Arne Aarflot 29. oktober 2014
Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt skal være Normal lymfeknutestørrelse viser store individuelle variasjoner Forekomst Er en svært vanlig forbigående tilstand
Diagnostisk tankegang Lymfeknuter med diameter over 10 mm er sjelden normalt. Lymfeknuter i lyskeregionen er som oftest normale opp til 15 mm. Konsistens og adherens gir viktig informasjon Svært mange tilstander kan gi lymfeknutesvulst. Alle disse kan ikke utredes Lymfeknutesvulst kan være uttrykk for behandlingstrengende og/eller alvorlig sykdom Lokal lymfadenopati skyldes regional akutt, tidligere eller kronisk inflammasjon eller kreft i det området kjertelen drenerer Generell lymfadenopati ses som oftest ved virusinfeksjoner, men også ved leukemi, lymfom, hypertyreose og systemsykdommer som revmatoid artritt, systemisk lupus erythematosus og sarkoidose
Infeksjoner: Mononukleose, toksoplasmose, tularemi, brucellose, tuberkulose, HIV Maligne tilstander: Akutt lymfatisk leukemi, akutt myelogen leukemi, non-hodgins lymfom, hodgins lymfom, kronisk lymfatisk leukemi, kronisk myelogen leukemi, metastaser Andre: Systemisk lupus erythematosus, sarkoidose, legemidler
Alder Malignitet er sjelden årsak til lymfeknutsvulst hos barn Hos voksne og fremfor alt hos eldre har store lymfeknuter ofte en malign årsak Tidsaspektet? Akutt oppstått svulst tyder på infeksjon Langsomt oppstått svulst er typisk for kreft og bindevevssykdommer Halssmerter? Faryngitt vil gi cervikal lymfeknutesvulst Mononukleose vil gi generell lymfeknutesvulst
Kontakt med dyr? Katteklorsykdom - katt Tularemi - smågnagere kan være bærere av Francisella tularensis Brucellose - sau kan være bærer av Brucella melitensis Allmennsymptomer? Feber, vekttap og slapphet Tyder på systemisk infeksjon, bindevevsinfeksjon eller kreft Nylig utslett eller leddsmerter? Tenk på bindevevssykdommer
Lokale skader? Kan gi lymfeknutesvulst i drenasjeområdet Medikamenter? Antibiotika, antiepileptika, antiflogistika og propyltiouracil Uvant og hardt muskelarbeide? Kan gi lymfeknutesvulst i drenasjeområdet til musklene
Klinisk undersøkelse Allmenntilstand Blek, ikterisk, eksantem eller blødningstendens? Vurderes med tanke på benmargsaffeksjon Feber Et uspesifikt funn som spesielt ses ved infeksjon og bindevevssykdommer, samt kreft (lavgradig) Abdominal palpasjon Let etter tumor, hepatomegali og splenomegali
Karakteristika ved kjertelen eller kjertlene Uømme, harde, uregelmessige og fast fikserte til underlaget - tenk metastaser Uømme, faste og velavgrensete - tenk systemsykdommer og malign blodsykdom Myke og elastiske knuter - tenk gjennomgått infeksjon Ømme, myke og rubor - tenk akutt lymfadenitt Sammensmeltet med periglandulært ødem - tenk avansert lymfadenitt og vær oppmerksom på kjertelkonglomerat, abscess og fistler Lokalisert kjertelsvulst - let etter patologi i drenasjeområdet Lett forstørrede, generelle, faste - tenk generell lymfadenitt som ved mononukleose, ev. hiv i akuttfase
Tilleggsundersøkelser Monospot og blodutstryk (aktiverte lymfocytter) hos yngre pasienter med feber og generell lymfeknutesvulst Gjentas ev. etter noen dager, da testen kan være falskt negativ kort tid etter sykdomsdebuten Serologi for EB, CMV, HIV og toksoplasma Blodprøver for måling av reumatoid faktor og antinukleære antistoffer kan være aktuelt
Biopsi?? Metastasesuspekte svulster uten kjent primærfokus bør snarest biopseres Forstørrede lymfeknuter uten kjent årsak bør biopseres
Henvisninger Tidlig ved mistanke om malignitet. Dette gjelder spesielt for lymfom, da lavgradig non-hodgkins lymfom kun kan helbredes ved stadium I (noen ganger stadium II) - regional lymfeknutesvulst Enhver lymfeknutesvulst som persisterer over 6 uker bør henvises hvis ikke en klar og ufarlig årsak til svulsten foreligger
Råd Forstørrete lymfeknuter etter infeksjoner er ufarlige og vil spontant gå tilbake - små knuter kan bestå uten at dette er unormalt Pasientene bes om å ta kontakt hvis ikke svulsten går tilbake
Sjekkliste ved henvisninger Formålet med henvisningen Diagnostikk? Biopsi? Kirurgi? Sykehistorie Debut, varighet, utvikling? Symptomer? Solitær eller multiple knuter? Endringer over tid i størrelse, ubehag? Andre nylige eller kroniske sykdommer av relevans? Faste medikamenter?
Kliniske funn Allmenntilstand? Lokalisering(er) av knute(ne)? Størrelse? Avgrensning? Hepatomegali? Splenomegali? Tilleggsundersøkelser Hb, SR, hvite, trombocytter? Ev. relevant serologi Ev. biopsi og histologisvar CT thorax/abdomen/bekken ved mistanke om malign sykdom