Årsplan Flekkefjordsbarnehagen 2012-2015 Fra liten til stor i Flekkefjord - læring, mestring og livskompetanse.
Innhold Flekkefjordsbarnehagen s. 3 Flekkefjordsbarnehagens hovedvisjon s. 3 Felles verdigrunnlag s. 3 Felles satsingsområder i Flekkefjord s. 4 Rammer for det pedagogiske arbeidet s. 4 Barnehagens samfunnsmandat s. 5 Danning gjennom omsorg, lek og læring s. 5 Sosial kompetanse s. 7 Språklig kompetanse s. 7 Barns medvirkning s. 7 Likestilling mellom kjønnene s. 8 Kartleggingsverktøy s. 8 Felles pedagogiske verktøy s. 8 Foreldresamarbeid s.10 Personalsamarbeid s.12 Samarbeid med andre instanser s.12 Samarbeid mellom barnehagene s.12 Planlegging, dokumentasjon og vurdering s.12 Tilsyn i barnehagene s.13 Overgang barnehage/skole s. 14 1
Flekkefjordbarnehagen I Flekkefjord har vi 11 barnehager, 6 kommunale og 5 private, og det er et godt samarbeid mellom alle barnehagene. Vi jobber bevisst med begrepet Flekkefjordbarnehagen, der vi har et felles fokus på standard og kvalitet i barnehagene. Det skal ikke ha noen betydning for kvaliteten på tilbudet om barnet får barnehagetilbud i distriktet, i sentrum, i privat eller i kommunal barnehage. De er alle kommunens barn, og kvaliteten på tilbudet skal være god i alle barnehagene. Vi har fokus på et godt personalsamarbeid på tvers av barnehagene, vi jobber for å gjøre hverandre gode, og drar nytte av hverandres kompetanse til beste for barna i Flekkefjordsbarnehagen. Flekkefjordsbarnehagens hovedvisjon I Flekkefjordsbarnehagen arbeider vi ut fra følgende hovedvisjon: Fra liten til stor i Flekkefjord, læring, mestring og livskompetanse. Visjonens hovedbudskap er at barn og unge i Flekkefjord, i en helt avgjørende fase i livet, skal møte og samhandle med kompetente og engasjerte voksne som er opptatt av: Å motivere, veilede og hjelpe dem til å lære stadig nye ting, og på mange måter. Å utfordre lærelyst og nysgjerrighet, og gi alle muligheter til å oppleve gleden over å mestre Å se sammenhengen mellom hverdagsaktiviteter i barnehagen, og et overordnet mål om å danne, og utdanne til funksjonell livskompetanse Felles verdigrunnlag: Likeverd for alle Flekkefjordsbarnehagen har et felles verdigrunnlag, dette gir oss en større forståelse av hvem vi er, og hvor vi vil. Alle barn har en rett til å bli møtt, sett, og få kompetent hjelp og veiledning til å utvikle seg, lære og mestre ut fra sine egne forutsetninger. I Flekkefjordsbarnehagene ser og anerkjenner vi barn ut fra hvem de er, og de personlige forutsetningene de har for læring, vekst og utvikling. Vi stimulerer og utfordrer barns undring og utforskende aktivitet, uttrykker forventninger til læring, og lar dem få oppleve gleden ved å mestre stadig nye ting. Vi ser barn som hele mennesker, og forsøker å knytte faglig, sosial, kulturell og etisk læring sammen til en meningsfull helhet. Vi satser målrettet på tidlig innsats, med spesielt fokus på å gi alle barn en best mulig start når det gjelder å mestre ferdigheter som er grunnleggende for videre utvikling og læring. 2
Felles satsingsområder i Flekkefjordsbarnehagen Prioriterte satsingsområder i perioden 2012-2015 Tidlig innsats Medvirkning Voksenrollen Barnehagene skal i planperioden ha tydelig fokus på tidlig innsats. Det skal satses på forebygging og tidlig kartlegging av vansker, og det skal iverksettes tiltak så tidlig som mulig i et barnets utvikling- og læringsmiljø. Barns medvirkning i egen barnehagehverdag er nedfelt i Rammeplan for barnehager. Barns medvirkning, og mulighet til medvirkning, henger sammen med de voksnes verdier og holdninger. Vi skal videreutvikle oss som voksne omsorgspersoner i barnehagen, og øke bevisstheten rundt vårt samfunnsmandat, og hvordan vi kan utøve det på en god måte til det beste for barna. Vi skal jobbe bevisst for å være autoritative varme grensesettende voksne i møte med barna i Flekkefjordsbarnehagen. Rammer for det pedagogiske arbeidet Barnehagen er underlagt Lov om barnehager, og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske leder og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen redegjør for barnehagens samfunnsmandat, og innholdet skal synliggjøres i årsplanen. Barnehagens formålsparagraf: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barnet med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling, og motarbeide alle former for diskriminering. Barnehagen har mange samarbeidspartnere, blant annet barnevern, pedagogisk psykologisk tjeneste, helsestasjon og skole. Foreldrene vil bli informert og involvert i saker som gjelder deres barn. Alle som jobber i barnehagen er underlagt taushetsplikten, og må skrive under på et taushetsløfte i forhold til 3
informasjon om barnet og foresatte, og alle ansatte må legge frem politiattest ved tiltredelse. Barnehagens samfunnsmandat Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. I tillegg skal barnehagene jobbe med sosial og språklig kompetanse, samt sju fagområder. Rammeplanen fremhever betydningen av voksnes holdninger, kunnskaper og ferdigheter til å møte, forstå og oppdra barn til aktiv deltagelse i et demokratisk samfunn. Danning gjennom omsorg, lek og læring Barnehagen har som pedagogisk virksomhet en egenart som vi skal ivareta. Anerkjennelsen av barndommens egenverdi står sentralt i denne tradisjonen. Barndommen har sin egen verdi, og er ikke bare en forberedelse til voksenlivet. Vi tar dette på alvor gjennom den helhetlige og integrerte tilnærmingen til barns danning gjennom omsorg, lek og læring. Danning Danning er en livslang prosess som blant annet innebærer evnen til å kunne reflektere over egen handlemåte i sosialt samspill med andre. Danningen skjer i samspill med omgivelsene, og dette samspillet er en forutsetning for at vi skal utvikle evnen til å danne oss våre egne meninger, ha evnen til å være kritiske, og kunne fungere i et demokrati. Omsorg Barn har rett til omsorg og skal møte omsorg. Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Omsorgsplikten stiller krav til personalets oppmerksomhet og åpenhet overfor det unike hos hvert enkelt barn og det unike i situasjonene og i gruppen. Omsorg har verdi i seg selv. Omsorg er nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet, og er samtidig en viktig forutsetning for barns utvikling og læring. Barnehagen skal tilby barnet et miljø preget av glede, humor, kreativitet og omtanke for fellesskapet. God omsorg styrker barns forutsetning for å utvikle tillit til seg selv og andre, gode relasjoner og til gradvis å ta større ansvar for seg selv og fellesskapet. Omsorg i barnehagen handler både om relasjoner mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barn mulighet til å gi hverandre omsorg, og ta imot omsorg, er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse, og et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Barn har rett til omsorg og som voksne omsorgspersoner skal vi: Gi barna omsorg i alle situasjoner i hverdagslivet i barnehagen Se enkeltbarns behov, interesser og utvikling Vise anerkjennelse og omsorg til alle Være tilgjengelig for prat, kos, lek skape gode relasjoner Ivareta behov for tilknytning relasjonsbygging Være gode rollemodeller, og tydelige varme voksne 4
Lek Leken er barnas dominerende virksomhet, og skal ha en framtredende plass i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Leken er den grunnleggende livs - og læringsformen som barn kan uttrykke seg gjennom, og den har mange uttrykksformer. Den kan føre til vennskap og forståelse på tvers av alder, språk og kulturelle ulikheter. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. Gjennom lek påvirkes barnas fysiske, psykiske, sosiale og følelsesmessige utvikling. I leken utvikler og styrker barna sin identitet og selvfølelse. Gjennom egne handlinger får barna tilbakemeldinger fra andre, både positive og negative. Leken er med å forme barna, fordi den har en rekke lover de må tilpasse seg. Barnehagen skal gi barn mulighet for lek, livsutfoldelse, meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Vi skal: Hjelpe og støtte barn i lek Hjelpe barn til å knekke lekekoden Ha god balanse mellom organisert aktivitet og fri lek Skjerme god lek Lage gode, innbydende lekemiljø, både ute og inne Observere ulike behov for støtte i leken Som voksen, være en god lekepartner og stimulere til utvikling i lek Læring Læring for livet er læring en kan ta med fra en arena til annen, barnehagen er en slik arena. Vi jobber bevisst med at barna skal ha noe å strekke seg etter, og at det pedagogiske opplegget i barnehagen er preget av progresjon. Hvert år skjer det noe kvalitativt nytt, og barna møter stadig nye utfordringer. Dette mener vi er viktig for å opprettholde barnas kunnskapstørst, og ønske om å lære. Når barna begynner på skolen skal de ha med seg en solid ballast av basiskompetanse som de kan dra nytte av i skolen, og resten av livet. Vi mener at barna lærer av alle erfaringene de gjør seg i løpet av en dag, og vi jobber også ut fra en erkjennelse om at barn lærer best i sosialt samspill med andre barn og voksne gjennom lek. Det er i samspill med andre at vi utvikler oss og lærer. Formell læring er preget av en organisert ramme der det er åpenbart hva som er hensikten med aktiviteten, prosjektarbeid og samlingsstund er eksempler på dette. Uformell læring er knyttet til mer umiddelbare og ikke planlagte her og nå situasjoner. Samspill mellom barna, og mellom barn og voksne i omsorgsituasjoner og i lek, er sentrale i denne sammenhengen. Det er gjennom de uformelle læringsprosesser at barna i stor grad tilegner seg grunnleggende sosiale ferdigheter. 5
Sosial kompetanse Tidlig erfaring med jevnaldrende har stor betydning for barns samspills ferdigheter, og dette gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utviking, læring og etablering av vennskap. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Gjennom alle typer lek, aktiviteter og gjøremål i barnehagen lærer barn seg sosial kompetanse. Det er viktig at personalet er aktive sammen med barna, har omsorg, humor og forståelse for hvert enkelt barn. Vi arbeider kontinuerlig med å støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter. Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø i barnehagen. Språklig Kompetanse Barnehagen er en viktig arena for barns språkutvikling. Her kan barna møte andre barn og voksne gjennom lek, samspill og ulike aktiviteter som bidrar til å utvikle barnas språk. Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av barnets måte å nærme seg andre mennesker på. Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Noen barn har sen språkutvikling, eller andre språkproblemer. De må få tidlig og god hjelp. Personalet er viktige som språklige forbilder. Samtaler, høytlesing og varierte aktiviteter er viktige sider ved barnehagens innhold. Barns medvirkning I Rammeplanen blir det lagt vekt på at det er viktig at barn har medvirkning i sin hverdag. Rammeplanen legger føringer for hvordan vi som voksne skal legge til rette for at barna kan gi utrykk for sitt syn på barnehagens virksomhet, være med i planlegging, og ha innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Når det gjelder barns medvirkning i barnehagen mener vi at det viktige for oss voksne å være bevisst på den måten vi omgås hverandre på, hvordan vi kommuniserer med hverandre, og hvordan vi utøver vår pedagogiske praksis på. Det er de voksnes holdninger og verdier som legger føringer for barns medvirkning. Vi skal sikre at alle barn får sette sitt preg på hverdagen, og får erfare at deres meninger og opplevelse av verden blir tatt på alvor. Hvordan barn blir møtt og anerkjent påvirker deres psykiske helse, det er vårt ansvar som voksne å sørge for at alle barn opplever annerkjennelse og trygghet. Barna har rettigheter og plikter i et demokratisk samfunn. Alle har rett til å bli hørt, men også en plikt til deltagelse. Vi legger føringer for at barna skal få erfare hvordan demokratiske prinsipper virker inn på deres hverdag i barnehagen, noe bestemmer jeg selv, noe bestemmer vi oss for i fellesskap. Medvirkning innebærer å ha selvbestemmelse og medbestemmelse, og å virke sammen med. Selvbestemmelse innebærer å bestemme noe selv, ta egne valg. 6
Medbestemmelse er å bestemme noe sammen med andre, og ha innflytelse på de avgjørelser som blir tatt. Likestilling mellom kjønnene Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeile seg i vår pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barna til å møte et likestilt samfunn, og oppdra dem til selv å skape et samfunn der kjønnene er likestilt. Gutter og jenter skal ha lik mulighet til å bli sett og hørt, og bli oppmuntret til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet skal reflektere over egne holdninger til, og samfunnets forventninger til gutter og jenter. Kartleggingsverktøy I Flekkefjord kommune bruker vi to registreringsskjema i forbindelse med kartlegging av blant annet språk, motorikk, samspill og trivsel. Dette er TRAS og Alle med Alle med blir brukt fra barnet er 1-6 år, og følger barnet mens det går i barnehagen. Denne registreringen blir brukt som grunnlag for foreldresamtaler vår og høst. TRAS brukes minimum to ganger, når barnet er 3 og 5 år. Første gang er ofte i forbindelse med overgang fra småbarnsavdeling til stor avdeling, og en gang i løpet av høsten det siste året barnet går i barnehagen. Blir det påvist mangler ved utfyllingen av TRAS følges dette barnet opp med halvårlige registreringer. I en eventuell henvisning til PPT, (pedagogisk psykologisk tjeneste) legges TRAS og Alle med som vedlegg til henvisningen. Disse observasjonsskjemaene viser oss hvilke barn som trenger mer oppfølging på de nevnte områdene. Dette er et godt verktøy å bruke som ledd i foreldresamarbeidet, og det er dokumenteringsverktøy som viser at alle barn blir sett. Når barnet slutter i barnehagen blir disse skjemaene utlevert til foreldrene som vurderer om dette er dokumentasjon de ønsker å sende videre til skolen. Felles pedagogiske verktøy I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, fremkommer det krav om at barn under opplæringspliktig alder skal møte gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i barnehagen. For å imøtekomme dette, benytter barnehagene flere pedagogiske verktøy som øker kvaliteten på innholdet og bidrar til bevisstgjøring av arbeidet vi gjør. Snakkepakken Snakkepakken er et pedagogisk verktøy som brukes for å styrke barnas språkutvikling og er bygd opp på følgende prinsipper: Se hør og gjør Barna oppfatter og utvikler større forståelse for språket dersom begrepene de ser og hører knyttes til konkrete handlinger. 7
Innholdet i snakkepakken er lagt opp slik at språktilegnelsen skjer gjennom illustrasjoner, sanger, rim og regler og fortellinger. Le lek og lær. Leken er barnas felles språk uavhengig av morsmål og bakgrunn for øvrig, tanken bak snakkepakken er at innholdet skal være lystbetont slik at læringsprosessen blir morsom, gir økt motivasjon og stimulerer til kreativitet. Mange av aktivitetene i snakkepakken er dessuten basert på lek, både mellom voksne og barn og barna alene. Dette fordi kroppsspråket utgjør en viktig og tidlig del av språkutviklingen. Det er viktig at vi gir barna anledning til å uttrykke seg gjennom kroppen og lytter til det de vil fortelle. Mattekassen Formålet ved bruk av mattekassen er å vekke barnas nysgjerrighet og utforskertrang. De får erfaring med tall, enkel addisjon/subtraksjon, matematiske begrep, og de øver opp logisk tenkning på en lekbetont måte. Materiellet er fleksibelt i bruk, og kan brukes på flere måter. Sosial kompetanse Sosial kompetanse er alltid et aktuelt tema, som det arbeides mye med i barnehagene. Hvordan skal vi forholde oss til hverandre? Hva innebærer det å være et individ i en stor gruppe? Flekkefjordsbarnehagene benytter ulike verktøy i arbeidet med sosial kompetanse: - Steg for steg - Dragehola - Elle melle - Vennekort - Være sammen materiell Temaer som er felles for de ulike metodene er: Samarbeid, å dele, snakke sammen, vente på tur, vise følelser og å se den andre. Arbeidet foregår blant annet i form av lek, sang, formingsaktiviteter, rim og regler, rollespill med mer. Formålet ved å arbeide aktivt med læring av sosial kompetanse blant barna, er å forebygge konflikter, og å veilede barna til håndtering av konfliktløsning. IKT/Digitale verktøy IKT står for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Altså hvordan vi i vår digitale verden innhenter informasjon og kommuniserer. Rammeplan for barnehager sier at: Barna skal få kjennskap til at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. I Flekkefjordsbarnehagen skal alle barn ha en lik mulighet til å få kjennskap til digitale verktøy, og vi betrakter PC som et pedagogisk verktøy til bruk i lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. I barnehagene jobbes det blant annet med digitale fotoapparat, scanning, film og lydopptak i forbindelse med dokumentering og skapende virksomhet. 8
Tarkus Rammeplan for barnehagen pålegger barnehager å bruke nærmiljøet for å gi barn opplevelser og kunnskap. Det gjør trafikk til et aktuelt tema i barnehager. "Tarkus barnas trafikkvenn" er et trafikkpedagogisk opplegg fra Trygg Trafikk. Tarkus er en spesielt god venn hos de eldste barna i barnehagen, men alle kjenner han litt. Tarkus er et beltedyr, med ni belter. Og når han er ute og kjører bil har han ti! Han er opptatt av trafikksikkerhet, og er en god lærevenn for store og små i Flekkefjordsbarnehagen. Eldar og Vanja "Eldar & Vanja" er et undervisningsopplegg om brannvern, utarbeidet av Norsk brannvernforening, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Gjensidige. Opplegget består av en perm med illustrerte plansjer, rollespill, samtaleemner, historier, fargeleggingsoppgaver og informasjon til hjemmet. Formålet er å forberede barna dersom det oppstår brann, og å forebygge farlige brannsituasjoner. Alle barnehager har brann som tema 2 ganger i løpet av barnehageåret, i tilknytning til øvelser. Henry Røde kors har laget et opplegg knyttet til førstehjelp for barnehagebarn der barna lærer å hjelpe til når uhellet er ute. Henry er en tøydukke som er uheldig til tider. Han faller ned av treet, han får kul i panna, skjærer seg og får skrubbsår. Barna lærer hva de kan gjøre for å hjelpe Henry, og andre barn som er uheldige og skader seg i barnehagen. Materiellpakken inneholder en Henry-dukke, en liten sekk med førstehjelpsutstyr, pedagogisk veiledningshefte og plakater til bruk sammen med barna. Foreldresamarbeid Foreldrenes medvirkning er nedfelt i barnehageloven. Foreldre skal ha mulighet til innflytelse gjennom samarbeidsutvalg, foreldremøter og foreldresamtaler. Oppdragelse er foreldrenes ansvar i følge barnekonvensjonen og barneloven. Barnehagen skal være et supplement til hjemmet. I Barnehageloven står det bl.a. Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltagelse i et demokratisk samfunn ( 2- Barnehagens innhold) Foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage må bygge på gjensidig åpenhet og tillit. Barnehagene i Flekkefjord ser på et godt samarbeid med foreldrene som viktig. Daglig kontakt og kontinuerlig dialog mellom foreldre og personalet er helt nødvendig for at personalet skal gjøre en god jobb i forhold til det enkelte barn. 9
Både foreldre og personale må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat, og et verdigrunnlag som det er personalets oppgave å forvalte. Barnehagen må forholde seg til foreldre enkeltvis, og som gruppe. Foreldrene skal være trygge på at barna deres får et kvalitativt godt tilbud i barnehagen. Barnehagene ønsker at samarbeidet med foreldrene skal være preget av åpenhet, og gjensidig respekt. Vi ønsker at foreldrene opplever oss som gode støttespillere, og at vi arbeider sammen for barnets trivsel og utvikling. Foreldreråd Foreldrerådet består av hele foreldregruppen. Personalet er i utgangspunktet ikke til stede på møtene, men de stiller opp dersom foreldrerådet ønsker det. Foreldregruppen legger selv opp til hvor mange møter de ønsker i løpet av barnehageåret. Det bør imidlertid bli avviklet minimum to møter, og disse kan kombineres med barnehagens foreldremøter høst og vår. Formålet med et foreldreråd er at foreldrene skal få diskutere saker som opptar dem, og som de ønsker at barnehagen skal få tilbakemelding på. Foreldrerepresentantene leder i utgangspunktet møtene, og har ansvar for at barnehagens styrer mottar referat. Samarbeidsutvalg Samarbeidsutvalget er et samarbeidsorgan mellom foreldre, ansatte og barnehagens eier. Utvalget er et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ for de som på ulike måter har ansvar for barnehagens drift og innhold. Medlemmene i samarbeidsutvalget kalles inn til møte min. 2 ganger i året, og deretter ved behov. Referat fra SU møtene, videresendes til utvalget for oppvekst og kultur. Foreldremøte Personalet i barnehagen står for innkalling til foreldremøte, og sender ut saksliste i forkant. Foreldrerepresentantene kan melde inn saker de ønsker skal tas opp. Foreldremøte avholdes en gang i løpet av høsten, og en gang i løpet av våren. Innholdet på foreldremøtene kan variere i form av informasjon, diskusjoner, samtaler og foredrag i tilknytning til aktuelle tema. På høstens møte, velges det foreldrerepresentanter som fungerer som kontaktledd mellom foreldregruppen og barnehagen. De deltar på møter i barnehagens samarbeidsutvalg. Foreldresamtale En foreldresamtale er en formell samtale mellom pedagogisk leder på avdelingen, og foreldre/ foresatte. Samtalen er avtalt i forkant, og begge parter er forberedt. Det blir gjennomført 2 samtaler i løpet av barnehageåret. Dersom foreldre eller barnehagepersonal opplever behov for ytterligere samtaler, avtales dette fortløpende. Personalsamarbeid Et godt samarbeid og god kommunikasjon i personalgruppen er viktig for å skape trivsel både for de ansatte, og for barna. Vi arbeider daglige for å gjøre hverandre gode gjennom tilbakemeldinger til hverandre på den jobben vi gjør. Vi bruker avdelingsmøter, personalmøter og planleggingsdager på å legge gode planer og vurdere pedagogisk praksis. Gjennom kursing bygger vi videre på den kompetanse vi har i personalgruppen, og opparbeider oss ny kompetanse. 10
Vi jobber med å bygge opp et positivt fellesskap med mål om å skape en arbeidsplass der trivsel, trygghet, humor, latter og sjølironi er viktig ingredienser i barnehagehverdagen. Personalet er barnehagens viktigste ressurs. Voksnes væremåte har stor betydning for klima og stemninger i barnehagen. Barn trenger derfor kvalifiserte, engasjerte og lekne voksne. Samarbeid med andre instanser I følge kapittel 5 i Rammeplan for barnehager har kommunen ansvaret for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Tverrfaglighet og helhetlig tenkning bør derfor stå sentralt. Både foreldre og barnehage kan ha behov for å samarbeide med ulike hjelpeinstanser. Flekkefjordsbarnehagen samarbeider med: Helsestasjon PPT ( pedagogisk psykologisk tjeneste) Barnevernet Barnehagen samarbeider også med skolen i forbindelse med overgang barnehage/skole, og andre aktører i lokalsamfunnet som frivillige organisasjoner, kulturetaten, enkeltpersoner og bedrifter. Barnehagene har også en plikt etter barnehagelovens 24 om å samarbeide med utdanningsinstitusjoner og stille barnehagen til disposisjon til øvingsopplæring for studenter som tar førskolelærerutdanning. Samarbeid mellom barnehagene i Flekkefjord Det er et godt samarbeid mellom barnehagene i Flekkefjord. Å jobbe i nettverk med de andre barnehagene i Flekkefjord er en flott ressurs. Vi har de senere årene hatt kursing og prosjekter som alle barnehagene samarbeider om, dette for å skape utvikling, motivasjon og kunnskap innenfor et spennende fagfelt. Pedagogiske ledere samarbeider i nettverksmøter på tvers av barnehagene, og styrere i kommunale og private barnehager møtes til styrermøte en gang i måneden. Planlegging, dokumentasjon og vurdering Rammeplanen legger føringer for hvordan barnehagen som pedagogisk virksomhet skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Barnehagene står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov. Gjennomføringen av planene må være så fleksible at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. Planlegging I Flekkefjordsbarnehagen utarbeides planer basert på kunnskap om barns utvikling og læring, individuelt og i gruppe. Gjennom observasjon, 11
dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering av pedagogisk praksis, og i samarbeid med barn og foreldre. Dokumentasjon Målet med dokumentasjon er at barns læring og personalets arbeid skal synliggjøres som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver. Det kan gi foreldre, lokalmiljøet, og barnehagemyndighet informasjon om hva barn lærer, opplever og gjør i barnehagen. For å dokumentere vårt arbeid bruker vi: - Bildeplansjer - Hjemmeside - Observasjonsverktøy / praksisfortellinger - Månedsbrev / planer - Digitale fotorammer Vurdering I følge rammeplanen skal barnegruppen og den enkeltes barns trivsel og utvikling observeres og vurderes fortløpende. Oppmerksomheten må både rettes mot samspillet barna imellom, mellom barn og personale, og mellom barnehagens ansatte. Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planer. Formålet med vurderingsarbeidet er å kvalitetssikre det arbeide vi gjør i barnehagen. Som verktøy i dette arbeidet bruker personalet kvalitetskrysset. Ved bruk av et slikt verktøy får vi en bevisstgjøring hos personalet som gir mulighet til forbedring og sikring av et kvalitativt godt barnehagetilbud. I en vurderingsprosess tar personalet stilling til følgende: Hva fungerte bra og hvorfor? Hva fungerte ikke bra, hva må til for at det skal fungere bedre? Tilsyn i barnehagen Flekkefjord kommune er tilsynsmyndighet for alle barnehagene i kommunen. Det blir gjennomført tilstedeværende tilsyn, og interne tilsyn som må dokumenteres overfor tilsynsmyndighet. Flekkefjord har i samarbeid med de andre Listerkommunene utviklet en tilsynsmodell, og kommunene samarbeider om å gjennomføre denne. Det blir også gjennomført årlige vernerunder i hver barnehage for å kontrollere at personalets, og barnas HMS blir ivaretatt. 12
Overgang barnehage/skole I følge rammeplanen skal barnehagen, i samarbeid med skolen, legge til rette for overgang til første klasse, og eventuelt fritidsordninger. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Når det nærmer seg skolestart samtaler vi med barna om dette. Vi drar på besøk på den skolen barnet skal begynne på, og vi har felles turer sammen. Pedagogisk leder på gruppen har samtale med barnet om forventninger og tanker knyttet til skolestart. I etterkant fyller pedagogisk leder ut et overgangsskjema sammen med barnets foreldre. Dette skjemaet leveres til skolen barnet skal begynne på, og inneholder informasjon om barnet. Dette blir gjort som et ledd i samarbeidet mellom barnehage og skole, og for å trygge barnet i overgangen fra barnehagen til skolen. Hvordan overgangen fra barnehage til skole blir organisert, skjer på noe ulikt vis i sentrumsområdet og i distriktene. Foreldre og foresatte til førskolebarn vil motta informasjon fra barnehage/skole om hva som er aktuellt for deres barn. Rev. våren 2012 13