ÅSGÅRDSTRAND BARNEHAGE

Transkript

1 ÅSGÅRDSTRAND BARNEHAGE Et godt sted å være - et godt sted å leke og lære ÅRSPLAN

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Godkjenning av årsplan. 3 - Samarbeidsutvalget 3 Innledning. 4 - Hvorfor har vi årsplan 4 - Hva er en årsplan?. 4 - Vurdering av fjorårets årsplan Rammer for barnehagedriften. 4 Barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver 5 - Formål 5 - Åsgårdstrand barnehages verdigrunnlag 5 Barnehagens innhold. 6 - Omsorg og danning 6 - Lek og læring 6 - Barns medvirkning Sosial kompetanse. 7 - Språklig kompetanse. 8 - Barnehagen som kulturarena 8 - Fagområder 9 Planlegging, dokumentasjon og vurdering 10 - Oppbygging av barnehagens planarbeid Virksomhetsplan Planlegging og vurdering 11 - Dokumentasjon Pedagogisk dokumentasjon Prosjektarbeid med barn 13 - Digitale verktøy 13 Kompetanseutvikling.. 14 Samarbeid 15 2

3 GODKJENNING AV ÅRSPLAN Med utgangspunkt i rammeplanen for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. (Lov om barnehager, 2005: 2 barnehagens innhold) Samarbeidsutvalget for 2015/2016 har godkjent årsplan for Åsgårdstrand barnehage Åsgårdstrand Samarbeidsutvalget Åsgårdstrand barnehage Anita Bjørnøy Enhetsleder Åsgårdstrand barnehage Åsgårdstrand barnehage Postboks 67 Lønneveien ÅSGÅRDSTRAND Telefon: Mobil: E- post: [email protected] 3

4 INNLEDNING Hvorfor har vi årsplan: Kunnskapsdepartementet har, med hjemmel i Lov om barnehager 2, fastsatt forskrift om rammeplan for barnehagen. Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Barnehagens særegenhet som pedagogisk virksomhet blir understreket i rammeplanen. Den enkelte barnehages arbeid skal konkretiseres og nedfelles i en årsplan som fastsettes av samarbeidsutvalget. Hva er en årsplan: - arbeidsredskap for barnehagens personale, for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning - utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen - grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen - informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte. (Rammeplan: innledning) Vurdering av fjorårets årsplan Årsplanens innhold blir jevnlig vurdert og eventuelt forbedret slik at det til en hver tid kan være et godt arbeidsredskap i vår pedagogiske virksomhet. I tillegg et godt utgangspunkt for foreldrepåvirkning og kommunens tilsyn med barnehagen, samt informasjon til eier, politikere og samarbeidspartnere. Rammer for barnehagedriften Lov om barnehager Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Vedtekter for kommunale barnehager Kommunal plan for sammenheng barnehage, hjem og skole Kommunal plan for språkstimulering og språkmiljø i barnehagene Kommunal plan for samarbeid barnehage / kirke Kommunal kompetanseplan 4

5 BARNEHAGENS FORMÅL, VERDIGRUNNLAG OG OPPGAVER Åsgårdstrand barnehage: Et godt sted å være et godt sted å leke og lære Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Lov om barnehager 1) Åsgårdstrand barnehages verdigrunnlag Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg, likestilling og medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige. Dagens barnehage gjenspeiler det mangfoldige samfunnet vi lever i hvor vi respekterer andres forskjelligheter og hvor vi alle har et felles ansvar for fellesskapets kvaliteter. I Åsgårdstrand barnehage arbeider vi med å fremme enkeltbarns identitet og med å tilrettelegge for god selvstendig utvikling i et demokratisk fellesskap som vårt samfunn representerer. Dette gjøres ved å arbeide aktivt og bevisst sammen med barna og ta vare på deres undring og vitebegjær hver dag. Personalet i barnehagen har et særlig ansvar for å formidle barnehagens verdigrunnlag og være gode forbilder for alle barn. Dette krever at personalet reflekterer over egne verdier, holdninger og handlinger i hverdagen. I møte med barna skal personalet formidle respekt, aksept samt tillit og tiltro. Hvordan barn blir møtt i hverdagen er avgjørende for barnets utvikling av selvfølelse. Personalet skal hjelpe barna i deres utvikling gjennom å fremme nysgjerrighet og vitebegjær i daglige situasjoner. 5

6 BARNEHAGENS INNHOLD Omsorg og danning Alle barn har rett til omsorg og de skal møtes med omsorg. Omsorg skaper trygghet, noe som er grunnleggende for barns utvikling. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Lov om barnehager 1) Det er barnehagens personale som har en yrkesetisk forpliktelse til å gi og vise omsorg for alle barn. Gjennom vår rolle som forbilder for barna viser vi viktigheten av å ta vare på hverandre på en god måte slik vi ønsker at barna skal ta vare på hverandre og andre. I Åsgårdstrand barnehage er personalet gode og bevisste forbilder for barna. Vi er både venn og veileder, støttespiller og lekekamerat. Lek og læring Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Lov om barnehager 1) Leken skal ha en fremtredende plass i barns liv. Den har en egenverdi og er en stor del av barnekulturen. Her har barna høy kompetanse og engasjement. Lek er en måte å uttrykke seg på og det inngår i et fellesskap som legger grunnlag for vennskap, trivsel og meningsskaping i barnehagen. Personalet i barnehagen skal legge til rette for variert lek samt være tilgjengelige som støttespillere gjennom å inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Leken legger grunnlaget for læring. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Læring skjer i både formelle og uformelle situasjoner. Formelle situasjoner vil si aktiviteter og situasjoner som er planlagt på forhånd. Uformelle situasjoner er det som skjer her og nå, situasjoner som er preget av lek, omsorg og oppdragelse. Det er ikke alltid ett klart skille mellom disse, men begge har en pedagogisk hensikt. 6

7 I Åsgårdstrand barnehage stilles det krav til at personalet har et godt samspill med barna og viser engasjement, oppfinnsomhet og deler av sin kompetanse. Personalet strekker seg langt for å bidra som støttespillere i barns lek og undring i hverdagen. Barns medvirkning Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. (Lov om barnehager 1) Barns rett til ytringsfrihet skal ivaretas, og deres medvirkning må integreres i arbeidet med barnehagens innholdsområder. Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barna og personalet og mellom personalet og foreldrene. (Rammeplanen 1.5) Barns medvirkning handler først og fremst om personalets holdninger til barn og barndom. Å forstå barns ulike uttrykk er av stor betydning og personalet har et ansvar for å skape gode dialoger mellom barn og personalet. Gjennom dialoger og gode samspill mellom barn og personalet kan barn få uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved det som skjer i barnehagen. I Åsgårdstrand barnehage er barn og personal viktige samarbeidspartnere som bidrar til medvirkning på sine premisser. Medvirkning handler om å bidra, delta og påvirke. Gjennom dette er barna med på å forme sin egen hverdag i barnehagen som igjen gir grunnlag for videre utvikling til et sosialt menneske i ett demokratisk samfunn. Sosial kompetanse Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Rammeplan 2.4) I vår barnehage mener vi at sosial kompetanse kort kan defineres som å mestre samspill med andre. Barn lærer å forholde seg til andre når de møtes direkte i lek og aktiviteter. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. Det er viktig at barna viser evne til å leve seg inn i andres situasjon og vise medfølelse. Barn kan tidlig vise at de bryr seg om hverandre, løse konflikter og ta andres perspektiv. De kan ta hensyn, lytte til hverandre og vise omsorg. 7

8 Språklig kompetanse Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. (Rammeplanen 2.5) Åsgårdstrand barnehage legger vekt på å skape et godt språkmiljø ved først og fremst å oppmuntre til samtale mellom barn og voksen, og barn seg i mellom. Høytlesing og fortellinger gir barn begrepsforståelse og ordforråd for selv å kunne uttrykke følelser, ønsker og erfaringer i lek og konfliktløsning, og til å skape positive relasjoner. Sang, rim, ellinger og dikt stimulerer til lek med lyder, rim og fortellerglede. Vi lager fortellinger sammen, skaper tekst og leker med bokstaver og tall, også digitalt. Barnehagen har språkgrupper hvor fokus ligger på å bli bevisst hvilke ansiktsmuskler og tungemuskler vi bruker når vi former lyder, øver takt og rytme i ord, utvikler begrepsforståelse og har lytteleker. Alt er lagt opp som lek, og skjer i mindre grupper. Barnehagen som kulturarena Åsgårdstrand barnehage er en barnehage med lang historikk og mange tradisjoner. Samtidig er vi en samfunnsengasjert barnehage med fokus på å arbeide rettet mot barnas interesser, behov og utvikling. Det er i spenningsfeltet mellom tradisjon og fornyelse at kulturen skapes. Barnehagen ønsker å ivareta nærmiljøkulturen i Åsgårdstrand gjennom blant annet kjennskap til det estetiske miljøet som har vokst frem etter Edvard Munch samt barnehagens sentrale beliggenhet mellom skog og strand. Dessuten skal vi ivareta det norske særpreget gjennom blant annet folkeeventyrenes fantastiske verden i en blanding av barnas undring over fantasi og virkelighet. Personalet i barnehagen må være åpen for impulser som er rettet mot ulikheter vi representerer i vårt samfunn og implementere elementer som er med på å fornye kulturen. Det er viktig for Åsgårdstrand barnehage at alle barn føler at de er med i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal være en viktig bidragsyter for å styrke og berike barnekulturen i Åsgårdstrand. 8

9 Fagområder Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver beskriver ulike fagområder som personalet skal forholde seg til. Disse skal gå som en rød tråd gjennom hele barnehageåret. De opptrer sjelden isolert og flere områder kan opptre sammen i en enkelt aktivitet. Disse fagområdene er: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. (Rammeplan kap.3) Åsgårdstrand barnehage arbeider med alle fagområdene gjennom prosjektarbeid, formelle og uformelle situasjoner. 9

10 PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING Oppbygging av barnehagens planarbeid Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager Kommunens handlingsplan og barnehagens virksomhetsplan Årsplan, kalenderårsplan og avdelingsvis månedsplan Virksomhetsplan Kommunalområdet Oppvekst har utarbeidet en overordnet handlingsplan, og ut i fra denne har området Barnehage laget sin. Den inneholder fokusområder og tiltak som skal være en felles paraply for alle barnehagene, og sikre god kvalitet. Hver enkelt barnehage har igjen laget en virksomhetsplan som tar for seg tiltakene i den enkelte barnehage. Fokusområdene, som skal ligge til grunn for barnehagens virksomhet de neste ti årene, er Relasjonskompetanse, Barns danning og Bærekraftig utvikling. Tiltakene vi har til disse fokusområdene evalueres og utvikles gjennom barnehageåret og vil synliggjøres gjennom månedsplanene på avdelingene. I dette barnehageåret vil Åsgårdstrand barnehage fordype seg ekstra i fokusområdet Barns danning. Vi vil ha dette som fokus i det faglige arbeidet på avdelingsmøter, pedagogmøter, fagmøter og personalmøter. Vi vil fordype oss i teori, samtidig som vi vil jobbe direkte med ulike situasjoner i barnehagen (for eksempel måltid, tur, påkledning). Alle de tre fokusområdene handler om voksenrollen, og om hvordan vi som voksne er rollemodeller. Relasjonene vi skaper med barna, er utgangspunkt for det pedagogiske arbeidet vi gjør. 10

11 Planlegging og vurdering Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. ( ) planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på samtaler med barn og foreldre. (Rammeplan kap.4) Planlegging av barnehagens virksomhet er avgjørende for at kvaliteten på arbeidet som bedrives gjøres så god som mulig. Planleggingen skal ta utgangspunkt i lovverk og forskrifter som gjelder for barnehagens drift samt barnehagens egne overordnede målsetninger. Åsgårdstrand barnehage har valgt å konkretisere innholdet i årsplanen/kalenderårsplanen i månedsplaner. I tillegg blir enkeltaktiviteter planlagt i fellesskap og eventuelt individuelt. Planleggingen består av blant andre følgende temaer: Hva skal gjennomføres, hvordan skal det gjennomføres, hvilke forutsetninger vi må ta hensyn til, evaluering samt refleksjonsnotater rundt barnets læring i samspill med rammeplanens fagområder. Barn skal medvirke i planleggingen, gjennom dokumentasjon og vurdering. Dette gjøres via samtaler i barnemøter men også i uformelle samtaler rundt hverdagsaktiviteter. Det legges vekt på demokratiske prosesser som skal gjenspeile det samfunnet vi lever i. Barna uttrykker seg også gjennom andre måter enn talespråket. Derfor må personalet være observant for deres lek, bevegelse og væremåte slik at også barnas nonverbale språk blir hørt. Personalet i Åsgårdstrand barnehage skal sammen med barn og foreldre vurdere innholdet i barnehagehverdagen. Vurderingsarbeidet er avgjørende i forhold til å fornye organisasjonen og barnehagens innhold. Vi skal alltid ha fokus fremover. For å klare det må vi nødvendigvis se bakover på hva vi har prestert godt og hva som eventuelt kan gjøres annerledes. For å kunne utvikle oss i retning av å skape en meningsfull hverdag for alle barn i barnehagen må personalet sammen med foreldrene, representert gjennom Samarbeidsutvalget, gjøre vurderinger på en systematisk rettet måte. Dokumentasjon Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. ( ) Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. (Rammeplan 4.2) Barnehagen skal gjennom bilder, tekst og eventuelt video/ lydopptak dokumentere det arbeidet som skjer i hverdagen. Denne dokumentasjonen er viktig som grunnlag for 11

12 refleksjon blant personalet men også i samarbeid med barna slik at de får en god forståelse for deres egen utvikling og læring. Dokumentasjon er også en god måte å vise foreldre og samfunn for øvrig alt det flotte arbeidet som skjer i barnehagen samt hva vi står for. I Åsgårdstrand barnehage dokumenterer vi arbeidet som skjer, barnas utvikling og læring blant annet gjennom bilde- og tekstdokumentasjon på avdelingene, skriftlige vurderinger av perioden i periodeplaner samt dokumentasjon av prosjektarbeid. Dessuten skjer mye dokumentasjon av barnehagens innhold gjennom den daglige kontakten med foreldrene i hente- og bringesituasjoner. Pedagogisk dokumentasjon Dokumentasjon kan være ett middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. (Rammeplan 4.2) Pedagogisk dokumentasjon handler om å gjøre barns læring synlig for andre. Det er et redskap for personalets læring om hvordan barn lærer og utvikler seg. Det handler om å se og forstå den omverdenen barnet skaper og befinner seg i. Dette synliggjøres gjennom bilder, tekst, lydopptak og video som i etterkant bearbeides blant annet i personalgruppa. Denne informasjonen som samles brukes som utgangspunkt for diskusjon i personalgruppa slik at den er med på å utvikle den påfølgende pedagogiske aktiviteten i barnehagen. Lev Vygotsky, anerkjent psykolog og teoretiker: Læring er bare god når den baner vei for utvikling. For at personalet i barnehagen skal kunne utvikle seg og bli mer bevisst sin egen rolle og kompetanse krever det at man tar læring av det som skjer i barnehagen. Personalet skal være lydhør og fange opp barns interesser for å bygge videre på disse slik at barn, på en lystbetont måte, lærer og utvikler seg gjennom lek og samhandling. Pedagogisk dokumentasjon inviterer barna til å delta i sin egen lek - og læringsarena og å sette ord og bevegelser på det som opptar dem i hverdagen deres. Det er viktig at barna får oppleve mestring som igjen er med på å bygge opp god selvfølelse og selvtillit på en positiv måte. I Åsgårdstrand barnehage skal personalet være observante på det som skjer av læring og utvikling hos barna hver dag. Vi skal fange opp denne kunnskapen og gjennom bilde, tekst og film vise barn, personalet, foreldre og familie samt andre interessenter hvordan barn lærer og hva som skjer i disse spesielle situasjonene. Det er også 12

13 foreldrenes ansvar å følge med på dokumentasjonen i barnehagen da den viser mye av det som skjer i barnas hverdag. Prosjektarbeid med barn Åsgårdstrand barnehage bruker prosjekt som arbeidsmetode. Når vi jobber med prosjekt tar vi utgangspunkt i det barna er opptatt av. Det krever at personalet er lyttende og observante i sin omgang med barna. Vi må gripe fatt i det barna undrer seg over og bygge videre på det. Sammen med barna skal vi forske og lære; personalet skal ikke sitte med svarene! Når vi jobber med prosjekt vet vi ikke hvor vi ender eller hvor lenge det vil vare, og underveis i prosjektet evaluerer vi sammen med barna. Det er barnas interesse og engasjement som avgjør hvilken retning prosjektet går. Prosjektarbeidet skal være synlig på avdeling i form av dokumentasjon, det kan være bilder, formingsaktiviteter, tekster eller lignende. Digitale verktøy I Åsgårdstrand barnehage har vi ulike digitale verktøy som brukes i det pedagogiske arbeidet. Smartboard, Pc, skriver, skanner, kamera og projektor er verktøy som brukes av barna, og av voksne sammen med barna. De digitale verktøyene brukes på enkle eller mer avanserte måter, ut ifra barnas alder og modning. Barna kan for eksempel skrive og tegne på pc, søke informasjon på internett, skanne egne tegninger, ta bilder og printe ut, lage animasjonsfilm og se den på lerret ved hjelp av projektor. Personalet ser at digitale verktøy kan være en kilde til opplevelse, glede og mestring, samt til sosialt fellesskap. Videre kan de digitale verktøyene være nyttige i den forberedende lese- og skriveopplæringen, i språk- og begrepsutvikling, i formidling av kultur og verdier, i arbeidet med pedagogisk dokumentasjon og i ivaretakelsen av barns medvirkning. 13

14 KOMPETANSEUTVIKLING Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. (...) Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse. (Rammeplanen 1.7) Horten kommune har en overordnet kompetanseplan for barnehagene, som stiller krav til kompetanseutvikling både for personalet og for barnehageområdet som helhet. Personalet i Åsgårdstrand barnehage er i stadig utvikling. Vi arbeider aktivt gjennom hele året med å kvalitetssikre det arbeidet vi gjør. Dette går ut på å måle sin egen og barnehagens samlede innsats gjennom refleksjoner, erfaringsdeling samt faglige diskusjoner. Dette hjelper oss til å bli mer bevisste på vår egen rolle samt det arbeidet vi bedriver. Vi skal hele tiden bestrebe oss på å skape en meningsfull hverdag for alle barn i barnehagen. Gjennom dette arbeidet sikrer vi følgende: Personalet blir mer bevisst sin egen rolle og funksjon som forbilde Personalet blir mer bevisst sitt syn på barn og barndommens verdier Personalet utvikler sin egen kompetanse i tråd med rammeplanens intensjoner Personalet bidrar til meningsskapende situasjoner som igjen kommer barna til gode. 14

15 SAMARBEID Samarbeid med barnas hjem To begrep i loven, forståelse og samarbeid, dekker ulike sider ved kontakten mellom barnehagen og foreldrene. Med forståelse menes gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles. (Rammeplan 1.6) Foreldrene i Åsgårdstrand barnehage sikres medvirkning på barnehagens samlede virksomhet gjennom deltakelse i foreldreråd og samarbeidsutvalg. I tillegg er den daglige kontakten i bringe- og hentesituasjoner viktig for det gode samarbeidet. Vi har alle ett felles ansvar for barnets trivsel og utvikling. For å oppnå dette kreves det god gjensidig kommunikasjon. Personalet i barnehagen plikter å informere foreldre om viktige sider ved hverdagen som omhandler barnet. Foreldre plikter å gjøre det samme tilbake. Alle foreldres engasjement i samtaler og foreldremøter er et uvurderlig grunnlag for at barnehagen skal kunne gjøre best mulig arbeid for det enkelte barn. Vår barnehage har følgende plan for foreldresamarbeid 2 foreldresamtaler, en om høsten og en på våren. Her har vi fokus på det enkelte barn; på omsorg, lek og læring i barnehagen 2 felles foreldremøter i året, ett om høsten og ett i løpet av vinteren/våren Samarbeid og sammenheng barnehage, hjem og skole Kommunen har en overordnet plan for samarbeid og sammenheng barnehage, hjem og skole. Planen omfatter alle barn, foreldre, barnehager og skoler i Horten. Åsgårdstrand barnehage og Åsgården skole skal blant annet samarbeide om et overføringsskjema som fylles ut sammen med foreldrene. At skolen får god informasjon om hvert enkelt barn før skolestart kan bidra til at skolen bedre kan legge til rette for et individuelt læringsløp allerede fra skolestart. Informasjon fra barnehagen må ha fokus på hva barnet kan og mestrer og på hva det kan trenge særskilt støtte til. Barnehagen kan også gi skolen informasjon om hva barna har opplevd, lært og gjort i barnehagen. Barnehagen kan gi informasjon om enkeltbarn med foreldres samtykke. Det siste året barna går i barnehagen kalles barna skolestartere. Vi samarbeider med Stifinneren barnehage, og har jevnlige treff. I skolestartergruppa blir barna kjent med hverandre, de får mange gode opplevelser, lek og turer sammen og de driver med ulike skoleforberedende aktiviteter. 15

16 Mot slutten av barnehageåret er skolestarten et naturlig tema og vi prøver å hjelpe barna til å få en god avskjed med barnehagen og glede seg til å begynne på skolen. Samarbeid med andre instanser I vår barnehage har vi et samarbeid med: PPT, barnevern, helsestasjon, familiehuset, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Åsgården skole, ungdomsskolene og Horten Videregående. Åsgårdstrand Sykehjem og Åsgårdstrand Eldresenter. Vi besøker dem med jevne mellomrom, har 17.mai tog med de minste og Luciatog med de største. Stifinneren barnehage og deres skolestartere Horten og Borre prestegjeld. Skolestarterne inviteres til jule- og påskevandring i Åsgårdstrand kirke. Det er kirken som tar initiativ til dette samarbeidet og foreldre må aktivt melde sine barn på arrangementene. Dersom vi har barn med andre religioner/livssyn har vi mulighet til å markere deres religiøse høytider dersom foreldrene ønsker det. 16