Helhetlig? Virksomhetsstyring? I staten? Åge Johnsen, professor i offentlig politikk Seminar, Direktoratet for økonomistyring, 2. mai 2012
Økonomistyringens klassiske definisjon Økonomistyring (definisjon i et normativt perspektiv): prosessen ledelsen bruker for å forsikre seg om at ressurser blir anskaffet og brukt produktivt og effektivt i anstrengelsene for å nå organisasjonens mål (Anthony mfl. 1984) som en pragmatisk konsentrasjon om resultater, oppnådd gjennom mennesker (Hofstede 1981) 2
Styring og styringsreformer i staten Styring (def.): det samlete sett av tiltak som en overordnet instans betjener seg av for å sikre at en underordnet instans opptrer i samsvar med de formål som er fastlagt, overholder de regler som gjelder, og på en mest mulig effektiv måte løser de oppgaver som følger av formålet og når de mål som måtte være fastlagt (MOD 2005:7) Styringsformer Konstituerende styring Politisk/parlamentarisk styring Strategisk styring (etats-/eierstyring og virksomhetsledelse) Operativ styring Rapportering 3
Helhetlig virksomhetsstyring ulike elementer i den interne styringen, som f.eks. risiko, internkontroll og kopling av økonomidata og resultater, integreres i det øvrige styringssystemet i virksomheten og ikke gjennomføres som separate prosesser. 4
Hvordan styrer staten i praksis? Reform Handlingsplaner Høring Tilskudd Samordning Regler Veiledning Partssamarbeid Tilsyn Desentralisering Kvalitetsvurdering Brukerundersøkelser Omdømmestyring Offentlige anskaffelser FoU Læring Kontroll Budsjettering Etatsstyringsmøter Informasjonsregistre Evaluering Prognoser Resultatmåling Bestillinger Sammenligning Opplæring Rapportering Risikostyring Avviksanalyser Målstyring 5
Sentrale spørsmål Hvorfor skal det styres Hva skal styres? Hvem skal styre? Når skal det styres Hvordan skal det styres? 6
Hvorfor skal det styres? Konstituerende styring Institusjoner og grenser Politisk styring Tiltak og detaljer Strategisk styring/etats- og eierstyring Krav, rammer og langsiktighet Virksomhetsstyring Samordning, samarbeid og rapportering Operativ styring Løpende drift og investering 7
Hva skal styres? Virksomheter og avdelinger Budsjetter og ansvar (hierarki) Verdikjeder og prosesser Tjenester og aktiviteter (flyt) Resultater og virkninger Produktivitet og effektivitet (effekter) 8
Hvem skal styre? Jurister (og institusjonelle strateger) Politikere (og media) Toppbyråkrater (og fagstyre) Ledere (og konsulenter) Bakkebyråkrater (og fagforeninger) 9
Når skal det styres? Løpende Styringshjulet Ettårs- eller flerårig tidsperspektiv? Ved behov Problem- og løsningsorientert 10
Hvordan skal det styres? Prosess Ovenfra-og-ned eller nedenfra-og-opp? Åpent eller lukket? En størrelse eller skreddersøm? Egenart Vesentlighet Risiko Verktøy Pålagte eller frivillige? Stykkevis og delt eller fullt og helt? 11
Problemdefinert bruk av verktøy Regelstyring Sammenligninger Resultatmåling Formålsstyring Budsjettstyring Målstyring Kostnadsstyring Ressursinnsats Aktiviteter Produkter Virkninger Profesjonsstyring Kvalitetsstyring Brukerundersøkelser Nyttekostnadsanalyser Evalueringer 12
Noen styrings- og ledelsesverktøy Fra Hope og Player (2012) Beyond Performance Management Strategisk planlegging Visjoner Strategisk planlegging Strekkmål Balansert målstyring Risikostyring Sammenligninger Bærekraft Eier- og kundeverdi Immaterielle verdier Økonomisk verdiøkning (EVA) Verdidrivere Inntektsvekstanalyse Kundeverdivurdering Kundeforholdsstyring Strategiske og lønnsomme kunder Troskapsstyring Prosesstyring Total kvalitetsledelse Aktivitetsbasert kostnadsanalyse Virksomhetsomlafting (BPR) Slank produksjon Slanke tjenester Seks Sigma Målkostnader Slank regnskapsføring Delte tjenester Konkurranseutsetting Investerings- og porteføljestyring Utgiftstyring Resultatmåling og -styring Virksomhetsressursplanlegging (ERP) Virksomhetsetterretning Hovedresultatindikatorer Rullerende anslag Forretningsanalytikere Beste-praksis rapportering Open bok-styring Prestasjonsvurdering Prestasjonsvurdering Anerkjennelse og belønning Ledelsesbelønning Overskuddsdeling 13
Eksemplet MRS: Hvilke utfordringer har statlig mål- og resultatstyring? Begrepsbruk (resultatmål, resultatkrav) Målformuleringer Målene er generelle og vage Formål utformes i stedet for mål I praksis dokumenterer planene/budsjettene sjelden mål langt mindre målsettinger men beskriver at noe skal prioriteres, aktuelle tiltak, og endringer i ressursinnsats TDB: I praksis formuleres tiltak (aktivitetsstyring) i stedet for målsettinger (målstyring) Resultatmålinger mangler Datakvalitet (pålitelighet, gyldighet) Rapporteringspraksis Måloppnåelse og ansvar Arbeidsmålene oppfyller ikke kravene til målsettinger om å være 1) målgruppe-definert, 2) tallfestet 3) tidsbestemt TDB har mye karakter av å være aktivitetsstyring eller, i beste fall, oppdragsstyring 14
Noen tankekors Tvang eller frivillighet Ovenfra eller nedenfra Utenfra eller innenfra Kort eller lang sikt Skreddersøm eller masseprodukter Helt eller delt 15