Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Anne Kjersti Bakken og Tor Lunnan, Bioforsk Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Forsøksplan Utan S Med S 12 kg N/daa 0 kg S/daa 1,6 kg S/daa 18 kg N/daa 0 kg S/daa 2,4 kg S/daa 24 kg N/daa 0 kg S/daa 3,2 kg S/daa Date: 2005-11-28 - Page: 2 1

Forsøksenger Kvithamar 2004-2006 Førsteårseng med raudkløver/timotei/engsvingel på siltig mellomleire/lettleire med 8% organisk C i matjordlaget Ås 2004-2006 Fjerdeårseng med timotei og engsvingel på siltig lettleire Løken 2005-2006 Sjetteårseng med bladfaks og litt timotei, engkvein, engrapp og kveke på siltig mellomsand som ikkje hadde vorte tilført husdyrgjødsel på 10 år Date: 2005-11-28 - Page: 3 Meiravling med å bruke S-haldig gjødsel 250 200 Gjødseltype påverka kløverinnhaldet kg TS/daa 150 100 NS NS 50 0 Ås 2004 Ås 2005 Ås 2006 Kvithamar 2004 Kvithamar 2005 Kvithamar 2006 Løken 2005 Løken 2006 Date: 2005-11-28 - Page: 4 2

Grovfôrprosjektet 2004-2009, FEm /daa (Planteforsk Kvithamar 2004) Gjentak (All) 1600 Average of FEm/daa 1400 1200 262 250 278 263 278 273 1000 800 475 535 495 547 557 550 Slått 3 2 1 600 400 200 590 619 616 634 606 617 0 1 2 3 4 5 6 Feltplan: Våren Etter 1. Sl Etter 2. Sl Ledd Kg N+S/daKg N+S/daKg N+S/da Ledd Trippel16+KAS+KAS 1,0 6+0 4+0 2+0 2,0 8+0 6+0 4+0 3,0 10+0 8+0 6+0 17-5-13+25-2-6+SKS 4,0 6+0,8 4+0,7 2+0,2 5,0 8+1 6+1 4+0,4 6,0 10+1,3 8+1,3 6+0,6 Date: 2005-11-28 - Page: 5 Grovfôrprosjektet 2004-2009, FEm /daa Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar 2005) Blokk (All) 1200 1000 257 242 800 230 232 223 207 Fem/kgTS 600 236 231 215 241 242 262 Data Average of Fem 3.sl Average of Fem 2.sl Average of Fem 1.sl 400 200 489 502 482 521 548 575 0 1 2 3 4 5 6 Feltplan: Våren Etter 1. Sl Etter 2. Sl Ledd Kg N+S/daKg N+S/daKg N+S/da Ledd Trippel16+KAS+KAS 1,0 6+0 4+0 2+0 2,0 8+0 6+0 4+0 3,0 10+0 8+0 6+0 17-5-13+25-2-6+SKS 4,0 6+0,8 4+0,7 2+0,2 5,0 8+1 6+1 4+0,4 6,0 10+1,3 8+1,3 6+0,6 Date: 2005-11-28 - Page: 6 3

Kritisk S eller kritisk N:S for plantevekst i desse forsøka? Utslag for S på avling i førsteslått når S-innhaldet var <0,15 % Utslag for S på avling i førsteslått når N/S- forholdet låg mellom 14 og 20. Date: 2005-11-28 - Page: 8 N:S-forhold i fôr til drøvtyggarar Britisk norm er på 14-15 Amerikansk norm er på 10-12 12 Når er normene relevante? Date: 2005-11-28 - Page: 9 4

N/S forholdet i planteprøvene ved stigende N- gjødsling med og uten S. (Kvithamar, 2004) 25,0 20,0 15,0 10,0 1. Slått 2. Slått 3. Slått 5,0 0,0 1 2 3 4 5 6 Date: 2005-11-28 - Page: 10 N/S forholdet i planteprøvene ved stigende N- gjødsling med og uten S. (Kvithamar, 2005) 25 Drop Page Fields Here 20 N/S-forholdet i fôret 15 10 Data Average of N/S 1. Slått Average of N/S 2. Slått Average of N/S 3. Slått 5 0 1 2 3 4 5 6 Ledd Date: 2005-11-28 - Page: 11 5

N/S forholdet i planteprøvene ved stigende N-gjødsling med og uten S i NPK-gjødsel. (Bioforsk MidtNorge, Kvithamar, 2006) Rep (All) RRS analyser oldet ved NS1 (kjemiske analyser) og NS2 NIR N/S forho 25,0 20,00 15,0 10,0 5,0 0,0 Average of N/S1 Average of N/S2 Average of N/S1 Average of N/S2 Average of N/S1 Average of N/S2 1 2 3 Middelverdier for 1., 2. og 3. slått. Regime 1 2 3 4 5 6 Slått Data Date: 2005-11-28 - Page: 12 Tabell 5. Dette er frå analysar av reine timoteiprøver sorterte ut av førsteslåttane på Kvithamar i 2004. For N, P, K, Mg, aske og N_S var det signifikant effekt av tid. Ca og S var det ingen utslag på. Tid for slått N P K Mg Aske N_S Tidleg 2,51 0,3 2,9 0,13 6,7 15,2 stengelstrekking Stengelstrekking 1,87 0,26 2,25 0,11 6,1 13,5 Beg skyting 1,67 0,25 2,25 0,1 5,7 11,9 Fllkti Full skyting 134 1,34 02 0,2 18 1,8 009 0,09 46 4,6 11,2 NIRS-analyser, Bioforsk, Løken Date: 2005-11-28 - Page: 13 6

Konklusjon: Vil svovelgjødsling øke det relative innhaldet av S? JA! Kan vi påverke den relativt høgare N-konsentrasjonen i ungt og bladrikt materiale? JA! Vil N/S forholdet reduseres? JA! Virker dette for fôropptak og utnytting av grovfôret? JA! Virker dette på økonomien i grovfôr baserte produksjoner? JA! BALANSER GJØDSLINGEN MED SVOVELHOLDIGE GJØDSELTYPER! Date: 2005-11-28 - Page: 17 N/S-forhold og K/Ca+Mg i gras og kløver, (ledd 4 og 6, med svovel) i snitt for 2. og 3. Slått. Kvithamar. Slått (All) 25,0 2,0 1,8 20,00 16 1,6 1,4 N/S-forhold 15,0 10,0 1,2 1,0 0,8 K/Ca+Mg Data Art Average of N/S - Gras Average of N/S - Kløv Average of K/Ca+Mg - Gras Average of K/Ca+Mg - Kløv 0,6 5,0 0,4 0,2 0,0 4 6 Gjødslingsledd 0,0 Ledd Date: 2005-11-28 - Page: 18 7

Balansert gjødsling, engavling ved økt S-gjødsling Gjentak (All) Stigende mengde S til eng 1200 Average of FEm-avling/daa 1000 85 131 137 FEm/daa 800 600 400 421 486 476 Slått 3 2 1 200 449 437 467 0 Feltforsøk ved IPM 2004 S152 1 2 3 Ledd Feltplan Mer og bedre grovfor Ledd Vårgj 10 kg N/da E. 1. Sl. 8 kg N/daaE. 2. Sl 6 kg N/daa S Kg/daa 1 KAS+NP+KCl KAS+KCl KAS 0 2 17-5-13 KAS+KCl KAS 1,3 3 18-3-15 22-2-12 25-2-6 4,2 Date: 2005-11-28 - Page: 19 Balansert gjødsling, engavling ved økt S-gjødsling Drop Page Fields Here 1000 Average of Fem/daa 900 800 700 323 319 342 600 høst 500 400 128 177 175 3 2 1 300 200 369 382 382 100 0 Feltforsøk ved IPM 2005 S152 1 2 3 ledd Feltplan Mer og bedre grovfor Ledd Vårgj 10 kg N/da E. 1. Sl. 8 kg N/daaE. 2. Sl 6 kg N/daa S Kg/daa 1 KAS+NP+KCl KAS+KCl KAS 0 2 17-5-13 KAS+KCl KAS 1,3 3 18-3-15 22-2-12 25-2-6 4,2 Date: 2005-11-28 - Page: 20 8

Økt S-gjødsling i eng, N/S-forholdet Gjentak (All) 20,0 Average of N/S 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 Slått 1 2 3 6,0 4,0 2,0 0,0 Feltforsøk ved IPM 2004 S 152 1 2 3 Ledd Feltplan Mer og bedre grovfor Ledd Vårgj 10 kg N/da E. 1. Sl. 8 kg N/daaE. 2. Sl 6 kg N/daa S Kg/daa 1 KAS+NP+KCl KAS+KCl KAS 0 2 17-5-13 KAS+KCl KAS 1,3 3 18-3-15 22-2-12 25-2-6 4,2 Date: 2005-11-28 - Page: 21 Avlingseffekt av økt S-gjødsling til raigras Avling, gram TS pr. kar 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1 2 3 4 5 6 Ledd 4.slått 3.slått 2.slått 1.slått Karforsøk ved IPM 2004 Ledd 1: 1,5 kg S/daa + KAS Ledd 4: 1,5 kg S/daa + NS Ledd 2: 3,0 kg S/daa + KAS Ledd 5: 3,0 kg S/daa + NS Ledd 3: 4,5 kg S/daa + KAS Ledd 6: 4,5 kg S/daa + NS N og K tilført i alle slåtter i forholdet 1:1. Mg og Ca tilført ved anlegg Date: 2005-11-28 - Page: 22 9

Svovel og P-gjødsling til eng, kg TS/daa og relativ avling Gjødsling 1992 1993 1994 1994x 1995y 1995z 1995æ NK (Kg TS/daa) 762 696 706 699 847 730 334 NK+1,5 S (rel) 104 118 114 126 104 110 137 NK+ 4,5 S (rel) 112 121 114 124 104 110 146 NPK (rel) 101 107 107 110 104 104 116 NPK + 1,5 S (rel) 109 123 114 125 109 111 167 NPK + 4,5 S (rel) 111 124 116 127 109 116 168 Antall felt 4 12 23 11x 8y 9z 4æ x=felt med store utslag, Y=Østlandet, z=sør og Sør-Vestlandet, æ= Midt-Norge Planteforsk Apelsvoll; Jord og plantekultur Date: 2005-11-28 - Page: 23 10

Virkning på innholdet av svovel og nitrogen i gras ved tilførsel av ulike mengder svovel i mineralgjødsel (Kilde: Årsrapport 1993, Forsøksringane i Møre og Romsdal) Tilført S kg /daa Svovel g/100g TS Nitrogen g/100 g TS Nitrogen/svovel forholdstall 0 0,14 2,2 18 0,4-0,5 0,16 2,2 14 0,6-1,0 0,17 2,2 13 1,1-1,4 0,20 2,6 13 1,7-2,2 0,21 2,7 14 Optimalt forhold for vommikrobane er N/S=10/1-12/1 Date: 2005-11-28 - Page: 25 Anbefalt tilførsel av makromineraler til mjølkeku, Referanseproduksjon 25 kg EKM Norge Danmark ARC INRA NRC Gram pr. kg tørrstoff Kalsium 4,5 4,7 3,9 7,2 6,2 Fosfor 3,5 3,7 3,0 4,0 3,2 Magnesium 1,6 1,6 1,5 1,7 1,8 Svovel 2,0 2,0 1,2 1,7 2,0 Kalium 10 6 5 15 Natrium 1,6 1,4 1,1 1,5 2,2 Klor 2,3 2,1 2,1 2,4 Date: 2005-11-28 - Page: 26 11

Gjennomsnittlig fosfor innhold i tørrstoffet. Rundballer Drop Page Fields Here 4 3,4 Average of PTS 3,3 3,2 3,1 3 forslag 4 2,9 28 2,8 2,7 2,6 93 94 95 96 97 98 99 0 1 2 3 4 prøveår Date: 2005-11-28 - Page: 29 Svovel og fôrkvalitet 12

Svovel som næringsstoff til planter og dyr, innledende kommentar: I flere tilfeller observert svovelmangel i engvekster, særlig i kombinasjon med husdyrgjødsel (C:S>200). Avhengig av temperatur og nedbørsforhold. Ikke bare avling, men også kvalitet blir sterkt påvirket av S-gjødsling, spesielt ved tidlig slått og høy energikonsentrasjon Derfor vil vi her se nærmere på hvilke roller det spiller i ernæringen til drøvtyggere. Svovelbehovet relaterer seg i forhold til N- og P-behovet. Avhengig av hva slag vekster det er tale om synes optimalpunktet ligge mellom 14:1 til 16:1 når N- forsyningen er tilstrekkelig. N:S forholdet i gjødsla kan gjerne ligge på 5:1 til 7:1 Nye OPTI-NS 27-0-0-4 (6,75) For sau bør en etterstrebe et N:S forhold på max 10:1 for en optimal N-omsetning, ull- og kjøttproduksjon. Tilsvarende tall for storfe i kjøtt og melkeproduksjon. Date: 2005-11-28 - Page: 31 Effekt av svovel på grovfôrkvaliteten etter senere års forsøk. Økning i Vitamin A innholdet i luserne Økning i klorofyllnivået i rødkløver Økning i proteininnholdet i belgvekster og grasvekster Redusere N:S forholdet i grovfôret Redusere NPN og nitrater i grovfôret Fremmer proteinkvaliteten i belgvekster Applied sulphate ppm S 1,4 0 1,2 5 10 1 20 0,8 40 0,6 0,4 0,2 0 Klorofyllinnhold % av TS i rødkløver Date: 2005-11-28 - Page: 32 13

Proteininnhold i grovfôret Svovel har en sentral rolle i proteinsyntesen Spesielt gjelder dette i belgvekster der N-fikseringen finner sted (Rhizobium) Effekt av N-kilde og svovel til oppbygging av protein i ulike grasarter. Effekten av svoveltilskudd m.o.t. Amid- N og lettløselige karbohydrater i fôrmais er funnet i flere forsøk Effekt av N-kilde med eller uten S Med belgvekster øker dette enda mer med tilskudd av S % Protein (%Nx6,25) Grasarter Kontroll NH4NO3 NH4NO3 +S Bladfaks 7,4 12,0 13,4 Timotei 7,8 12,5 13,6 Kveke 9,9 15,0 15,5 SO4 (ppm) Methionin % Cystein % Total S % 0 0,071 0,116 0,095 1 0,097 0,129 0,101 3 0,122 0,143 0,125 9 0,143 0,149 0,193 27 0,157 0,160 0,228 81 0,160 0,165 0,243 Date: 2005-11-28 - Page: 33 Proteinkvalitet Viktig med sikker svovelforsyning, spesielt til belgvekster Dess bedre proteinkvalitet dess bedre proteinutnyttelse av dyra gjelder selfølgelig enmaga dyr, men også til en viss grad drøvtyggere De essensielle aminosyrene øker proposjonalt i forhold til sulfatinnholdet i jordvæska I tillegg gir det bedre proteinsyntese, vises som redusert amid-n innhold i planten samtidig som sukkerinnholdet øker. Effekten av sulfatkonsentrasjon i næringsløsningen på methionin, cystein og total-s iluserne. SO4 (ppm) Methionin % Cystein % Total S % 0 0,071 0,116 0,095 1 0,097 0,129 0,101 3 0,122 0,143 0,125 9 0,143 0,149 0,193 27 0,157 0,160 0,228 81 0,160 0,165 0,243 Date: 2005-11-28 - Page: 34 14

Effekt av svovelgjødsling på avling og sammensetning i hundegras S- gjødsling, kg/ha Avling tonn/ha 1. høsting N:S Ikke protein N NO3-N 0 3,74 21,3 1,05 0,064 23 3,72 15,3 0,64 0,037 45 3,63 14,3 0,59 0,051 90 3,40 12,2 0,51 0,037 113 3,40 10,8 0,49 0,033 S- gjødsling, kg/ha 3. høsting Avling tonn/ha N:S Ikke protein N NO3-N 0# 1,77 21,4 1,22 0,211 23# 2,55 18,7 0,85 0,184 45# 2,62 14,8 0,49 0,144 90 2,89 13,4 0,44 0,137 113 2,76 10,0 0,37 0,106 113 kg N/ha/ slått S-mangelsymptomer: # S- gjødsling, kg/ha Avling tonn/ha 5. Høsting N:S Ikke protein N NO3-N 0# 193 1,93 21,5 130 1,30 0,500 23# 2,02 18,5 0,97 0,569 45# 2,46 16,7 0,72 0,526 90 2,87 11,7 0,48 0,457 113 2,69 9,9 0,57 0,396 Date: 2005-11-28 - Page: 36 Effekten av svovelinnhold på fordøyeligheten av cellulose: Effekt av svovel på invitro fordøyelighet av rensa cellulose: Effekt av svovel på invitro fordøyelighet av maisfôr cellulose %S in DM % Cellulose digestibility 0,08 36,6 0,13 56,1 0,18 73,2 0,23 82,3 0,33 83,0 0,43 83,2 %S in DM % Cellulose digestibility 0,07 70,7 0,12 73,9 0,17 78,7 0,23 81,2 Date: 2005-11-28 - Page: 37 15

Effekten av svovelinnhold på fordøyeligheten av stivelse: Effekt av tilført natrium thiosulfat på Invitrofordøyelsen av stivelse. Effekt av tilført natriumsulfat på Invitrofordøyelsen av stivelse. % digestion (starch) Mikrogram S/ml Trial 1 Trial2 0,0 23,3 29,8 0,5-49,3 1,0 50,7 62,6 2,0 61,2 70,2 3,0 64,3 69,2 10,0 66,2 75,6 % digestion (starch) Mikrogram S/ml Trial 1 Trial 2 Trial 3 0,0 24,1 20,5 30,8 0,5 27,3 27,0 39,8 1,0 34,8 39,0 42,1 2,0 51,9 44,8 55,0 3,0 56,1 43,8-4,0 60,8 43,0 - Date: 2005-11-28 - Page: 38 Effekten av svovel på fôropptak og fordøyelighet hos sau Total S i forrasjon g/dag Ikke S-holdig gjødsel Ikke tilskudd S- tilskudd S-holdig gjødsel Ikke tilskudd S- tilskudd 0,6 1,4 1,4 2,0 Fôropptak 44 57 64 65 g/kg W 0,75 Fordøyeligh 55 61 60 59 et av TS i % Oppholdstid 24-20 - i vomma (timer) Vektøkning Lbs pr dag 0,18 0,16 0,14 0,12 0,1 0,08 Sammenheng mellom N:S forholdet og gjennomsnittlig vektauke til lam i Lbs pr dag, Animal science, 1957 16(2): 451-461 0,06 10 12 14 16 18 20 N:S- forholdet lbs x 0,4536 = kg 73 g til 41 g Date: 2005-11-28 - Page: 41 16

Svovel sin betydning i melkeproduksjonen forts. Tilskudd av to kilder for svovel, kaliummagnesiumsulfat og natriumsulfat Tilskudd i to mengder i fôret (0,18%S og 0,24%S) Grunnrasjonen inneholdt bare 0,06% S Effekt av svoveltilskudd i fôringen til kyr i topplaktasjon, to kilder og to mengder Rasjon TS absorbert (g/kg/dag) Mjølk produsert (g/kg/ dag) Basal (0,06% S) K 2 SO 4 +Mg 2 SO 4 (0,18% S) Na 2 SO 4 (0,18% S) K 2 SO 4 +Mg 2 SO 4 (0,24% S) Na 2 SO 4 (0,24% S) 18,1 20,3 20,2 20,5 19,7 35,0 39,7 40,4 40,9 40,2 TS fordøyelighet (%) 67,8 71,1 72,0 71,6 72,0 N:S forhold i 35,7 12,9 13,2 9,4 8,9 fôrrasjonen Konklusjon fra de samme forskerne viste en optimal S-tilførsel enten som natrium-, kalsium-, magnesium- sulfat på 0,2 % svovel i fôret til kyr som mjølka opp til 35 kg/dag. Høyere nivåer gav ingen effekter på N, S eller TSfordøyeligheten. Høyere verdier enn 0,35% gav redusert TS-opptak og virket dermed negativt. Date: 2005-11-28 - Page: 43 Oppsummering og konklusjon På jordarter som disponerer for svovelmangel, eller klimaforhold som reduserer S-tilgjengeligheten (temperatur og overskuddsnedbør), trenges gjødseltyper med svovel. Dette er desto viktigere ved bruk av bløtgjødsel og gylle (C:S >200) Både avling og kvalitet kan forbedres ved S-gjødsling Økning av S-gjødslingen slik at N:S forholdet reduseres ned til området 10:1 til 12:1 resulterer i bedre fôrutnyttelse og ytelse på drøvtyggere. Total svovelnivåer i totalfôret til drøvtyggere bør ligge på 0,18-0,25 %S for den beste avdrotten I flere forsøk har kjøtt, mjølk og ullproduksjonen økt ved å senke N:S-forholdet ned til 10:1-13:1 samtidig som totaldietten inneholder 0,18-0,25% S Flere forsøk bør gjennomføres for å se på om gjødslings - eller fôrtilsetningsstrategien er metoden som gir det beste resultatet. Date: 2005-11-28 - Page: 44 17

Date: 2005-11-28 - Page: 45 18