PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR FRØYHOV NES KOMMUNE, AKERSHUS

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR FRØYHOV NES KOMMUNE, AKERSHUS Feiring Bruk Grindaker landskapsarkitekter 27.06.12 Rev. dato: 10.07.12

INNHOLD: PLANBESKRIVELSE 1.0 Bakgrunn 2.0 Beskrivelse av planområdet før utbygging 3.0 Eiendomsforhold 4.0 Planprosess og medvirkning 5.0 Innkomne merknader 6.0 Beskrivelse av planforslaget 7.0 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) VEDLEGG 01: Kopi av innkomne merknader ved forhåndsvarslingen 02: Planbestemmelser Vurderinger/utredninger: 03: Risikomatrise for ROS-analyse. Grindaker 27.06.12 04: Konsekvensutredning (KU). Grindaker 27.06.12 05: Grunnundersøkelser. Notat fra Sweco 7.1.2009 06: Geotekniske vurderinger og beregninger. Notat fra Sweco 6.5.2009 07: Geotekniske arbeider. Notat fra Sweco 22.9.2010 Plankart og illustrasjoner: 08: Plankart reguleringsplan (L-8086-801) 1:4000 (A3) 27.06.12 09: Illustrasjonsplan (L-8086-101) 1:4000 (A3) 27.06.12 10: Snitt (L-8086-201) 1:1000 (A1)/1:2000 (A3) 27.06.12 Digitalt planmateriale i SOSI nivå 4 (ikke vedlagt før planen er vedtatt) Risikomatrise for ROS-analyse, konsekvensutredning, grunnundersøkelse med tilhørende notater, planbestemmelser, plankart, illustrasjonsplan, og snitt er vedlagt som separate dokumenter. Alle andre dokumenter er inkludert i én felles.pdf. 2

PLANBESKRIVELSE 1.0 Bakgrunn Feiring Bruk planlegger massemottak på en tomt tilhørende Frøyhov gård (214/1) i Nes kommune, Akershus. Området er planlagt benyttet som dyrket mark etter oppfylling. Grindaker AS er engasjert for å utarbeide forslag til reguleringsplan. I henhold til plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter skal reguleringsplanarbeid med konsekvensutredning innledes med utarbeidelse av planprogram. Her skal rammer og premisser avklares og formålet med planarbeidet klargjøres. Dette ble utarbeidet og lagt ved forhåndsvarslingen. Planprogrammet ble fastsatt i formannskapet 3.11.2010 med følgende to forutsetninger for videre reguleringsarbeid: Det må innarbeides rekkefølgebestemmelser om etablering av gang- og sykkelveg langs Fv 477, parsell 2 fra Tomteråsen til Neskollen før massedeponering igangsettes. Massedeponi må etableres utenfor 100 m sonen langs Glomma. Når det gjelder det første punktet, er dette basert på en antakelse om at store deler av massetransporten ville komme fra Rv 2 og videre over Fv 477/Hvamsmovegen. Hovedmarkedet for tiltransport av masser ligger rundt Oslo. Massetransporten som kommer på Rv 2 forbi Neskollen vil kjøre til deponi på Kulmoen som ligger ca. 3,5 km øst for Neskollen. Det er derfor rimelig å anta at 100 % av transporten vil komme over Fv 173. Transporten vil kun unntaksvis komme over Fv 477/ Hvamsmovegen, og tiltaket vil ikke ha innvirkning på trafikksikkerheten langs Hvamsmovegen. Krav om å ta inn rekkefølgebestemmelser som stiller krav til etablering av gang-/ sykkelveg langs Hvamsmovegen før massedeponering igangsettes, er derfor vurdert til ikke å være nødvendig i forbindelse med regulering av massedeponi på Frøyhov. Beltet mot Glomma består av vegetasjon som er verdifull for dyre- og planteliv og vil bli bevart. Planen foreslår tiltak i form av oppfylling mellom kantvegetasjonen og 100-metersgrensen fra Glomma. Etter endt oppfylling vil sonen være skjermet for tiltak og inngå som en del av, samt forsterke det overordnete grøntbeltet langs Glomma. Dette er positivt for naturmiljøet. Planforslaget legger opp til en arrondering av massene som vil gli naturlig over i eksisterende terreng på sidene. Toppen av fyllingen benyttes som dyrket mark og vil fungere som en videreføring av eksisterende jordbrukslandskap. Om man skulle holdt tiltaket utenfor 100-metersgrensen, ville dette resultert i et mye mer synlig tiltak fra Glommas østside. Utreder vurderer det derfor slik at dersom tiltaket gjennomføres, vil det være unaturlig å holde oppfyllingen utenfor 100-metersgrensen. 2.0 Beskrivelse av planområdet før utbygging 2.1 Planområdet Planområdet ligger sørvest i Nes kommune og er på ca. 158 daa. Frøyhov grenser til Glomma i øst og til Bråtan i syd. I nord og vest omkranses planområdet av jordbruksområder. Store deler av eiendommen består av dyrket mark. Deler av planområdet er ravinelandskap. 2.2 Reguleringstatus Planområdet er i dag uregulert, men vises som LNF-område med verdifullt kulturlandskap i kommuneplanen av dato 13.12.2005. 2.3 Eksisterende bebyggelse Planområdet har i dag ingen eksisterende bebyggelse. 3

2.4 Veg- og trafikkforhold: Området grenser ikke direkte til offentlig vei, men har atkomst fra Hvamsveien via Sundveien. 2.5 Terrengforhold, vegetasjon, vannstand: Frøyhov ligger mellom kote 120-145. Mellom dyrket mark og Glomma ligger det et belte med vegetasjon og et område som består av raviner. Det er disse ravinene det er ønskelig å fylle opp. Vegetasjonen består av en blanding av barskog og løvskog. Deler av området er myrlendt. Det går mindre bekkedrag i ravinene. Normalvannstanden i Glomma er anslått å ligge i underkant av kote 120 langs den aktuelle eiendommen. 200-års-flommen er oppgitt å være ca. kote 125. 2.6 Grunnforhold Befaring av området ble foretatt 25. august 2008 av Sweco, Feiring Bruk, grunneier og Mesta (borentreprenør). Grunnundersøkelser ble utført i september/oktober 2008. Totalsonderingene viser at dybdene til faste masser eller berg varierer fra 5,8 m i dal 1, til 31,8 m på ryggen mellom dal 2 og dal 3 (se illustrasjon 1). Ut mot Glomma i dal 3 er dybden til faste masser eller berg 6,7 m. Totalsonderingene viser gjennomgående jevnt stigende boremotstand nedover i grunnen (fallende boremotstand indikerer at det kan være kvikkleire i grunnen). Det er gjort vingeboringer for bestemmelse av skjærstyrke i borepunktene. Resultatet av vingeboringene viser at man har et middels fast til fast materiale i grunnen. Kvikkleirekartene fra NGU viser at området er klassifisert i risikoklasse 3. I følge disse kartene er det ikke påvist kvikkleire i området. Illustrasjon 1. Ravinenummer 1-4 4

3.0 Eiendomsforhold Eiendommer innenfor planområdet: Gnr./Br. nr. 214/1 Eier: Gunnar Lunder 4.0 Planprosess og medvirkning 4.1 Forhåndsvarsling Varsel om oppstart av planarbeid og utkast til planprogram ble sendt ut til naboer og grunneiere, offentlige instanser og lag/foreninger 11.12.2009. Forslag til planprogram ble ettersendt 5.1.2010, med ny frist for tilbakespill 19.2.2010. Annonse om oppstart av arbeid med regulering ble offentliggjort i Raunes 7.1.2010 og på Nes kommunes nettsider. 5.0 Innkomne forhåndsmerknader og hvordan disse er ivaretatt Det har kommet inn 20 merknader etter varsling. Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oslo og Akershus, brev av 9.12.2009 Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oslo og Akershus påpeker at en både bør og må sørge for at de rike naturverdiene kommunen har å by på heller vernes enn ødelegges. Ravinedalene ved Frøyhov er ikke nøye kartlagt med tanke på fuglelivet og bør kartlegges. En bør arbeide for at ravinelandskapet er sikret en fremtid også for kommende generasjoner. Det er ikke utført konkrete undersøkelser på dette området, men ravinelandskapets opprinnelige flora og fauna kan være påvirket ettersom det opprinnelige ravinelandskapet i dag er fragmentert. Ravinene i området langs Glomma strakk seg opprinnelig lengre innover enn slik landskapet fremstår i dag. Delvis bakkeplanering av ravinene har skjedd over tid da områdene ble benyttet til dyrka mark. Skogen i området er nylig avvirket. Etter oppfylling vil området innenfor 100-metersgrensen revegeteres med stedegne arter og skjermes mot tiltak. Vegetasjonsbeltet langs elva vil forsterkes og området vil inngå som en del av det overordnete grøntbeltet langs Glomma, noe som er positivt for naturmiljøet. Konsekvensene av oppfylling av ravinelandskapet, må veies opp mot fordelene ved et forsterket vegetasjonsbelte langs Glomma, økt jordbruksareal, samt behovet for massedeponi i området. Sørum kommune, 21.12.2009 Sørum kommune melder at deponiet kan få konsekvenser for trafikkbelastningen på veinettet gjennom Sørum. Størrelsesorden beror på hvor massene hentes fra og oppfyllingstempo. Kommunen ønsker informasjon om disse faktorene etter hvert som det blir klart i planprosessen. Hovedmarkedet for tiltransport av masser ligger rundt Oslo. Derfor er det rimelig å anta at det meste av transporten vil komme gjennom Sørum fra sør over Rv 173. Transporten vil belaste veinettet i Sørum. Oversikt over tidsplan for gjennomføring, samt avbøtende tiltak blir beskrevet i konsekvensutredningen. 5

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, 27.1.2010 Direktoratet har ingen kommentar til planprogrammet i denne fasen av planprosessen. Johansen, Aud Berit, 28.1.2010 Johansen har ingen innsigelser mot gjenfylling, men har spørsmål tilknyttet trafikken. Hun påpeker at veien har grusdekke, og på tur ut vil lastebilene dra med seg grus. Hun spør om hvor man kan henvende seg for å få hjelp til vask av hus dersom dette blir et problem. Johansen har også en kommentar om at sjåførene bør ta hensyn til den lokale trafikken. Krav til atkomstveier og rengjøring av disse beskrives i konsekvensutredningen og vil bli tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Anleggsveien vil bli fortløpende rengjort og vannes/saltes ved behov. Statens vegvesen, 1.2.2010 Statens vegvesen viser til forhåndsuttalelse i brev til Nes kommune datert 29.10.2009, som er å betrakte som deres uttalelse i denne fasen. Forhåndsuttalelse: Statens vegvesen orienterer her om gjeldene planer og dagens situasjon i planområdet og omkringliggende områder, samt om opphøyde gangfelt, fartsgrenser og ÅDT i ulike strekninger av Sundvegen, Fv 477 (Flakstadvegen), Fv 173 (Hvamsvegen) og Tomteråsvegen. Vegvesenet nevner planlagte tiltak og manglende anlegg: Ombygging av krysset ved Rød mellom Rv 2 og Fv 477 til rundkjøring; bygging av gang- og sykkelveg langs Rv 2 på strekningen mellom Rød og Fuglefjellveien; det er anlagt gang- og sykkelvei langs nordsiden av Fv 173 fra Udnes skole frem til Fv 477, og videre langs Fv 477 frem til Tomteråsvegen; det mangler gang- og sykkelveg langs Fv 477 mellom Tomteråsen og Neskollen. Det påpekes at etablering av et massedeponi vil gi en økning i antall tunge kjøretøy på Fv 173 og nærliggende veier. Statens vegvesen mener imidlertid at opphøyde gangfelt og gang- og sykkelvei langs strekningen fra Tomteråsen boligområde til Udnes skole gjør skoleveien relativt trygg, til tross for økt tungtrafikk. Det kan likevel føles mer utrygt og ubehagelig for barn som bor på Tomteråsen. Strekningene langs Fv 173 og Fv 477 med fartsgrense 60km/t eller 80 km/t vil være beheftet med risiko. Kryssing og ferdsel langs delene av disse veiene som mangler gang- og sykkelvei vil få ulemper i form av økt utrygghet og risiko for trafikkuhell. Vegvesenet har registrert et ønsket behov for gang- og sykkelveg mellom Tomteråsen og Neskollen. Statens vegvesen påpeker at kommunen som arealplanmyndighet må vurdere ulempene økt trafikk vil gi opp mot fordelene ved å etablere massedeponi på Frøyhov. Statens vegvesen anbefaler kommunen å kreve en rekkefølgebestemmelse i reguleringsplanen, som sier at gang- og sykkelveien langs Fv 477 mellom Tomteråsveien og eksisterende gang- og sykkelvei ved Neskollen må være anlagt iht. reguleringsplan før kommunen kan gi tillatelse for deponering av masser. Dette er spesielt aktuelt dersom kommunen i nær fremtid har plan om å legge ned Udnes skole. Dersom den omtalte gang- og sykkelveien skal følge fylkesveien, må det gå frem av reguleringsbestemmelsene at Statens vegvesen skal godkjenne byggeplan for denne. Udnes skole er lagt ned og fra høsten 2011 ble elevene fra Udnes skole flyttet til Neskollen skole. Barna som bor på Tomteråsen må derfor nå gå langs en strekning på Fv 477/Hvamsmovegen der det ikke er gang- og sykkelvei. Innspillet er basert på en forventning om at mye av massetransporten skulle skje over Fv 477. Hovedmarkedet for tiltransport av masser ligger rundt 6

Oslo. Derfor er det rimelig å anta at 100 % av transporten vil komme over Fv 173. Massetransporten som kommer på Rv 2 forbi Neskollen vil kjøre til deponi på Kulmoen som ligger ca. 3,5km øst for Neskollen. Kun unntaksvis vil transporten komme over Fv 477. Massedeponiet vil derfor ikke ha innvirkning på trafikksikkerheten på Fv 477. Sørum kommune, 12.2.2010 Planprogrammet for Frøyhov ble behandlet i Miljø- og utviklingsutvalget, sak 8/10. Miljø- og utviklingsutvalgets vedtak motsetter seg at trafikk fra det planlagte massedeponiet på Frøyhov skal føres gjennom Sørum kommune, da det vil få store negative konsekvenser for trafikksikkerheten i kommunen. Utvalget påpeker at dersom planprogrammet godkjennes, må det inneholde de nødvendige utredninger av alternative lokaliseringer og avbøtende tiltak (mht. bl.a. trafikksikkerhet). Sørum kommune opplyser om at de vil vurdere å fremme innsigelse til planen. Pga. store byggeprosjekter i Oslo og omkringliggende områder, er det stor etterspørsel etter lokaliteter for deponering av masser. Flere av massedeponiene i regionen er under avvikling og det vil derfor være et stort behov for massedeponier i den nærmeste fremtid. Frøyhov er en av flere mulige lokaliseringer. Akershus fylkeskommune har planer om å starte arbeid med å utarbeide en regional plan for masseforvaltning, herunder deponering av masser i løpet av 2012. Dette vil være et meget nyttig verktøy i planlegging og valg av lokalisering for fremtidige massedeponier. Trafikksikkerhet og transport, samt avbøtende tiltak er beskrevet i konsekvensutredningen. Udnes Arbeiderforening, 8.2.2010 Udnes Arbeiderforeningen kommenterer økningen i biltrafikk ved et massedeponi og belastningen dette vil være for beboere, samt påpeker at bilene i retur ikke er tatt med i regnestykket. De mener alternativ om å bruke 5 år er best for å dempe belastningen. Foreningen foreslår at Sundveien asfalteres og utvides med møteplasser, og at tilkjøringen fra nord/syd på rv.173 fordeles så mye som mulig. Det påpekes at det må utføres nøye kontroll med massene. Trafikksikkerhet og transport, samt avbøtende tiltak er beskrevet i konsekvensutredningen. Tidsplanen for gjennomføring av tiltaket vil være avhengig av tilgang på masser. Atkomstveien til anlegget vil bli tatt inn som punkt i reguleringsbestemmelsene. Det vil bli utført nøye kontroll med massene. Rutiner for massehåndtering og mottakskontroll er beskrevet i konsekvensutredningen. Akershus fylkeskommune, 11.2.2010 Tiltaket er vurdert ut i fra fylkeskommunens rolle som fagmyndighet for kulturminnevern og som regional planmyndighet. Fylkeskommunen påpeker at kommunen som ansvarlig myndighet må vurdere om planen faller inn under forskriftens krav om utredningsplikt. Eventuelt må nødvendige utredninger gjennomføres, og legges frem sammen med planforslaget ved offentlig ettersyn. Ansvarlig myndighet må påse at utredningsplikten er oppfylt. Det er vurdert at områdene som er planlagt gjenfylt ikke har nevneverdig potensial for funn av automatisk fredede kulturminner, og en videre utredning av fortidsminneinteressene anses derfor som unødvendig. Alle fornminner er fredet, og dersom man skulle støte på et slikt under arbeid etter en eventuell godkjenning av planen, må arbeidet straks stanses i den utstrekning det berører fornminnet eller i en sikringssone på 5 meter. Akershus fylkeskommune må straks varsles. 7

Området er vurdert å være en del av et sammenhengende kulturlandskap av lokal verdi. Ettersom det er kommunen som har ansvar for kulturminner og kulturlandskap av lokal verdi, anbefaler fylkesrådmannen at dette tas i betraktning i det videre arbeidet med planen. Fylkesrådmannen ber også om at det gjøres en grundig vurdering av tiltakets konsekvenser, også for friluftsliv og fri ferdsel langs Glomma. Fylkesrådmannen ber om at det ikke gjøres inngrep nærmere enn 100 meter fra Glomma. Det anbefales også at det stilles vilkår til tidspunkt massetransport kan finne sted, og til at det kun skal benyttes rene, mineralske masser. Det er blitt gjort en konsekvensutredning, og friluftsliv og fri ferdsel langs Glomma er tatt med i denne. Planen sikrer vegetasjonsbeltet langs Glomma og områdets kulturlandskap ivaretas gjennom dette. Det vil imidlertid bli gjort inngrep nærmere enn 100 meter fra Glomma i form av fylling. Området innenfor 100-metersgrensen vil imidlertid bli revegetert med stedegne arter. Etter endt oppfylling vil sonen være skjermet for tiltak og inngå som en del av, samt forsterke det overordnete grøntbeltet langs Glomma. Det vil kun benyttes rene, mineralske masser i deponiet. Rutiner for massehåndtering og mottakskontroll er beskrevet i konsekvensutredningen. Det stilles krav til tidspunkt for massetransporten i reguleringsbestemmelsene. Sørum IL, 15.2.2010 Det ønskes ved uttalelsen å øke bevisstheten om de trafikale problemene langs Fv171. Krysningspunkt for fotgjengere ved idrettsplassene og ved skolen og turområdet med lysløyper langs denne veien understrekes spesielt. Idrettslaget påpeker at de ikke vil gå med på regulering som medfører økt trafikk på Fv171 uten at krysningspunktene bygges om. Trafikksikkerhet og transport, samt avbøtende tiltak er beskrevet i konsekvensutredningen. Lysaker, Arne Kr., 16.2.2010 Innspillet omhandler trafikkøkningen på Hvamsmovegen og det bes om at trafikksikkerheten vurderes. Dette særskilt i forhold til veiens bredde og kapasitet, og når det gjelder hensynet til fotgjengere og syklister. Innspillet er basert på en forventning om at mye av massetransporten skulle skje over Fv 477/Hvamsmovegen. Hovedmarkedet for tiltransport av masser ligger rundt Oslo. Derfor er det rimelig å anta at 100 % av transporten vil komme over Rv 173. Massetransporten som kommer på Rv 2 forbi Neskollen vil kjøre til deponi på Kulmoen som ligger ca. 3,5km øst for Neskollen. Kun unntaksvis vil transporten komme over Fv 477. Massedeponiet vil derfor ikke ha innvirkning på trafikksikkerheten på Fv. 477. Udnes Aldershjem, 16.2.2010 Som nabo slutter de seg til at bruken av lastebiler med løse baklemmer begrenses, eller om nødvendig ikke aksepteres, samt at atkomstveien vil bli regelmessig saltet og vannet. Aldershjemmet skriver også at det er ønsket møteplasser (2-3 slike) mellom rv.173 og avkjøring for deponiet, og påpeker nødvendigheten av at det sikres fri flyt i trafikken for utrykningskjøretøy for institusjonen. Bruk av lastebiler med løse baklemmer kan begrenses som et avbøtende tiltak. Krav til rutiner for rengjøring, etc. av atkomstveien er beskrevet i konsekvensutredningen og vil bli tatt inn i 8

reguleringsbestemmelsene. Atkomstveien til anlegget vil bli tatt inn som punkt i reguleringsbestemmelsene. Mellem, Jahn Tore og Tone-Lise Bø, 17.2.2010 Innspillet påpeker at Hvamsmoveien er lite egnet for tungtransport, og at tunge kjøretøyer utgjør en risiko både for personskade ved trafikkuhell, og for at veien kan påføres skader som vil være dyre å utbedre. På grunnlag av dette mener Mellem at transport av masse ikke bør tillates over Hvamsmoveien. Innspillet er basert på en forventning om at mye av massetransporten skulle skje over Fv 477/Hvamsmovegen. Hovedmarkedet for tiltransport av masser ligger rundt Oslo. Derfor er det rimelig å anta at 100 % av transporten vil komme over Rv 173. Massetransporten som kommer på Rv 2 forbi Neskollen vil kjøre til deponi på Kulmoen som ligger ca. 3,5km øst for Neskollen. Kun unntaksvis vil transporten komme over Fv 477. Massedeponiet vil derfor ikke ha innvirkning på trafikksikkerheten på Fv. 477. FAU Sørum skole, 17.2.2010 FAU uttrykker stor bekymring for økning av tungtrafikk forbi skolen. De ber om en garanti om at Fv171 forbi Sørum skole ikke skal benyttes av lastebiler til deponiet på Frøyhov. Dette grunngis med at det ikke er tilstrekkelig veistandard, det gir usikker skolevei for 200 barn, det vil gi en lite oversiktlig trafikkavvikling i og gjennom Lørenfallet og området rundt barneskolen, samt et utilgjengelig friluftsområde og kraftig redusert mulighet for uteskole. FAU ber om at nødvendige trafikksikring og tilfredsstillende krysninger (under- og overganger) bekostes dersom tiltaket likevel blir gjennomført. Transporten vil foregå der det er mest hensiktsmessig for samfunnet samlet sett. Hovedmarkedet for tiltransport av masser ligger rundt Oslo. Derfor er det rimelig å anta at 100 % av transporten vil komme over Rv 173 fra Sørum. Det er antatt at 80 % av massetransporten vil gå over på Fv 171 gjennom Lørenfallet og 20 % gjennom Sørumsand. Trafikksikkerhet og transport, samt avbøtende tiltak er beskrevet i konsekvensutredningen. Egner, Harald, 17.2.2010 Egner mener at det kan være nærliggende at transport vil foregå på Flakstadveien. I uttalelsen ber han om at ingen transport fra eller til deponiet foregår på denne veien, og at dette må fremkomme som et vilkår i reguleringsplanen. Alternativt kan Flakstadveien opprustes til en tilfredsstillende standard. Under normale omstendigheter vil det være helt unaturlig at massetransporten vil skje over Flakstadvegen, bl.a. pga. veistandarden. FAU Neskollen, FAU Udnes, Udnes barnehage, Tomteråsen vel, Neskollen vel, Hvam IL, 18.2.2010 Innspillet påpeker at forholdene langs Hvamsveien i dag er risikofylte for gående og syklende, og at veien mangler en rekke trafikksikkerhetselementer. Videre kommenteres det at planlagt etablering av barnehage på Neskollen vil påvirke trafikksituasjonen i krysset Markveien/Hvamsmoveien. Innspillet kommer med forslag om å etablere gang-/sykkelvei langs Hvamsmoveien, sikrere fotgjengeroverganger, etablere og vedlikeholde frisikt ved avkjøringer og krysninger, etablere rundkjøring i krysset rv.2/hvamsmoveien og Melkeveien/Hvamsmoveien, tiltak i krysset ved Trekanten, TS-revisjon av strekningen. Innspillet orienterer om at det ikke finnes en trygg skolevei for barn som fra høsten 2011 skal flyttes fra Udnes til Neskollen skole, og påpeker betydningen av trygg skolevei for barnas fysiske aktivitet og som sosial arena. Skolebuss er derfor 9

ikke et godt alternativ. Innspillet understreker at det ikke er imot massedeponi, så lenge det er lagt til rette for beboere, og da spesielt barna, i nærområdet. Det vises til Statens vegvesen som overordnet myndighet for tiltak langs riksveger. Når det gjelder Hvamsmoveien, er innspillet basert på en forventning om at mye av massetransporten skulle skje over Fv 477/Hvamsmovegen. Hovedmarkedet for tiltransport av masser ligger rundt Oslo. Derfor er det rimelig å anta at 100 % av transporten vil komme over Fv 173. Massetransporten som kommer på Rv 2 forbi Neskollen vil kjøre til deponi på Kulmoen som ligger ca. 3,5km øst for Neskollen. Kun unntaksvis vil transporten komme over Fv 477. Massedeponiet vil derfor ikke ha innvirkning på trafikksikkerheten på Fv 477. Drøpping, Harald og Flatøy, Elisabeth, 18.2.2010 Innspillet uttrykker bekymring for trafikk og slitasje på Hvamsmoveien fra Tomteråsen til Rånåsfoss. Det påpekes mangel på trygg skolevei for barn som fra 2011 skal flyttes fra Udnes til Neskollen skole. Hvamsmoveien benyttes i tillegg til rekreasjon. Drøpping og Flatøy ber om at opparbeidelsen av massedeponiet bør utsettes til gang-/og sykkelvei er på plass over Hvamsmoen. Innspillet er basert på en forventning om at mye av massetransporten skulle skje over Fv 477/Hvamsmovegen. Hovedmarkedet for tiltransport av masser ligger rundt Oslo. Derfor er det rimelig å anta at 100 % av transporten vil komme over Rv 173. Massetransporten som kommer på Rv 2 forbi Neskollen vil kjøre til deponi på Kulmoen som ligger ca. 3,5km øst for Neskollen. Kun unntaksvis vil transporten komme over Fv 477. Massedeponiet vil derfor ikke ha innvirkning på trafikksikkerheten på Fv. 477. Corneliussen, Pål E., e-post 18.2.2010 Corneliussen påpeker at den store trafikkbelastningen det foreslåtte tiltaket vil medføre kommer til å møte motstand. Veiene er i dag tett trafikkert og ulykkesbelastede, og for smale til at to lastebiler kan møtes, samtidig som de ikke har gang-/sykkelvei. Corneliussen motsetter seg at tiltaket iverksettes uten først å bedre veinettet og å sikre myke trafikanter, og motsetter seg tungtrafikk gjennom boligområder. Han opplyser videre om at planområdet er kategorisert som kvikkleireområde, og at avrenning skjer ned i Glomma, som er drikkevannskilde for Nedre Romerike. Innspillet er basert på en forventning om at mye av massetransporten skulle skje over Fv 477/Hvamsmovegen. Hovedmarkedet for tiltransport av masser ligger rundt Oslo. Derfor er det rimelig å anta at 100 % av transporten vil komme over Rv 173. Massetransporten som kommer på Rv 2 forbi Neskollen vil kjøre til deponi på Kulmoen som ligger ca. 3,5km øst for Neskollen. Kun unntaksvis vil transporten komme over Fv 477. Massedeponiet vil derfor ikke ha innvirkning på trafikksikkerheten på Fv. 477. Når det gjelder grunnforholdene, er dette temaet ivaretatt gjennom Swecos rapporter/notater, og vil bli beskrevet i konsekvensutredningen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 18.2.2010 Generelle merknader: Fylkesmannen opplyser om at det ved offentlig ettersyn vil bli vurdert om det er opplysninger som krever konkret behandling. Det må fremgå hvordan planforslaget vurderes i forhold til kommunens overordnede planer og til regionale planer. Det bes om at følgende føringer vurderes og ivaretas dersom de berøres av planforslaget: - Samordnet areal- og transportplanlegging - Klima- og energihensyn 10

- Grønnstruktur, biologisk mangfold/viktige naturtyper, landskap, jordvern, vassdrag (fisk), vilt, friluftsliv, vann- og luftforurensning - Barn og unges interesser - Støy iht. Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T- 1442 - Universell utforming og universell tilgjengelighet - Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyse) Miljøvernavdelingens merknader: - Det forutsettes at det avsettes en bred kantsone med naturlig vegetasjon på minimum 100 meter. Viser til byggegrense for vassdrag. - Det minnes om at kun rene masser kan benyttes til utfyllingsformål, og ber om at dette innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Fylkesmannen anbefaler at det i reguleringsplanen stilles krav om mottakskontroll ved deponiet, for å sikre at det kun er rene masser som tas i mot. - Det forutsettes at midlertidige anleggsområder revegeteres eller settes i stand etter hvert som deponeringen/opparbeidelsen til jordbruksformål er gjennomført. Dette gjelder også midlertidige atkomstveier. - Det bes om at konsekvenser for friluftsliv utredes, og at det eventuelt legge inn bestemmelser for avbøtende tiltak eller tilpasninger. Dette kan være midlertidige tiltak under anleggsperioden. - Det etterspørres en nærmere presisering i planprogrammet av at området må registreres for naturverdier og biologisk mangfold, herunder avbøtende tiltak og tilpasninger ved funn av rødlistearter og/eller andre særlige naturverdier. Beredskapsstabens merknader: - Det må utarbeides en ROS-analyse i tilknytning til forslaget, med flom og ras som sentrale tema. Eventuell mangel kan gi grunn til innsigelse. Landbruksavdelingens merknader: - Det påpekes at jordbruksarealene kan være av nasjonal eller regional verdi vurdert ut ifra jordvernhensyn. Området er vist med lokal verdi i fylkesdelplanen. - Det etterspørres en arealstatus som viser arealtall og kvaliteter for jordbruksareal og kulturlandskap i planprogrammet. - Det anbefales at det vurderes at hvert delområde kan avsluttes og istandsettes etappevis og at total driftstid for området begrenses. - Konsekvenser og avbøtende tiltak i anleggsfasen med hensyn til erosjon og avrenning må vurderes. - Det må utredes hvilke tiltak som bør gjennomføres for å sikre arealenes matproduserende evne ved tilbakeføring og istandsetting, blant annet behov for hydrotekniske anlegg og terrengforming. - I reguleringsplanens bestemmelser bes det om at hensynet til jordbruksarealenes matvareproduserende evne, samt hensyn som sikrer minst mulig erosjon og avrenning ivaretas og innarbeides. Dette gjelder blant annet: - Jordlovens 9 og 12 må fortsatt gjelde i planområdet og området må tilbakeføres til landbruksformål når oppfylling og istandsetting er gjennomført. - Krav til kvalitet på tilbakeføring til jordbruksarealene: Bevaring av matjordlag og krav til istandsetting, tidsfrister for avslutning, tilbakeføring/istandsetting og krav til hydrotekniske anlegg og andre erosjonsforebyggende tiltak. (helningsgrader, fangdammer med mer). Det forutsettes at det er rene masser som er egnet for dyrking. Tiltaket vil bli vurdert iht. kommunens overordnede planer og regionale planer. 11

Kantvegetasjon langs vassdraget som skal bevares og reguleres som hensynssone og reguleringsbestemmelsene vil stille krav om at området sikres med byggeplassgjerde i anleggsperioden. Skogen i området mellom kantvegetasjonen og 100-metersgrensen er nylig avvirket. Det vil bli gjort inngrep nærmere enn 100 meter fra Glomma i form av fylling. Området innenfor 100-metersgrensen vil imidlertid bli revegetert med stedegne arter. Etter endt oppfylling vil sonen være skjermet for tiltak og inngå som en del av, samt forsterke det overordnete grøntbeltet langs Glomma. Reguleringsbestemmelsene stiller krav til at det kun skal benyttes rene, mineralske masser i prosjektet. Rutiner for massehåndtering og mottakskontroll er beskrevet i konsekvensutredningen og i driftsplan. Reguleringsbestemmelsene stiller krav til innhold i driftsplan. Reguleringsbestemmelsene stiller krav til fortløpende istandsetting av ferdig oppfylte områder. Konsekvenser for friluftsliv er beskrevet i konsekvensutredningen. Naturmiljø og biologisk mangfold kommenteres i konsekvensutredningen. ROS-analyse er utarbeidet. Området utenfor 100-metersgrensen vil tilbakeføres til jordbruk. Tiltaket medfører en økning i jordbruksareal. Tiltak for å redusere erosjonsfare og avrenning er beskrevet i konsekvensutredningen. Det vil bare kunne benyttes rene, mineralske masser i prosjektet. Naturvernforbundet i Nes 23.2.2010 (utsettelse etter avtale) Naturvernforbundet i Nes, ved Marit Frøystad, mener at det ikke er forsvarlig å følge opp planforslaget med utarbeidelse av reguleringsplan og videre igangsettelse på grunn av at det er knyttet mange negative sider til det. Innspillene omfatter: - Naturmiljø: Det vises til utredninger og registreringer som betegner området som «lokalt viktig» og «område med høy verdi», samt at 90 % av ravinene på Romerike allerede er planert. Frøystad mener at planprogrammet angir galt når det står at det allerede er «påvirket ettersom planområdet i dag er delvis gjenfylt». - Jordkvalitet Det påpekes at bakkeplanerte områder trenger tid for å oppnå en god jordkvalitet med tanke på korndyrking, og foreslår at området tilbakeføres til beite. - Skredfare/erosjon Utredningen til Sweco betraktes som god, men det nevnes at man skal huske på usikkerhetsmomentene som er tilstede, samt tiltakene som kreves ved fylling. - Trafikk/vei Økning av trafikk anses som et problem i forhold til sikkerhet, veistandard og generell belastning for brukere og beboere i det berørte området. Kantvegetasjon langs vassdraget skal bevares og reguleres som hensynssone og reguleringsbestemmelsene vil stille krav om at området sikres med byggeplassgjerde i anleggsperioden. Tidligere opplysninger om at ravinene i planområdet er delvis gjenfylt er feil, men ravinelandskapets opprinnelige flora og fauna kan være påvirket ettersom det opprinnelige ravinelandskapet i dag er fragmentert. Ravinene i området langs Glomma strakk seg opprinnelig lengre innover enn slik landskapet fremstår i dag. Delvis bakkeplanering av ravinene har skjedd over tid da områdene ble benyttet til dyrka mark. Skogen i planområdet er nylig avvirket. Etter oppfylling vil området innenfor 100-metersgrensen revegeteres med stedegne arter og skjermes mot 12

tiltak. Vegetasjonsbeltet langs elva vil forsterkes og området vil inngå som en del av det overordnete grøntbeltet langs Glomma, noe som er positivt for naturmiljøet. Sweco utdyper resultatene fra grunnundersøkelsene og de geotekniske stabilitetsberegningene i notat datert 22.9.2010. Notatet er vedlagt planbeskrivelsen. Trafikksikkerhet og transport er beskrevet i konsekvensutredningen. Norges vassdrags- og energidirektorat, 5.3.2010 (utsettelse etter avtale) Flom - Anses ikke som et problem i planområdet. Vegetasjon - Det anbefales at bevaring av kantvegetasjon langs vassdraget nevnes spesielt i reguleringsbestemmelsene, og at det angis en minimumsgrense. Avrenning - Det anbefales at det i reguleringsbestemmelsene stilles krav til at uønsket avrenning til vassdrag blir minst mulig i forbindelse med utfyllingen. Kvikkleire og områdestabilitet - Det opplyses om at planområdet ligger innenfor et område som er avmerket som «faresone med lav faregrad» og at det har skjedd flere leirskred et stykke oppstrøms og nedstrøms det planlagte tiltaket. Graving og deponering kan påvirke faregraden i kvikkleiresoner, og det er grunn til aktsomhet ved masseforflytning. - NVE er i utgangspunktet negative til å fylle opp i ravinedaler mot vassdrag, og påpeker at det må tas spesielle hensyn med avbøtende tiltak ved anleggelse av slike deponi. - Det påpekes at det ikke foreligger dokumentasjon på at områdestabiliteten er tilstrekkelig, dette stilles det krav om. - Det stilles krav om dokumentasjon dersom kvikkleiresonen som helhet vurderes som ikke skredutsatt. - Det stilles krav om at det foreligger stabilitetsberegninger som dokumenterer tilstrekkelig sikkerhet i forhold til kvikkleireskred, dersom området vurderes som fareutsatt. Det vises til vedlegg 1 i NVEs retningslinjer 1/2008. - Det påpekes at ved eventuell skredfare må utbygger legge geotekniske undersøkelser til grunn i videre arbeid. - Det anbefales at det etableres rekkefølgebestemmelser i reguleringsbestemmelsene med vilkår om avbøtende (risikoreduserende) tiltak før utfyllingen kan gjennomføres. - Det forutsettes også at krav om geotekniske undersøkelser underveis i utfyllingen i reguleringsbestemmelsene. - Det anbefales at hele planområdet merkes med hensynssone (jf. 12-6 i ny PBL). Kantvegetasjon i en gitt sone langs vassdraget vil bli bevart og vegetasjonsbeltet vil bli utvidet med nyplanting inntil 100-metersgrensen. Kantvegetasjon langs vassdraget som skal bevares reguleres som hensynssone og reguleringsbestemmelsene vil stille krav om at området sikres med byggeplassgjerde i anleggsperioden. Krav til kontroll av avrenning blir tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Grunnforhold blir gjennomgått i ROS-analysen og konsekvensutredningen, samt i vedlagte rapporter/notater. Sweco har gjennomført grunnundersøkelser og geotekniske 13

stabilitetsberegninger i området. Sweco uttaler i notat datert 22.9.2010 at det kan tyde på at det er noe manglende forståelse mellom NVE, Nes kommune og forslagsstiller av hva som er utført og hvilke resultater som er fremkommet i forbindelse med de geotekniske arbeidene. I det nevnte notatet forklarer Sweco dette nærmere. Notatet er vedlagt denne planbeskrivelsen. Det ble ikke påvist kvikkleire eller sensitiv leire i det undersøkte området. Stabilitetsberegningene viser at det er tilfredsstillende beregningsmessig sikkerhet for oppfyllinger i ravinedalene som planlegges oppfylt i området. Det vil bli stilt krav i reguleringsbestemmelsene om at arbeid med oppfylling av området skal følge Swecos notat (januar 2009) og NVEs retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag. Det vil bli stilt krav i reguleringsbestemmelsene til at arbeidet følges opp av geotekniker. 6.0 Beskrivelse av planforslaget 6.1 Plannavn: Reguleringsplan for Frøyhov. 6.2 Avgrensing av planområdet: Planen inneholder selve deponiet, det tilgrensende friområdet mot Glomma, samt atkomst. 6.3 Planforslagets innhold: Hensikt med planen er å deponere rene masser for å tilrettelegge for jordbruk. Planforslaget består av midlertidig massedeponi som på sikt skal opparbeides til jordbrukslandskap. Plankart med målestokk og dato (vedlagt som eget dokument) Reguleringsbestemmelser med dato (vedlagt som eget dokument) Risikomatrise for ROS-analyse med dato (vedlagt som eget dokumentet) Konsekvensutredning med dato (vedlagt som eget dokumentet) Illustrasjonsplan med målestokk og dato (vedlagt som eget dokument) Snitt med målestokk og dato (vedlagt som eget dokument) 7.0 ROS-analyse ROS-analysen fokuserer på hendelser som kan oppstå ved at tiltaket/planforslaget gjennomføres. Enkelte av punktene behandles også i konsekvensutredningen. Følgende mulige trusler er identifisert gjennom vedlagt risikomatrise: 1. Hendelse 1.3: Grunnforhold kvikkleire 2. Hendelse 1.9: Forurensning i grunnen/avrenning til vann 3. Hendelse 3.15: Trafikksikkerhet 4. Hendelse 7.5: Støy 5. Hendelse 7.6: Støv 14

7.1 Grunnforhold kvikkleire Beskrivelse Området ligger i et typisk ravinelandskap hvor utglidninger kan forekomme. Både de stedlige massene og eventuelle deponimasser vil være meget erosjonsømfintlige. Kvikkleirekartene fra NGU viser at området er klassifisert i risikoklasse 3. I følge disse kartene er det ikke påvist kvikkleire i området. Årsak-konsekvens-resultat Ved perioder med mye nedbør er det fare for ras. Risikoreduserende tiltak For å begrense faren for erosjon i deponiet kan: - Terrenget utformes med slakt hellende overflate. - Overflatevannet samles opp på flere steder nedover i deponiet, og slik sikre begrensning av store vannmengder på overflaten som kan forårsake erosjon. - Overflaten kan tilsås fortløpende for å binde det øverste jordlaget. - Vegetasjonen bidrar til å bremse hastigheten på overflatevannet. - Ikke lagre masser midlertidig i området som kan gi lokale utglidninger - Avslutte fyllingsoverflaten med helning ut mot fyllingsfot (Glomma) slik at overflatevann renner av deponiet. - Bygge en steinsjeté (fyllingsfot) og en steinsatt skråningsoverflate ut mot Glomma. Temaet blir gjennomgått under punkt 4. Grunnforhold og avvanning i konsekvensutredningen. 7.2 Forurensning i grunnen/avrenning til vann Beskrivelse - Det kan i anleggsfasen av massedeponiet være fare for forurensning i grunnen dersom masser ikke er rene. Årsak-konsekvens-resultat - Mangel på kontroll av massene Risikoreduserende tiltak: - Kontroll av massene på mottakssted - Prøvetaking og analyse av partikkelinnhold i vann - Fordrøyning av vann til nedenforliggende vassdrag Temaet blir gjennomgått under punkt 4. Grunnforhold og avvanning i konsekvensutredningen. 7.3 Trafikksikkerhet Beskrivelse Under anleggstiden vil trafikken øke på grunn av transport av masser til deponiet. Årsak-konsekvens-resultat Økt trafikk på nærliggende veier kan føre økning i trafikkfarlige situasjoner. Trafikkfaren øker for myke trafikanter som ferdes langs hovedveiene, spesielt på strekninger som mangler gang- og sykkelvei og fotgjengeroverganger. Økt trafikk vil være en belastning på veier som er i dårlig stand. 15

Risikoreduserende tiltak - Bygging av gang-/sykkelvei - Etablering av fotgjengeroverganger - Informasjon til førere av massetransporten om trafikksikkerhetssituasjonen i forbindelse med skolevei Temaet blir gjennomgått under punkt 1. Trafikksikkerhet og transport i konsekvensutredningen. 7.4 Støy Beskrivelse Under anleggsfasen vil det naturlig være noe støy fra anleggsmaskiner og transport til og fra deponiet. Årsak-konsekvens-resultat Det mest støyende fra arbeid i massemottak er lastebiler med løse baklemmer. Risikoreduserende tiltak - Begrense bruken av lastebiler med løse baklemmer, om nødvendig ikke å akseptere bruk av disse. Ellers har anleggsmaskiner i dag god støydemping - Begrense intensiviteten under anleggsperioden og lengden av anleggsperioden: Sette en minste tidsperiode for deponiet for å begrense støyintensiviteten under selve deponeringen, og en maksimum lengde for å begrense lengden av anleggsperioden. I tillegg settes en tidsbegrensning på deponeringen per dag. Hvis det en sjelden gang er behov for unntak fra dette skal dette varsles i god tid - Mest mulig effektivt driftsopplegg som reduserer behovet for intern masseflytting 7.5 Støv Beskrivelse - Det kan i anleggsfasen være et problem med støv. Årsak-konsekvens-resultat - Tilsøling av offentlig og privat veg - Tørke og vind medfører støv fra veier og transport Risikoreduserende tiltak: - Tildekning av masser på lasteplan ved transport - Tilgjengelig utstyr for å bekjempe støv og annen tilsøling: Feie/sugebil, spylebil, vanningsvogn og eventuelt spreder. Dette utstyret må kunne tilkalles på kort varsel. Videre må det også være tilgang til klorcalsium og utstyr til å spre dette utover. - Driftsopplegg som reduserer behovet for renhold av veier og plasser. Renhold av veier og plasser vil bli kommentert under punkt 1. Trafikksikkerhet og transport i konsekvensutredningen. 16

Grindaker as Landskapsarkitekter postboks 1340 Vika 0113 Oslo, Klingenberggata 7A tel. (+47) 23 11 34 40 fax. (+47) 23 11 34 41 www.grindaker.no org.nr 944 389 407 MVA Til berørte myndigheter, grunneiere og rettighetshavere samt naboer Oslo, 5. januar 2010 Vedlegg til varsel om oppstart av reguleringsarbeid for Frøyhov massedeponi, Nes kommune Viser til brev av 11.12.2009 vedrørende varsling om oppstart av reguleringsarbeid for Frøyhov massedeponi i Nes kommune, gnr/bnr. 214/1. I henhold til Plan- og bygningslov av 1.7.2009 ettersendes planprogram for planarbeidet til aktuelle myndigheter og berørte parter. Ny frist for faglig tilrådninger og innspill er satt til 19.2.2010, og kan sendes til: Grindaker AS Klingenberggt. 7A Postboks 1340 Vika 0113 Oslo Spørsmål rettes til: Nina Marie Andersen Tlf. 23 11 34 60 e-post: nina.andersen@grindaker.no Med vennlig hilsen Grindaker AS Nina Marie Andersen Vedlegg: Planprogram Kopi til: Nes kommune ved Thor Albertsen

Til Nes kommune postmottak@nes-ak.kommune.no NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Bank 7058.05.99611 leder@nofoa.no www.nofoa.no Deres ref.nr.: Vedrørende fylling av ravinedaler på Frøyhov Vårt ref.nr. Oslo, 9. desember 2009 Vi viser til grunneier Gunnar Lunders ønske om å fylle 400 000 kubikkmeter masser i flere ravinedaler på Frøyhov. Slike raviner er noe av det mest spesielle i romerikslandskapet, og her finner en ofte et rikt dyreliv grunnet gode vekstvilkår for planter. Mange ravinedaler har et svært artsrikt fugleliv, med høye tettheter av hekkefugler. Planering av raviner for jordbruksformål har allerede ødelagt svært mange raviner, og det overrasker oss at man fortsatt vurderer denne type inngrep i det naturlige landskapet. En både bør og må vise stor hensyn til de rike naturverdiene kommunen har å by på, og sørge for at de heller vernes enn ødelegges. Ved alle inngrep som forandrer det naturlige landskapet må man foreta biologiske kartlegginger (botaniske, entomologiske, ornitologiske, zoologiske ) og sikre at inngrepene ikke medfører skader som svekker det totale biologiske mangfoldet. Ravinedalene ved Frøyhov er ikke nøye kartlagt med tanke på fuglelivet (antagelig heller ikke botanisk, entolomogisk eller zoologisk). Med bakgrunn i ovenstående protesterer Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oslo og Akershus (NOF OA) kraftig mot denne type ødeleggelse av Romerikes meget verdifulle ravinedaler. Kommunen bør i stedet sørge for biologiske kartlegginger og arbeide for at ravinelandskapene er sikret en fremtid også for kommende generasjoner. Mvh Håkan Billing leder

Sørum IL Postboks 24 1923 SØRUM Grindaker AS 15. feb. 2010 Sørum kommune Nes kommune Protest mot trafikkøkning grunnet etablering av Frøyhov massedeponi i Nes Sørum IL ønsker på denne måten å øke deres bevissthet om de trafikale problemene langs RV 171 gjennom Lørenfallet. Et boligområde tett beliggende til hovedferdselsåren RV 171, med en stadig økende ÅDT, nå på ca. 9 000. Når man tar veistandard i betraktning, er dette en svært stor trafikkmengde. Dette preger og bekymrer vårt lokalsamfunn, som har ca 180 skolebarn som ferdes i nærområdet hver dag. Når vi nå blir kjent med at det planlegges et massedeponi i Nes, som vil gi en ytterligere vesentlig trafikkøkning, ja da blir vi ikke bare bekymret, men også oppgitte over at vi ikke blir hørt gjennom våre brev og kontakter med dere som setter rammevilkårene. Det er blant annet deg, som leser dette brevet nå. Kartutsnittet viser Lørenfallet, som er beliggende i hjertet av Sørum kommune. På kartet er det merket de overgangene som er regulert, samt en meget hyppig benyttet overgang ved skolen (2) som ikke er regulert. I hovedsak er flere av overgangene på dette kartet for dårlig regulert og opplyst. Noen av de hyppigst benyttede krysningspunktene er ikke regulert i det hele tatt. Dette har de senere årene medført flere mindre ulykker og mange nestenulykker. Dette kan vi ikke akseptere, og forlanger at dette blir utbedret før ny trafikkøkning planlegges på denne strekningen. For å gi en liten orientering om våre mest sårbare punkter langs denne veien har vi her forsøkt å gi en nærmere beskrivelse.

Punkt 1 Idrettsplassene Dette punktet er regulert med gangfelt og skilting. Området er regulert med 50-sone i god tid, men denne overholdes dårlig, særlig på kveldstid. Nettopp når overgangen benyttes mest hyppig i tilknytning til aktivitet på treningsanleggene på begge sider av vegen. Overgangen synes midt i bildet. Overgangens plassering er i en sving med utkjøring fra boligfelt og idrettsplass samtidig. Et krevende trafikkbilde ved stor trafikktetthet. Utfordringen er fotgjengerovergangens synlighet for bilistene. Bildet viser overgangen godt synlig, men dens synlighet blir i for liten grad vedlikeholdt, slik at oppmerkingen blir raskt slitt. Det har vært mange nestenulykker mellom bil og fotgjenger i denne overgangen. Det har samtidig vært mange tilfeller av påkjøring bakfra mellom kjørende på RV 171, grunnet plutselig oppmerksomhet på overgangen. Overgangen benyttes av hundrevis av barn og ungdommer i forbindelse med trening, men også som skolevei for beboere på feltet nordvest for idrettsplassen. Overgangen burde vært regulert som en undergang, eller som et nest beste grep, som opphøyet gangfelt med 40-sone og god belysning. Bildet er tatt fra øst. Idrettsplassen her til høyre før overgangen. Her fremkommer tydelig konfliktpunktene mellom trafikantene, som samles i en knutepunkt som er lite oversiktlig for alle. Bildet er fra påkjøringsveien nordfra. Her ligger fotgjengerfeltet mellom bilene. Barn og unge som skal vente ved fotgjengerovergangen blir som bildet viser stående helt ut i trafikken på RV 171, og vil være til hinder for trafikanter fra denne vei som skal til høyre. Da det er stor trafikk på RV 171 ønsker mange bilister å ha fart ut i krysset, for å kunne utnytte de lukene som finnes. Dette blir særlig farlig for våre ventende barn.

Punkt 2 Skolen og turområdet med lysløype Sørum skole har ca 180 elever i trinn 1-7. De fleste elevene på denne skolen har området omkring RV 171 som sin skolevei og lekeplass. Ved skolen er veitrafikken regulert til 60. Dette er med på å gjøre utfordringen ved dette krysningspunktet ennå større. Krysningspunktet er ikke regulert i dag, men er et krysningspunkt som er svært mye benyttet, da skolen bruker turområdet og lysløypa aktivt på dagtid. Det samme området benyttes av idrettslag til trening, tur-renn og karusell-renn og av andre friluftsinteresserte på kveldstid. Veien må da også krysses, da parkeringsmulighetene på skolen benyttes. Dette krysningspunktet er også spesielt utsatt grunnet plassering i nærheten av en krevende og usiktbar sving. Svingen fratar trafikantene nødvendig sikt for å kunne ta hensyn de kryssende fotgjengere, samt at det gir de gående for liten tid til å planlegge sin krysning. Dette krysningspunktet MÅ utbedres snarest. Her er alt annet enn undergang en feil investering, men et lysregulert krysningspunkt kan være et midlertidig alternativ. Lokalbefolkningen i Lørenfallet, med Sørum IL i spissen vil ikke gå med på at det reguleres vesentlig trafikkøkning på RV 171 uten at disse krysningspunktene er ombygd og at vårt nærmiljø ivaretas. Vi ser gjerne å bidra med nærmere informasjon om ønskelig. Med vennlig hilsen Henning Harsem for Sørum IL henning.harsem@online.no

FAU Sørum skole v/leder Siv M. Randby Bingenveien 2-4 1923 Sørum 17. februar 2010 Grindaker AS Klingenberggt. 7A Postboks 1340 Vika 0113 Oslo VEDRØRENDE PLANLAGT MASSEDEPONI VED FRØYHOV I NES KOMMUNE På vegne av Foreldrenes Arbeidsutvalg (FAU) ved Sørum skole ønsker vi å respondere på den planlagte massedeponeringen til Frøyhov i Nes kommune. Vi fokuserer på manglende konsekvensutredning av trafikkavviklingen. Sørum barneskole ligger langs RV 171 ved tettstedet Lørenfallet i Sørum kommune som grenser mot Frøyhov i Nes kommune. Denne riksveien er en rute i tilknytning til RV 173 sørfra som Feiring Bruk planlegger å benytte ved deponering av masser til Frøyhov. FAU ved Sørum barneskole ser med stor bekymring på konsekvensene av denne kraftige økningen av tungtrafikk forbi skolen. I planutkastet stipuleres det med maksimum en lastebil pr 4. minutt i ett år til en lastebil pr 12,5 minutt dersom transporten fordeles over tre år. Uansett tidsaspekt representerer dette en helt uakseptabel trafikkøkning forbi barneskolen. Dette vil gjøre skoleveien for 200 barn vesentlig farligere både forbi skoleområdet og gjennom Lørenfallet hvor størstedelen av barna bor. RV 171 gjennom Lørenfallet har fra før ikke den nødvendige vegstandarden for trygg skolevei med flere kryssinger uten verken overgang eller undergang. Det kjører pr i dag 9 000 ÅdT biler forbi barneskolen. Skolen benytter daglig lysløype/friluftsområde på andre siden av RV 171 til uteaktiviteter og uteskole. Det finnes heller ikke her sikker fotgjengerovergang til området, og det er under dagens forhold knyttet stor bekymring til elevenes kryssing av riksveien. 1

Vi ber med dette om en garanti fra Feiring Bruk/Nes kommune om at RV 171 forbi Sørum skole ikke skal benyttes i kombinasjon til RV 173 når lastebilene skal deponere til Frøyhov. Våre argumenter er som følger; 1. RV 171 har ikke vegstandard som tåler denne frekvensen av tungtrafikk. 2. Usikker skolevei for 200 barn. 3. Uoversiktlig trafikkavvikling i og gjennom Lørenfallet og området rundt barneskolen. 4. Utilgjengelig friluftsområde og kraftig redusert mulighet for uteskole. Vi håper dere deler vår trafikkavviklingsbekymring ved deponering til Frøyhov. Skulle denne garantien være vanskelig å stille, vil det være et ufravikelig krav at Feiring Bruk/Nes kommune bekoster nødvendig trafikksikring med tilfredsstillende vegoverganger/underganger. Med vennlig hilsen Siv M. Randby leder i FAU v/sørum skole 2