Nye tider: Arbeidsinnvandringen Finansdepartementets metode- og modellutvalg Oslo, 13. november 2012 Harald Magnus Andreassen Konsekvenser av et åpent arbeidsmarked for vurderinger av vekstevne, ressursutnyttelse og stabilitet i norsk økonomi Finansdepartementets metode- og modellutvalg Oslo, 13. november 2012 Harald Magnus Andreassen 1
Folket som ble for lite Hva tenkte du da næringslivets ledere for noen år siden sa (og politikerne sier nå) Norge mangler arbeidskraft 3 I gamle dager Befolkningen var en eksogen variabel Det var ganske små svingninger, ikke et viktig tema Yrkesdeltakelsen varierte med etterspørselen, men ganske kjent 4 2
Nye tider Kombinasjonen av et større og åpnere EMU og store forskjeller i inntekter/arbeidsmuligheter Før Bolkningen var en eksogen variabel Det var ganske små svingninger, ikke et viktig tema Yrkesdeltakelsen varierte med etterspørselen, men ganske kjent Nå Befolkningen i arbeidsfør alder (delvis) endogen Vi er midt oppe i et befolkningssjokk - Vel 300.000 innbyggere enn vi ventet i 5, 6-7% ekstra.., - I tillegg er mange er på midlertidige arbeidsoppdrag Og vi vet ikke om vi har klart å telle alle heller, og det er neppe mulig Utrolig mange utfordringer - Også for de som skal bygge modeller 5 It s cold up here, but still cool! Population growth up to 1.3% from 0.6% Hint: A membership worth some 3 x family income, for free 5.50 Millions 5.25 5.00 4.75 4.50 Norway Population Old forecast vs. actual - and a new forecast 5.50 5.25 5.00 4.75 4.50 1.50 1.25 1.00 0.75 Population growth In % of population, annual rate Net immigration Sum last 4 q. 1.50 1.25 1.00 0.75 4.25 4.00 3.75 3.50 3.25 1950 1965 1980 1995 2010 2025 4.25 4.00 3.75 3.50 3.25 0.50 0.25 0.00 Birth surplus -0.25 98 00 02 04 06 08 10 12 0.50 0.25 0.00-0.25 Population growth up to 1.3% from 0.6% Hint: A membership worth some 3 x family income, for free 6 3
Vi vet hvor de bodde og hvorfor de kommer 7 8 4
Halvfilosofiske spørsmål, som ikke er helt irrelevante Kan vi, bør vi prøve å påvirke N? For å kunne oppnå hva? Maks Y, Y/N? - Evt. hvilke deler av N skal inngå? Maks SPU/N? Eller (NPV(Y)+SPU)/N - Nå vannes nok SPU ut Inntekts/velferdsforskjeller. Hvem tjener, hvem taper? Hvor lenge? - Lønnsandeler: W/Y - Fordeling av W (utdannelse osv.) Ville vurderingene være de samme om - N = f(y) og Y = f(r)? (Altså at Ø. Olsen styrer folketallet)..om var(y), U og var(u) ble større enn før? 9 Hvorfor må vi se på dette? Samfunnsplanlegging - Boliger, skole, samferdsel Velferdsmodellen - Offentlige, private ordninger - finansiering/utgifter - Ny alderspyramide (inntil de som kommer blir gamle..), yrkesdeltakelse for kvinner, folk i moden alder - Inntektsforskjeller Nye vurderinger av hva som er normalt i økonomien. Hva skal stabiliseres? - De gamle modellene våre virker ikke lenger (som før, uten ombygging) - Hva er mest relevant å stabilisere i den økonomiske politikken? Prisvekst, nominelt BNP(/innbygger), N, U. Eller indirekte indikatorer (gjeld, aktivpriser) Kan vi overhodet styre arbeidsinnvandringen? Hva skjer om innvandringen en dag reverseres? 10 5
Samfunnsplanleggingen Hva hvis K = 3Y Anta: Det er ikke ledig realkapital - Boliger (2-4 x lønnsinntekt i bygging, fordelt over noen år) - Kapitalbehov i bedriftene lavere enn snitt (i lavinntektsjobber, bygg og anlegg), men noe trengs - Flere veier, skoler, sykehus o Oslo bygger 2 klasserom i uken, de neste fem ti årene? Investerer like mye som i kontorbygg i Oslo Hvis befolkningen øker 1 pp raskere enn før. - Investeringsraten (I/Y) må løftes 3 pp fra normalt nivå o Sparing opp, eller mindre overskudd på driftsbalansen - Eller: 50.000 flere innbyggere krever ca 20.000 flere nye boliger pr. år (eller mindre, de bor ikke som oss ) o Hvor lang tid bruker de nye som jobber for å bygge boligene til seg selv? Markedet (og off. beslutningstakere) trenger og får til slutt klare signaler - Boligpriser, trengsel, køer. o Først i 2012: Det skal byen ligge - Og så tar det år å planlegge og å bygge. - Svinesykler uomgjengelige? 11 Nykommerne og oss Empirien: Negativ for vår sysselsetting og lønn, men ikke særlig Men effektene er selvsagt ikke like for alle. Hagelund m.fl. Effekter av arbeidsinnvandring gir en god litteraturoversikt Innfødtes lønninger: -0,06 til -0,4 (elastisitet vs. 1% økt innvandrerandel), men svært avhengig av konkurranseflaten Innfødtes sysselsettingsandel: -0.02 til -0,6 Arbeidsledighet: Elastisitet ca. 0,1, men avtar og må være avhengig utgangsbalanse Prisnivå: Noe lavere, særlig på innvandrertjeneste (herunder byggebransjen: 0,1 (Bratsberg,Raaum)) Boligpriser: Elastisitet 3-10 (!) på kort sikt, avtar - men kanskje 1 på lang sikt Produktivitet: Avhenger av hvem som kommer, når. Lavinntektsinnvandring vil gi fall Kapasitetsutnyttelse: Produksjonen øker med økt N, men samtidig øker også etterspørselen (det de ikke sender hjem netto er positiv (hvis noen gamle eller nye landsmenn ikke låner mer ) Inflasjon: Litt økt ledighet, litt lavere lønnsvekst og litt lavere kapasitetsutnytting: Lavere inflasjon 12 6
N påvirker åpenbart produksjonspotensialet Y* Y* blir mer endogen jo mer endogen N er.. og mer volatil jo mer volatil N er Modeller for å forklare arbeidsinnvandringen - Tipper vi finner mesteparten i U N /U U, W N /W U, (kanskje også i Y N /Y U, men er like gjerne høna, som egget) - Kombinert med regime for flytting over landegrensene o Pluss noe om flyttelæring (altså ikke stabile sammenhenger ) Modeller for produktivitet - De nye er ikke like produktive (jfr. lønnsnivå) Løser flaskehalser - Arbeidsinnvandring til bransjer som etterspør (billig) arbeidskraft - Ikke NAV-innvandring I praksis: Vi bruker kjente fremskrivninger (som SSB), krydrer med tilleggsmodeller for innvandring? 13 Vår lønnsmodell har ikke fanget opp noe skift, gitt ledigheten Lønnsvekst drives som før av forventet prisvekst, produktivitet og lønnsvekst Men: Lønnsmodellen er partiell (pris eksogen) og tar ledighet for gitt. 12 10 8 6 4 2 0 Wage income growth Actual and model outcome TRC wage income growth Model 82 85 88 91 94 97 00 03 06 09 12 15 12 10 8 6 4 2 0 14 7
5 4 3 2 1 0-1 Working-age population Change y/y, 3 y avg 5 4 3 2 1 0-1 -2 60 65 70 75 80 85 90 95 00 05 10-2 Iceland Italy United Kingdom Greece Japan Netherlands Norway Mexico South Korea France Canada Switzerland Belgium Australia Austria Estonia Finland Spain Czech Republic Germany New Zealand Sweden Denmark United States Portugal Poland Ireland Israel 15 Norge: Markert økning i befolkningsvekst. Hvor lenge varer det? 3.0 Working-age population Change y/y, 3 y avg 3.0 2.5 2.0 1.5 1.0 0.5 0.0-0.5 60 65 70 75 80 85 90 95 00 05 10 2.5 2.0 1.5 1.0 0.5 0.0-0.5 Iceland Italy UK Norway France Canada Australia Spain Germany New Zealand Sweden Denmark United States Ireland 16 8
Byggesektoren destabiliserte Spania (og Irland) (Vi bygger en god del i Norge også..) 18 16 Investeringer i bygg og anlegg I % av BNP Fastlands-Norge Spania 18 16 14 14 12 12 10 10 8 Tyskland 8 6 USA 6 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 10 12 Spain Housing Starts 0, årlig rate 900 In 0s - annual rate 800 700 600 500 400 300 0 70 80 90 00 10 900 800 700 600 500 400 300 0 17 Noen ble helt destabilisert og innvandringen bidro 3.00 2.50 2.00 Boligbyggingen Nye boliger pr. person i arbeidsdyktig alder Spania Irland 3.00 2.50 2.00 1.50 1.00 0.50 0.00 FIRST Norge USA Danm. Sverige UK 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 10 12 1.50 1.00 0.50 sc-house1 0.00 18 9
Vi har ikke bygget så mye, men vi bygger ganske mye! Boligpriser og bygging steg kraftig 3-6, før innvandringen startet for alvor! 1.2 1.0 0.8 0.6 0.4 0.2 0.0 Boligbyggingen Nye boliger pr. person i arbeidsdyktig alder Norge USA Danm. Sverige UK FIRST 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 10 12 1.2 1.0 0.8 0.6 0.4 0.2 sc-house1 0.0 19 And the winner is? Nedsiden er mindre. Der ute. Vi er ganske bekymret 300 275 250 225 175 150 125 75 50 Realpriser, snitt før 0 = Boligprisene Norge Can. Sverige Frankr. Neder. Austr. Danm. UK Isl. Spania EMU Finl. It Irl. Sveits USA Tyskland Japan 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 10 12 14 16 18 300 275 250 225 175 150 125 75 50 20 10
Betryggende at Olsen vet bedre! 300 275 250 225 175 150 125 75 50 Realpriser, snitt før 0 = Boligprisene Norge Sverige Danm. UK Spania EMU Irl. USA Tyskland 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 10 12 14 16 18 300 275 250 225 175 150 125 75 50 21 Men i byer der stigningen har vært lav er det tryggere å være USA house prices, increase 1955-6 vs subsequent decrease, 6-2012 0 % 0 % 50 % % 150 % % 250 % 300 % -10 % Charlotte Cleveland Denver Boston Price increase 1995-6 -20 % Portland New York Washington Seattle -30 % -40 % -50 % -60 % Price fall 6-2012 Atlanta Detroit ChicagoMinneapolis San Diego San Francisco Tampa Miami Phoenix Las Vegas Los Angeles -70 % Source: Reuters EcoWin 22 11
Boligpris 2011 ( = 1998) 3/13/2013 Befolkningsveksten reddet verken spanjoler, irer eller amerikanere Boligpris og befolkningsvekst i land 140 120 80 60 40 Norway Sweden Germany France Italy Japan Netherlands UK Denmark USA Spain Ireland 20 Befolkningsvekst 0-2010 0-5 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % Source: Reuters EcoWin, 23 På landbasis ser vi det samme: Høyere stigning ga større fall The price increase in Norway implies a price fall of 20% 30 % Price increase 1995-6 20 % Switzerland 10 % Austria Sweden Norway Germany Finland France 0 % Italy -50 % 0 % 50 % % 150 % % 250 % -10 % -20 % -30 % -40 % -50 % Price fall 6-2012 Spain United Kingdom Denmark -60 % Ireland Source: Reuters EcoWin 24 12
Innvandring neppe viktigste driver for gjeldssyklene Men innvandringen kan ha noe med disse (farlige syklene) å gjøre Husholdningenes gjeld 220 I % av disponibel inntekt Norge 180 Sverige 160 UK 140 Spania 120 USA Fin 80 Tyskland 60 80 85 90 95 00 05 10 15 220 180 160 140 120 80 60 25 Gjeld og boligpriser. To sider av samme sak Både boligformuen og gjelden er mer enn doblet i forhold til folks inntekter siden 1980 Begge er langt over nivået i 1987 Boligverdi vs. husholdningenes inntekt og gjeld 250 225 175 150 125 Rebasert Husholdningsgjeld (% av disponibel inntekt) Boligverdi vs. sum inntekt 75 80 85 90 95 00 05 10 15 20 25 Source: Reuters EcoWin Source: Swedbank First Securities, SSB, NEF 26 13
Økonomisk stabilitet vs prisstabilitet Og endrer arbeidsinnvandringen vurderingen? Økt arbeidsinnvandring gjør tilbudssiden på arbeidsmarkedet mer fleksibel, - Arbeidsledigheten mer stabil (inntil investeringssykler eventuelt går i revers) - Lønnsvekst og inflasjon bør bli mer stabil - Men nettoeffekt på kapasitetsutnyttelse er ikke nødvendigvis så stor, de nye bruker også penger! - Økt (midlertidig) oppdrags/anbudsinnvandring gir mindre etterspørselseffekt Økt arbeidsinnvandring skaper større ustabilitet i boligpriser, investeringer, trolig gjeld Særlig risiko: Arbeidsinnvandringen kan snu til -utvandring Fra før: - En åpen økonomi, lavkostimport svekker sammenhengen mellom innenlandsk kapasitetsutnyttelse og prisveksten Hva skal stabiliseringspolitikken da stabilisere? - Inflasjonen, som sier (enda) mindre om stabiliteten i økonomien enn før? - Et bredere stabilitetsmål, som tar hensyn til et bredere utvalg indikatorer? - Arbeidsledigheten trolig enda viktigere indikator på kapasitetsutnyttelse enn før - Andre som ikke betinger kjent trend: Bedriftenes vurderinger at kapasitetsutnyttelse - Gjeld og formuespriser 27 To spiraler Et første lite sjokk: Økt vekst Lavere ledighet Høyere lønnsvekst Økt innvandring Dempet press på lønninger, inflasjon Økt etterspørsel på mange områder Økte boligpriser, økt boligbygging Økt gjeldvekst Økt etterspørsel Inntil noe skjer (renter, global økonomi, egen tilbudsside) og spiralen går motsatt vei Etterspørselen faller Ledigheten stiger Lavere lønnsvekst Utvandring Lavere boligpriser Lavere boligbygging Mindre etterspørsel på mange områder Mer utvandring.. 28 14
Rente vs. vekst. Var renten for lav? 17.5 15.0 12.5 10.0 7.5 5.0 Rente og vekst 3 m pengemarkedsrente Vekst i Fastlands-BNP (nominelt) 17.5 15.0 12.5 10.0 7.5 5.0 2.5 Gule bånd: Renten er for høy Blå bånd: Renten er for lav 0.0 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 10 12 2.5 0.0 29 15