SKIPTVET KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Herredshuset Møtedato: 31.03.2009 Tid: 15.30 (etter Administrasjonsutvalget) Eventuelt forfall meldes til tlf. 69806006 Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaknr.: Side: Tittel 12/09 09/231 REFERATER 3 13/09 08/297 ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR FINLANDSSKOGEN BOLIGOMRÅDE. PLASSERING AV OMSORGSENTER. 2.GANGS BEHANDLING I HOVEDUTVALG 4 14/09 09/211 STILLINGSHJEMLER FINLANDSSKOGEN BARNEHAGE 6 15/09 09/219 PRIS PÅ TOMTER PÅ FINNLANDSSKOGEN 8 16/09 09/214 ERSTATNING - BARNEVERNSBARN 10 17/09 09/227 AVLASTNINGSHJEMMET FOR INDRE ØSTFOLD ENDRING I SAMARBEIDSAVTALEN 17 18/09 09/230 FELLES SKATTEOPPKREVERKONTOR FOR ASKIM, HOBØL, SPYDEBERG OG SKIPTVET 18 19/09 09/231 AKTUELLE ORIENTERINGER 21
20/09 09/231 ÅPEN POST 22 Skiptvet, den 19.03.2009 Svein Olav Agnalt Ordfører/leder Kjell Eivind Solberg rådmann
SKIPTVET KOMMUNE Sak 12/09 SAKSFRAMLEGG REFERATER Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 09/231 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/09 Formannskapet 31.03.2009 06/09 Notat vedr framdrift for vedtakk krisepakke kommunale bygg 07/09 Notat vedr oppfylling av tomt Finlandskogen, område B5 08/09 Fra Østfold Bedriftssenter Vedr overdragelse av aksjer 09/09 Fra KS Østfold/Akershus Årsmelding 2008 10/09 Fra Konfliktrådet i Østfold Årsmelding 2008 11/09 Fra kontrollutvalget Årsmelding 2008 12/09 Fra Likestillings- og diskrimineringsombudet Uttalelse i sak om Skiptvet kommunes redegjørelse om likestilling Side 3 av 24
SKIPTVET KOMMUNE Sak 13/09 SAKSFRAMLEGG ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR FINLANDSSKOGEN BOLIGOMRÅDE. PLASSERING AV OMSORGSENTER. 2.GANGS BEHANDLING I HOVEDUTVALG Saksbehandler: Knut Bjørnstad Arkivsaksnr.: 08/297 Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/09 Hovedutvalg for næring og teknikk 20.01.2009 12/09 Hovedutvalg for næring og teknikk 24.03.2009 13/09 Formannskapet 31.03.2009 / Kommunestyret Vedlegg: 1. Uttalelse fra Statens vegvesen, datert 05.02.09 2. Uttalelse fra Østfold fylkeskommune, datert 03.03.09 3. Uttalelse fra Anne Sollerud, datert 03.03.09 4. Uttalelse fra Fylkesmannen i Østfold, datert 04.03.09 Dokumenter: 1. Hovedutvalgssak n/t 2/09 m/vedlegg - Endring av reguleringsplan for Finlandskogen - 1. gangs behandling. Innledning: Forslag til endring av reguleringsplan for Finlandsskogen med plankart datert 13.01.09 og reguleringsbestemmelser datert 13.01.09 ble i hovedutvalgsmøte 20.01.09 vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. Frist for uttalelse til planforslaget ble satt til 04.03.09. Innen fristen er innkommet uttalelser fra Statens vegvesen, Østfold fylkeskommune, Anne Sollerud og Fylkesmannen i Østfold, kfr. vedleggene 1-4. Beskrivelse/vurdering: Statens vegvesen har ingen merknader til planforslaget, kfr. vedlegg 1. Østfold fylkeskommune har ingen merknader til denne reguleringsendringen, kfr. vedlegg 2. Fylkeskommunen har forelagt saken for fylkeskonservatoren som uttaler at det er gjennomført arkeologiske registreringer i forbindelse med planarbeidet og at det da ikke ble påvist funn av automatisk fredete kulturminner. Dersom det under anleggsarbeidene skulle treffes på automatisk fredete kulturminner, skal arbeidet øyeblikkelig stanses og fylkeskonsevatoren varsles, kfr vedlegg 2 Anne Sollerud har gitt en rekke konstruktive faginnspill vedrørende tekstutforming m.m. i reguleringsplanforskriften, kfr. vedlegg 3. Disse innspill er nå hensyntatt.. Fylkesmannen i Østfold har ikke merknader til endringen av planformålet fra bolig til offentlig formål for omsorgsenter. Juridiske forhold. Når forslaget er ferdigbehandlet av det faste utvalget for plansaker (her hovedutvalg for næring og teknikk), skal det legges fram for kommunestyret til vedtak, kfr. plan- og bygningslovens 27-2. Da det ikke er kommet noen negative merknader eller innsigelser mot planforslaget, kan reguleringsplanendringen nå egengodkjennes av kommunen. Side 4 av 24
Sak 13/09 INNSTILLING: Forslag til endring av reguleringsplan for Finlandskogen med plankart datert 13.01.09 og reguleringsbestemmelser datert 13.01.09 vedtas. Kjell Eivind Solberg rådmann Knut Bjørnstad næringssjef Behandling/vedtak i Hovedutvalg for næring og teknikk den 20.01.2009 sak 2/09 Behandling: Hovedutvalget viste til vedtak i formannskapet sak 81/08 der utnyttelsesgraden er satt til maks 25%. Enstemmig som innstillingen med følgende tilføyelse: Utnyttelsesgraden endres fra 50% til 25%. Vedtak: Forslag til endring av reguleringsplan for Finlandskogen med plankart datert 13.01.09 og reguleringsbestemmelser datert 13.01.09 legges ut til offentlig ettersyn i medhold av plan- og bygningslovens 27-1 med høringsfrist 30 dager. Utnyttelsesgraden endres fra 50% til 25%. Side 5 av 24
SKIPTVET KOMMUNE Sak 14/09 SAKSFRAMLEGG STILLINGSHJEMLER FINLANDSSKOGEN BARNEHAGE Saksbehandler: Inger Skaar Arkivsaksnr.: 09/211 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/09 Hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg 24.03.2009 14/09 Formannskapet 31.03.2009 / Kommunestyret Bakgrunn: Det vises til vedtak i kommunestyret 3. april 2008, om bygging av Finlandsskogen barnehage. Det er behov for å utvide rammen for stillingshjemler ved Smiuåsen /Finlandsskogen barnehage. Saksutredning: Finlandsskogen barnehage var opprinnelig forventet ferdigstilt ved årsskiftet 2009/2010. Derfor var ikke stillingsutvidelser eller andre utgifter med i budsjettet for 2009. Det viser seg at bygget vil bli ferdig midt i oktober. Dessuten vil Smiuåsen barnehage vurdere enten å søke kommunen om unntak fra vedtektsfestede arealnormer, eller se om det er mulig å finne andre løsninger for å kunne ta inn noen flere barn allerede fra august. Merinntak av barn forutsetter at en ansetter nødvendig personale. Smiuåsen barnehage har i dag hjemler for 14,2 stillinger. Hvis barnehagen blir godkjent for og fylles opp med 76 plasser (48 store barn og 28 små), er det behov for en økning på 5,3 stillinger, hvorav 2 pedagogiske ledere. Stillinger Styrer Pedagogiske ledere Fagarbeidere/assistente r 76 plasser (48 store + 28 små) 1 6 12,5 Budsjetterte hjemler 1 4 9,2 Økning ved helt full barnehage 2 3,3 Det er ikke mulig å si på det nåværende tidspunkt hvor mange av disse stillingene som er nødvendig fra august eller senere i år. Det er ønske om å ha en ramme for stillinshjemler slik at det kan bemannes opp i takt med søkermassen. Juridiske forhold: Barnehageloven har som minstestandard en pedagogisk leder per 14 18 barn over 3 år eller 7 9 barn under 3 år. I tillegg skal det bemannes med fagarbeidere og assistenter slik at bemanningen er forsvarlig. I april 2008 vedtok kommunestyret i sak om revidert målekart, en målsetting om relevant utdanning for alle pedagogiske ledere. Halvparten av assistentene skal ha godkjent utdanning det vil si fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Økonomiske forhold: Side 6 av 24
Sak 14/09 Barnehageutbygging skal finansieres gjennom betaling fra foreldrene, ordinært driftstilskudd og skjønnstilskudd. Skjønnstilskuddet er lovet å skulle dekke de merutgifter kommunen får etter 2003 og beregnes ut ifra raportering. Slik det ser ut på søkermassen nå, blir det antakelig en behovsøkning på inntil 13 plasser for store barn. Da burde etterspørselen være dekket. Beregningen nedenfor tar utgangspunkt i det. Økonomi per måned ved 13 nye plasser for store barn overslag Lønn /sosiale utgifter 2,3 stillinger 92 000 Mat 3 000 Annen drift 13 000 105 000 Betaling fra foreldrene 31 000 Ordinært driftstilskudd 54 000 Inntekter 85 000 Behov for skjønnstilskudd per måned 23 000 Ut fra tidligere tildelinger er det grunn til å tro at økningen i skjønnstilskuddet blir høyere enn 23 000 per måned. Kommunen har dessuten satt av ubrukte skjønnsmidler på fond til barnehageformål. Om nødvendig kan noe av dette brukes. For midlertidige plasser som etableres fra august, vil kommunen få kr 20 000 per barn som en engangssum. Om det lar seg gjøre å etablere nye midlertidige plasser før Finlandsskogen barnehage er ferdig, er ikke avklart enda. Det vil kommunen i så fall komme tilbake til i en egen sak. Vurdering Økonomiske forhold er ikke til hinder for å opprette stillingshjemler ved merinntak av barn i barnehage. Det anbefales å utvide med nye hjemler for inntil 5,3 stillinger i Smiuåsen /Finlandsskogen barnehage fra ca 1 november eller tidligere hvis det er praktisk gjennomførbart. Det er ønske om å øke andelen høyskoleutdannede og fagarbeidere i barnehagene. Det vil vi komme tilbake til i barnehagens og kommunens planverk for kompetanseutvikling. INNSTILLING: 1. I Smiuåsen/Finlandsskogen barnehage opprettes det stillingshjemler for inntil 5,3 nye stillinger fra ca 01.11.09 eller tidligere. 2 av stillingene må være for pedagogiske ledere. 2. Tilsetting foretas ut fra reelt inntak av barn. 3. Merutgifter dekkes fortrinnsvis ved økt skjønnstilskudd, eventuelt bruk av fond. Vedtaket gjelder så lenge finansieringsordningen for barnehager opprettholdes. Side 7 av 24
SKIPTVET KOMMUNE Sak 15/09 SAKSFRAMLEGG PRIS PÅ TOMTER PÅ FINNLANDSSKOGEN Saksbehandler: Kjell Eivind Solberg Arkivsaksnr.: 09/219 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/09 Formannskapet 31.03.2009 / Kommunestyret Vedlegg : Kart over Finnlandsskogen boligfelt. Bakgrunn: Skiptvet kommune har opparbeidet Finnlandsskogen tomtefelt. Opparbeidelsen er på det nærmeste ferdig. Det gjenstår asfaltering av veger, men dette er planlagt seinere for at massene skal ha satt seg. Når feltet er ferdig opparbeidet, kan vi starte salg av tomter. Før salg, må vi fastsette prisen på tomtene. Saksutredning: I prinsippet er det flere måter å prise tomtene på. Skiptvet kommune har tradisjonelt priset tomtene ut fra hva tomtene har kostet kommunen, selvkost. Alternativt kan tomtene takseres og selges for takst. Andre alternativer er kunngjøring og salg til høystbydende. Alle tomtefeltene som Skiptvet kommune har opparbeidet og solgt, er solgt til selvkost. Det finnes likevel eksempler på begge de to andre måtene å prissette tomter på i kommunal regi. Det er i det vesentlige enkelttomter til utbyggere og i sentrum. Bakgrunnen for selvkostprinsippet er at kommunen selger boligtomter primært for å øke folketallet, ikke primært for å tjene penger. I det etterfølgende vil jeg beregne prisen ut fra selvkostprinsippet. Kommunens kostnader ved opparbeiding av feltet er : Grunnerverv kr 35 pr kvm, 60 dekar 2.100.00 Opparbeiding 8.970.000 Renter på grunnerverv 6% i 6 år 760.000 Renter inntil feltet er solgt, 5% rente, 50 % av påløpt kostnad i 6 år 1.770.000 Verdi av kommunens eget arbeid 1.000.000 Uforutsett kostnader 400.000 Antatte kostnader ved Finnlandsskogen boligfelt 15.000.000 Det er gått ca 6 år siden arealet blei ervervet. I denne tiden har jeg brukt 6 % rente. Jeg antar at det tar ca 6 år før feltet er solgt. I tiden framover antar jeg 5 % rente og at salget fordeler seg jevnt over tiden. Side 8 av 24
Sak 15/09 Det totale tomtearealet er 40 dekar. Da er veigrunnen og friareal holdt utenfor. Det innebærer at tomtepris basert på selvkostberegning blir kr 375 pr kvadratmeter. Tomtene for eneboliger varierer fra 0,7 dekar til 1 dekar. Prisen pr tomt vil da variere fra 260 000 kr til 375 000 kr. Deler av arealet er planlagt til tett bebyggelse, rekkehus eller hus i tunløsninger. For disse er det naturlig at utbyggere kjøper arealer til kr 375 kr pr kvadratmeter og at de lager bebyggelsesplaner på sine områder. Noe av arealet er allerede disponert. Det gjelder 3 dekar tomt til Skiptvet omsorgssenter og 7 dekar tomt til Finnlandsskogen barnehage. Begge disse tomtene blei disponert før vi hadde selvkostberegningen. Disse disposisjonene påvirker ikke tomteprisen. Når prisen er satt, selges tomtene fortløpende etter hvert som kjøpere melder seg. Juridiske forhold: Salg av offentlig eiendom kan lett komme i konflikt med EØS regler om offentlig støtte til private. Så lenge kommunen har flere tomter til salgs og hvem som helst kan kjøpe, så anser jeg ikke at selvkostprinsippet kan komme i konflikt med disse reglene. Økonomiske forhold: Tomtefeltet er finansiert på forskjellig tidspunkter. Grunnervervet er hovedsakelig finansiert i 2003 og 2005. Utbyggingen er hovedsakelig finansiert i budsjettet for 2008 med 7 mill kr hvorav 3 millioner skulle lånes. Kostnadene blir nærmere 9 millioner kroner. Resten finansieres med salg av tomt til Skiptvet omsorgssenter, kr 1,2 mill kr og tomtekostnad belastet Finnlandskogen barnehage, kr 1,2 mill kr. Vurdering: Når tomter selges til selvkost, så er det en risiko for at utbyggere kjøper opp tomtene for videresalg med eller uten hus. Dersom byggemarkedet er hett, kan det bety at utbyggeren oppnår en god gevinst uten at huskjøperen nyter godt at rimelig tomtepris. Dette har ikke vært noe problem i Skiptvet til nå. I dag er ikke boligmarkedet hett. Jeg forventer derfor ikke at dette blir et problem. Likevel vil jeg påpeke at hensikten med selvkostprinsippet er at den som kjøper tomta også har til hensikt å bosette seg der. Dette gjelder spesielt for eneboligtomtene. En måte å motvirke spekulasjon på er at det settes en klausul om at tomta skal bebygges innen 2 år. INNSTILLING: 1 Tomtene på Finnlandsskogen boligfelt legges ut for salg. Tomtene selges fortløpende med pris på kr 375 pr kvadratmeter. 2 Det settes som klausul at det er påbegynt bygging på tomtene innen 2 år. 3 Kostnadsrammen for opparbeidelsen av Finnlandsskogen boligfelt økes fra 7 mill kr til 8.970.000 kr. Økningen finansieres ved bruk av tomtefondet. Side 9 av 24
SKIPTVET KOMMUNE Sak 16/09 SAKSFRAMLEGG ERSTATNING - BARNEVERNSBARN Saksbehandler: Knut Johnsen Arkivsaksnr.: 09/214 Arkiv: F47 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/09 Hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg 24.03.2009 16/09 Formannskapet 31.03.2009 / Kommunestyret Vedlegg: - Forslag til vedtekter - Innhold i gode oppreisningsordninger - Merknader knyttet til rettsikkerhet og dokumentasjon Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) - NOU 2004:23 Barnehjem og spesialskoler under lupen. Nasjonal kartlegging av omsorgssvikt og overgrep i barneverninstitusjoner 1945-1980 (Befringutvalget) - St.meld. nr. 24 (2004-2005) Erstatningsordningar for barn i barneheimar og spesialskular for barn med åtferdsvanskar Bakgrunn: De senere årene har det vært avdekket uverdige forhold knyttet til opphold i barnehjem eller annen plassering av barn i ulike barnevernstiltak. Flere kommuner og fylkeskommuner har erkjent disse forholdene og har igangsatt økonomiske oppreisningsordninger til personer som har vært på slike institusjoner og opplevd overgrep eller omsorgssvikt. I april 2008 drøftet Fylkesmannen og KS i Østfold en mulig tilnærming til at enkelte kommuner i Østfold har fått konkrete henvendelser fra tidligere barnehjemsbarn om kommunal oppreisning. Fylkesmannen viste til Vestfold fylke hvor det var etablert en arbeidsgruppe for å se om kommunene/ fylkeskommunen kunne finne en felles oppreisningsordning. Ordførerforum i Østfold drøftet saken i møte den 19. mai 2008. I den forbindelse ble Prosjekt Oppreisning (PROPP) invitert til møtet for å gi en kort orientering om deres arbeid og hvordan flere kommuner/fylkeskommuner i landet har håndtert slike saker. I dag er omtrent 50% av landets befolkning tilknyttet kommuner (ca 70 kommuner) som har eller har hatt en vedtatt kommunal oppreisnings- eller erstatningsordning. Det er ennå ingen kommuner i Østfold som har en slik ordning. Ordførerforum konkluderte i møtet 19.05.08 slik: Saken om kommunal oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn bringes inn for fylkesstyret i KS Østfold. Fylkesstyret i KS Østfold fattet følgende vedtak i møte 22.09.08: 1. Fylkesstyret i KS Østfold anbefaler at det etableres en felles kommunal oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn i Østfold fylke. Side 10 av 24
Sak 16/09 2. Fylkesstyret i KS Østfold ber administrasjonen om å sørge for at det så snart som mulig etableres en arbeidsgruppe bestående av fagfolk inklusiv en rådmann. Arbeidsgruppen skal utforme et samordnet saksframlegg som behandles politisk av den enkelte kommune og fylkeskommunen i Østfold. Saksfremlegget skal inneholde forslag til felles vedtekter, sekretariat og opprettelse av et oppreisningsutvalg samt tidsramme for ordningen. 3. Ordførerforum anmodes om å være styringsgruppe. 4. Forslaget til saksfremlegg legges fram for fylkesstyret i KS Østfold til orientering. Arbeidsgruppen har bestått av: Ottar Hval Blekken, spesialrådgiver i sosial- og familietaten i Fredrikstad kommune (leder av arbeidsgruppen) Sven Stranger, juridisk rådgiver for Halden kommune Arve Langøy, barnevernleder Våler kommune Toril Lahnstein, rådmann Askim kommune Rolf Wiggen, fylkesdirektør Østfold Fylkeskommune KS Østfold, ved rådgiver Torrey Tvete, har hatt sekretærfunksjonen for arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen har hatt fem møter og har blant annet drøftet saken med Støttegruppen i Østfold og leder av Prosjekt Oppreisning, Kai Stene. PROPP er et nasjonalt ressurs- og kompetansesenter for mennesker som har opplevd omsorgssvikt eller overgrep mens de som barn var under offentlig omsorg. Ordførerforum som styringsgruppe drøftet arbeidsgruppens innstilling i møte 09.02.2009 og kom fram til følgende konklusjon: Forslaget til felles saksutredning oversendes fylkesstyret i KS Østfold, som er oppdragsgiver, og som etter ny behandling sender saken til alle kommunene/fylkeskommunen i Østfold til politisk behandling. I ordførerforum ble det av noen reist to spørsmål som arbeidsgruppen bes kommentere overfor KS fylkesstyre før saken sendes til kommunene: - Ivaretakelse av rettssikkerheten til medarbeidere etc. som berøres av påstander om omsorgssvikt/overgrep, herunder bekymring for urettmessige beskyldninger/ mistanke om utøvelse av omsorgssvikt /overgrep. - Krav til bevis/dokumentasjon: Kan en slik ordning gi noen en mulighet til å hente ut til dels betydelige pengebeløp uten nødvendig krav til dokumentasjon/sannsynliggjøring? Arbeidsgruppens merknader knyttet til spørsmålene reist i ordførerforum om ivaretakelse av rettssikkerheten til medarbeidere etc. og krav til bevis/dokumentasjon følger vedlagt. KS arbeidsgruppe mener at det i forslaget til saksutredning og vedtekter framgår hvordan man kan forholde seg til de spørsmål/bekymringer som er reist i ordførerforum. I møte 03.03.2009 fattet fylkesstyret i KS Østfold følgende vedtak i sak 09/6: Fylkesstyret i KS Østfold mener det er viktig at Østfold-samfunnet tar et moralsk ansvar for og gir en uforbeholden unnskyldning til personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon, fosterhjem eller under annen plassering av deltakerkommunenes barneverntjeneste eller forløperne for disse. Fylkesstyret i KS Østfold anmoder derfor alle kommunene/fylkeskommunen i Østfold om å slutte seg til en felles kommunal oppreisningsordning i Østfold for personer som har vært utsatt for overgrep eller Side 11 av 24
Sak 16/09 omsorgssvikt under barnevernets omsorg før 1. januar 1993, slik som beskrevet i vedlagte forslag til felles saksutredning og forslag til vedtekter. Fylkesstyret i KS Østfold anmoder alle kommunene i Østfold om å behandle denne saken innen 01.05.2009. Saksutredning De første oppreisningsordningene for tidligere barnehjemsbarn m.fl. var ofte ordninger for kun en kommune. I den senere tiden har det i flere fylker blitt etablert felles oppreisningsordninger mellom kommunene og fylkeskommunen, blant annet i Rogaland og Aust-og Vest-Agder. Arbeidsgruppen har lagt til grunn en vid tolkning av mandatets begrep barnehjemsbarn til å omfatte personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon og fosterhjem, eller annen plassering av deltakerkommunenes barneverntjeneste eller forløperne for denne i perioden før 1. januar 1993. Kommunene står fritt til å opprette en ordning i tråd med arbeidsgruppens forslag, deler av denne, eller ikke å opprette en ordning. Arbeidsgruppen anbefaler at samtlige kommuner i Østfold vedtar en likelydende ordning. Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av bakgrunnen for forslaget fra KS Østfolds arbeidsgruppe med forslag til vedtekter for fellesordningen. Granskning Barn og unge i vårt samfunn har i en stor del av etterkrigstiden, også tidligere, vært utsatt for omsorgssvikt og overgrep i ulike barnevernstiltak. Disse forholdene er særlig grundig behandlet og dokumentert i en offentlig utredning, NOU 2004:23 Barnehjem og spesialskoler under lupen. Nasjonal kartlegging av omsorgssvikt og overgrep i barnevernsinstitusjoner 1945-1980, basert på arbeidet i det såkalte Kartleggingsutvalget ledet av professor Edvard Befring ( Befring-utvalget ). Dette er senere fulgt opp i St.meld.nr. 24 (2004-2005) Erstatningsordningar for barn i barneheimar og spesialskular for barn med åtferdsvanskar, der også en oppsummering av og hovedkonklusjoner og anbefalinger fra Befring-utvalgets utredning er tatt inn. St.meld. nr. 24 (2004-2005) ble behandlet i Stortinget i juni 2005. Stortinget vedtok da å gjøre tilpasninger i Stortingets billighetserstaningsordning (nå Statens utvidede og tilpassede rettferdsvederlagsordning) for de grupper som meldingen omfattet. I meldingen blir det videre understreket at det kommunale selvstyret tilsier at det er opp til kommunene på selvstendig grunnlag å vurdere hvordan de stiller seg til krav om kommunal gransking eller erstatning, og at det av dette følger at det er kommunene som også må bære ansvaret for de eventuelle økonomiske kostnadene. Fra Barne- og likestillingsdepartementet er det i januar 2006 utarbeidet Veileder om kommunale granskinger av barnehjem og spesialskoler for barn med atferdsvansker. I noen av kommunene som har opprettet en oppreisningsordning, har det først vært gjennomført en granskning av de ulike institusjoner med mer, bl.a. i Vest-Agder og Oslo/Akershus. Resultatet av granskningene har grovt sett vært de samme: det er avdekket overgrep og omsorgssvikt som bekrefter funnene i Befring-utvalget. Kommunene hadde ansvaret for barnehjemmene med mer fra 1954 til 1980, mens både kommunene og fylkeskommunen hadde et ansvar for barneverninstitusjonene og fosterhjem i perioden 1980 til 1993. Fylkeskommunen hadde ansvaret for at barneverninstitusjonen ble Side 12 av 24
Sak 16/09 satt i stand til å drive forsvarlig og for at den enkelte beboer fikk forsvarlig omsorg under oppholdet, mens kommunene hadde plasseringsansvaret. På bakgrunn av at granskningene jevnt over har avdekket det samme, nemlig omsorgssvikt og overgrep og at granskning generelt er en omstendelig prosess samt at det ikke er grunn til å tro at disse uverdige forholdene opphørte umiddelbart etter 1980, anbefaler KS Østfolds arbeidsgruppe at videre granskning ikke gjennomføres. Det samme har andre kommuner/fylkeskommuner lagt til grunn i sine oppreisningsordninger for tiden fram til 01.01.1993. Hvem skal omfattes av ordningen? Den felles kommunale oppreisningsordningen skal gjelde for personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt under barnevernets omsorg før 1. januar 1993. Det kan gjelde personer som med hjemmel i barnvernloven har vært plassert utenfor hjemmet, i institusjon, skolehjem, spesialskole eller fosterhjem av de samarbeidende kommunenes barneverntjeneste eller forløperne for disse. (jfr. forslag til vedtekter 4 Vilkår for å søke om kommunal oppreisning) Bruken av begrepene omsorgssvikt og overgrep Begrepene omsorgssvikt og overgrep (gradert fra mindre omfattende til alvorlig og grovt) benyttes gjennomgående i ovennevnte bakgrunnsmateriale ( NOU/veileder etc ). Arbeidsgruppen mener derfor det er riktig å bruke begge disse begrepene i denne saken det gir gjenkjennbarhet både hos befolkningen i sin alminnelighet og hos berørte ikke minst. Disse begrepene gir samtidig en viktig gradering av alvoret i sakene (jfr. vedtekter 5). Det moralske ansvaret Barn som ble anbrakt i barnehjem, skolehjem og andre barneverninstitusjoner kom fra ytterst vanskelige oppvekstforhold til et sted som i utgangspunktet skulle gi dem gode liv. Historiene til disse personer har avdekket uverdige og uanstendige forhold i alle ledd; personlig unnfallenhet, tilsynsvilkårlighet og manglende etisk plattform. Det er derfor grunn for alle parter til å påta seg et moralsk ansvar for disse forholdene. Det formelle ansvaret Det formelle ansvaret for barnehjem, spesialskoler og senere alle typer barneverninstitusjoner har vært delt mellom staten, kommunene, fylkeskommunene og private. Ansvaret har vært dels et driftsansvar, dels et tilsynsansvar. Befringutvalget konkluderer at det har sviktet i alle ledd. Det er derfor viktig at en tar et samlet grep fra de offentlige instanser i forhold til de personer som har vært utsatt for omsorgssvikt og/eller overgrep. Det er ønskelig at kommunene i Østfold deltar i den kommunale oppreisningsordningen sammen med Østfold fylkeskommune. Et slikt samarbeid sikrer at alle personer fra Østfold som var utsatt for omsorgssvikt og/eller overgrep i barnehjem, spesialskoler og andre barneverninstitusjoner i tiden fram til 01.01.1993 får en likeverdig behandling. De rettslige kravene ved en oppreisningsordning Noen saker egner seg ikke for bevisførsel gjennom vanlig rettergang og bevisføring. Det vil kunne være en stor belastning for dem det gjelder. Det kan bl.a. være forhold som ligger langt tilbake i tid, og/eller det er knyttet store traumer til skadeforløpet. Ved å etablere en oppreisningsordning kan samfunnet ta ansvar for forhold der det offentlige kan være å klandre, uten å vurdere fullt ut om de ordinære vilkårene for erstatningsansvar er oppfylt. Side 13 av 24
Sak 16/09 En oppreisning innebærer ingen erkjennelse av rettslig erstatningsansvar, og beviskravene vil være lavere ved en oppreisningsordning enn i ordinære erstatningssaker. En slik form for kommunal oppreisningsordning innebærer en moralsk og ikke-juridisk erstatningsordning for personer som har vært utsatt for overgrep eller har opplevd uverdige omsorgsforhold i institusjon, spesialskole eller skolehjem under barnevernets omsorg, eller mens de var i fosterhjem oppnevnt av kommunens barneverntjeneste. Utmåling og økonomi Arbeidsgruppen foreslår at det gis oppreisning i størrelsesorden kr. 200 000 til kr. 725 000. Beløpene måles ut fra overgrepets/omsorgssviktens opprinnelige karakter og omfang, og ikke ut fra hvordan livet til søkeren er i dag. Oppreisningen tar ikke sikte på å utmåle erstatning for økonomisk tap. Størrelsen på oppreisningen vil avhenge av om søker har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep, og i tilfelle graden av dette, jfr. vedlagte forslag til vedtekter 5. Erfaringene i de fylkene der ordningen har eksistert en stund, er at det har vært fremmet relativt få krav i forhold til perioden 1980 til 1993. Det antas at det har sammenheng med resultatene fra granskningene, nemlig at overgrep synes å ha avtatt i den perioden fylkeskommunen hadde ansvar for barneverninstitusjonene. Tidligere barnevernsbarn kan også søke om billighetserstatning fra staten. De fleste kommunale og fylkesvise oppreisningsordningene som eksisterer i dag, legger til grunn at man ikke foretar noen avkortning av et eventuelt beløp utbetalt i billighetserstatning. KS Østfold arbeidsgruppe anbefaler at det ikke foretas noen avkortning for beløp utbetalt fra statens billighetserstatningsordning. I tillegg til kostnadene til oppreisninger vil det være kostnader til drifting av ordningen, herunder drift av sekretariatet. Det lå ikke i mandatet til arbeidsgruppen å gjøre omfattende kostnadsanalyser knyttet til gjennomføringen av ordningen. Ca 70 kommuner har eller har hatt en vedtatt kommunal oppreisnings- eller erstatningsordning. Arbeidsgruppen vil derfor likevel trekke fram at erfaringstall viser at ordningen utløser søknader fra ca 1 pr. 1000 innbygger og at gjennomsnittlig utbetalt oppreisningsbeløp ligger på kr 500.000. Det er ikke mulig å si hvordan dette vil slå ut i Østfold. Det økonomiske ansvaret Arbeidsgruppen har drøftet ulike modeller for kostnadsdeling mellom kommuner og fylkeskommunen. I de fylkesvise oppreisningsordningene i Agderfylkene og i Rogaland deles oppreisningsbeløpet likt mellom kommunen og fylkeskommunen for den periode der driftsansvaret var delt mellom kommune og fylkeskommunen. Driftsutgiftene til sekretariat og oppreisningsutvalg fordeles også mellom kommunene og fylkeskommunene. Alternativene er: Alt. 1.) Plasseringskommunene tar oppreisningskostnadene og fylkeskommunen tar administrasjonskostnadene (sekretariat og oppreisningsutvalget). Alt. 2.) Fylkeskommunen tar sin del av oppreisningskostnadene for perioden 1980-93 (50-50 med plasseringskommunen) og en relativ andel (eksempelvis etter antall saker) av administrasjonskostnadene. Arbeidsgruppen anbefaler alternativ 1, det vil si: Side 14 av 24
Sak 16/09 Østfold fylkeskommune påtar seg driftsansvaret for felles sekretariat og oppreisningsutvalg. Plasseringskommunen, dvs. den kommunen som gjorde plasseringsvedtaket, er ansvarlig for utbetaling av oppreisningsbeløpet i hver enkelt sak. Med andre ord, alle barn er kommunale barn. Arbeidsgruppen har også diskutert om det bør være en skjønnsmessig unntaksbestemmelse fra plasseringsprinsippet for søkere som har uklar kommunetilknytning. En regel om dette er innarbeidet i forslaget til vedtekter ( 4). Sekretariat og oppreisningsutvalg Det bør etableres et felles sekretariat og oppreisningsutvalg som sikrer fremdrift og likeverdig behandling av sakene. Personer som har vært utsatt for omsorgssvikt og/eller overgrep må kunne henvende seg ett sted med sine historier. Arbeidsgruppen har foreslått at oppreisningsutvalget består 3 personer som har juridisk, helse- og sosialfaglig kompetanse. Støttegruppen har påpekt at tidsfaktoren er svært viktig for dem. De har både som gruppe og som enkeltpersoner et stort behov for å få lagt saken bak seg. Det tilsier at ordningen bør tilstrebe at saksbehandlingstiden ikke overstiger 6 måneder. Sekretariatet bør dimensjoneres med dette mål for øyet. God kompetanse i sekretariatet vil også kunne redusere antall klager. Arbeidsgruppen anbefaler en felles oppreisningsordning organisert som et vertskommunesamarbeid etter Kommunelovens 28a. flg. Klageadgang Arbeidsgruppen har foreslått at oppreisningsutvalgets vedtak, for så vidt gjelder krav rettet mot kommunen, skal kunne påklages til respektive kommunes faste klageorgan, jfr. Forvaltningslovens 28, annet ledd. Administrasjonen i kommunen er sekretariat for klageorganet. (jfr. vedtekter 7) Juridiske forhold: Se ovenfor. Økonomiske forhold: Somd et framgår av saksutredningen vil det være stor usikkerhet mht. eventuelle økonomiske konsekvenser for den enkelt kommune. Det er i saksutredningen vist til erfaringstall som tilsier 1 krav pr. 1000 innbyggere med en gjennomsnitts utbetaling på kr. 500.000,-. Med en anbefalte modell vil fylkeskommunen ta alle kostnader knyttet til administrasjon (sekretariat og oppreisningsutvalget). Vurdering: Som det framgår ovenfor har det i de senere år blitt etablert oppreisningsordninger for tidligere barnvernsbarn. Først som en ordning for enkelt kommuner, men senere også i samarbeide mellom kommuner/fylkeskommuner. Side 15 av 24
Sak 16/09 På den bakgrunn disse ble opprettet og de erfaringer som er gjort i enkeltsaker, finner en det både rimelig og nødvendig å delta i det arbeid som er initiert av Fylkesmannen og KS Østfold. INNSTILLING: 1. Skiptvet kommune slutter seg til en felles kommunal oppreisningsordning i Østfold for personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt under barnevernets omsorg før 1. januar 1993.Skiptvet kommune ønsker med denne oppreisningsordningen å ta et moralsk ansvar for, og gi en uforbeholden unnskyldning til personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon eller fosterhjem, under plassering av deltakerkommunenes barneverntjeneste eller forløperne for disse. 2. Forslag til vedtekter legges til grunn for behandlingen av innkomne krav på erstatning. 3. Vedtektene søkes gjort gjeldende fra 01.10. 2009 eller så snart sekretariat og oppreisningsutvalg er etablert. Ordningen planlegges gjennomført i løpet av 3 år. 4. Det etableres en felles oppreisningsordning som et vertskommunesamarbeid etter Kommunelovens 28a. flg. 5. De økonomiske konsekvensene av denne ordningen innarbeides i den enkelte kommunes budsjett. 6. Det forutsettes at flertallet av kommunene i Østfold blir med på ordningen. Side 16 av 24
SKIPTVET KOMMUNE Sak 17/09 SAKSFRAMLEGG AVLASTNINGSHJEMMET FOR INDRE ØSTFOLD - ENDRING I SAMARBEIDSAVTALEN Saksbehandler: Kjell Liborg Arkivsaksnr.: 09/227 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/09 Formannskapet 31.03.2009 / Kommunestyret Vedlegg: 1. Gjeldende samarbeidsavtale 2. Protokoll fra representantskapsmøte 05.12.2008 3. Brev fra avlastningshjemmet datert 15.12.2008 Bakgrunn: Endring av punkt 1.4 under kapittel IV Økonomi i samarbeidsavtalen mellom kommunene, etter vedtak i representantskapet under behandling av budsjett 2009. Punkt 1.4 under kapittel IV Økonomi i samarbeidsavtalen mellom kommunene lyder: Disponering av regnskapsresultatet fordeles til samarbeidskommunene på følgende måte: 7,5 % etter folketallet pr 01.01 i regnskapsåret, resten fordeles etter faktisk bruk. Representantskapet har i sak 09/08 vedtatt en budsjettramme for 2009 som forutsetter at kommunenes faste andel økes fra 7.5 % til 10.0 %. Representantskapet har videre i sak 12/08 vedtatt at den endrede samarbeidsavtalen sendes kommunene for behandling. Avlastningshjemmet ber i brev av 15.12.2008 om at kommunene behandler saken i løpet av mars måned 2009, av hensyn til løpende drift. Økonomiske forhold: For Skiptvet kommune vil endringen i 2009 medføre økt fast andel fra 34 408 (7.5 %) til 43 910. INNSTILLING: Skiptvet kommune godkjenner den foreslåtte endringen i Samarbeidsavtalen for avlastningshjemmet i Indre Østfold, Kapittel IV Økonomi, punkt 1.4. De økonomiske konsekvensene av vedtaket behandles i forbindelse med salderingen av budsjettet for 2009. Side 17 av 24
SKIPTVET KOMMUNE Sak 18/09 SAKSFRAMLEGG FELLES SKATTEOPPKREVERKONTOR FOR ASKIM, HOBØL, SPYDEBERG OG SKIPTVET Saksbehandler: Kjell Liborg Arkivsaksnr.: 09/230 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/09 Formannskapet 31.03.2009 / Kommunestyret Vedlegg: Rapport fra arbeidsgruppe: Felles skatteoppkreverkontor Hobøl, Skiptvet, Askim og Spydeberg kommuner Bakgrunn: Rådmennene i Askim, Hobøl, Skiptvet og Spydeberg nedsatte i 2008 et forprosjekt for å vurdere sammenslåing av skatteoppkreverkontorene i disse kommunene. Bakgrunnen for dette var en erkjennelse av at ingen av kommunene klarte å utføre alle pålagte oppgaver, eller å oppnå alle de resultatkrav som er tillagt skatteoppkreverfunksjonen. Arbeidsgruppen har nå utarbeidet en grundig rapport som et beslutningsgrunnlag for etablering av et felles skatteoppkreverkontor. I sine konklusjoner anbefaler arbeidsgruppen entydig å etablere et nytt felles skatteoppkreverkontor med navnet Skatteoppkreveren for Askim, Hobøl, Skiptvet og Spydeberg. Arbeidsgruppen anbefaler videre at virksomheten etableres som et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 28b. I den fremlagte rapporten har arbeidsgruppen detaljert gjennomgått og foreslått forslag til finansiering, organisering og organisasjonsform, ivaretakelse av ansattes rettigheter og plikter, lokalisering, vedtekter mv. I rapporten fremheves at en sammenslåing av skatteoppkreverkontorene vil gi betydelig faglig og ressursmessig styrking av skatteoppkreverfunksjonen for samarbeidskommunene. I tillegg viser rapporten til at ny organisering kan bidra til å sikre likebehandling, minske sårbarhet og styrke kompetansen generelt. Arbeidsgruppen anbefaler videre at et eventuelt nytt felleskontor også kan påta seg innfordring av øvrige kommunale gebyrer innenfor den foreslåtte bemanningsplanen. Det er vurdert 6 ulike lokaliseringsalternativer fra arbeidsgruppen. 3 av disse er prioritert og analysert fra arbeidsgruppens side mht. pris, beliggenhet, tilgjengelighet mv. Det forutsettes at etablering av et nytt kontor skjer som en virksomhetsoverdragelse iht. arbeidsmiljølovens kap.16. Saksutredning: Skatteoppkreverfunksjonen er en liten, men viktig oppgave i kommuneorganisasjonen. I flere av kommunene i Indre Østfold er det få ansatte i skatteoppkreverfunksjonen. Dette gjør den sårbar i forhold til vakanser, sykdomsfravær og lignende. I tillegg har Indre Østfold et begrenset arbeidsmarked som gjør at kommunene konkurrerer seg i mellom om de samme arbeidstakerne/kompetansen også innenfor dette oppgaveområdet. Side 18 av 24
Sak 18/09 Det viser seg at flere og flere kommuner etablerer interkommunale samarbeid for å løse skatteoppkreverfunksjonen. Eksempler på dette er Trøgstad og Eidsberg som gikk sammen om et samlokalisert kontor høsten 2008, og i Follo hvor 6 kommuner etablerte et felles kontor i Oppegård i 2007. Målsettingen med å vurdere etablering av et felles skatteoppkreverkontor for disse 4 IØkommunene er med tanke på å bedre tjenesteytingen samt å utnytte de samlede ressurser på en bedre måte på tvers av kommunegrensene. Tjenestene skal ha god kvalitet til en lavere kostnad, et godt og tilstrekkelig fagmiljø, og med service i fokus. I det foreslåtte kommunesamarbeidet er det totalt 10 personer som jobber med skatt. Askim kommune har i dag et rendyrket skattekontor, mens i de tre øvrige kommunene har de skatteansatte også andre oppgaver, blant annet innfordring av kommunale krav etter varsel. Arbeidsgruppen foreslår i sin utredning at innfordring av kommunale krav etter varsel tillegges det nye felleskontoret. Begrunnelsen for dette er at kontoret har særnamsmannkompetanse, og følgelig kan ta direkte utlegg/sikkerhet for kravet hjemlet i skattebetalingsloven. Den vedlagte rapporten viser forslag til organisering og bemanningsplan i forhold til kontorets ulike oppgaveområder. Det er fra arbeidsgruppens side fremmet 3 forslag til lokalisering av felleskontoret. I rapporten er det drøftet fordeler og ulemper ved de ulike forslagene, mht. pris, tilgjengelighet, beliggenhet mv. Prisgrunnlaget er utarbeidet i form av et eget drifts- og investeringsbudsjett ved de ulike alternativene. Rådmennene har vurdert dette på fritt grunnlag. Vurdering: Forslaget om å opprette et felles skatteoppkreverkontor for kommunene Askim, Skiptvet, Spydeberg og Hobøl kommuner vil først og fremst medføre at den enkelte kommune er sikret en faglig og ressursmessig styrking av skatteoppkreverfunksjonen. Rådmannen anser at en samlokalisering innenfor dette fagområdet vil gi mange gevinster, i forhold til etablering av et sterkt fagmiljø, mer likebehandling og merinntekter for kommunene i forhold til bedre rutiner og totalt sett bedre utnyttelse av tilgjengelig kompetanse. Budsjettforslagene som er utarbeidet ved de ulike lokaliseringsløsninger vil medføre noen økte utgifter til husleie m.m. Likevel vurderes disse utgiftsøkningene å bli oppveid av merinntekter og stordriftsfordelene av en samlokalisering. Arbeidsgruppen har prioritert 3 alternative lokaliseringsløsninger (Askim, Skiptvet, Hobøl). I rapportens vurdering av disse er en rekke forhold drøftet, herunder pris, tilgjengelighet for brukere, beliggenhet mv. Hva som skal veie tyngst i prioritering av lokaliseringsalternativene kan synes vanskelig. Etter en helhetlig vurdering anbefaler rådmannen at Askim-alternativet prioriteres. Ved valg av kontorlokaler forutsettes det at Askim kommune kan stille egnede lokaler til disposisjon. I utgangspunktet er forslaget til vedtak basert på at alle foreslåtte deltakerkommuner tilslutter seg forslaget. Om en eller flere kommunene ikke vedtar å slutte seg til organisering av et nytt Side 19 av 24
Sak 18/09 felles skatteoppkreverkontor, forutsettes det at gjenværende kommuner raskt fremmer ny sak med forslag om et samarbeid med færre deltakende kommuner. INNSTILLING: 1. Skiptvet kommune går inn for et samarbeid om felles skatteoppkreverkontor for kommunene Askim, Skiptvet, Spydeberg og Hobøl. Kontoret tillegges også oppgaven med å forstå innkreving av øvrige kommunale gebyrer etter varsel. 2. Virksomheten etableres som et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 28b. Det etableres eget styre bestående av rådmennene i deltakerkommunene. 3. Askim kommune får arbeidsgiveransvaret for felleskontoret som gis navnet Skattoppkreveren for Askim, Hobøl, Skiptvet og Spydeberg. Kontoret ledes av daglig leder som gis tittel Skatteoppkrever. 4. Skatteoppkreveren for Askim, Hobøl, Skiptvet og Spydeberg etableres i lokaler som Askim kommune stiller til disposisjon fra og med 01.01.2010. 5. Fordeling av utgifter til drift av kontoret fordeles etter innbyggertall i deltakerkommunene per 31.12. i året før budsjettåret. 6. Forslag til samarbeidsavtale/vedtekter godkjennes. 7. Ansatte som overføres til kontoret fra øvrige kommuner, overdras til vertskommunen etter arbeidsmiljølovens kap.16 om virksomhetsoverdragelse. 8. Særnamsmannmyndigheten til kommunens skatteoppkrever overføres til Skatteoppkreveren for Askim, Hobøl, Skiptvet og Spydeberg, jfr. skattebetalingslovens 14-3. 9. I perioden fram til oppstart etableres et overgangstyre for det felles skatteoppkreverkontoret bestående av styringsgruppen i forprosjektet og hovedtillitsvalgt i vertskommunen. Overgangsstyret skal ivareta den videre etableringsprosessen av kontoret. Overgangstyret velger selv sin leder og nestleder. Side 20 av 24
SKIPTVET KOMMUNE Sak 19/09 SAKSFRAMLEGG AKTUELLE ORIENTERINGER Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 09/231 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/09 Formannskapet 31.03.2009 Side 21 av 24
SKIPTVET KOMMUNE ÅPEN POST Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 09/231 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/09 Formannskapet 31.03.2009 Side 22 av 24
Sak 19/09 Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Herredshuset Møtedato: 31.03.2009 Tid: 15.30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaknr.: Side: Tittel 21/09 09/226 BEVILLINGSGEBYR - SALG AV ALKOHOL 2009 2 Skiptvet, den 20.03.2009 Svein Olav Agnalt Ordfører Kjell Eivind Solberg rådmann Side 23 av 24
SKIPTVET KOMMUNE Sak 20/09 SAKSFRAMLEGG BEVILLINGSGEBYR - SALG AV ALKOHOL 2009 Saksbehandler: Kjell Liborg Arkivsaksnr.: 09/226 Arkiv: U63 Saksnr.: Utvalg Møtedato 21/09 Formannskapet 31.03.2009 Bakgrunn: Formannskapet er delegert myndighet til å fastsette de årlige bevillingsgebyrene etter alkoholloven. Det er innhentet omsetningsoppgave fra de som har salgsbevilling. For skjenkebevillingen er det fattet vedtak om gebyret for 2009. Juridiske forhold: Gebyrene er hjemlet i alkoholloven 7-1. Selve gebyret er fastsatt i forskrift til alkoholloven, kap. 6. Det kan foretas en avregning og et etteroppgjør av gebyret hvis det er avvik mellom tidligere oppgitt forventet salg og faktisk omsetning. Økonomiske forhold: Bevillingsgebyret for salg er 0,17 kr per vareliter, dog et minimumsgebyr på kr. 1.200. Salgsbevilling Omsetning 2008 Forventet omsetning 2009 Gebyr ICA 28597 liter 28600 liter 4.862 kr KIWI 49465 liter 52000 liter 8.840 kr Vurdering: ICA oppgav at forventet omsetning i 2008 ville være 23.800 liter. Virkelig omsetning ble 28597 liter hvilket er 4797 liter mer enn det er skrevet ut gebyr for. Dette utgjør 815 kr i for lite utskrevet gebyr. Det foreslås at dette legges til utregnet gebyr for 2009. For Kiwi var forventet omsetning omtrent som virkelig omsetning. INNSTILLING: Bevillingsgebyret for salg av alkoholholdig drikk fastsettes for 2009 til: ICA Skiptvet kr 5.677 KIWI Skiptvet kr 8.840 Side 24 av 24