Høyt sykefravær tegn på et inkluderende eller ekskluderende arbeidsliv?

Transkript

1 1 ISF, 15. mars 2010 Høyt sykefravær tegn på et inkluderende eller ekskluderende arbeidsliv? Roger Bjørnstad, SSB

2 Sykelønnsordningen er en velferdsordning, men påvirker incentivene til å arbeide Den sjenerøse sykelønnsordningen blir benyttet Arbeidstakere får incentiver til ikke å arbeide Arbeidsgivere får incentiver til ikke å permittere Sykelønnsordningen er kostbar for staten Viktig å redusere offentlige utgifter og øke yrkesdeltakelsen for å finansiere eldrebølgen. Er sykelønnsordningen likevel nyttig? Arbeidstakere får incentiver til å delta i arbeidslivet Arbeidsgivere får incentiver til å sysselsette de med forventet mye sykefravær Sykelønnsordningen er et ledd i Den norske modellen Modellen har vært en suksess med høy yrkesdeltakelse, stor omstillingsevne og sterk økonomisk vekst Kan man samtidig argumentere for at sykelønnsordningen er kostbar for samfunnet og gir feil incentiver? Sentrale spørsmål: Bidrar sykelønnsordningen til en høy eller lav yrkesdeltakelse blant grupper med forventet høyt sykefravær? Kan vi forklare det økte sykefraværet i Norge med økt sysselsetting?

3 En kostbar velferdsstat Norge har svært sjenerøse arbeidslivsordninger i forhold til andre land Full lønn fra første sykefraværsdag og utbetalinger i opptil 1 år Gunstige og (relativt) lett tilgjenglige uføretrygdordninger Gunstige svangerskapsordninger Høy ledighetstrygd Avtalefestet pensjon fra fylte 62 år God pensjonsordning, særlig for offentlig ansatte OECD (2005): Ordningene gir betydelig økonomiske incentiver til å redusere arbeidsinnsatsen. Den trendmessige veksten i sykefraværet og det høye nivået sammenlignet med andre land (dobbelt av OECD-gjennomsnittet) viser at den sjenerøse sykelønnsordningen gir incentiver til å utnytte systemet og bidrar til økt ekskludering fra arbeidslivet. Råd: Norge bør kutte i sykelønnsordningen Karensdager Reduserte ytelser etter 3 måneders sykefravær La arbeidsgiver betale 20% av sykepengene

4 Kvinner og eldre har høyest sykefravær Antall sykepengedager per sysselsatt, Menn Kvinner år år år år år år år år år 60- år Kilde: NAV og Statistisk sentralbyrå

5 Høy, ikke lav yrkesdeltakelse i Norge Sysselsettingen som andel av befolkningen etter kjønn og alder i OECDland, rangert etter sysselsettingsandelen totalt, % 80 % 78 % 78% Menn år Kvinner år Kvinner og menn år 70 % 72 % 70% 66 % 74% 69% 73 % 70 % 63% 60 % 56% 56 % 55 % 54 % 50 % 48 % 40 % 30 % Iceland Norway Denmark New Zealand Netherlands Sweden Canada Australia United Kingdom United States Japan Finland Austria Ireland Portugal Germany OECD countries European Union 15 Czech Republic Korea Spain France Mexico Luxembourg Slovak Republic Greece Belgium Poland Italy Kilde: OECD Hungary

6 Særlig kvinner og eldre som i større grad er i jobb i Norge Sysselsetting som andel av befolkningen, ,0 % 90,0 % 86,487,0 % 86,4 % % 80,0 % 70,0 % 67,5 % 72,9 % 81,0 % 62,5 % 80,0 % 69,1 % 64,8 % 70,5 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 53,5 % 46,6 % 42,8 % 36,5 % 49,1 % 52,6 % 39,1 % 36,7 % 51,7 % 48,9 % 51,7 % EU 15 OECD Norge 30,0 % 20,0 % 10,0 % 26,225,3 % % 11,1 % 20,4 % 30,3 % 5,2 % 14,2 % 18,5 % 0,0 % Menn Menn Menn Menn Menn Kvinner Kvinner Kvinner Kvinner Kvinner 65-69

7 Finner staten finansieringen er velferdsstaten en suksess Velferdsstatene har av flere internasjonale økonommiljøer blitt kritisert for å gi svake incentiver til å arbeide Velferdsstatene har blitt spådd svak økonomisk utvikling Historien har vist det motsatte og flere land ønsker nå å lære av velferdsstatene, de har blitt kalt Den nordiske modellen, eller Flexicurity Velferdsstatene har hatt høy økonomisk vekst, stor del av befolkningen i arbeid, stor fleksibilitet (omstillingsevne) og høy og jevnt fordelt velferd og livskvalitet. Forklaringene har vært: Sentralisert lønnsdannelse og samarbeid om inntektspolitikken Trygghet og inntektssikring gir innsatsvilje Den nordiske velferdsmodellen bygger på arbeidslinja og universelle ordninger i motsetning til den kontinentaleuropeiske velferdsmodellen med behovsprøving. Velferdsstaten er dermed mer kostbar for staten (ikke samfunnet) jo flere som jobber Det er finansieringen, ikke konsekvensene, som da er den største utfordringen. Folketrygden fra 1967 innført som pay-as-you-go, innebærer at systemet er sårbart for demografiske skjevheter. I tillegg til at mange har rett til ytelser, blir finansieringen av eldrebølgen ekstra utfordrende. Utgiftene øker nemlig med brukernes alder. Høy sysselsetting også framover bidrar til å løse finansieringsutfordringene

8 Eldrebølgen legger press på velferdsstaten Antall i aldersgruppen år per person i aldersgruppen 60 år eller eldre 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Kilde: SSB, befolkningsframskrivning alt. MMMM

9 Sykelønnsordningen koster, og kommer på toppen av andre utgifter knyttet til eldrebølgen Inndekningsbehov i offentlige finanser, gjennomsnittlig skattesats i forhold til ,0 4,0 0, ,0-8,0 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2007

10 Perspektivmeldingen, St.meld. nr. 9 ( ), kap. 9 Kjernen i den nordiske samfunnsmodellen er samspillet mellom arbeidsmarkedet og velferdsordningene, jf. omtalen i kapitlene 4 og 5. Et godt fungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting og relativt små lønnsforskjeller utgjør et viktig grunnlag for velferd og utjevning. Utformingen av velferdsordningene har siktet mot å understøtte sysselsettingen, og har bidratt til å redusere den enkeltes risiko ved omstillinger. Samtidig har høy sysselsetting gitt et stort skattegrunnlag for finansiering av velferdsordningene. Bærekraften i modellen er avhengig av at den høye arbeidsinnsatsen opprettholdes. I motsatt fall vil både skattegrunnlagene og evnen til å finansiere velferdsordningene undergraves.

11 11 Kan vi forklare utviklingen i sykefraværet?

12 To utviklingstrekk som må forklares: Konjunktursvingningene og økningen NHO-området , fra Sturla Gjesdal (TNL 2005) Antall erstattede sykepengedager i prosent av antall beregnete avtalte arbeidsdager 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 %

13 Årsaken til konjunkturelle svingninger 3 hypoteser: Disiplinering Frykt for å miste jobben kan i større grad holde både syke og friske på jobben i dårlige tider Sammensetning De som får jobb når arbeidsmarkedet er stramt har et høyere sykefravær enn gjennomsnittet forøvrig. De med høyest sykefravær mister jobben først når ledigheten stiger. Utbrenthet Høyt arbeidspress reduserer den fysiske og mentale helsen Flere studier har forkastet at det er sammensetningseffekter som forklarer de konjunkturelle svingningene. Ingen konsensusforklaring. Mange peker på disiplineringseffekter som viktigst, men hvorfor er det langtidssykefraværet som svinger, mens korttidsfraværet er stabilt?

14 Demografiske endringer blant de sysselsatte påvirker sykefraværet 50,0 % 48,0 % 46,0 % 44,0 % 42,0 % Andelen kvinnelige og eldre sysselsatte, Andelen kvinnelige sysselsatte Andelen eldre sysselsatte (50-69 år), høyre akse 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 40,0 % 0 % Kilde: Statistisk sentralbyrå

15 Hvorfor har kvinner høyere sykefravær? Opptil 50% av de totale forskjellene kan tilskrives forplantnings- og fødselsrelatert sykefravær (NOU 2000:27) Hauge og Opdalshei (2000) tok bort sykefravær med diagnoser knyttet til svangerskap og sykdommer i reproduksjonsorganene: Utgjorde 37,3% av forskjellen totalt og 71,4 % av forskjellen i alderen 20 til 34 år Fødselsrelatert sykefravær kan diagnostiseres annerledes, vanlige plager er ryggplager, muskelkramper, åreknuter, hjertebank, pusteproblemer, sukkersyke, fordøyelsesproblemer, nyrebetennelse, angst og søvnproblemer Kjønnsdelt arbeidsmarked: Høyest fravær i typiske kvinneyrker (helse- og sosialtjenester, 82% kvinner) Biologiske forkskjeller: Typiske kvinnesykdommer som osteoporose og fibromyalgi er langvarige og uten effektive behandlingstilbud. Kvinner er dobbeltarbeidende Kvinner har lavere inntekt og det er sammenheng mellom inntekt og helse Kvinner oppsøker helsevesenet og får behandling tidligere enn menn, menn går lenger med plagene.

16 Økt yrkesdeltakelse blant kvinner

17 Sterk vekst i yrkesaktiviteten blant fødende kvinner Antall fødende kvinner med rett til fødselspenger, høyre akse Kilde: NAV

18 Hvorfor vekst i sykefraværet totalt, men ikke i NHO-området? Andelen av timeverkene utført av kvinner 45 % 40 % 35 % 30 % Totalt Industrien 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 %

19 Modell for å forklare og predikere sykefraværet Utarbeidet i SSB av Marte Solli i 2000 på data fra , oppdatert av Atle F. Bjørnstad i 2006 på data til og med Hensikten har vært å forklare og predikere sykefraværet i en makroøkonomisk konjunkturmodell. Antall avsluttede sykepengetilfeller og antall sykepengedager per sykepengetilfelle er modellert for 6 demografiske grupper Under 20 år, år, år, år, år, 67 år og over Kun sykefraværet utover arbeidsgiverperioden (langtidsfraværet) som er modellert Ingen kjønnsdimensjon i modelloppsettet Modelloppsettet tar hensyn til endringer i alderssammensetningen Forklaringsvariable Ledighet inngår med en tidsforsinkelse i antall sykepengetilfeller (ikke i antall sykepengedager per tilfelle), slik at lavere ledighet øker sykefraværet. Fanger opp konjunktursvingninger Gjennomsnittlig yrkesdeltakelse inngår med en tidsforsinkelse både i antall sykepengetilfeller og i antall sykepengedager per tilfelle, slik at høyere yrkesdeltakelse øker sykefraværet. Fanger opp konjunktursvingninger Fanger opp virkningen på sykefraværet av de marginale gruppene på arbeidsmarkedet, historisk har dette vært mange kvinnegrupper og eldre. Yrkesdeltakelsen i gruppen inngår slik at sykefraværet måles som andeler

20 Antall sykepengedager per sykepengetilfelle

21 Antall sykepengetilfeller

22 Modellen fanger opp utviklingen i sykefraværet Antall millioner sykefraværsdager dekket av folketrygden (langtidssykefravær) 35,0 30,0 2009: +11,2% +0,7 pp 25, : -12,3% -0,8 pp 20,0 15,0 Modell Faktisk Prognose 10,0 5,0 0,0

23 : Hvor mye forklares av konjunkturene? Modellberegning: Hvordan ville sykefraværet ha utviklet seg dersom ledighet og yrkesfrekvens forble på 1993-nivå? Ledighet og yrkesdeltakelse i prosent ,76 0,74 0,72 0,7 0,68 0,66 0,64 Ledighet, faktisk Yrkesfrekvens, faktisk (høyre akse) Ledighet på 1993-nivå Yrkesfrekvens på 1993-nivå (høyre akse) Kilde: Statistisk sentralbyrå

24 Konjunkturene forklarer mye etter 1996 Antall sykepengedager per sysselsatt Avsluttede sykepengedager per sysselsatt, faktisk Sykepengedager per sysselsatt, modellberegninet med ledighet og yrkesdeltakelse uendret på 1993-nivå

25 Hovedkonklusjoner Ingen tegn til økning i det uforklarte sykefraværet. Økningen i sykefraværet siden 1980-tallet forklares ikke med økt utnyttelse av sykelønnsordningen eller mer brutalisert arbeidsliv. Resultatene tyder på at økningen i stor grad skyldes økt sysselsetting blant de med et høyere sykefravær i utgangspunktet, særlig blant fødende kvinner og andre marginale grupper. Modellberegninger viser at konjunkturoppgangen fra 1993 til 1999 kan forklare økningen i sykefraværet fram til Ledigheten ble nær halvert og sykefraværet nesten doblet. I tillegg til å forklare utviklingen, kan sysselsettingen også kanskje forklare hvorfor sykefraværet i Norge er høyere enn i andre land. Hovedkonklusjonene reiser hvert fall (minst) tre spørsmål Hva er sammenhengen mellom sykefraværet og norske kvinners høye fruktbarhet (2,0 mot 1,6 i OECD) og den generelt høy yrkesdeltakelsen? Er det en sammenheng mellom det høye norske sykefraværet og at ledigheten i Norge er halvparten av OECD-gjennomsnittet? Hvis sykelønnsordningen bidrar til å ekskludere grupper fra arbeidslivet slik OECD og andre sier, hvorfor er sysselsettingen særlig høy blant grupper med høyt sykefravær? Norge har med sitt pay-as-you-go velferdsstat finansieringsutfordringer med eldrebølgen. Løsningen på utfordringene er delvis å opprettholde høy sysselsetting. Må da huske på at sykelønnsordningen og andre rettighetsbaserte velferdsordninger bidrar til høy sysselsetting (selv om de er kostbare for staten).

26 Fra 1. juli 2004 kom det en rekke innstramminger i regelverket for sykelønn: Det skal vurderes gradert sykemelding foran aktiv sykmelding. Gradert sykemelding innebærer at man er sykemeldt en viss andel av ordinær arbeidstid, og arbeider i resten av tiden. Bare de dagene man har fravær fra jobben blir regnet som sykefravær. For aktiv sykemelding blir hele perioden regnet som sykefraværsdager. Det ble innført et aktivitetskrav for rett til sykepenger. Hvis den sykemeldte arbeidstakeren ikke har vært i aktivitet på 8 uker må det legges frem en utvidet legeerklæring. Arbeidstakerne ble pliktig å medvirke til avklaring av sin funksjonsevne.