob termofil forbehandling, eller pasteurisering og anaerob stabilisering. Anaerob stabilisering, aerob termofil forbehandling og pasteurisering skjer før avvanning, og bør av praktiske og transportmessige årsaker lokaliseres til det enkelte renseanlegg.

BERGEN KOMMUNE. SIDE 11 I etterfølgende oversikt over kostnader er disse basert på behandling av fremtidige mengder av septikslam og kjemisk slam ved utbygging av renseanlegg etter alternativ 1. Direkte årlige kostnader 3.5 3.0 2.5 mill. kr 2.0 1.5 1.0 0.5 0.0 Frilands kompostering Kompost. på luftet plate Reaktor kompostering Kalkstab./ Hygienisering* Langtidslagr. sentral Langtidslagr. nær brukssted Anaerob+ tørking * Opprusting av anlegget i Rådalen 2 500 Direkte kostnader pr tonn slam 2 000 1 500 kr 1 000 500 0 Frilands kompostering Kompost. på luftet plate Reaktor kompostering Kalkstab./ Hygienisering* Langtidslagr. sentral Langtidslagr. nær brukssted Anaerob+ tørking Direkte kostnad pr tonn avvannet slam Direkte kostnad pr tonn TS slam Det er vanskelig å skille alternativene fra hverandre hva angår miljøkostnader. I realiteten blir det derfor et valg basert på direkte kostnader og mulige disponeringsmetoder.

BERGEN KOMMUNE. SIDE 12 1.7 ANBEFALINGER. 1.7.1 Forutsetninger. Målsettingen med slambehandlingen i Bergen er at mest mulig av resirkulerbart slam skal brukes som en ressurs. Samtidig er det en realitet at konvensjonell bruk på grøntarealer og jordbruksområder bare er mulig for en liten del av slammet som produseres. Anbefalte løsninger baserer seg på følgende strategi: Velge metoder for stabilisering og hygienisering hvor driften kan tilpasses ulike bruksmengder. Unngå store investeringer for å produsere et foredlet produkt som til slutt ender i deponi eller til forbrenning. Finne utradisjonelle metoder for bruk. Slam som ikke brukes skal gå til forbrenning med energigjenvinning. Det legges opp til at slamplanen skal foreskrive flere mulige løsninger, slik at alternative tiltak kan settes i verk tilpasset driftserfaringer og disponeringsmuligheter. Det er forutsatt at slambehandling utført i egen regi i hovedsak lokaliseres til Rådalen. Her disponeres det tilstrekkelige arealer i tilknytning til eksisterende behandlingsanlegg, og en oppnår en gunstig plassering i forhold til forbrenningsanlegget med tanke på eventuell tørkeprosess og energigjenvinning. All slamhåndtering skal skje innendørs slik et en har full kontroll med, og kan rense, avtrekksluften. Det forutsettes videre at en skal supplere egen kapasitet i nødvendig grad ved å benytte tilbud om stabilisering, hygienisering og disponering ved anlegg i andre kommuner. Dette gjelder i første rekke eksisterende og fremtidig komposteringsanlegg i henholdsvis Odda og Eidfjord.

BERGEN KOMMUNE. SIDE 13 1.7.2 Løsninger ved dagens situasjon. Forslagene gjelder slammengder med en utbygging av renseanlegg etter alternativ 1, dvs. mekanisk rensing ved alle store renseanlegg, unntatt Knappen som allerede har kjemisk rensing. Metoder for stabilisering og hygienisering. 1. Kalkbehandling av kjemisk slam fra Knappen, i Rådalen. Forslaget gjelder ombygging av eksisterende kalkbehandlingsanlegg, som lenge har stått ubrukt grunnet prosesstekniske problemer. Fordeler: Ombyggingen er delvis utført og prøvedrift er startet. Løsningen er dermed den eneste gjennomførbare som raskt kan tilfredsstille kravet om at alt slam som brukes skal være stabilisert og hygienisert. Løsningen er billig ved at en i stor grad benytter eksisterende utrustning ved slamanlegget i Rådalen. Ulemper: Stabiliseringen som oppnås ved kalkbehandling er midlertidig. Luktproblemer kan derfor på sikt ikke utelukkes, og dette kan begrense bruksmulighetene på grøntarealer generelt. 2. Kompostering. Mulige luktulemper ved behandlingen. Dette vil en likevel unngå ved å la prosessen være lukket og å rense utgående luft. Vi foreslår fortsatt utnyttelse av luftet plate ved slamanlegget i Rådalen, for stabilisering og hygienisering av septikslam og eventuelt kjemisk slam i den grad kapasiteten tillater det. Avhengig av erfaringene med kalkbehandling vil kompostering som prosess kunne bli aktuell som hovedmetode også for Knappenslammet. I så fall anbefales det bygd et innebygget frilands komposteringsanlegg. Forutsetningen er at det finnes anvendelse for slammet. Reaktorkompostering er en nesten dobbel så dyr prosess som frilands kompostering. Erfaringer med reaktorkomposteringsanlegg viser også at slike anlegg ofte er utsatt for drifts- og kapasitetsproblemer. Eksisterende komposteringsanlegg i Odda og eventuelt Eidfjord, anbefales benyttet som en reserveløsning etter nærmere avtale med anleggseierne. 3. Termisk tørking.

BERGEN KOMMUNE. SIDE 14 Tørking av slam til ca. 90 % TS-innhold gir et hygienisert og delvis stabilisert produkt. Dersom fuktighetsinnholdet øker til over 15 % vil den biologiske aktiviteten ta seg opp igjen og forårsake lukt. Fordelene med metoden er: Mengde behandlet slam reduseres til ca. 1/3. Overskuddsvarme fra forbrenningsanlegget utnyttes ved at en dekker et energibehov på inntil 3 GWh/år. Tørket slam som ikke brukes på annen måte, er meget godt egnet for forbrenning med energigjenvinning, og til en betydelig lavere pris enn ved brenning av avvannet slam (30 % TS). For å løse problemet med eventuell luktutvikling ved bruk vil prosessen kunne tilpasses en enkel stabilisering ved kompostering eller kalking. Konvensjonell prosesskombinasjon med anaerob stabilisering, avvanning og tørking, ansees uaktuell pga. renseanleggenes lokalisering. 4. Langtidslagring nær bruksstedet. Forslaget gjelder kombinert langtidslagring og bruk, f.eks. i leplantefelt, som landskapspleie i grus- og steintak etc. Metoden er enkel og billig og en kan på begrensede arealer få brukt mange års slamproduksjon til samfunnsnyttige formål. Det kan da bli aktuelt å søke om tillatelse til bruk av større slammengder pr. arealenhet enn slamforskriften tilsier. Videre er en avhengig av at metoden ikke blir definert som avfallsdeponering. Det må derfor settes spesielle krav til bl.a. lokalisering og avrenningsforhold, og metoden må i første omgang prøves ut som et forsøksprosjekt. Forbrenning med energigjenvinning. Forbrenning med energigjenvinning foreslås for: Resirkulerbart slam som det ikke er mulig å bruke innenfor jordforbedring/grøntanlegg. Resirkulerbart slam som ikke tilfredsstiller kravene til brukskvalitet (f.eks. tungmetallinnhold). Ristgods (avløpssøppel).

BERGEN KOMMUNE. SIDE 15 Inntil forbrenningsanlegget for restavfall er driftsklart i 1999/2000 må overskuddsslammet legges på deponi. Kostnadene med forbrenning anslås til 800-1.000 kr/tonn for tørket slam. Maksimal mengde resirkulerbart slam med 90 % TS er ca. 2000 tonn/år, dvs. en forbrenningskostnad på ca. 1,8 mill. kr. Forbrenning av avvannet slam vil koste mer pr. tonn enn for tørket slam, samtidig som mengden blir 3-doblet. Tørkeprosessen blir dermed i stor grad selvfinansierende ved etterfølgende forbrenning. Behandling av øvrige slamtyper og sand. Vannverksslam foreslås i størst mulig grad benyttet direkte som toppdekke på avfallsfyllinger slik som i dag. Alternativt behandles og disponeres slammet sammen med kjemisk slam fra Knappen. Det må avklares eventuelle bruksmessige begrensninger grunnet høyt innhold av fellings-aluminium. Sand fra sluk og sandfang. Deponering av sand fra sluk og sandfang sammen med restavfall vil bli svært dyrt, med enhetskostnader etter dagens nivå på 660-1.100 kr/tonn. Analyser av sanden viser lave verdier av tungmetaller. Forøvrig inngår en del asfaltstoffer som ellers "spres landet over" langs våre veger. Vi foreslår derfor at sand/veistøv tillates benyttet som rene fyllmasser, dog med visse restriksjoner angående f.eks. avrenning til spesielt utsatte områder som drikkevannskilder o.l. Sand fra oljeutskillere samles inn av godkjente operatører innen spesialavfallssystemet. Etter dekantering av olje-/vannfase står en igjen med et sandprodukt som det ikke finnes behandlingsløsning/disponering for i Bergensdistriktet. Følgen av dette er at sanden foreløpig lagres i containere o.l. Sanden må behandles som spesialavfall, helst ved at den renses i et termisk anlegg for fjerning av olje før deponering. Dette kan enten skje ved at den transporteres til anlegg på Østlandet, eller ved at det bygges et eget anlegg i Bergen. Et slikt anlegg kan også benyttes for å rense sandog jordmasser som forurenses etter lekkasje fra tankanlegg o.l. Problematikken forutsettes tatt opp i en større sammenheng i forbindelse med revisjon av avfallsplanen for BiR-regionen. Mellomlagring.

BERGEN KOMMUNE. SIDE 16 Mellomlagring er i slamforskriften definert som tidsbegrenset oppbevaring av større kvanta slam i sentral enhet. Det anbefales opprettet mellomlagringsplasser ved Lappeleiren syd for Liavatn i Laksevåg og på avsluttet fylling i Rådalen. Det må utarbeides søknader som beskriver og dokumenterer en forsvarlig lagring uten problemer for naboer og øvrig bruk av tilstøtende områder. Lagringsplassene bør søkes kombinert med arealer for foredling med innblanding i jord, sand e.l. før bruk på grøntarealer. 1.7.3 Løsninger ved ytterligere utbygging av kjemiske renseanlegg. Metodene som er foreslått for dagens situasjon gjelder også for dette tilfellet. På bakgrunn av dagens viten om bruksmuligheter ansees imidlertid behovet for forbrenning med energigjenvinning å øke proporsjonalt med slamproduksjonen. Økte slammengder forutsettes tørket ved bruk av overskuddsenergi fra forbrenningsanlegget. 1.7.4 Kostnader. Etterfølgende kostnader for løsningene beskrevet i pkt. 1.7.2 gjelder for en behandlingsmengde på 6000 tonn/år, og er basert på overslagsmessige beregninger. 1. Ombygging eksisterende kalkstabiliseringsanlegg (delvis utført). Anleggskostnader: Årskostnader: Enhetskostnader: ca. 1,0 mill. kr. ca. 1,4 mill. kr. 240 kr/tonn avvannet slam. 790 kr/tonn TS. 2. Frilands komposteringsanlegg i egen bygning. Anleggskostnader: Årskostnader: Enhetskostnader: ca. 5,2 mill. kr. ca. 1,9 mill. kr. 330 kr/tonn avvannet slam. 1.120 kr/tonn TS.

BERGEN KOMMUNE. SIDE 17 3. Langtidslagring nær bruksstedet. Anleggskostnader: Årskostnader: Enhetskostnader: ca. 1,0 mill. kr. ca. 1,5 mill. kr. 250 kr/tonn avvannet slam. 840 kr/tonn TS. 4. Tørking ved bruk av overskuddsvarme fra forbrenningsanlegget. Anleggskostnader: Årskostnader: Enhetskostnader: ca. 14,0 mill. kr. ca. 2,6 mill. kr. 430 kr/tonn avvannet slam. 1.430 kr/tonn TS. 1.8 VIDERE ARBEID. Foreslåtte løsninger har hver for seg kapasitet til å behandle dagens slammengder. For å klarlegge behovet for videre tiltak må det gjennomføres en fortløpende evaluering av igangsatte tiltak. På behandlingssiden gjelder dette i første omgang kalkstabiliseringen, men også avsetning og bruk av produsert materiale må vurderes. Følgende agenda foreslås: 1. Evaluere erfaringer med nylig igangsatt kalkstabilisering. Driftserfaringer (teknisk funksjon, kapasitet, lukt etc.). Sluttprodukt (bruksegenskaper, avsetning etc.). Driftskostnader. 2. Utarbeide søknader om tillatelse til mellomlagring av slam i Lappeleiren (ved Liavatn Laksevåg) og på avsluttet fylling i Rådalen. 3. Gjennomføre energivurderinger vedr. tørking og forbrenning av slam. Tilrettelegge for slik behandling i f.m. prosjekteringen av forbrenningsanlegget. 4. Søke SFT om tillatelse til forbrenning av slam som ikke kan resirkuleres. 5. Utføre systematisk arbeid for avsetning av foredlet produkt, samt vurdere aktuelle lokaliseringer for langtidslagring nær bruksstedet. 6. Valg av endelig(e) metode(r) for stabilisering og hygienisering.

BERGEN KOMMUNE. SIDE 18 2. GRUNNLAGSMATERIALE. 2.1 GENERELT. Ansvaret for innsamling, behandling og disponering av avløpsslam i Bergen ble i 1995 tillagt Kommunalavdeling Teknisk Utbygging. Tidligere var ansvaret delt ved at Renholdsverket var ansvarlig for innsamling av septikslam, samt drift av slambehandlingsanlegget i Rådalen. Siden den første slamplanen ble utarbeidet i 1994 har det skjedd en rekke ting som er med på å prege dagen slamsituasjon: Nye forskrifter for avløpsslam, datert 27.09.96, er vedtatt av statlige myndigheter. Viktige endringer er: a Skjerpede krav til tungmetallinnhold for bruk på jordbruksarealer og grøntområder. a Krav om at alt slam som brukes skal være hygienisert og stabilisert. For lokal lagring og bruk av slam på jordbruksarealer trer dette kravet i kraft fra 1. januar 1998. Dvs. at det inntil denne dato gjelder krav om minimum seks måneders mellomlagring av avvannet råslam før bruk, hvorav minst to sommermåneder. Deponiet i Rådalen ble lagt ned fra 1. januar 1996. Kommunen står dermed uten eget anlegg for disponering av restavfall. Det er vedtatt bygd forbrenningsanlegg i Rådalen. Anlegget vil stå ferdig i 1999/2000, men i konsesjonen fra SFT er det ikke gitt tillatelse til forbrenning av avløpsslam. Våtorganisk avfall utover de ca. 30 % som samles inn fra storhusholdninger og som brukes som dyrefor, er tillatt forbrent. Bergensområdets interkommunale Renovasjonsselskap (BiR) har derfor ikke planer om bygging av komposteringsanlegg. Holen renseanlegg (Sentrum Sør) er satt i drift, og Ytre Sandviken renseanlegg (Sentrum Nord) er under bygging. Totale fremtidige slammengder er sterkt avhengig av endelig krav om rensegrad for de store renseanleggene i Bergen. Dette blir først avklart etterat en har sett utviklingen i vannkvaliteten ved utslippene fra de store mekaniske renseanleggene (ref. Byfjordundersøkelsen).

BERGEN KOMMUNE. SIDE 19 Dersom anleggene kreves utbygd med konvensjonell kjemisk rensing, vil det bli produsert betydelig større slammengder som er aktuell for bruk, og som da kreves stabilisert og hygienisert. Slamplanen må avklare situasjonen både med og uten utvidet kjemisk felling, men pr. i dag er det lite som tyder på at konvensjonell kjemisk felling vil bli forlangt. Slamplanen må videre avklare situasjonen på kort sikt, bl.a. med midlertidige løsninger for avløpssøppel, frem til forbrenningsanlegget står driftsklart. Slamplanen fra 1994 anbefalte bygging av midlertidig anlegg for frilandskompostering av knappenslammet i Rådalen. En har imidlertid valgt å benytte alternative løsninger utenfor kommunegrensene ved Bioplan Hardanger (kompostering i reaktor) og langtidslagring på Herdla. 2.2 SLAMTYPER. Forskrift om avløpsslam "gjelder alle typer slam fra avløpsrenseanlegg, septiktanker, slamavskillere, mindre renseinnretninger og samlekummer for avslamming av sanitært avløpsvann og overvann, og andre oppsamlingstanker for ubehandlet sanitært avløpsvann". Denne slamplanen omfatter i tillegg vannverksslam, fett fra fettavskillere, sand fra oljeutskillere, samt veistøv og sand fra sluk og sandfang. 2.2.1 Avløpsslam. Ved rensing av avløpsvann produseres ulike typer slam avhengig av rensegrad og rensetrinn. Hovedfraksjoner i Bergen er: Ristgods. Kjemisk slam. Septikslam. I tillegg kommer sand og fett-/flyteslam fra luftede sandfang. Sandfraksjonen egner seg kun for deponering, mens fett- og flyteslam i dag blir avvannet i et eget flotasjonsanlegg sammen med fett fra fettutskillere, ved anlegget i Rådalen. Totale fremtidige fett- og flyteslammengder antas å være ca. 1.500 tonn/år uavvannet.

BERGEN KOMMUNE. SIDE 20 Biologisk slam produseres bare i noen få mindre biologisk/kjemiske anlegg, og transporteres for avvanning og behandling sammen med septikslammet i Rådalen. Ristgods. Består av de største forurensningene i avløpsvann som fibre, fekalier, bind, kvister og søppel. I møte 05.09.97 mellom SFT og NORVAR er det konkludert med at ristgods er å regne som forbruksavfall. Aktuelle disponeringsmetoder er deponering i fylling eller forbrenning med energigjenvinning. Ristgods transporteres i dag hovedsakelig til Nordhordland og Gulen Interkommunale Renovasjonsselskap (NGIR) sitt deponi i Lindås kommune (Kjevikdalen). Totale mengder vil øke fra ca. 1.300 tonn i 1996 til ca. 4.500 tonn etter at Holen og Ytre Sandviken renseanlegg er satt i full produksjon. Kjemisk slam. Kjemisk slam produseres ved Knappen renseanlegg, og utgjør i dag den klart største andelen av avløpsslammet i Bergen (ca. 5.000 tonn avvannet pr. år. Etter fortykking avvannes slammet i sentrifuger til ca. 33 % TS, og har da en homogen, finkornet og noe klebrig struktur. Uten tilsetting av bark/flis har det vist seg vanskelig komposterbart. Etter at deponeringen i Rådalen opphørte er knappenslammet håndtert på følgende måte: a Ca. 4.500 tonn er kjørt til Bioplan Hardanger sin komposteringsreaktor i Odda. Driften ved anlegget har vært labil, med en rekke prosesstekniske problemer. Kompostering med redusert kapasitet skjer nå fra lokalt lager sammen med annet slam, flis, papir og våtorganisk avfall. Komposten blandes med jord og brukes som toppdekke på gamle avfallsdeponi tilhørende Norzink. a Ca. 1.400 tonn er kjørt til langtidslagring ved slamanlegget på Herdla Gård. a Ca. 3.500 tonn er kjørt til mellomlager ved slamanlegget i Rådalen.

BERGEN KOMMUNE. SIDE 21 Kommunen arbeider aktivt for å få til nye behandlings- og disponeringsløsninger: a Fylkesmannen gav tillatelse til forsøksdrift med deponering/langtidslagring av avvannet slam for bruk til fornyelse og utvikling av leplantefelt/-voll på Herdla. Etter protester og anke på avgjørelsen fra naboer til anlegget, har SFT senere omgjort og trukket tilbake denne tillatelsen. a Søknad om tillatelse til mellomlagring ved Lappeleiren, syd for Liavatn i Laksevåg, er under utarbeidelse. a Eksisterende kalkbehandlingsanlegg i Rådalen er delvis ombygd og klar for prøvedrift med kalkstabilisering og hygienisering av knappenslammet. Anleggsdelen som da blir tatt i bruk var også opprinnelig bygget for dette formålet, men pga. luktproblemer (sannsynligvis grunnet dårlig innblanding av kalken) ble prosessen stoppet etter kort tid. a Med Vaksdal kommune har en forhandlet frem et signert forslag om levering av 4.200 tonn slam som dekkmasse til Geitabotn avfallsfylling, med intensjon om videre leveranser i f.m. avslutning av fyllplassen. Avtale om levering er utsatt i påvente av avslutningsplan for fyllplassen. Septikslam. Produseres i avskillingstanker (septiktanker/slamavskillere) på mindre utslipp til resipient eller offentlig ledningsnett. I 1996 ble det samlet inn ca. 13.000 tonn uavvannet septikslam, som etter avvanning utgjør ca. 800 tonn. Slammet er ofte anaerobt og har et TS-innhold på 1-3 %. Ved Rådalen Slambehandlingsanlegg avvannes slammet i silbåndpresser til ca. 35 % TS. Deretter legges det ut til kompostering på luftet plate. Komposteringsprosessen fungerer godt, og det produseres kompost av god kvalitet. Etter noen år med dårlig avsetning er en den senere tid blitt kvitt det meste av blant byens anleggsgartnere og den kommunale parkavdeling, men en overskrider fra tid til annen de nye grensene for tungmetallinnhold. Som en prøveordning ble det i 1996 samlet inn ca. 1.000 tonn septikslam med mobil avvanningsenhet, som er kompostert ved Hordaland Miljørens' frilands komposteringsanlegg på Osterøy.

BERGEN KOMMUNE. SIDE 22 En stor del av septikslammet kommer fra slamavskillere på tilførselsnettet til godkjente renseanlegg. Disse skal etter forutsetningene kobles ut, og septikmengden vil gradvis avta. Driftsavdelinga gjennomfører jevnlig forsøk med behandling av uavvannet septikslam ved Kvernevik og Flesland renseanlegg. Hensikten med dette er å undersøke mulighetene for en fast ordning med slik behandling. Fylkesmannen er orientert om forsøkene, men har ikke uttalt seg om mulighetene for en eventuell permanent ordning. 2.2.2 Veistøv og sand fra sluk/sandfang. Sand fra sluk og sandfang er i utgangspunktet rene masser, men med noe innhold av tungmetaller og miljøgifter (PAH) som skyldes avgasser fra biltrafikk og asfaltstøv. I kategorien inngår videre veistøv fra kosting av asfalterte arealer, samt sand fra oljeutskillere. Totale mengder etter avvanning utgjør ca. 19.000 tonn/år. Sand og veistøv. Innsamlet masse inneholder ca. 25 % vann og 75 % sand. Vannet skilles ut ved avrenning av lagret masse til nærmeste vassdrag e.l. Sanden er hittil dels benyttes som toppdekke på tidligere avfallsdeponi i Rådalen, dels mellomlagres den diverse steder: Kommunen ved Møllendalsvegen, Vegvesenet på Hop og private innsamlere på egne områder. Pr. i dag er det ikke egnet deponiplass i Bergen. Bergen kommune skal bygge avvanningsanlegg for sand ved Møllendalsvegen, som skal være driftsklart sommeren 1998. Det vil gi en mer effektiv avvanning enn i dag og rejektvannet ledes kontrollert til Holen renseanlegg, men det løser ikke deponiproblemet for avvannet masse. Det foretas månedlige analyser av sanden. På sikt håper en å kunne dokumentere så lavt innhold av tungmetaller og PAH at den kan disponeres sammen med rene fyllmasser. Hvis dette ikke lar seg gjøre må sanden deponeres sammen med annet restavfall. Mengdene antas tilnærmet konstant i fremtiden.

BERGEN KOMMUNE. SIDE 23 Sand fra oljeutskillere. Innsamlet sand er ofte blandet med oljeslam og vann. Ved Renholdsverkets spesialavfallsstasjon på Flesland er det bygget et eget anlegg for separering av sand fra olje-/vannfase. Dette anlegget er i dag ikke i drift fordi det ikke løser problemet med vasking av selve sandfraksjonen. Innsamlere er operatørene innen spesialavfallssystemet (bl.a. Special Transport og Franzefoss Gjenvinning). Disse benytter egne anlegg for behandling av olje-/vannfasen, men sanden som inneholder olje må lagres midlertidig i containere o.l. Denne sanden ble tidligere deponert i Rådalen. Det er dermed et behov for en behandlingsløsning som renser sanden så mye at deponering kan tillates ved eksisterende fyllplasser. 2.2.3 Slam fra vannverksanlegg. Behandlingsanlegg for vannforsyning omfatter sil- og filteranlegg, og kjemisk felling ved Kismul (Svartavatn) i Fana. Sedalen vassverk skal bygges ut med samme fellingsprosess som Kismul. Slam fra sil og filteranlegg ledes enten inn på kloakknettet, tilbake til vannkilden, eller infiltreres i grunnen. Restproduktet fra kjemiske vannbehandlingsanlegg er et luktfritt og uproblematisk slam, men med relativt høyt aluminiumsinnhold. Hittil er slammet disponert direkte som toppdekke i Rådalen. Maksimal fremtidig slammengde etter idriftssettelse av nytt fellingsanlegg i Sedalen vil bli ca. 500 tonn slam pr. år. TS-innholdet vil være 15-20 % etter avvanning i sentrifuger.

BERGEN KOMMUNE. SIDE 24 2.3 SLAMMENGDER. 2.3.1 Dagens slammengder. SLAMTYPE TONN/ÅR % TS MERKNADER Kjemisk slam fra Knappen 5.050 30 Avvannes på anlegget Rist- og silgods 1.300 20 Inkluderer noe sand Septikslam 13.000 2 800 33 Avvannes i Rådalen Fett og flyteslam 470 10 100 45 Avvannes i Rådalen Vannverksslam 400 25 Veistøv 11.000 56 Uavvannet mengde registrert i 1990 Sand fra sluk og sandfang 13.000 56 " " " Tabell 2.1 Registrerte slammengder i 1996. 2.3.2 Fremtidige mengder avløpsslam. Grunnlaget for beregning av fremtidige mengder ligger i utslippstillatelsen av 27.04.90 fra Fylkesmannen i Hordaland. I utgangspunktet er det satt krav om kjemisk rensing ved alle større hovedanlegg, dvs. Garnes, Kvernevik, Holen, Ytre Sandviken og Flesland. Knappen renseanlegg er allerede utbygd med kjemisk rensing. I tillegg til de store renseanleggene med utslipp til gode sjøresipienter, er det i Bergen 4 mindre biologisk/kjemiske renseanlegg. Slammet fra disse behandles sammen med innsamlet, uavvannet septikslam. Det vil bli foretatt en ny vurdering av rensekravene basert på resultater fra den pågående resipientovervåking av fjordsystemet rundt Bergen. Sist oppdaterte rapport fra Byfjordsundersøkelsen (1996) konkluderer med at krav om kjemisk rensing neppe blir aktuelt. Endelig konklusjon vil ikke bli trukket før virkningene av konsentrerte mekanisk rensede utslipp er utredet, tidligst i perioden 2000-2005. Fremtidige slammengder er beregnet for 2 grensetilfeller: Alt. 1: Mekanisk rensing for alle større anlegg, unntatt Knappen. Alt. 2: Kjemisk felling ved alle større renseanlegg.

BERGEN KOMMUNE. SIDE 25 Renseanlegg Tilknytning Slammengder tonn/år pe Kjem. slam Ristgods 30 % TS 25% TS Knappen 60 000 5 200 300 Flesland 40 000 500 Kvernevik 30 000 400 Garnes 10 000 150 Holen 100 000 2 000 Ytre Sandviken 45 000 1 200 Sum 285 000 5 200 4 550 Tabell 2.2. Alternativ 1: Fremtidig slamproduksjon fra renseanlegg. Ingen videre utbygging av høygradige renseanlegg. Renseanlegg Tilknytning Slammengder tonn/år pe Kjem. slam Ristgods 30 % TS 25% TS Knappen 60 000 5 200 300 Flesland 40 000 3 500 500 Kvernevik 30 000 2 600 400 Garnes 10 000 1 500 150 Holen 100 000 8 700 2 000 Ytre Sandviken 45 000 3 900 1 200 Sum 285 000 25 400 4 550 Tabell 2.3 Alternativ 2: Maksimal slamproduksjon fra renseanlegg basert på konvensjonell kjemisk felling. Bergen kommune gjennomfører nå pilotforsøk med lavere kjemikaliedosering tilpasset partikkelfjerning utover mekanisk rensing, men uten de samme krav til fosforfjerning som ved konvensjonell felling. Det pågår også tilsvarende forsøk i et nasjonalt NORVAR-prosjekt. Rensemetoden utprøves primært med tanke på utslipp fra større anlegg til gode sjøresipienter, og kan representere et godt alternativ for Bergen. I så fall vil også slamproduksjonen bli betydelig lavere enn beregnet i tabell 2.3.

BERGEN KOMMUNE. SIDE 26 Septikslam. På bakgrunn av sanering og økt tilføringsgrad til renseanleggene antar vi en generell reduksjon av slammengden fra ca. 13.000 tonn/år (2% TS) i 1996 til ca. 5.000 tonn pr. år i 2007. Mengdene inkluderer uavvannet slam fra mindre, høygradige renseanlegg med anslagsvis 300 tonn pr. år. 2.3.3 Oversikt totale fremtidige slammengder. SLAMTYPE TONN/ÅR % TS Kjemisk slam: Alt. 1: Bare fra Knappen 5.200 30 Alt. 2: Maksimal mengde ved konvensjonell kjemisk felling 25.400 30 Ristgods 4.550 20 Septikslam 5.000 2 300 33 Fett og flyteslam 1.500 10 300 45 Vannverksslam 500 25 Veistøv 11.000 56 Sand fra sluk og sandfang 13.000 56 Tabell 2.4 Fremtidige slammengder.

BERGEN KOMMUNE. SIDE 27 2.4 SLAMKVALITET. 2.4.1 Slam fra renseanlegg. For kjemisk slam fra Knappen er det over en lengre periode tatt månedlige analyser av avvannet råslam. For enkelte av tungmetallene er det store variasjoner. Spesielt gjelder dette kadmium som i deler av 1996 lå på verdier langt under 1, men som hittil i 1996 ligger på et gjennomsnitt på 5,9 mg/kgts. Dette er over grenseverdien satt for bruk på grøntarealer. Tidligere analyser viser også at kvikksølvinnholdet tidvis ligger over grenseverdiene fra SFT. Både kadmium og kvikksølv regnes blant de mest betenkelige tungmetallene. SLAMTYPE: KJEMISK SLAM FRA KNAPPEN MENGDE: 5.200 tonn avvannet råslam pr. år Analyseparametre Innhold Maksimalverdi fra SFT mg/kgts (gj.snitt) Jordbruksareal Grøntareal Kadmium (Cd) 5,9 (1997) 2 5 2,3 (1996) Bly (Pb) 18 80 200 Kvikksølv (Hg) 1,1 3 5 Nikkel (Ni) 24 50 80 Sink (Zn) 440 800 1500 Kobber (Cu) 142 650 1000 Krom (Cr) 42 100 150 Salmonella 0 0 Parasittegg 0 0 Termotolerante koliforme bakterier 2500 2500 Tabell 2.5 Analyseverdier kjemisk slam fra Knappen (1996 og 1997), sammenholdt med kravene i SFT's retningslinjer. I størst mulig grad bør en forsøke å lokalisere eventuelle støtbelastninger av forhøyede forurensningsparametre både i tid og sted. Dermed vil en kunne skille mindre mengder problemslam fra resten av slammet, eller helst gjennomføre tiltak/pålegg som stopper forurensningen ved kilden.

BERGEN KOMMUNE. SIDE 28 2.4.2 Septikslam. Analyser av septikslammet viser et tungmetallinnhold som normalt er lavere enn SFT's grenseverdier for spredning på grøntareal. Det forekommer imidlertid at grenseverdiene er overskredet for enkelte av slamhaugene. 2.4.3 Prøvetakingsrutiner. En forutsetning for å få tillatelse (og interesse) for bruk av behandlet slam som jordforbedring og gjødsel, er at produktets innhold og kvalitet kan dokumenteres. Det må derfor gjennomføres prøvetaking, analysering og driftskontroll etter faste, godkjente rutiner. Til dette er det utarbeidet "Veiledning for prøvetaking og analyse av slamprøver" (SFT, 1990). Driftskontroll for stabilisering gis ut fra godkjente standard prosesser (kfr. kap. 5). Driftskontroll for hygienisering består av temperaturmålinger. Prøvetaking må skje etter godkjente rutiner. Prøver til analysering skal være blandprøver som er sammensatt av stikkprøver. Stikkprøvene skal tas etter et bestemt mønster avhengig av anleggstype og slamtype. For behandlet slam bør det utarbeides egne skjema for driftskontroll og analysedeklarasjon.

BERGEN KOMMUNE. SIDE 29 3. UTVIKLING/ERFARINGER NASJONALT OG INTERNASJONALT. Dette kapitlet er i hovedsak et sammendrag av rapport 95:19 fra SFT og rapport 77/1997 fra NORVAR. Videre er nyere fagartikler, samt informasjon mottatt ved direkte kontakt med anleggseiere tatt med i oppsummeringen. Avløpsslam oppstår som følge av rensing av avløpsvann og er i utgangspunktet et avfallsstoff, men med klare kvaliteter og potensial for bruk som jordforbedringsmiddel og gjødsel. Imidlertid må det settes krav til kvalitet og begrensninger hva angår mengde, spredemetoder etc. for å hindre miljømessige skadevirkninger av slambruken. 3.1 REGELVERK. Av landene i Europa som det er naturlig å sammenligne seg med, samt USA, har de nordiske land og Nederland de mest restriktive reglene for bruk av slam. Norge har de klart strengeste kravene til stabilisering og hygienisering, og til dokumentasjon av kvalitet og disponeringspraksis. Grenseverdier for tungmetaller varierer mer avhengig av hvilke parametre en ser på. Norge er blant de strengeste for bly (Pb), kadmium (Cd), og krom (Cr). Når det gjelder maksimal tillatt årlig tilførsel av tungmetaller ved bruk av slam på jordbruksarealer er Norge blant de klart strengeste for samtlige parametre. Et viktig moment ved bruk av slam er forholdet mellom slamkvalitet og jordkvalitet. I Norge er dette regulert gjennom gjødselforskriften. Det er bare Tyskland som har etablert grenseverdier på organiske miljøgifter i slam (PCB, PCDD og AOX). I Norge er bruk av ubehandlet slam (råslam) på grøntarealer og i jordbruket forbudt f.o.m. 1. januar 1998. Kravet er nå at alt slam som brukes skal være stabilisert og hygienisert. Også Finland, Tyskland, Nederland og USA har forbud mot bruk av råslam. På eng tillates det heller ikke brukt behandlet slam. Hensikten med stabilisering er å redusere luktulempene, mens hygienisering har som hovedmål å redusere faren for overføring av smittestoffer til mennesker, dyr og planter.

BERGEN KOMMUNE. SIDE 30 3.2 VANLIGE MÅTER FOR DISPONERING AV SLAM. Bruksområder internasjonalt for slam er innen jordbruk, skogbruk, plantekultur, grøntområder (bl.a. park) og arealopparbeiding. I Norge er bruk innen skogbruket forbudt. Videre finnes det en rekke muligheter for alternativ slambruk som produksjon av vekstjord, ferdigplenproduksjon, idrettsanlegg, revegetering av områder uten vegetasjon (landskapspleie) og andre metoder for bruk av slam på begrensede områder. Dersom slam ikke kan brukes/resirkuleres må det disponeres som et avfallsprodukt, dvs. deponering, forbrenning (evt. med energigjenvinning), eller dumping i havet. 3.2.1 Internasjonal utvikling. Dumping til havs og deponering i fylling blir pålagt stadig strengere restriksjoner internasjonalt, og trenden går mot økt resirkulering og/eller energigjenvinning ved forbrenning. På bakgrunn av stor økning i utbyggingen av renseanlegg, samtidig som restriksjonene på deponering blir stadig strengere, har mange EU-land satset på å utvide kapasiteten for forbrenning av slam. I en del land hvor en har tradisjon for bruk av mye slam innen jordbruket, er det blitt en økende skepsis til dette. Stadig større fokusering på renhet innen matvareproduksjon har medført at bøndene ikke tør satse på bruk av slam. Ved å skjerpe krav og restriksjoner til slamkvalitet og kontrollrutiner oppnår en ofte mer å fokusere på slammets negative egenskaper enn på at sikkerheten ved bruk øker. I Danmark ser en konsekvensene av dette ved at den %-vise fordeling av disponering mellom jordbruk og forbrenning antas å endre seg fra 67/21 i 1994, via 50/50 i 1997 til 30/70 i år 2000. Til deponi er andelen sunket fra 12 % i 1994 til 0 i 1997. 3.2.2 Utviklingen i Norge. Norge er det landet som %-vis bruker mest slam som en ressurs. I 1994 ble ca. 70 % av avløpsslammet brukt innen jordbruks, på grøntarealer, som dekkmasse på avfallsfyllinger o.l., mens resten gikk til deponering. Forbrenning av slam med energigjenvinning foretrekkes foran deponering.

BERGEN KOMMUNE. SIDE 31 Norske bønder har tradisjonelt lagt mest vekt på slammets jordforbedrende virkning. Slam er derfor i størst grad blitt brukt i jordbruket på Østlandet hvor det er store arealer med moldfattige, mineralrike kornåkre, og hvor behovet for tilskudd av organisk materiale er stort. Likevel ser vi også i Norge at skepsisen blant bøndene til bruk av slam hittil har økt proporsjonalt med at det er innført strengere krav til bruken av slam. På Vestlandet er det relativt sett lite jordbruksarealer og jordsmonnet er rikt på organisk stoff. Dette kombinert med en driftsform som produserer store gjødselmengder betyr at det i realiteten ikke er et potensiale for bruk av slam innen jordbruket. For å oppnå målsettingen om økende resirkulering og gjenbruk av slam må det derfor satses på grøntområder og andre alternative områder for bruk av slam utenom jordbruket. 3.3 EKSEMPLER PÅ SLAMDISPONERING. Nedenfor følger en kort oppsummering av dagens slamhåndtering i de største byene i Norge: Oslo. Ca. 70 % av avløpsvannet fra Oslo behandles ved VEAS-anlegget, som er et kjemisk renseanlegg med nitrogenfjerning. Slambehandlingen ble opprinnelig bygget med kalktilsetting og avvanning i kammerfilterpresser. For 4 år siden ble kalkbehandlingen erstattet med anaerob stabilisering i råtnetanker. For å imøtekomme kravet om stabilisering og hygienisering fra årsskiftet er et anlegg for hygienisering og tørking i ombygde kammerfilterpresser ved bruk av varmtvann og vakuum, nå driftsklart. Alt behandlet slam brukes innen jordbruket, men en frykter at fokuseringen på slammets negative egenskaper kan ødelegge deler av dette markedet. Trondheim. Trondheim er både i størrelse og på mange andre måter sammenlignbar med Bergen: Det er bygd et stort kjemisk renseanlegg (Ladehammeren) som produserer ca. 6.000 tonn avvannet slam pr. år. Prinsipp for videre utbygging av et stort eksisterende mekanisk renseanlegg (Høvringen) er ikke endelig bestemt, men det pågår

BERGEN KOMMUNE. SIDE 32 forsøk med alternative behandlingsmetoder til konvensjonell kjemisk felling. Byens avfallshåndtering er basert på forbrenning av restavfall. Slamhåndteringen ved Ladehammeren renseanlegg skjer ved pasteurisering og stabilisering i råtnetanker. Etter mellomlagring brukes slammet dels innen jordbruk og dels til produksjon av vekstjord med inntil 3.000 tonn slam pr. år. Innen jordbruk er det i motsetning til Bergen et visst behov for slam (ref. jordsmonn og driftsform med mye kornproduksjon). Stavanger. Avløpsvannet fra Stavanger og omkringliggende kommuner behandles i Sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ), organisert gjennom Interkommunalt vann- avløps- og renovasjonsverk (IVAR). Renseprosessen er kjemisk felling tilsvarende Knappen renseanlegg. Slambehandlingen består av anaerob stabilisering i råtnetanker, avvanning og hygienisering ved tørking til 87 % TS. Tørkeprosessen skjer ved bruk av energi fra råtnetankene, basert på indirekte tørking i Stord Rotadisc. Anlegget ble satt i drift i 1992 og overtatt i 1994, men det har vært store driftsproblemer. Tørket og komprimert slam (slampellets) har ikke hatt de egenskapene til bruk innen jordbruket som en håpet. Det er gjennomført flere relativt vellykkede alternative bruksforsøk, bl.a. som del av dyrkingsmedier på steinfylling og idrettsplass, produksjon av torvtak, i vegskråninger, plener o.l. Mesteparten av det behandlede slammet brukes likevel som dekkmasse på avfallsfylling. Kristiansand. Avløpsvannet behandles i 3 relativt store mekanisk - kjemiske renseanlegg. Ett av dem er utstyrt med anaerob stabilisering i råtnetanker, mens slammet fra de to andre tidligere ble frilandskompostert ved byens avfallsplass etter tilsats av ca. 40 % bark og spon. Sluttproduktet, totalt 6-8.000 tonn/år inklusive kompostert våtorganisk avfall, er siden slutten av 80-tallet blitt brukt på grøntarealer i kommunen. Frilandskomposteringen skal nå erstattes av et nytt felles komposteringsanlegg, men med separate reaktorer for våtorganisk avfall og slam.