FUSJONSRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPA FOR HELSEFAG

FUSJONSRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPA FOR HELSEFAG

INNLEDNING... 3 KORT OM BAKGRUNN FOR PROSESSEN... 3 OVERORDNEDE MÅLSETNINGER MED EN EVENTUELL FUSJON... 4 ORGANISERING AV ARBEIDET... 4 NÆRMERE OM ARBEIDSGRUPPAS MANDAT... 5 KORT PRESENTASJON AV INSTITUSJONENE... 5 Høgskolen i Finnmark... 6 Høgskolen i Harstad... 8 Høgskolen i Narvik... 9 Universitetet i Tromsø... 12 FAGLIGE SYNERGIER, UTVIKLINGSMULIGHETER OG UTFORDRINGER... 14 SAMFUNNETS BEHOV I LYS AV SAMHANDLINGSREFORMEN... 14 Rekruttering og utdanningskapasitet... 15 Riktig og tilstrekkelig kompetanse... 16 En helhetlig gradsstruktur... 17 Forskning... 18 SAMHANDLING, ARBEIDSDELING OG KONSENTRASJON... 19 OPPSUMMERING/KONKLUSJONER... 21 LITTERATUR... 22 VEDLEGG... 22 FAKTA-ARK MED OVERSIKT OVER ENHETENE... 22 2

Innledning Arbeidsgruppa vil innledningsvis for å framheve essensen i våre anbefalinger sitere kjøpmann Hans A Meyer i Mo i Rana: Det eneste effektive botemiddelet er etter min mening at skaffe landsdelen egne høiskoler og universitet, først og fremst da det siste. Da vil vi, tror jeg, snart faa nok av dygtige mænd med rot i folket og kjendskap til landsdelen, folk som føler seg hjemme heroppe i Nord-Norge, og finder det selvsagt og naturlig at leve sit liv og øve sit arbeide her. (Tidens Tegn 1918) I rapporten vil det for enkelhets skyld benyttes en del forkortelser. De mest benyttede er forklart i oversikten nedenfor: HiF HiH HiN UiT UNN Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Harstad Høgskolen i Narvik Universitetet i Tromsø Universitetssykehuset i Nord-Norge Kort om bakgrunn for prosessen Bakgrunn for fusjonen mellom UiT og HiTø var relevante endringer i utdanningssektoren og behov for kompetanseoppbygging i landsdelen. I tillegg var det norske utdanningslandskapet i ferd med å endre seg i en retning som gjorde det naturlig å vurdere en fusjon på Tromsøya. I forhold til regional, demografisk og strukturell utvikling er sammenslåing av og samarbeid mellom institusjoner høyst aktuelt. Større miljø gir et bedre utgangspunkt for samarbeid om forsknings- og utviklingsprosjekter og styrkede muligheter for å hente inn forsknings- og utviklingsmidler fra eksterne aktører i nærings- og samfunnsliv. Dette gir igjen muligheter til å tilby mer relevant utdanning som er rettet mot konkrete behov i landsdelen. Tilbud om fleksible studietilbud og etter- og videreutdanninger er viktig for å vedlikeholde og oppdatere kompetanse i landsdelen. 9. juni 2009 fattet styret ved HiH vedtak om å innlede samtaler med UiT for å kartlegge muligheter for integrasjon: Høgskolestyret har i styremøte 09. 6.2009 (sak 17/09) drøftet Høgskolen i Harstads framtidige posisjon i landskapet for forskning og høyere utdanning. Høgskolestyret har lagt utviklingstrekkene i sektoren og et overordnet samfunnsmessig perspektiv til grunn for sine drøftelser og vurderinger. Høgskolestyret mener at utviklingen i sektoren gjør det naturlig og nødvendig å vurdere tettere integrasjon med en større enhet, og anser Universitetet i Tromsø som den mest naturlige fusjonspartner. Rektor og direktør bes om å starte samtaler med Universitetet i Tromsø for å kartlegge muligheter for integrasjon. Likeledes drøftet styret ved HiF en mulig prosess i møte 17. juni 2009 og fattet slikt vedtak: 3

Styret er kjent med de drøftinger som er gjort i styrene ved Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Harstad angående nærmere integrasjon av institusjonene, og vil på den bakgrunn invitere rektor og direktør ved UiT til vårt neste styremøte for å drøfte strategier for Finnmark, og utviklingsmulighetene i en integrasjon. Styret ber videre administrasjonen starte en prosess for å avklare rammene for at Høgskolen i Finnmark kan delta i en slik integrasjon. 14. august 2009 ble det avholdt et møte mellom ledelsen ved HiN og ledelsen ved UiT om fremtidige samarbeidsrelasjoner mellom de to institusjonene. HiN vektlegger særlig betydningen av et administrativt samarbeid og ønsker å starte en prosess som ser på mulig samarbeid på den administrative siden mens det videre er ønskelig å se nærmere på konkrete, faglige samarbeidsområder. For å komme videre i prosessen ble det av styrene ved de aktuelle institusjonene fattet vedtak om å nedsette 6 arbeidsgrupper som skulle utrede mulige grunner for fusjon. Overordnede målsetninger med en eventuell fusjon Gjøre det mulig å forvalte de samlede ressurser til utdanning og forskning i landsdelen på enhetlig og overordnet måte Gi bedre strategisk handlekraft Styrke forskningsmiljøet og utdanningstilbudet i landsdelen Organisering av arbeidet Arbeidsgruppa for Helsefag er en av 6 grupper nedsatt av rektorene ved HiF, HiH og UiT for å utrede mulige grunner for en eventuell fusjon mellom de tre institusjonene. Arbeidsgruppa er sammensatt slik: Seniorrådgiver Arnfinn Andersen, Institutt for helse- og omsorgsfag, Helsefak. UiT (leder) Professor Torunn Hamran, Institutt for helse- og omsorgsfag, Helsefak, UiT Høgskolelektor Marit Rustad, instituttleder Institutt for helse- og sosialfag, HiH Høgskolelektor Synnøve Vestly, HiH Dekan Siw Blix, HiF Førsteamanuensis Gudrun Nilsen, HiF Fagdirektør Jan Norum, Helse Nord Regionleder Magne Nicolaisen, Kommunenes Sentralforbund, Region Nord Norge Fagkonsulent Ingeborg Eliassen, Helse Finnmark (Klinikk Hammerfest) Prodekan Ger Wackers, HiN (observatør) Sekretær for gruppen er kontorsjef Svein Are Tjeldnes, Institutt for psykologi, Helsefak, UiT HiN har vært med i gruppen som observatør, men har vært deltaker i prosessen på likt grunnlag som øvrige oppnevnte medlemmer. Arbeidsgruppa har valgt å presentere HiN på linje med de andre i forhold til faktaopplysinger. HiN utfyller de øvrige institusjonene på viktige fagfelt som Helse og teknologi samt rusproblematikk. Sammen med kompetansemiljøene knyttet til telemedisin ved UiT og UNN ser arbeidsgruppa at en fusjon vil kunne styrke arbeidet på fagfeltet helse og teknologi. I tillegg vil arbeidsgruppa påpeke at 4

Narvik sykehus, som er et sentralt praksisfelt for helsefagutdanningene ved HiN, er en del av UNN-området sammen med UiT og HiH. HiNs fagportefølje gir spennende muligheter for tenking rundt tema som teknologi og helse. Representanten fra HiN slutter seg til de tilrådninger som arbeidsgruppen har kommet med. En samlet arbeidsgruppe mener HiN bør trekkes med i et evt videre arbeid med fusjon. Fusjonssekretariatet har møte, tale og forslagsrett. Arbeidsgruppa har gjennomført 4 heldagsmøter. Av praktiske årsaker ble alle møter gjennomført i Tromsø. Utenom møtene har leder og sekretær holdt en løpende dialog med medlemmene i gruppa. Leder har også lagt frem tankene fra arbeidsgruppa på felles styreseminar for institusjonene 11.3.2010. Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av møtene, dialogen mellom møtene og innhentet informasjon fra de ulike institusjonene. Nærmere om arbeidsgruppas mandat Mandat for gruppas arbeid er gitt av rektorene ved HiF, HiH og UiT i brev datert 04.01.10 (2009/6403) med følgende punkter: 1) Vurdere faglige synergier og utviklingsmuligheter ut i fra samfunnets behov, herunder særlig samhandlingsreformen med utgangspunkt i utdanning og forskning, formidling og regional utvikling innenfor helsefagene 2) Utrede mulig innpass av videreutdanningstilbud i en helhetlig gradsstruktur 3) Vurdere samhandling og prinsipper for arbeidsdeling 4) Vurdere ressursbehov, herunder kompetanse og økonomi 5) Vurdere de samfunnsmessige behov for de ulike utdanningstilbud, herunder studenttilgang ved de ulike studier 6) Ivareta et internasjonalt perspektiv i forhold til studentutveksling, muligheter for forskning og videre samhandling. Mandatet for arbeidet er omfattende og omhandler mange viktige problemstillinger. Arbeidsgruppa har vurdert det slik at mandatets første punkt vil være det sentrale overordnede moment å utrede. Denne vurderingen støttes av fusjonssekretariatet. De øvrige punkter vil omtales i et mer eller mindre overordnet perspektiv, og vil naturlig være sentrale punkter for utredning i en eventuelt videreført konkretisert fusjonsprosess. Punkt 5 i mandatet hører naturlig inn under vurderingen i punkt 1. Arbeidsgruppa har lagt vekt på å forstå sitt mandat i lys av de politiske utfordringer som er beskrevet i Stortingsmelding nr 47 (2008/2009) fra Helse og omsorgsdepartementet (HOD) Samhandlingsreformen og Stortingsmelding nr.30 (2008-2009). Det er bred politisk enighet om de utfordringer denne meldingen beskriver. Kort presentasjon av institusjonene De tre samtalepartnerne i utredningsprosessen, samt Høyskolen i Narvik som observatør, er kort presentert nedenfor, i dette tilfelle med fokus på enhetene som forvalter helsefagene. Det vises videre til vedlagte faktaark som gir et bredere grunnlag for å sammenligne, sammenstille og summere enhetenes nøkkeltall innenfor områdene utdanning, generelle ressurser og forskning. 5

Høgskolen i Finnmark Visjon: Høgskolen i Finnmark skal være en regional utviklingsaktør i nordområdene ved å tilby undervisning, kompetanse og forskning av betydning for regionen, på et faglig høyt nivå. Høgskolen i Finnmark har to campus ( Alta og Hammerfest) med nærmere 1800 studenter og vel 240 tilsatte. Høgskolen er inndelt i fellesadministrasjonen og tre avdelinger: Avdeling for pedagogiske og humanistiske fag (PHF) og Avdeling for nærings- og sosialfag (NSF) ved campus i Alta. Avdeling for helsefag(hf) (og Energi Campus Nord) er lokalisert til campus i Hammerfest. Visjonen: Høgskolen i Finnmark skal være det beste studiestedet for utdanningssøkende i regionen og et interessant alternativ for søkere fra andre regioner i innog utland. Høgskolen skal være en spennende og aktiv ressurs i forskning, formidling og utvikling av kunnskap med relevans for regionen Avdeling for helsefag har drevet med sykepleieutdanning i 50 år og i dag tilbys 3-årig Bachelor i sykepleie som heltids- og deltidsstudie, samt videreutdanninger innen eldreomsorg, praksisveiledning, smerte og smertelinding, akuttsykepleie samt psykisk helsearbeid. Videreutdanningene er tverrfaglige eller sykepleiefaglige. Avdelingen har ca. 260 studenter, ca 22 årsverk faglig tilsatte og en avdelingsadministrasjon med ca. 9 årsverk. Av avdelingens totalt ca 22 fagstillinger er i dag 2 professor II (20 %), 1 førsteamanuensis, 3 i doktorgradsløp, 20 lektorer (hvorav 3 under kvalifisering til 1.lektor), 7 høgskolelærere (hvorav 2 er i kvalifisering til mastergrad). Avdelingen har en forskningsstrategi innenfor temaene: Flerkulturelle relasjoner og helse, informasjonsteknologi i helsefaglig opplæring og klinikk og Livsvilkår og helse i nordområdene. Av pågående prosjekter kan nevnes: Avanserte løsninger i akuttmedisinske situasjoner. Et flernasjonalt samarbeid om utdanning i Barentsregionen, Effekten av desentralisert sykepleierutdanning i Finnmark i samarbeid med WHO, Skadeforebygging med utgangspunkt i ungdoms fritidskjøring med snøscooter, Hvilken forståelse har samer 6

av helse og sykdom?, læringsløftet som består av flere interne prosjekter for å endre holdninger fra undervisning til læring samt MRSA forebygging i sykehjem i ulike kommuner i Finnmark i samarbeid med Undervisningssykehjemmet i Karasjok. Vår profil er: Helsefaglig kompetanse i nordområdene. Med særlig fokus på: samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenestene klima og spesielle livsbetingelser en desentralisert helsetjeneste grisgrendt bosetting og ekstremt store avstander tverrfaglighet generalistutdanning med fokus på handlingsberedskap og endringskompetanse Bachelor i sykepleie har årlige opptak på 70 studenter. Deler av studieplassene tilbys desentralisert ca. annet hvert år ulike steder i fylket. Avdelingen disponerer praksisplasser for studentene ved helseforetakets to klinikker og i de fleste kommunene i Finnmark. Avdelingen rekrutterer studenter fortrinnsvis fra Finnmark fylke. Gjennomsnittsalderen på våre studenter er ca 32 år og er kvinne. Noe som betyr at de oftest er etablert med familie lokalt i Finnmark. Antall studenter har økt med 5-6 % på BA i sykepleie og med 20-25 % på videreutdanningene. Avlagte studiepoeng for 2009 var: 186,5 mot 172,7avlagte 60- studiepoengsenheter 2008. Aktivitetskravet er 63, 60-studiepoengsenheter som må avlegges det første studieåret. Helsetjenesten i Finnmark er og har i mange år vært avhengig av å rekruttere fra egne rekker for å dekke behovet for nødvendig sykepleiefaglig kompetanse i fylkets 19 kommuner. Av den grunn har antall ubesatte sykepleierstillinger i kommunene vært av avgjørende betydning for hvor Avdeling for Helsefag har tilbudt desentralisert BA i sykepleie. Også videreutdanningene tilbys desentralisert. Avdelingen har drevet med desentraliserte studier siden 1991, da det første heltidskullet i sykepleie startet opp i Kirkenes. Vi har tilbudt desentralisert utdanning i Alta, Berlevåg, Karasjok, Kautokeino, Måsøy, Porsanger og Sør Varanger. Lokalisering er viktig for rekruttering for samlingsbasert BA i sykepleie og videreutdanninger på deltid. Men infrastruktur, lokalt samarbeid, innkvarteringsmuligheter er etter hvert blitt viktig faktor ved valg av studiested for å sikre studiekvaliteten. 7

Høgskolen i Harstad Visjon: Ledende læringsmiljø i landsdelen Høgskolen i Harstad (HIH) ble etablert i 1983 og har i dag egne lokaler med en flott beliggenhet langs kaikanten nært Harstad sentrum. HIH har 1400 studenter og 130 stillinger og er organisert i to institutter Institutt for helse- og sosialfag og Institutt for økonomi og samfunn. Institutt for helse- og sosialfag tilbyr bachelorutdanninger innenfor; Barnevern, Sykepleie og Vernepleie. Og videreutdanninger innenfor; Psykisk helse, PABU, Aldring og eldre, Vold i nære relasjoner, Barnehagepedagogikk, Spesialpedagogiske kurs - del I IV. Studentplantall og aktivitetskravenheter; Instituttet har 950 studenter. Departementets aktivitetskrav er 78 ved sykepleierutdanningen og 33 ved vernepleierutdanningen (hvor det reelle er et studentplantall på 318). For 2009 en studiepoengproduksjon ved sykepleie på 193.1 60-poengsenheter og ved vernepleie en studiepoengproduksjon på 212.8 60- poengsenheter. HiH har søknad om mastergradstudie i Funksjonshemming og deltakelse inne til behandling i NOKUT. Kompetanse; Instituttet har 27% førstekompetanse, en professorkompetanse på 1,7 årsverk, fordelt på 3 personer. Videre er 4 av våre ansatte i doktorgradsløp hvor 2 er forventet ferdig i løpet av året og 2 i løpet av våren 2011, 5 av våre høgskolelektorer er i førstelektorprogram. Det spesielle ved seksjons for sykepleie er at 7 av de vitenskapelig ansatte også har 8

spesialutdanninger innen intensivsykepleie. Flere av de andre har også spesialutdanninger eller videreutdanninger innen forskjellige disipliner i sykepleiefaget. Forskning; Instituttets satsingsområde er Omsorg og funksjonshemming. Innenfor satsingsområdet er det ved seksjon for vernepleie utarbeidet forskningsprogram som Funksjonshemming og hverdagsliv, ved seksjons for sykepleie forskes det på områder som; Skadeforebygging, Kommunehelsetjeneste, Etikk, Pedagogikk teori og praksis hand i hand, Filosofi og sykepleie. Ved seksjon for barnevern er forskningsfokuset rettet mot Barn og omsorg. Flere forskningsprogrammer er under utarbeiding Instituttet arbeider nå med organisering og etablering av forskergrupper på tvers av seksjonene og på tvers av instituttene. Instituttet har 8.80 årsverk til forskningens disposisjon. HIH har eierandeler i Norsafety og er inne i forskningssamarbeid i fht Trygge lokalsamfunn og Skadeforbyggende arbeid. I 2009 hadde HIH 23,249 publiseringspoeng. Høgskolen i Narvik Visjon: Høgskolen i Narvik skal være Nord Norges teknologiske høgskole og ha en sterk helsefaglig virksomhet. Høgskolen skal være i forkant av den teknologiske utviklingen som er relevant for landsdelen spesielt og nasjonen generelt. Etter omorganiseringen 1. januar 2010 består Høgskolen i Narvik (HiN) av to avdelinger: Avdeling for Helse og Samfunn (AHS) og Avdeling for Teknologi. HiNs helsefaglige virksomhet er organisert i AHS. 9

Utdanningsportefølje ved Avdeling for helse og samfunn AHS har organisert seg i to (studie-) programområder. Et programområde for sykepleie og et programområde for etter- og videreutdanninger (EVU). AHS har ansvar for bachelor i sykepleie. Dette er et heltidsstudium med praksisstudier i kommunehelsetjenesten i Narvik og i spesialisthelsetjenesten knyttet til UNN, Narvik. Bachelor i sykepleie har et aktivitetskrav på 35 60-stp-enheter i det første året. I tillegg omfatter AHS utdanningsportefølje et varierende sett videreutdanninger. Flere av disse er innenfor rusfeltet. Her har AHS et etablert samarbeid med KoRus-Nord, som er en del av UNN-systemet, men som har lokaler på HiN. I tillegg til dagens fire videreutdanninger innenfor rusfeltet (i alt 90 stp) har AHS en Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (30 stp), Praktisk pedagogisk utdanning (PPU, 60 stp), og Videreutdanning i vold i nære relasjoner og aggresjonsproblematikk (30 stp). Videreutdanning i vold i nære relasjoner og aggresjonsproblematikk har samarbeid med RVTS som også er tilknyttet UNN. AHS har i dag ingen masterutdanningstilbud, men vi arbeider med å få videreutdanningene som etablering av masterutdanningstilbud for hvert av de to programområdene i henhold til HiNs strategiplan og avdelingens virksomhetsplan. Videreutdanningene hos oss kan antakelig inngå som moduler i mastergradstilbud ved andre høgskoler og universitet i Nord-Norge. Masterutdanningstilbudet for programområdet EVU vil profileres mot rusforebyggende arbeid. Rekruttering / gjennomstrømming knyttet til bachelor i sykepleie (tall fra DBH): 2005 2006 2007 2008 2009 Søknadstall 317 302 318 263 281 (alle søkere) Studieplasser 50 50 50 45 45 Møtt 57 49 49 43 40 Ferdige 47 43 50 41 38 Stp/prod 52,6 57,7 56,7 54,4 56,3 Gjennomføringsprosent 80,1 86,1 99,4 Søkningen til bachelor i sykepleie har vært stabil, men de siste årene har vi mistet flere gjennom opptaksprosessen. Høsten 2009 startet eksempelvis 43 nye studenter, av disse har to søkt permisjon og 8 sluttet. Halvparten av de som slutter oppgir at de vil gå over på andre studieretninger. Frafallet er størst i første semester. Sykepleierutdanningen ved HiN rekrutter primært fra Ofoten og Sør-Troms, men vi har også enkeltstudenter som søker seg hit p.g.a. Narvik-fjellet eller ut fra familieforhold. Rekruttering til videreutdanningene varierer. Det er lettest å rekruttere til nye studietilbud, når de har vært kjørt gjennom noen ganger ser det ut til at markedet er mettet. Vi justerer derfor tilbudene med jevne mellomrom. Frafallet varierer fra tilbud til tilbud. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning har relativt lavt frafall, mens på andre videreutdanninger kan frafallet være på over 30%. Dette henger oftest sammen med utfordringer med innvilgelse av studiepermisjon. 10

Kompetanseprofil ved Avdeling for Helse og Samfunn AHS har 27 faglig ansatte, fordelt på 23,2 stillinger. 14 av disse har en sykepleiefaglig bakgrunn. Resten har en annen bakgrunn, varierende fra samfunnsvitenskap til biologi og medisin. Gjennom målrettede kvalifiseringsløp gjennom de siste årene har det generelle kompetansenivået økt. 3 ansatte tar nå mastergrad, hvorav én regner med å bli ferdig våren 2010. Vår siste høgskolelærer søker om opptak ved masterutdanning fra høsten 2010. AHS har 4 stipendiater, 2 er kommet halvveis i utdanningsløpet og 2 er nylig tatt opp til doktorgradutdanningen. 3 er tilknyttet Universitet i Tromsø og 1 til Høgskolen i Bodø. Alle har biveiledere internt. I tillegg disputerer to ansatte i nærmeste fremtid. 9 ansatte har førstestillingskompetanse, derav tre med doktorgrad. AHS har per dags dato ingen professorer som har sitt hovedvirke ved avdelingen. Vi har knyttet til oss en professor i samfunnsvitenskap i en 10% stilling, og har en ledig professor II stilling (20%) i sykepleievitenskap. Forskning og utvikling Avdelingens FoU-aktivitet omfatter prosjekter som har med utøvelse av omsorg og organisering av helsevesenet å gjøre, og prosjekter som har fokus på forebygging av sykdom, rusmisbruk, vold, etc. AHS har et relativt lite internasjonalt nettverk. I hovedsak er dette knyttet til spesielle forskningsområde innenfor vitenskaps- og teknologiforskning og cellebiologi. To av stipendiatprosjektene har problemstillinger innenfor rusfeltet og to har fenomenologiske problemstillinger knyttet til kroniske sykdommer (KOLS, slag/afasi). En er i avslutning på sin avhandling om problemstillinger knyttet til grensesnittet mellom samisk kultur og det profesjonelle helsevesenet, og en disputerer i mai innenfor pedagogikk. I tillegg er AHS involvert i en rekke konkrete samarbeidsprosjekter med utvikling av praksisfeltet som fokus, både innenfor kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. 11

Universitetet i Tromsø Visjon: Vi skal skape et nasjonalt og internasjonalt kraftsenter for kompetanse, vekst og nyskaping i nordområdene. Det Helsevitenskapelige Fakultet (Helsefak) består av 7 institutter: institutt for farmasi, klinisk medisin, samfunnsmedisin, medisinsk biologi, psykologi, odontologi og helse og omsorgsfag. En mulig fusjon mellom de aktuelle institusjonene vil først og fremst berøre institutt for helse og omsorgsfag (IHO). Det påpekes likevel at også andre deler Helsefak vil kunne ha kontaktflater som kan støtte opp om en slik fusjon. Studieportefølje IHO tilbyr følgende bachelorprogram; Ergoterapeut-, fysioterapeut-, radiograf og sykepleierutdanning. De tre første tilbys bare ved UiT i Nord-Norge. UiT og Helsefak legger stor vekt på å kunne tilby helhetlige utdanningsløp for de bachelorprogram vi har. IHO har et bredt spekter av videreutdanninger samt mastergradstilbud i helsefag med tre studieretninger; flerfaglig studieretning, psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi og nevrologisk fysioterapi. I tillegg har Helsefak i sitt PhD-program en egen studieretning i helse og omsorgsfag. Det er en prioritert oppgave å inkludere videreutdanningene i mastergradsprogrammet ved fakultetet samtidig som det utredes en egen mastergrad i sykepleie. For å kunne rasjonalisere med ressursene gjennomgås også alle mastergradsprogram for om mulig å finne felles emner. Oversikten over videreutdanningstilbud ved IHO viser at vi har noen parallelle program med de berørte høgskolene og så har vi noen program som vi er alene om i Nord-Norge. 12

Opptakskapasitet, rekruttering og produksjon av studiepoeng Opptakskapasiteten for alle bachelorprogram og for flere av videreutdanningene er fastsatt i form av produksjonskrav fra Kunnskapsdepartementet. Rekrutteringen til bachelorprogrammene varierer noe. Best søkning er det til fysioterapeututdanningen med ca 8 førsteprioritetssøkere pr studieplass de siste årene. Til sykepleierutdanningen er søkningen gått noe tilbake, og har de siste årene vært ca 2,5 førsteprioritetssøkere pr studieplass. Til ergoterapeut og radiografutdanningen er det ca en førsteprioritetssøker pr studieplass. Når det gjelder videreutdanningene varierer søkningen også noe. Best søkning har det de siste årene vært til helsesøsterutdanningen med mer enn 4 førsteprioritetssøkere pr studieplass. Til jordmorutdanningen har det vært mellom 2 og 3 førsteprioritetssøkere pr studieplass. For de øvrige videreutdanningene er det mellom 1 og 2 førsteprioritetssøkere pr studieplass. Søkningen til mastergradsstudiet har de siste årene vært ca 2,5 førsteprioritetssøker pr studieplass. Studiepoengproduksjonen de siste årene har for bachelorprogrammene variert noe, med jevnt god studiepoengproduksjon for ergoterapeut-, fysioterapeut- og sykepleierutdanningene (som alle oppfyller produksjonskravene). Noe mindre produksjon ved radiografutdanningen der rekrutteringen har vært mindre og frafallet større. For videreutdanningene har studiepoengproduksjonen vært rimelig god de siste årene. Unntaket her er jordmorutdanningen som har hatt noe frafall av studenter de siste årene. Ved masterstudiet har det i snitt blitt uteksaminert 15 av 20 eller ca 75 % av kapasiteten. (se faktaarket). Kompetansesituasjonen Ved IHO er det i alt ca 100 vitenskapelige stillinger omregnet i årsverk. Kompetansesituasjonen for de enkelte studieprogram varierer noe. Sett i forhold til NOKUTs krav til kompetanse er det slik at alle bachelorprogram og mastergradsprogrammet fyller kravene. Kompetansesituasjonen ved videreutdanningene varierer med hensyn til andel med førstestillinger. Ingen med professorkompetanse er tilknyttet videreutdanningene. Dersom videreutdanningene skal inngå i mastergradsstrukturen vil en for å oppfylle NOKUTs krav måtte styrke kompetansen ved IHO med flere professorer. Det er stor stabilitet mht vitenskapelig tilsatte, og alderen på de vitenskapelig tilsatte er forholdsvis høy. Gjennomsnittsalderen på de tilsatte i de ulike stillingskategorier viser høy gjennomsnittsalder spesielt i gruppen med førstestillinger (professorer, dosenter, førsteamanuenser og førstelektorer) Forskning For å styrke forskningen er det bestemt at det helsevitenskapelige fakultet skal organisere dette arbeidet i tematiske, dynamiske og robuste forskningsgrupper. Arbeidet med å organisere ansatte i slike forskningsgrupper innenfor helsefagene er startet opp og de første forskningsgruppene ventes å være på plass i løpet av denne våren. Senter for omsorgsforskning-nord, som er tilknyttet Institutt for helsefag, er en sentral dimensjon i organiseringen av forskningsaktiviteten innenfor helsefagene. Forskning på praksis, klinisk forskning og helsetjenesteforskning er prioriterte forskningsområder innenfor helsefagene. 13

Faglige synergier, utviklingsmuligheter og utfordringer Det er en overordnet målsetting med en eventuell fusjon at prosessen skal gjøre det mulig å forvalte de samlede ressurser til utdanning og forskning i landsdelen på en enhetlig og overordnet måte. Det må forventes at en fusjon ikke vil tilføre institusjonene økte ressurser i form av økt ramme fra bevilgende myndigheter. Som en konsekvens av dette må utviklingspotensialet tas ut i form av faglige synergier. Samfunnets behov i lys av samhandlingsreformen Samhandlingsreformen, St.meld. 47 (2008/2009) setter tydelige krav til fremtidig helsefagutdanning i landsdelen. Reformen vil i stor grad være premissleverandør for hva slags kompetanse helsepersonell skal ha for å møte utfordringene i helsesektoren. Det settes fokus på rettidig behandling i pasientens nærmiljø, med et sterkere fokus på forebygging enn reparasjon. De tydelige insentiv til samarbeid blant annet i kommunesektoren bringer også på banen utfordringer rundt helseledelse som tema og fagfelt. Arbeidsgruppa har lagt vekt på å forstå sitt mandat i lys av de politiske utfordringer som er beskrevet i Stortingsmelding nr 47 (2008/2009) fra Helse og omsorgsdepartementet (HOD) Samhandlingsreformen. Det er bred politisk enighet om beskrivelsen av de utfordringer denne meldingen beskriver. I denne meldingen heter det: Skal vi lykkes med å realisere helsepolitikkens mål må vi ha sikkerhet for følgende: At det utdannes riktig omfang av de ulike typer helsepersonell og at utdanningen gir kompetanse som er tilpasset helse- og omsorgstjenestens krav At faktorer som påvirker søkningen og rekrutteringen til de ulike deler av helse- og omsorgstjenesten er slik innrettet at de får den nødvendige fordeling av kompetanse og ressurser som understøtter de politiske målene (side 36) Det heter videre: Som en del av samhandlingsreformen vil departementet særlig arbeide med utviklingsarbeid ut fra følgende forståelser og hovedlinjer: Det må legges større vekt på å utdanne helsepersonell som er tilpasset de framtidige kommunale oppgaver. Utdanningsinstitusjonene er i for stor grad rettet inn mot spesialisthelsetjenesten. (side 36) Arbeidsgruppa har lagt vekt på følgende forhold knyttet til samfunnets behov i lys av samhandlingsreformen: 1. Rekruttering og utdanningskapasitet 2. Riktig og tilstrekkelig kompetanse 3. Forskning og innovasjon 4. Alle deler av tjenesten 14

Fremtidens helsetjeneste setter nye og store krav til fleksibilitet både i helseorganisasjoner og hos den enkelte helsearbeider og i disses kompetanse (faglig og personlig). Det ser ut til å bli et økt trykk i retning av stadig mer poliklinisk virksomhet. Slike endringer gir utfordringer i forhold til hvordan helseutdanning skal gjennomføres i klinikkene. Rekruttering og utdanningskapasitet Alle institusjonene tegner et fremtidsbilde der rekruttering vil være den mest sentrale utfordring rundt utdanning av helsepersonell. Det er bred enighet i arbeidsgruppen om at rekruttering og strategisk overordnet styring av utdanningskapasitet er et hovedargument i fusjonsdialogene. Problematikk rundt rekruttering til utdanning og senere rekruttering til yrkesutøvelse i landsdelen bør analyseres nærmere. I all hovedsak er det kjent at helsepersonell utdannet i landsdelen i stor grad i sitt virke som helsearbeider blir i landsdelen. I denne sammenheng kan det også være at landsdelsperspektivet blir for stormasket, og at rekrutteringsstrategier må diskuteres helt ned på lokalt plan. For å sikre Nordnorsk helsetjeneste det personell man har behov for er det en generell oppfatning av at utdanningskapasiteten i nord være > 15 % av kapasiteten i landet. Da vil en ta en viss høyde for at eksporten av kompetent helsepersonell sørover er større enn importen fra sør. En oversikt over kapasiteten målt i forhold til andel av studieplasser i landet for de studietilbud det er fastsatt produksjonskrav for ser slik ut: Ergoterapeututdanning; 24/195 (12 %) Fysioterapeututdanning; 22/274 (8 %) Radiografutdanning; 30/173 (17 %) Sykepleierutdanning; 321/3938 (8 %) inkl Bodø: 476 og 12 % Vernepleie; 33/560; 6 % 1 ABIKO 2 ; 65/640 (10 %) inkl Bodø: 98 og 15 % Jordmorutdanning; 25/140 (18 %) Oversikten viser at vi bare for jordmorutdanningen har en kapasitet på 15 % av totalkapasitet i landet. I dag rekrutteres ca 15 % av ungdomskullene til helsefagutdanning. For å kunne skaffe nok helsepersonell uttales det i dag at 35 % av ungdomskullene må velge helsefaglige utdanninger. Dette er en formidabel utfordring som krever ekstraordinære tiltak. Arbeidsgruppa mener det er en slik reserve blant voksne som allerede arbeider i helsetjenesten. I tillegg peker arbeidsgruppen på at innvandrere er en uutnyttet reserve med tanke på helsefaglig utdanning. I denne sammenheng er det også viktig å legge til rette for bedre rekruttering til utdanning av voksne, også de som allerede jobber innenfor helsevesenet. Utfordringene rundt helhetlig tenking i utdanning, fra videregående til universitet, må adresseres. Arbeidsgruppen vil også peke på at det bør gjøres et arbeid for å sikre at alle som gjennomfører minimum treårig helsefaglig utdanning i videregående skole får generell 1 Opptaket til vernepleierutdanningen har i flere år vært høyere enn fastsatte produksjonskrav. (jfr faktaarket for HiH) 2 Videreutdanninger i anestesi, - barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie 15

studiekompetanse eller i det minste studiekompetanse til helsefagene i høyere utdanning (realkompetanse). Utfordringen i dag og tiden fremover ligger i å opprettholde og sikre fremtidig kompetanse i landsdelen som helhet. Samhandlingsreformen legger i større grad opp til at pasienter skal få kompetent og riktig hjelp i sitt nærområde. Dette setter problemstillingen rundt rekruttering og lokalisering av utdanningskapasitet på spissen. Det er også viktig å ta høyde for at landsdelen muligens ikke kan klare å være selvforsynende når det gjelder kompetanse innenfor helsefagene og helseprofesjonene. Det bør derfor sikres at fremtidige utdanningsløp sys sammen for befolkningen i landsdelen, men også bidra til å utdanne arbeidskraftinnvandringen som vil være nødvendig. I denne sammenheng vil det være sentralt å se på muligheten for i større grad å ta i bruk ny teknologi i undervisningen. Det gjøres eksplisitt oppmerksom på at det ikke skal legges opp til storstilt import av helsepersonell fra andre deler av verden, men å utvikle prosesser og en organisasjon som kan utdanne og ivareta nye personressurser i landsdelen. Behovet for helsepersonell med høyere grads studier vil også øke. For å rekruttere godt til aktuelle videreutdanninger og mastergradsstudiene er det avgjørende at arbeidsgivere legger forholdene til rette for aktuelle kandidater. Det er likeledes viktig at utdanningsinstitusjonene tilrettelegger studiene slik at disse kan kombineres med delvis arbeid og uten for mye reising. For å styrke rekrutteringen til PhD-studiene er det viktig at man i informasjonsarbeidet fokuserer på karrierevei og viktigheten av forskning innen helsefagene for å kunne møte kommende utfordringer i fremtiden. Arbeidsgruppen mener at tilrettelegging av deler av masterutdanningene lokalt ved campusene i landsdelen vil kunne øke rekrutteringen til PhDstudiene De aktuelle utdanningsinstitusjonene er tett på hele Nord-Norge og tilbyr det meste av høyere helsefaglig utdanning. Samlet vil en tilby helhetlige løp for de berørte helsefaggrupper. Arbeidsgruppa mener en fusjonert institusjon vil kunne: styrke oss i konkurransen om studentene og studieplassene fremstå som institusjonen for utdanning av helsepersonell i Nord fremstå som enda sterkere overfor søkere med samisk språk og kulturbakgrunn kvotering av nord-norske søkere bør vurderes for å sikre landsdelen nøkkelpersonell være mer attraktiv for søkere som har karriereplaner om høyere gradsstudier Riktig og tilstrekkelig kompetanse Samhandlingsreformen setter tydelige krav og forventninger til kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten med tverrfaglig samarbeid både innen og mellom kommunene og klinikkene i helseforetakene. Den fremtidige helsetjeneste krever en annen type kompetanse. Det er en utfordring å tydeliggjøre den kommunale kompetanseetterspørselen, slik at denne blir likeverdig med bestillinger fra spesialisthelsetjenesten. Det vil være behov for ny og utvidet teknologikompetanse/ikt-kompetanse hos helsepersonell. Ny og annen type kompetanse aktualiserer også behovet for nye måter å organisere og tilrettelegge undervisning på, både innenfor utdanningene og helseforetakene. Nedenfor nevnes en rekke sentrale kompetansefelt som må ivaretas gjennom helsefagsutdanningene i tiden fremover. 16

Forebygging og folkehelse Aldring demens og alderspsykiatri Fedme Psykisk helse Akuttberedskap og følgetjeneste Paramedicutdanning. Kronisk syke (spesielt kols og diabetes), kreftsykepleie, lindring og omsorg Habilitering og rehabilitering Helseledelse og helseøkonomi Helsepedagogikk læring og mestring IKT-kompetanse Forskerutdanning. Gjennom fokus på oppbygging av helhetlige studieløp (BA, MA, PhD) Samhandlingskompetanse/endringskompetanse og kvalitetsutvikling Internasjonalisering og internasjonal helse (Landsdelen grenser til flere land og er sentral i Barentsregionen) Følgetjeneste Tolketjeneste/utdanning Som en fagovergripende kompetanse må det også settes fokus på etikk i undervisningen. I et fremtidig bilde der stadig knappere ressurser skal fordeles og brukes i helsevesenet, kan en tydelig etisk profil i utdanningene i siste instans høyne både effektivitet og kvalitet i arbeidet. Det er videre behov for å sette fokus på helsetjenestens møte med andre kulturer generelt, og med den samiske kulturen spesielt. Kunnskap om kultur må bygges inn i utdanningen. Det er viktig å ha stort fokus på kompetanse og kvalitet i utdanningene. Det vi gjør må vi gjøre bra. Alle de tre institusjonene har i lengre tid hatt internasjonale samarbeidsavtaler. Alle tre har prioritert samarbeid i nordområdene, og det ligger derfor godt til rette for å videreutvikle dette samarbeidet. Arbeidsgruppa mener en fusjonert institusjon vil kunne: Utnytte den samlede studiekapasitet bedre Ha større mulighet til å svare på samfunnets behov for nye studietilbud Svare enda tydeligere på utfordringen om samhandlingskompetanse og fleksibilitet i utdanning av helsepersonell Videreutvikle og styrke sitt internasjonale engasjement spesielt i nordområdene En helhetlig gradsstruktur Videreutdanningene ligger i dag litt på siden av utdanningsstrukturen ved universitetene og høyskolene (utenfor bachelor og mastergradsstrukturen). I en fusjonsprosess vil det være behov for å se på muligheten av å bygge videreutdanningstilbudene inn i den eksisterende gradsstrukturen. I en slik prosess må NOKUTs kompetansekrav og krav til utdanningskvalitet ligge i bunn. Arbeidsgruppa vil imidlertid peke på at en slik endring ikke innebærer at de praktiske kliniske ferdighetene underprioriteres for å svare på de akademiske krav til en 17

mastegrad. Helsevesenet fremhever behovet for klinisk kompetanse, men også at forskningskompetanse vil stå sentralt i fremtidens spesialist- og kommunehelsetjeneste. Det vil uansett være sentralt å tydeliggjøre for utdanningssøkende at det er mulig å gjennomføre helhetlige fullstendige løp i landsdelen (BA+MA (videreutdanninger)+phd). Det underliggende argument vil være fleksibilitet i programmene. Undervisningstilbudene må kunne styrkes ved bruk av teknologibasert undervisning. Slik vil man kunne tilby masterløp ved institusjoner som i dag ikke har kapasitet eller kompetanse til å tilby hele program alene. Det må tas stilling til hvorvidt det skal bygges flerfaglige masterprogram med fagfordypninger, og/eller om det skal etableres flere fagspesifikke program. En utvikling av flerfaglige mastergradsprogram i helsefag vil etter arbeidsgruppas mening være et godt svar på de utfordringer som skisseres i Samhandlingsreformen. Med felles masterprogram vil man også lettere kunne møte NOKUTs kompetansekrav. Arbeidsgruppa understreker også at man med flerfaglige masterprogram kan ha fagspesifikke studieretninger/fordypninger. Arbeidsgruppa mener en fusjonert institusjon vil kunne: Utvikle mange videreutdanninger som svar på samfunnets behov Bygge videreutdanningene inn i en mastergrad Samkjøre studieporteføljen slik at en kan gi et bedre tilbud og tilbud flere steder, og slik styrke rekrutteringen til mastergrads- og PhD utdanningene i helsefag Forskning En rekke utredninger de siste årene peker entydig på det økte behovet for forskning innen helse og omsorg. I Samhandlingsreformen heter det bl.a: Endring av innhold i utdanningene vil kreve ny kunnskap framskaffet ved forskning. Profesjonsutøvelsen skal være forskningsbasert, og regjeringen har som mål å styrke relasjonene mellom utdanning, praksis og FoU i de kortere profesjonsutdanningene, Jf St. meld. Nr 30 (2008/2009), Klima for forskning. De kortere profesjonsutdanningene i helsefagene må gjøres i stand til å styrke fagpersonalets forskningskompetanse og bygge solide forskningsmiljøer. Den offentlige forskningsinnsatsen må innrettes slik at problemstillingene i primærhelsetjenesten får en større plass i medisinsk og helsefaglig forskning (s. 126). Arbeidsgruppa vil understreke ansvaret de tre institusjonene har for å styrke forskningen innenfor sine fagfelt. Kompetansesituasjonen innenfor helsefagene ved de aktuelle institusjonene kjennetegnes av en noe svak akademisk slagkraft. En fusjon av tre svake forskningsmiljø vil ikke uten videre styrke forskningen i vårt fagfelt på kort sikt. Arbeidsgruppen mener imidlertid at det må være et mål at man på sikt bygger opp robuste forskningsmiljø også innen helsefagene. Det er et ufravikelig krav at helseprofesjonsutdanningene skal bygge på moderne og aktuell forskning. For å styrke forskningen har Helsefak ved UiT vedtatt å bygge forskningsgrupper som er tematiske, robuste og dynamiske. I en fusjonert institusjon vil enkeltforskere kunne tilslutte seg et større forskningsmiljø/nettverk, og samlet vil vi på sikt kunne bygge flere forskningsgrupper og dekke et større fagfelt. UiT er også tildelt ansvaret for Senter for 18

omsorgsforskning Nord. Målet for senteret er å styrke omsorgsforskningen, og dette er et sentralt forskningsfelt for alle de berørte institusjonene. Det må være viktig og riktig å bygge forskningen rundt de sterke miljøene, som gjennom fordelingsinsentiver må få føringer for å dra med seg de mindre miljøene. Å finne samarbeidsrelasjoner innen forskningen, på tvers av faglige enheter må være et naturlig mål. Forskningen ved lærestedene i Nord må fokuseres, og det er i den sammenheng naturlig å peke på behovet for større og mer robuste forskningsgrupper. Forskning på praksis, i klinikk (klinisk forskning) og helsetjenesteforskning er prioritert og sentral. Arbeidsgruppa mener en fusjonert institusjon vil kunne: Styrke relasjonen forskning og undervisning Bidra til å styrke fagpersonalets forskningskompetanse gjennom å etablere forskningsgrupper. Samlet dekke de mest sentrale fagfelt som muliggjør en tilknytning for alle med forskningskompetanse På sikt bli en viktig bidragsyter mht forskning på praksis, klinisk forskning og helsetjenesteforskning Styrke arbeidet med å innrette forskningsinnsatsen slik at problemstillingene i primærhelsetjenesten får en større plass i helsefaglig forskning Samhandling, arbeidsdeling og konsentrasjon I Samhandlingsreformen understrekes betydningen av å skaffe helsepersonell til alle deler av tjenesten. Dette omfatter både fagområder som sliter med rekrutteringen og geografiske områder som har særlige behov. Undersøkelser viser at nyutdannede sykepleiere og leger primært ønsker seg arbeid i spesialisthelsetjenesten og ved somatisk sykehusavdeling. Få ønsker arbeid i psykiatrisk sykehusavdeling, og enda færre vil arbeide i distriktsheletjenesten og i små kommuner. Samhandlingsreformen påpeker at utdanningsinstitusjonene i for stor grad har vært rettet inn mot spesialisthelsetjenesten. Det er en utfordring å snu denne trenden for å styrke tilgangen av helsepersonell til kommunehelsetjenesten. Arbeidsgruppen mener en fusjonert institusjon vil kunne styrke arbeidet med å svare på disse utfordringer. For å sikre tilgangen av helsepersonell til den samiske helsetjenesten er det viktig styrke den samiske profil i all helsefagutdanning. Nord-Norge kjennetegnes med mange små kommuner. Av i alt 88 kommuner har 67 mindre enn 5000 innbyggere. 42 av kommunene har mindre enn 2000 innbyggere. (Tall fra KS-Nord- Norge)Vi er alle er tett på kommunehelsetjenesten Samarbeid på tvers av regioner og flerfaglighet vil være nøkkelord for en vellykket fusjon og en vellykket ny satsing på rekruttering og samordning av helsefagsutdanningene i Nord. Arbeidsgruppa har vært orientert om prosessene i Nordland, og ser med spenning på hva som blir resultatet av disse. Arbeidsgruppa mener at det uavhengig av fusjon eller ikke er viktig å legge forholdene til rette for et god samhandling og arbeidsdeling mellom institusjonene som utdanner helsepersonell i landsdelen. 19

Fusjonsprosesser er utfordrende og setter strenge krav til kommunikasjon og informasjon. Prosesser bør være inkluderende, og det er viktig at alle berørte parter får anledning til å delta samt å komme med innspill. I arbeidsgruppa er ny organisering etter en eventuell fusjon berørt gjennom diskusjoner i møtene. Ved UiT er det etter fusjonen med Høgskolen i Tromsø nylig opprettet nye fakultet, blant annet Det Helsevitenskapelige Fakultet. Helsefak er en ny og spennende konstruksjon i utdanningsnorge, og i lys av samhandlingsreformen et potensielt godt redskap til å utdanne morgendagens helsearbeidere. HELSEFAK Institutt for klinisk medisin Institutt for helse- Og omsorgsfag Institutt for medisinsk biologi Institutt for klinisk odontologi Institutt for samfunnsmedisin Institutt for psykologi Institutt for farmasi For å kunne få de positive effektene av en fusjon mener arbeidsgruppa at organiseringen av helsefagene må baseres på faglige forutsetninger og knyttes opp mot det etablerte Helsevitenskapelige fakultet og Institutt for helse- og omsorgsfag (IHO). Med en slik løsning vil IHO bli et stort institutt i Helsefak, og det vil være behov for å se på ny organisering både med tanke på størrelse, geografisk avstand, multicampus og eventuelt et formelt 4. styringsnivå. For å få effekter av geografisk nærhet og bidra til regional utvikling i alle deler av regionen er det viktig at det er nærhet til den stedlige ledelse, og at den stedlige ledelse har en viss grad av autonomi lokalt, Arbeidsgruppen mener derfor det er viktig å opprettholde en stedlig ledelse i hhv Harstad og Hammerfest, for å sikre at en evt. fusjon vil kunne gi ytterligere synergier med andre helsefag. Arbeidsgruppa ser ikke ser for seg noen nedbygging av tilbud som eksisterer i dag, men at en eventuell fusjon heller må være egnet til å opprettholde og styrke dagens tilbud. Det vil være en klar forutsetning for enhver organisering at det foreligger en forutsigbar, gjennomsiktig og tydelig fordelingsnøkkel for hvordan ressurser skal fordeles i organisasjonen. En fusjonert institusjon vil være tett på det nordnorske samfunn og har samarbeidsrelasjoner med mange kommuner og institusjoner i landsdelen. Alle institusjoner er sterke på desentraliserte og fleksible utdanninger og har over tid hatt et godt samarbeid med flere studiesentra i landsdelen. UiT har i sin strategiplan uttalt at man vil bli nasjonalt ledende på desentraliserte og fleksible studier. De berørte institusjonene har i lang tid vært tilstede med ulike tilbud på de samme studiesentra. For å nå de politiske målene om å skaffe helsepersonell til alle deler av helsetjenesten inkl de minste kommuner er det avgjørende at instutusjonene videreutvikler sine desentraliserte og fleksible studietilbud. Sammen vil institusjonene kunne 20

gi et bredt fagtilbud på flere campus enn i de byene man har hovedsete i dag. Arbeidsgruppa mener en fusjonert institusjon har gode forutsetninger for å kunne styrke dette arbeidet og kunne bli nasjonalt ledende på dette området. Kort oppsummert ser arbeidsgruppa for seg ett universitet, med flere campus og flere studiesteder knyttet til ulike campus. Arbeidsgruppen mener en fusjonert institusjon vil kunne Styrke arbeidet med å bedre rekrutteringen av helsepersonell til fremtidens kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste Styrke den samiske profil i all helsefagutdanning og slik styrke tilgangen av kvalifisert helsepersonell til den samiske befolkningen Styrke arbeidet med desentralisering, tilrettelegging av flere fleksible studietilbud og forskning i den hensikt å styrke samarbeidet med den lokale helsetjenesten i landsdelen Oppsummering/konklusjoner En samlet arbeidsgruppe mener det er gode faglige grunner for å utrede en mulig fusjon av helsefagutdanningene knyttet til de tre institusjonene. Arbeidsgruppen mener videre at HiN bør trekkes med i et evt. videre arbeid med fusjon. HiN utfyller de øvrige institusjonene på viktige fagfelt som Helse og teknologi samt rusproblematikk. Sammen med kompetansemiljøene knyttet til telemedisin ved UiT og UNN ser arbeidsgruppa at en fusjon vil kunne styrke arbeidet på fagfeltet helse og teknologi. I tillegg vil arbeidsgruppa påpeke at Narvik sykehus, som er et sentralt praksisfelt for helsefagutdanningene ved HiN, er en del av UNN-området sammen med UiT og HiH. HiNs fagportefølje gir spennende muligheter for tenking rundt tema som teknologi og helse. Representanten fra HiN slutter seg til de tilrådninger som arbeidsgruppen har kommet med. Rekruttering Arbeidsgruppa mener en fusjonert institusjon vil kunne: styrke oss i konkurransen om studentene og studieplassene fremstå som institusjonen for utdanning av helsepersonell i Nord fremstå som enda sterkere overfor søkere med samisk språk og kulturbakgrunn kvotering av nord-norske søkere bør vurderes for å sikre landsdelen nøkkelpersonell være mer attraktiv for søkere som har karriereplaner om høyere gradsstudier Riktig og tilstrekkelig kompetanse Arbeidsgruppa mener en fusjonert institusjon vil kunne Utnytte den samlede studiekapasitet bedre Ha større mulighet til å svare på samfunnets behov for nye studietilbud Svare enda tydeligere på utfordringen om samhandlingskompetanse og fleksibilitet i utdanning av helsepersonell Helhetlig fagportefølje Arbeidsgruppa mener en fusjonert institusjon vil kunne: Utvikle mange videreutdanninger som svar på samfunnets behov Bygge videreutdanningene inn i en mastergrad Samkjøre studieporteføljen slik at en kan gi et bedre tilbud og tilbud flere steder, og slik styrke rekrutteringen til mastergrads- og PhD utdanningene i helsefag 21

Forskning Arbeidsgruppa mener en fusjonert institusjon vil kunne: Styrke relasjonen forskning og undervisning Bidra til å styrke fagpersonalets forskningskompetanse gjennom å etablere forskningsgrupper. Salet dekke de mest sentrale fagfelt som muliggjør en tilknytning for alle med forskningskompetanse På sikt bli en viktig bidragsyter mht forskning på praksis, klinisk forskning og helsetjenesteforskning Styrke arbeidet med å innrette forskningsinnsatsen slik at problemstillingene i primærhelsetjenesten får en større plass i helsefaglig forskning Samhandling, arbeidsdeling og konsentrasjon Arbeidsgruppen mener en fusjonert institusjon vil kunne Styrke arbeidet med å bedre rekrutteringen av helsepersonell til fremtidens kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste Styrke den samiske profil i all helsefagutdanning og slik styrke tilgangen av kvalifisert helsepersonell til den samiske befolkningen Styrke arbeidet med desentralisering, tilrettelegging av flere fleksible studietilbud og forskning i den hensikt og styrke samarbeidet med den lokale helsetjenesten i landsdelen Litteratur Strategiplan for Høgskolen i Harstad Strategiplan for Høgskolen i Finnmark Staregiplanen for Universitetet i Tromsø Strategiplan for Høgskolen i Narvik Stortingsmelding nr 47 (2008/2009) fra Helse og omsorgsdepartementet (HOD) Samhandlingsreformen. St. meld. Nr 30 (2008/2009), Klima for forskning. Vedlegg Fakta-ark med oversikt over enhetene 22