Beskrivelse av integrerte etterutdanningskurs i Klasseledelse, Vurdering, Læreplananalyse. Kursdag i hovedtema. De andre temaene blir integrert.



Like dokumenter
Lesing, læring og vurdering

Grunnleggende ferdigheter i PEL-faget. Mette Bunting Åshild V. Wåle

Lesing, læring og vurdering

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

TEMAPLAN SKOLE Mål og satsingsområder

PEL 1. år ( trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

Lesing i yrkesfag LYF. Modulplan for hele kurset Sentral idé: Å lese for å lære - alle lærere er leselærere

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

1 Støttende relasjoner

Studieplan. Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring for førskolelærere

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING

Videreføring av satsingen Vurdering for læring

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Pedagogikk 1. studieår

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Ny GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

PEL 3. år ( trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar Lars Arild Myhr, SePU.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet

Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning Ragnhild Kobro Runde

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene

En forskningsbasert modell

Fagplan språkdidaktikk for tospråklige lærere

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Studieprogramnamn Vurdering av læring, for læring og som læring. Assessment of Learning, for Learning and as Learning.

Satsingen Vurdering for læring

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

DESENTRALISERT KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI I DRAMMENSREGIONEN. Svelvik, Nedre Eiker, Lier og Drammen Styringsgruppe + arbeidsgruppe

Relasjonsbasert klasseledelse faktorer i læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte. Thomas Nordahl

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

Den gode forelesningen

Studieplan 2016/2017

EMNEBESKRIVELSE. Undervisningssemester: Høst 2018/vår Emnekode: Studiepoeng: 15 sp. Fakultet: Det humanistiske fakultet

Vurdering for læring

2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

God opplæring for alle

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsfremmende vurdering

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Modulteksten: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Studieplan for ENGELSK 1 ( trinn) med vekt på trinn

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

Versjon 1. september 2019 KOMPETANSEGUIDE FOR PRAKSIS. Grunnskolelærerutdanningene trinn og trinn. Levanger Studieåret

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst vår 2016

Vurdering for læring Vest-Agder fylkeskommune. Skoleeier som prosessleder. Hvordan skape arenaer for erfaringsdeling og kunnskapsutvikling?

FoU-oppgaven. Innsamling og analyse av empiriske data. Jon Magne Vestøl Førsteamanuensis, ILS, UiO

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010

PPT for Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD. Høyenhall skole

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Pedagogikk 1. studieår

PEL 1. år ( trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl

Innhold. del 1 ideologiske prinsipper ved vurdering av elever

A. Overordnet beskrivelse av studiet

Klasseledelse. Nordisk konferanse oktober Hanne Jahnsen

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers

Handlingsplan for skoleåret

Klæbu kommune. Sørborgen skole og SFO

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl

Åpne dører klasseledelse i praktisk og variert undervisning

Porsgrunn Kommune. Porsgrunn Åge Lundsholt fagleder

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

Tveita skole. Strategisk plan 2015

Studieplan 2017/2018

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Vurdering for læring Andre samling for pulje 6 9. og 10. september 2015

Ressurslærarsamling. Pulje 3 samling 4. Læringsmiljøsenteret.no. Førstelektor Grete Dalhaug Berg

Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large

Ressurslærersamling september 2015 Satsing 1

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.

Transkript:

Beskrivelse av integrerte etterutdanningskurs i Klasseledelse, Vurdering, Læreplananalyse Modell for 4 dagers kursrekker, en kursrekke i hvert tema: 1. dag, 1/2 dag 2. dag 3. dag 4. dag Presentasjon av etterutdanningen. Informasjon om felles nettsted og registrering. Forventninger fra deltakere og UH-sektoren til kurset. Kursdag i hovedtema. De andre temaene blir integrert. Kursdag i hovedtema. De andre temaene blir integrert. Kursdag i hovedtema. De andre temaene blir integrert. Kursrekke 1 Klasseledelse Klasseledelse beskriver de strategier lærere og skoler benytter for å skape rom for effektiv undervisning og læring. Gode klasseledere er lærere som forstår og benytter spesifikke prinsipp for å utvikle effektive tiltak som virker forebyggende og reduserende på problematferd som uro, mobbing og tilbaketrekking. Lærerens relasjoner til elevene og evne til å styrke relasjonen mellom elevene, er sentrale element i utøving av god klasseledelse. God klasseledelse er grunnleggende for utvikling av et godt akademisk og sosialt læringsmiljø. Retten til et læringsmiljø som fremmer sosial og faglig utvikling, har fått en klarere foranking i Opplæringslova og Læreplanverket. Det har ført til sterkere fokus på læringsmiljøet både i praksisfeltet og hos styresmaktene. Gjennom nyere forskning og erfaring vil vi se nærmere på sentrale aspekt for utvikling av god klasseledelse. Kurset vil sette fokus på læreren som leder. Dette danner grunnlag for utvikling av gode strukturer i klasserommet, gode relasjoner mellom lærer og elev, og det gir innsikt i hvordan skolen som organisasjon kan styrke utøvelsen av god klasseledelse. Kursdag 1, Oppstart, halv dag Innhold: Presentasjon av etterutdanningen Informasjon om felles nettsted og registrering Forventninger fra deltakere og UH-sektoren til kurset Faglig introduksjon av hovedtema Kursdag 2 Læreren som leder Lederstiler, med vekt på utvikling av den autoritative lærerstilen; den støttende læreren som også setter grenser 1

Læreren som rollemodell Læren sin sentrale rolle i arbeid med forebygging og reduksjon av problematferd Lærer elev relasjoner Sammenhengen mellom god klasseledelse og faglig arbeid Samspill for et godt læringsmiljø Lærerens arbeid med å vinne elevenes sin tillit Elev elev relasjoner Systematisk arbeid for støtte til utvikling av et god klima mellom elevene Utvikling arenakompetanse Skolens læringsklima Skoleledelse og organisasjonskultur som støtter utvikling av klasseledelse og godt læringsmiljø Kursdag 3 Læreplanforståelse og klasseledelse Organisering av undervisning med fokus på ledelse, relasjonsbygging og utvikling av læringsmiljøet Overganger mellom ulike undervisningsaktiviteter med fokus på ledelse relasjonsbygging og utvikling av læringsmiljøet Trening i kommunikasjon i ulike undervisningssettinger. Kursdag 4 Vurderingspraksis og klasseledelse Vurdering som middel for klassemiljøutvikling Trening i kommunikasjon Trening i utvikling av sosiogram Arbeidsform: Alle tre dagene vil inneholde faglige innlegg, arbeid med case i grupper, dialoger og ferdighetstrening. Kursrekke 2 Vurdering Kursdag 1, Oppstart, halv dag Innhold: Presentasjon av etterutdanningen Informasjon om felles nettsted og registrering Forventninger fra deltakere og UH-sektoren til kurset Faglig introduksjon av hovedtema Kursdag 2 Innhold: Vurdering, eller hvorfor vurdere? Styringsperspektiv Internasjonalt perspektiv 2

Vurdering i norsk skole Kompetansebegrepet Vurdering av og for læring med hovedvekt på det siste Karaktersetting/standpunktvurdering Lærerrollen og vurdering Grunnleggende vurderingsbegreper Den metakognitive elev Viktige prinsipper for læring Seminaroppgaver i løpet av dagen med basis i case. Mellomarbeid: ståstedsanalyse av skolen og egen praksis. Refleksjonsnotat leveres inn på Fronter. Oppgaven vil bli nærmere presentert på kursdagen. Kursdag 3 Innhold: Vurdering og læreplanforståelse Didaktisk relasjonstenkning fra et vurderingsperspektiv Det vil vises et opptak av forelesning fra UiA om læreplanforståelse som brukes for videre arbeid denne dagen Læreplanen og fagene Utarbeidelse av vurderingskriterier Vurdering av læring Rettigheter og plikter Kriterier Nasjonale prøver og internasjonale tester Mellomarbeid: Vurderingsarbeid i klasse/gruppe. Utarbeidelse av kriterier til bruk i et tema der elevene skal anvende disse i utarbeidelse av et produkt. Refleksjonsnotat og rapport med undervisningsopplegg leveres på Fronter. Kursdag 4 Midten av mars Innhold: Vurdering og klasseledelse Lineær og sirkulær læring hvor er du? Det vil vises et opptak av forelesning fra UiS om klasseledelse som brukes for videre arbeid denne dagen Den autoritative lærer, relasjonsbygging og vurdering Vurdering for læring Tilbakemeldinger veiledning for læring Samarbeid med hjemmet Arbeidsform Alle kursdager inneholder faglige innlegg, arbeid med vurderingsoppgaver og case i grupper, dialoger og ferdighetstrening i bl.a. veiledning av elever. 3

Kursrekke 3 Læreplanforståelse, lokalt læreplanarbeid og læreplananalyse Lærere har mye kompetanse som de har ervervet både gjennom studie og praksis. Formålet med etterutdanningstilbudet som er skissert nedenfor, er å gi lærere et tilbud som kan bidra til kompetanseutvikling på feltet læreplanforståelse, lokalt læreplanarbeid og læreplananalyse. Læringsutbytteformuleringene i PEL- faget handler mye om læring og læringsprosesser, grunnleggende ferdigheter, planlegging, vurdering, klasseledelse samt innholdet i og begrunnelsene for de sentrale styringsdokumentene som regulerer skolens virkelighet. Dagens læreplantenkning kan være lettere å forstå dersom vi ser den i et historisk perspektiv. Kursdag 2 vil derfor starte med historisk tilbakeblikk. Deretter rettes fokuset mot betydningen av vurdering i LK06, med særlig vekt på satsningen vurdering for læring. Det vil bli en forelesning videooverført fra HiT i dette emnet. Dagen avsluttes med arbeidsgrupper hvor man øver seg på å lage vurderingskriterier i tråd med fagplanene i LK06. Kursdag 3 vil i stor grad handle om lokal tilpasning av læreplanen, utfordringer og muligheter. Hvilket pedagogisk handlingsrom finnes? Hvilke elevforutsetninger og rammebetingelser har hver enkelt lærer? I denne forbindelse kommer vi inn på temaet klasseledelse, og det vil bli en videoforelesning i dette tema fra UiS. Hva er nytt i denne måten å lede klasser på? Dagen avsluttes med arbeidsgrupper hvor man jobber ut fra temaet klasseledelse og hvilke kompetanser hver og en kan utvikle for å bli en enda bedre lærer. Kursdag 4 vil handle mye om grunnleggende ferdigheter og forholdet mellom kompetansemål og grunnleggende ferdigheter. Hvorfor ble grunnleggende ferdigheter innført i skolen? Hvilken betydning har de grunnleggende ferdighetene for elevers læring? Hvordan få til progresjon i utvikling av grunnleggende ferdigheter, og hvordan vurdere? Arbeidsform og progresjon Alle dagene vil inneholde faglige innlegg, arbeid i grupper, dialoger og ferdighetstrening. Erfaringsdeling og utveksling av praksis vil være sentralt alle dagene. Det vil bli benyttet deler av det materiell som er nevnt i litteraturlisten. Forelesninger og video vil i etterkant av samlingene bli tilgjengelig på nett. Det er også tenkt progresjon i dagene, slik at dag 2 bygger på dag 1 og dag 3 bygger på dag 1 og 2. Kursdag 1, Oppstart, halv dag Innhold: Presentasjon av etterutdanningen Informasjon om felles nettsted og registrering Forventninger fra deltakere og UH-sektoren til kurset Faglig introduksjon av hovedtema 4

Kursdag 2: Tema Teori Eksempler Tid Dannelsesteori som bakgrunn for vår læreplantradisjon Tysk åndsvitenskapelig tradisjon og ideer for dannelse Analyse av læreplaner på verdigrunnlag og idedimensjoner som demokrati etc. 09.15-10.00 Læreplanteori som bakgrunn for vår læreplantradisjon Angloamerikansk tradisjon med vekt på Tyler, Goodlad, Shulman og Stenhouse. Testteori og den forskende lærer. Eks i et prosjekt som forener disse to empiriske tradisjoner. 10.15-11.30 Kunnskapsløftet med kvalitetsvurderingssystemet og forskrifter; vurdering og læreplaner som ideologisk styring. Videoforelesning fra UiS om vurdering. Fokus på Vurdering for læring Eksempler hentet fra udir.no, vurdering for læring (skolenettet.no) 12.15-13.00 Hvordan lage vurderingskriterier? Elevmedvirkning. LK06 Arbeid i grupper. Utarbeide kriterier for vurdering i henhold til kravene i LK06, bruke vurdering for læring. Refleksjon over egen praksis. 13.15-15.00 Kursdag 3: Tema Teori Eksempler Tid Lokalt læreplanarbeid LK06 Kunnskapsløftet fra ord til handling - et nasjonalt tiltak med mange ulike eksempler på praksis 09.15-10.00 Læreplanarbeid som læreplananalyse. Utfordringer og muligheter Engelsen (2006), Kan læring planlegges? Ulike tolkninger av kompetansemål Hvordan legge til rette læringssituasjoner ut fra kompetansemål? 10.15-11.30 Vurderingsopplegg ut fra kompetansemål Lærerens ledelse, nytt syn på lærerrollen Videoforelesning fra UiS, klasseledelse. St. mld 11 (2008-2009) Hvordan legge til rette for læringsprosesser slik at læringsutbyttet blir best mulig 12.15-13.00 5

Hva kjennetegner en god klasseleder? Relasjonskompetanse som stikkord. Hva er fokus i PEL-faget i den nye lærerutdanningen? Livet i skolen 2 (2010) Lillejord, Manger og Nordal Arbeid i grupper Hvordan bli en bedre klasseleder? Hvilke kompetanser kan man jobbe for å videreutvikle? Refleksjon over egen praksis. 13.15-15.00 Kursdag 4 Tema Teori Eksempler Tid Begrunnelser for innføring av grunnleggende ferdigheter. Lillejord, Manger, Nordahl (2010), Livet i skolen 2 09.15-10.00 PISA-undersøkelsen og nasjonale prøver. Betydningen av basiskompetanse. Grunnleggende ferdigheter og literacy-begrepet. Språkets betydning. LK06 (både generell del, læringsplakaten og fagplanene) St. mld 11 (2008-2009), St. mld 30 (2003-2004) Læringssyn som støtter literacytankegangen. 10.15-11.30 De grunnleggende ferdighetene som sentrale element i elevers læring. Traavik, Hallås, Ørvig Grunnleggende ferdigheter i alle fag 12.15-13.00 Hvordan vurdere grunnleggende ferdigheter? Hvordan få til progresjon i grunnleggende ferdigheter? Utfordringer og muligheter. Arbeid i grupper. Hvordan jobbe frem progresjon i grunnleggende ferdigheter ut fra kompetansemål i LK06. Refleksjon over egen praksis. 13.15-15.00 Evaluering av kursrekkene Hver kursrekke vil bli evaluert med tanke på organisering, innhold, oppfølging, oppgaver gitt underveis og respons. Dette er ikke minst viktig fordi universitetene og høgskolene forplikter seg til å tilby denne etterutdanning også i skoleåret 2012/2013. 6

Anbefalt litteratur Temaet klasseledelse Bergkastet, I., L. Dahl et al. (2009). Elevenes læringsmiljø - lærerens muligheter. En praktisk håndbok i relasjonsorientert klasseledelse. Oslo, Universitetsforlaget. Marzano, R. J. (with Marzano, J. S., & Pickering, D. J.) (2003). Classroom management that works. Research-based strategies for every teacher. Alexandria, VA: Association for Supervision and Curriculum Development. Marzano, R. J., Gaddy, B. B., Foseid, M. C., Foseid, M. P., & Marzano, J. S. (2005). A handbook for classroom management that works. Alexandria, VA: Association for Supervision and Curriculum Development. Nordahl, T. (2008). Klassen som læringsmiljø og lærerens ansvar. I J. B. Krejsler & L. Moos (Red.) Klasseledelse Magtkampe i praksis, pædagogik og politik. S.145-161. Fredrikshavn: Dafolo. Vaaland, G.S. (under utgivelse) God Start Utvikling av klassen som sosialt system. I artikkelsamling som kommer 2011 Roland, E. (under utgivelse) Myndig ledelse. I artikkelsamling som kommer 2011 Temaet vurdering Dale E.L. (2008) Fellesskolen skolefaglig læring for alle. Oslo: Cappelen. Eggen, A., S. Doson og K. Smith (red.) (2009) Vurdering, prinsipper og praksis. Oslo: Gyldendal. Fjørtoft, H. (2009) Effektiv planlegging og vurdering. Rubrikker og andre verktøy for lærere. Bergen: Fagbokforlaget. Hattie, J. og H. Timperley (2007) The Power of Feedback. I Review of Educational research nr.1, mars 2007, s 81-112. Læreplanverket Kunnskapsløftet (2006) Lov og regelverk for grunnopplæringen Slemmen, T. (2009) Vurdering for læring i klasserommet. Oslo: Gyldendal. Temaet læreplanforståelse, læreplananalyse og lokalt læreplanarbeid Engelsen, B. U. (2006): Kan læring planlegges? Oslo: Gyldendal Akademisk Lillejord, S., Manger, T., Nordahl, T. (2010): Livet i skolen 2. Bergen: Fagbokforlaget. Stortingsmelding 11 (2008-2009): Læreren. Rollen og utdanningen. Det kongelige Utdannings- og forskningsdepartement. Stortingsmelding 30 (2003-2004): Kultur for læring. Det kongelige Utdannings- og forskningsdepartement. Traavik, H., Hallås, O., Ørvig, A. (2009): Grunnleggende ferdigheter i alle fag Oslo: Universitetsforlaget 7