Kommunenes bestillinger

Transkript

1 Kommunenes bestillinger Evne til tverrprofesjonelt arbeid Kunnskap om velferdssystemet og helhetlig forståelse av rammene Kompetanse i å arbeide med personer med sammensatte behov Utdanningsmeldingens kapittel 4

2 Reformen Forebygging Endret logistikk Etablerte funksjoner Nye funksjoner Endrings ledelse Hvilke tilstander? Læring & Mestring Plan/øk. kompetanse Komp rundt enkeltindivid Har, men ikke 24-7 Har, men ikke kapasitet Har ikke, utvikle Har ikke, hente inn Formell utd Mindre tiltak org innhld hosp kurs

3 Dagens høyere utdanninger, og spesielt medisinerutdanningen, er i stor grad orientert mot spesialisthelsetjenesten både i undervisning og i praksis. Samhandlingsreformen gjør det nødvendig med en sterkere orientering mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene både i grunnutdanninger og i spesialistutdanninger (Utdanningsmeldingen side 30)

4 Mulighet og utfordringer sett fra kommunesiden når det gjelder utdanning i relasjon til samhandlingsreformen. UiT Hovedkoordinator for praksis og kompetanse Heidi Aarmo Lund, Tromsø kommune - Skal svare på vegne av mange kommuner og uensarta kommuner - De systematiserte svarene fra kommunene ligger i kapittel 4 i Stortingsmelding 13 (februar 2012) o Evne til tverrprofesjonelt samarbeid o Kunnskap om velferdssystemet og helhetlig forståelse av rammene o Kompetanse i å jobbe med personer med sammensatte behov Kommunens bestilling til utdanningene, kan enkelt sies å være hovedtemaene i Samhandlingsreformen: økt vekt på folkehelsearbeid, tidlig innsats og forebygging, brukerinnflytelse, avtalte behandlingforløp og flere av helsetjenestene til kommunen. Hva leder reformen til? - Vi vet ikke svaret helt. Få fakta i kommunene, mye synsing - I flere kommuner er man avventende til om de økonomiske overføringene er tilstrekkelige, og sitter på gjerdet mht nyutviklinger - To hovedlinjer : Et sterkere fokus på forebygging, og omfattende endringer på «behandlingslogistikk», altså hva behandles hvor Fokus forebygging - Etablerte funksjoner som f.eks helsestasjoner vil måtte orientere seg bredere - Nye funksjoner kommer til; Lærings og mestringssenter, Frisklivssentral, folkehelsekoordinator vi må ha ny kompetanse inn, primært gjennom nyrekruttering Fokus endret behandlingslogistikk - Viktig at man ikke bare ser på det klinikkbaserte kompetansebehovet, men også den kommunale helseplankompetanse, og økonomisk kompetanse (ulikt etter kommuners størrelse) - Så til situasjoner der nye tilstander skal behandles i kommunehelsetjenesten: Kompetansebehovet er sammensatt. Ikke enkelt å gjøre en bestilling! Illustrere med ett eksempel: Dersom vi nå slo fast at ukompliserte lungebetennelser som krever intravenøs behandling for ettertiden skal foregå i sykehjem: o Vi har (lege)kompetansen, men ikke til stede 24 timer i døgnet, 7 dager i uka

5 o Vi har kompetansen hos spl til å legge veneflon og henge opp intravenøs, men denne sykepleieren har ansvar for til sammen 40 pasienter på denne vakta o Eller vi har ikke denne kompetansen hos alle spl, og må utvikle denne kompetansen (gå videre på dette aspektet nedenfor) o Vi har ikke infrastruktur eller kompetanse nødvendig for diagnostikk og oppfølging(radiograf, bioingenør). Denne kompetansesituasjonen er påvirkelig av andre aktørers valg; ambulerende løsninger, telematikkveiledning etc Å bygge opp kompetanse - Vi har pr i dag ikke registreringer som forteller oss hvor endret pasientlogistikken er blitt - Enhetene i pleie og omsorg gjør kompetansekartlegginger blant sitt personale og gjør vurdering av behov for utviklet el ny kompetanse HELSEFAG PÅ BACHELOR/MASTERGRADSNIVÅ - Dersom kommunen skal bygge opp kompetanse gjennom formelle utdanninger, trenger vi en dialog med utdanningsinstitusjoner: Har innholdet i utdanningen en slik profil at det oppleves matnyttig for kommunen å bruke ressurser på slik utdanning? Utdanningsmeldingen er tydelig på at yrkesfaglig utdanning på videregående nivå skal være direkte yrkeskvalifiserende - forstått at det ikke skal være nødvendig med ytterligere opplæring for å kunne fungere i yrket. (s.39) Det er mer uklart hvorvidt bachelorutdanninger er direkte yrkeskvalifiserende? - Tromsø kommune ønsker bl.a å drøfte om oppbyggingen av masterprogrammer i helsefag er i tråd med våre behov? Utdanningsmeldingen slår fast at Yrkesfeltet må fortelle utdanningen hvilken kompetanse som trengs (s.39) men forklarer oss samtidig at videreutdanninger er blindveier (faktaark). Videreutdanningene skal innpasses i en mastergrad. Hva om en akademisk blindvei viser seg å være en klinisk motorvei? - På linje med andre «brukere» er kommunen invitert inn i sammenhenger der man drøfter utdanningers innhold. Det er veldig bra. Men utdanningsinstitusjonenes mulighet til å lytte til de råd de får, kan likevel synes begrenset?(pga nasjonale krav og Bolognaprosessen). o Hva tenker NOKUT er praksisnær? o Er f.eks Fysioterapiutdanningen egnet for Frisklivssentral-oppgaver? o Får Helsesøstre nok analyseferdigheter til å håndtere folkehelsedata? o Vil fremtidens ergoterapeuter beherske velferdsteknologi?

6 - En side er innhold, en annen er organisering av studietilbud. Kommunen har behov for andre modeller for organisering av utdanningsprogrammene. Vi ønsker oss modulbaserte utdanninger, utdanninger gjennomført på deltid mao modeller som er gjennomførbare når ressurssituasjonen er begrenset ( midler til støtte og hoder til å ivareta den daglige driften) - Over tid har mange kommuner fått medarbeidere med spesialkompetanse innen aldring/demens, psykisk helse og kreftomsorg. Dette har vært riktige og gode satsinger. Behovet nå er utdanningsprogram knyttet til indremedisinske tilstander: Diabetes, KOLS, sirkulasjonssvikt, - i så måte vil sykehusinterne videreutdanninger og kliniske stiger være aktuelle tiltak. MEDISINERSTUDIET Dagens høyere utdanninger, og spesielt medisinerutdanningen, er i stor grad orientert mot spesialisthelsetjenesten både i undervisning og i praksis. Samhandlingsreformen gjør det nødvendig med en sterkere orientering mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene både i grunnutdanningen og i spesialistutdanningene ( Stortingsmelding nr 13 Utdanning for velferd 2012) Universitetet i Tromsø har tatt grep- nettopp om medisinerutdanningen; Valgene av pedagogisk tilnærming(casebasert læring, studentsentrert, fadderundervisning) er gode valg. Det er å håpe at andre utdanningsprogram følger opp med tilsvarende revisjoner, slik at den omtalte praktiske samhandlingstreningen finner en form og en organisering. Tanken om undervisningslegekontor og undervisningshelsestasjon er meget spennende og viktig å realisere. Universitetet i Tromsø har gjort nye og gode grep tidligere, og når det gjelder samhandlingstrening, har vi behov for nye ideer. Forløpspraksis der studenten følger en pasient/gruppe over organisatoriske grenser, simulerte forløp etc