Oppsummering fra InnoMed møteplass om medisinering og eldre Værnes 18/1-2012 Antall deltagere: 23 Program: Åpning, introduksjon til dagens program Polyfarmasi, eldre og feilmedisinering Sanering av legemiddellister, damned if you do, damned if you don`t!, og litt om utilsiktede bivirkninger av multidosesystemet. Funn fra kartleggingsprosjekt i Innomed Pasientsikkerhetskampanjen, Pilot i Vestfold Sikker medisinering i hjemmet, Innomed Den Gule Permen, UNN, Kommuner i Troms Kvalitetssikringsprogram for sykehjem. Bergen kommune, Løvåsen undervisningssykehjem Datastyrt medisinhåndtering - OFU prosjekt med Øya Helsehus, Betanien Hospital og Health Tech AS Wenche Poppe, InnoMed Farmakolog Georg Sager, professor UiT Stephan Ore, spesialist i allmennmedisin, sykehjemslege ved Oppsalhjemmet sykehjem Norlandia Care og leder for referansegruppen i sykehjemsmedisin, NFA/DNLF. Jarl Reitan, SINTEF/InnoMed Unni Stensvold, Sandefjord kommune, stabskonsulent Institusjonstjenester og Bofellesskap for demente Silje Bøthun, forsker SINTEF Georg Sager, professor UiT Kjell Krüger, Spesialist i geriatri, sykehjemsoverlege Løvåsen Sykehjem, Bergen kommune Jan Morten Andersen, ansvarlig for løsninger og leveranser Health Tech AS IT baserte systemer som snakker sammen Implementering - koden vi ikke har knekt Refleksjon om behov for nye virkemidler for tjenesteutvikling etter læringsnettverk Heidi Jacobsen, rådgiver Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Anders Vege, Kunnskapssenteret Siste nytt fra utlandet, løsninger som finnes allerede Espen Helge Aspnes, SINTEF/InnoMed Gruppearbeid. Hvor bør det jobbes videre? Hvor kan vi finne gode innovasjonsprosjekter? Presentasjon av gruppearbeid, diskusjon, oppsummering avslutning. Alle foredrag er lagt ut på www.innomed.no. Gjennom de forskjellige innleggene fikk man belyst mange problemstillinger knyttet til eldre og medisinering. Det er store forskjeller mellom enkeltpersoner og opptak og respons på legemidler. Blant eldre er denne spredningen enda større enn blant den yngre befolkningen. Det er et problem at medisiner ikke testes ut på eldre mennesker og veiledning om medisinering ikke er beregnet for eldre mennesker. Skifte til synonympreparat kan gi helt uventet effekt selv om virkestoffene er de samme. Det skyldes sammensetningen av preparatet for øvrig, noe som kan innvirkning på opptaket i kroppen. 1
Det er vanskelig å se forskjell på sykdomsutvikling og bivirkninger, eller på demens og bivirkninger. Helsepersonell bør få bedre opplæring i å tolke indikasjoner på feilmedisinering ut fra observasjon av pasientene. På sykehus og sykehjem der kontroll av inntak av medisin er svært nøye, kan sykdomstilstanden over tid forverres som følge av feilmedisinering fordi pasienten ikke selv kan justere inntak av medikamenter i forhold til "dagsform" (Intelligent non-compliance). Det er ikke alle interaksjoner som er uønskede og noen ganger brukes legemidler i kombinasjon i små doser for å få ønsket virkning når et medikament alene har for liten effekt. Det er en tilnærmet lineær sammenheng mellom antall legemidler og bivirkninger, dette i seg selv betyr at man alltid bør tilstrebe å holde antall legemidler nede. Det er også en direkte sammenheng mellom antall legemidler en person tar og hvor utsatt man er for fall. Ved å redusere antall medisiner kan man redusere faren for fall. Det er viktig å kjenne til registrerte bivirkninger tidligere i livet for lettere å se når en person har medisinrelaterte problemer. Dette innebærer at tilgang til slike journalnotater er viktig. En viktig diskusjon er hva som er godt nok når det gjelder behandling med medisiner. Hva skal vi bruke penger på og hva skal vi få igjen for det. Behandling av store grupper mennesker med medikamenter for å unngå ett sykdomstilfelle, er ikke god bruk av ressurser. Særlig når man også tar bivirkningsproblematikk med i vurderingen. Det burde være slik at man behandlet symptomer og ikke mulig risiko. Sykehjemsmedisin er et lavt prioritert fagområde med lite status. Spesialisering og videreutdanning på området må ofte betales av den enkelte. Kunnskap om legemiddelrelaterte problemer og dødsfall er ikke fokusert og prioritert. Ved gjennomgang av journaler etter dødsfall på sykehus kommer det frem tall som tyder på at 2-3000 mennesker dør årlig av feil legemiddelbruk. Dette er dødsfall som ingen ser og det medfører ingen endring av regelverk eller rutiner. Selv om kunnskap om feilmedisinering er tilgjengelig, ser man ingen forandring på forskrivning og seponering. Det virker som om det ikke skjer noen læring. Å håndtere pårørende er vanskelig og det kan være noe av årsaken til at forskrivning og seponering ikke har endret seg. For å få en forandring må alt personale på sykehjem skoleres slik at alle kan informere og motivere for å redusere antall og mengde medisiner. Det er også mangel på behandlingsveiledere og felles IT-løsninger. Sykehjemsleger blir dermed mye alene om faglig ansvar og vurderinger. Et viktig spørsmål er hvordan man kan få et helt system av sykehjem til å forandre praksis. Metode for dette etterlyses. Legemiddelgjennomganger blir viktige fremover. Det er en strukturert måte å jobbe på. Multidose er tidsbesparende for pleiepersonell og kan sikre at pasienter tar riktige medisiner i hjemmesituasjon, men det er ikke konstatert ved evaluering at pasientbehandlingen er blitt bedre. Bruk av multidose kan føre til sjeldnere kontakt mellom lege og pasient og kan dermed føre til at 2
pasient blir gående lengre på medikamenter de ikke skal ha. Legenes logistikk i pasientoppfølging pulveriseres av multidose. I prosjektet sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning, vil man etablere et kunnskapsgrunnlag for å utvikle et hovedprosjekt. Målet er å: Utvikle og implementere teknologiløsninger for en sikrere og mer effektiv håndtering av legemidler til eldre, med spesielle fokus på kommunehelse. Det er kartlagt viktige behovsområder som vil bli fokusert i videre arbeid. I Pasientsikkerhetskampanjens pilotprosjekt I trygge hender i Vestfold vil man forbedre pasientsikkerheten og redusere pasientskader. Man vil bygge varige systemer og kompetanse innenfor pasientsikkerhet og også forbedre pasientsikkerhetskulturen. Pilotens målsettinger var å: gjøre strukturerte legemiddelgjennomganger(lmg) ved innkomst, og ved videre oppfølging ved halvårs- og årskontroller redusere legemiddelbruk ved sykehjemmet med 20 % innen utgangen av 2011 alle legemidler på legemiddellisten har oppført indikasjon bak forskrivning innen utgangen av 2011 Det ble utviklet en sjekkliste for legemiddelgjennomgang og ved hvert legemiddel ble det stilt kontrollspørsmål. Arbeidet har medført endringer i legemiddelbehandling hos 76 % av pasientene. Prosjektet har konkludert med at: Bruk av LMG gir helt klart en bedre pasientsikkerhet LMG er noe de vil fortsette med for langtidspasienter Deler av denne arbeidsmetoden vil også brukes til korttidspasienter Det anbefales at en del av farmasøytressursene i kommunene brukes til dette arbeidet. I prosjektet Sikker medisinering i hjemmet er det så langt kommet frem at kontroll med egen medisinering er viktig for brukere, men det er tidkrevende og ofte vanskelig for dem. Det er også en konflikt mellom behovet for å ha medisinene lett tilgjengelig og behovet for å ha det ryddig. Multidose gir høyere sikkerhet. I en masteroppgave innen produktdesign er det utviklet et hjelpemiddel for multidose som kan gjøre medisinering enklere og sikrere. Hjelpemiddelet har en "diskret" design som gjør at det ser ut som en klokke. Et elektronisk oppslagsverk som gir retningslinjer for bruk av legemidler hos eldre er Den Gule Permen. Den er rettet mot pasienter og pårørende, men fungerer også mot pleiepersonell og leger. Den inneholder også verktøy som kan brukes når man lurer på om en person kan være feilmedisinert. Den har i tillegg funksjoner som kan benyttes i undervisning. I Bergen kommune har man gjennom et prosjekt utviklet en ny strukturert journal og definert et basis datasett for journal i sykehjem. Journalen er tatt i bruk på flere sykehjem i Bergen kommune og man kan på en enkel måte få avdekket forskjeller i behandling og legemiddelbruk på de forskjellige sykehjemmene. Dette er et viktig verktøy i arbeid med kvalitet og kvalitetsforbedring. Systemet er utviklet og forhandles av Emetra (http://www.emetra.no/). 3
Health Tech har utviklet et system for medikamentlogistikk og -lagring som overtar mye av sykehusapotekenes oppgaver. Det effektiviserer også institusjonens arbeid med å klargjøre medikamenter til pasientene og frigjør sykepleieressurser. Det sikrer at pasientene får de medikamenter som er forskrevet, og det gjør det mulig å spore uttak av medikamenter. En videreutvikling av systemet skjer i et OFU-prosjekt der det skal utvikle en datastyrt tralle for bruk ved utdeling av medikamenter slik at man kvalitetssikrer prosessen fra lagringsautomat og ut til den enkelte pasient. Under temaet IT systemer som snakker sammen, ble systemer som er i bruk beskrevet og utfordringer ved utveksling av medikamentinformasjon mellom disse belyst. Noen av dagens utfordringer kan bli løst ved at flere elektroniske meldinger tas i bruk av sykehus og kommuner, og ved utvikling av nasjonal kjernejournal vil man kunne få en felles oppdatert medisinliste for pasientene. Hvordan komme videre med implementering? I helsevesenet er det slik at all ny kunnskap deles og ingen ting holdes hemmelig. Det ser imidlertid ut til at det er liten interesse for den nye kunnskapen som bør føre til endringer i praksis. Det er mulig at eldrebølgen tvinger frem en helt nye holdninger og en vilje til å endre måte å jobbe på. Det kan være lurt å fokusere på suksesser for å forme en bedre hverdag. Hvis vi starter med å definere problemer skjer det lekkasje av energi. Medisineringsproblematikk fungerer i et komplekst system og det er lett å undervurdere kompleksiteten i relasjonelle samspill. Problematikken er heller ikke understøttet av helhetlige ITløsninger noe som gjør det enda mer komplekst. Et prosjekt kan generere et skjørt resultat som blir borte når scenelyset skrus av. Kanskje man ikke bør ha sluttdato på prosjekter man ønsker å bringe over til implementering? Under temaet løsninger som finnes allerede ble det først vist video av en multidosepakkemaskin for plassering i institusjon slik at man bedre kan fange opp endringer i medisinering. Deretter ble det vist videoer av to ulike medisindispensere som begge hadde påminningsfunksjon, men der den ene også kommuniserte automatisk med helsepersonell for kontroll av medisinuttak og varsling om oppfylling. Alle de demonstrerte løsningene forventes å kunne gi store ressursbesparelser og bedre sikkerhet, men de krever videreutvikling og tilpasning for implementering i Norge. Gruppediskusjon Deltakerne meldte seg på til gruppediskusjon under temaene IT og samhandling + teknologi som kan bruke i hjemmesituasjon og Kompetanse og holdninger. Kompetanse og holdninger På gruppa: Udness, Ohre, Sager, Vege, Stenvold, Schiager, Wold, Sveinsen, Kvam, Messaoudi Det er viktig å spørre de eldre hvordan og når de vil leve og dø, dette er brukerinvolvering. Det må utvikles en systematikk for å forfølge slike spørsmål. Noen sykehjem har systematikk på livshistorieinnhenting. Det er også utviklet motiverende intervjuer. Handling kan skape nye holdninger. Et eksempel er at ved systematisk involvering av pasienten i behandling utvikles respekt for pasienten. 4
Det er viktig å håndtere pårørende på en god måte. De må skoleres for å skjønne eldreproblematikken. De har en sentral rolle for å sikre bedre pasientbehandling. Reell brukermedvirkning er en mangelvare. Ved høgskolen i Bergen ønsker man å utvikle et opplæringsprogram for pleiepersonell som skal utdannes til å se og forstå at noen er feilmedisinert. Det finnes ingen løsninger i dag som kan brukes til å gi simulatortrening på dette området. Kanskje man kan illustrere kunnskap gjennom filmer? Gruppen kom frem til at arbeid fremover bør ha som hovedmål: Respekt for den eldres livsprosjekt. Riktig medisinering for et best mulig liv. Delmål: Kunnskapsheving for både personale, brukere med pårørende. Sikre bedre kunnskap om den eldres livsprosjekt og livsønsker. Sikre implementering av LMG og sikre at personalets motivasjon vedlikeholdes for LMG. Rutiner for dette må utvikles slik at LMG ikke stjeler for mye tid fra andre viktige tiltak. Utvikle og utnytte frivillighet i eldreomsorgen IT og teknologi for hjemmebruk På gruppa: Aspnes, Mandal, Andersen, Jacobsen, Krüger, Bøthun, Kolstad. Hovedutfordringer: Brukeropplevelser som en del av anbudskrav. Automatisk integrering av synonympreparat. Informasjonsflyt mellom lege og andre. Mål: Bruk av mobil enhet for automatisk registrering av medisiner tatt og vise informasjon om medisiner. Avgrensing: IPad, registering av medisinhåndtering, medisin tatt Disse må involveres: Bjugn kommune, Farmaka (Levere bilder av medikament, multidose), SINTEF, Health Tech, NST Oppsummert Det må jobbes med holdninger. Pleiepersonell, pasienter og pårørende må få opplæring. Pasienten må settes i sentrum. Nye prosjekter må sikre implementering ved å utvikle enkle rutiner som kan utføres etter prosjektslutt. Ved utvikling av nye teknologiske løsninger må brukerinvolvering sikres. Deltagerne var svært positive til møteplassen og understreket at det er behov for slike faglige arenaer for erfaringsutveksling, oppdatering og diskusjon. Det er ikke mange som fokuserer å gjøre noe med dette området så en ny InnoMed møteplass om et års tid imøteses. 5