Comparative effects of lifestyle intervention, low calorie diet and bariatric surgery on weight loss and arterial stiffness

Like dokumenter
Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd?

Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities

Overvekt og type 2-diabetes

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg

Tilbud til sykelig overvektige i Sørlandet sykehus. Nancy Marie Castle, Gabrielle Danielsen, Unni Mette Köpp og Camilla Bæck Herning

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Overvekt og diabetes type 2. Bakgrunn Behandling Hvem bør opereres? Bakgrunn Behandling Hvem bør opereres? Overvekt og type 2 diabetes

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Bariatrisk kirurgi -en lettvint løsning eller risikosport

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Opplevelse av helse, trivsel og velvære, sosial støtte og evne til å ta ansvar for egen helse

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt

Disposisjon. Disposisjon. Følgesykdommmer. Vektoppgang etter kirurgi. Indremedisinerens rolle? Definisjoner

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Helseeffekter av styrketrening

Tverrfaglighet i hjerterehabilitering ved Sykehuset i Vestfold. Kari Peersen Spesialfysioterapeut og phd stipendiat

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

o Er dette sentralisering av aktivitet som allerede foregår andre steder, eller [Zj Fungerer det de facto som landsfunksjon allerede i dag?

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

Folkehelse, forebygging & fedme. ECO 2019 Glasgow Jørn V. Sagen

Komplikasjoner svangerskapet. Oppfølging av overvektige i svangerskapet. Komplikasjoner fødsel. Komplikasjoner barnet

Effekten av Grete Roede kurs på. karsykdom. Kine Tangen

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

VEKTREDUSERENDE KIRURGI OG KOMPLIKASJONER PÅ KORT OG LANG SIKT. Dr. med. og seksjonsleder Rune Sandbu gastrokirurgisk avdeling Sykehuset i Vestfold

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god

OVERVEKT OG FØLGESYKDOMMER -

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Hvordan motivere til endring av levevaner? Erfaringsbasert kunnskap fra 22 års praksis. Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog, PhD.

Kirurgisk behandling av sjukeleg overvekt. Voss sjukehus 2012

Torunn Kristin Nestvold Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Perinataldagene Tromsø

Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge?

Intensiv trening ved spondyloartritt

Samhandlingskonferansen 8. november 16 Er fedme for stort? Kan behandling og pasientforløp for pasienter som har sykelig overvekt optimaliseres?

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Har økt inntak av protein en gunstig effekt på muskelmasse og muskelstyrke hos eldre hjemmeboende over70 år?

Helserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i

Vektdiagnose. Detaljert forklaring av hvordan InBody 720 beregner vektdiagnose.

Måling av helseverdier. Et EasyLife prosjekt ved Grande. Per Kristian Alnes, Drammen

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring

Kost - fysisk aktivitet og helse. Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo

BARIATRISK KIRURGI. Kirurgisk overvektsbehandling. Bakgrunn. Operasjonsmetoder. Hvem skal opereres? Resultater. Bivirkninger.

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

Obstruktiv søvnapné. «Et liv med fedme og dens følgetilstander» Jan Magnus Fredheim, seksjonsoverlege PhD, ØNH SiV

Sentrale tema for årets Obesi er: -Personlighetsforstyrrelser og overvekt -Fysisk aktivitet i overvektsbehandling -Lavkalori-dietter -Pasientforløp

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk

Overvektspoliklinikken SØ. Anna Lundgren LIS Indremedisin SØ Mars 2013

Intensiv livsstilsbehandling - norske erfaringer

Er det farlig å være tynn når man er gammel?

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Stressmestring via app? Resultat fra en studie

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

Lav-karbokost og diabetes;

Testosteron- kilde til evig ungdom? Jeg har ingen interessekonflikter. 11/19/2015

Sentrale tema for årets Obesi er: -Personlighetsforstyrrelser og overvekt -Fysisk aktivitet i overvektsbehandling -Lavkalori-dietter -Pasientforløp

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Kirurgisk behandling av sykelig overvekt hos voksne

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

Hedmark fylke Helseundersøkelsen

Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft. Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Camilla Bæck Hennig, Klinisk ernæringsfysiolog AFR/ BUA

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2

Bariatrisk kirurgi - Moss

Forslag om nasjonal metodevurdering

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU

Dette appendikset er et tillegg til artikkelen og er ikke bearbeidet redaksjonelt.

Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

Utfordringer med kiloene:

Pulver og ketose Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Kurs for innvandrerkvinner

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

NASJONAL TRAUMEPLAN OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF

Individualisert oppfølging av legemiddelbruk krever kompetanse!

Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome

Motivasjon og mestring

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Veileder for leger, jordmødre og kliniske ernæringsfysiologer i ernæringsoppfølging ved høyrisikosvangerskap: Den gravide fedmeopererte


Forebygging av hjerteog karsykdom

«ERFARINGER FRA BEHANDLING AV PERSONER MED OVERSPISINGSLIDELSE VED SEKSJON FOR SPISEFORSTYRRELSER HUS» MARIT ALBERTSEN OG SIGNE HAUGEN

Fysisk ak(vitet og dødelighet. Elisabeth Forfang, januar 2015 Seksjon for Hjerneslag Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Offentlig journal. Begjæring om utlevering av journal. Pasient ***** ***** ***** ***** 2012/ /

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Transkript:

Comparative effects of lifestyle intervention, low calorie diet and bariatric surgery on weight loss and arterial stiffness Non-randomized clinical trials including treatment seeking morbidly obese patients Espen Svendsen Gjevestad, PhD Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering og Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst Sykehuset i Vestfold HF

Disposisjon 1. Bakgrunn Sykelig overvekt (definisjon og behandlingsmuligheter) Prosjekt 2. Målsetting 3. Metoder 4. Resultater 5. Konklusjoner

Disposisjon 1. Bakgrunn Sykelig overvekt (definisjon og behandlingsmuligheter) Prosjekt 2. Målsetting 3. Metoder 4. Resultater 5. Konklusjoner

Hva er sykelig overvekt? WHO. Obesity: Preventing and managing the global epidemic. 2000.

Fedmerelatert følgesykdom Redusert psykisk helse Hjerte- og karsykdom Type 2 - diabetes Høyt blodtrykk Redusert livskvalitet Sykelig overvekt Polycystisk ovariesyndrom Lungesykdom Muskel- og skjelettplager Nattlige pustestopp

Arteriell karstivhet 1. Surrogatendepunkt for hjerte- og karsykdom 2. Mål for endeorganskade Intima Media Adventitia Gjengitt med tillatelse fra Kari C Toverud CMI Laurent et al. Eur Heart J 2006 Påvirkes av A. Funksjonelle endringer sammentrekning av glatt muskulatur i media B. Strukturelle endringer endring i kollagen-elastin ratio fraktur av elastiske lameller med tverrbinding av kollagen og avanserte glykerte endeprodukter

Arteriell karstivhet Øker med alder Påvirkes over tid av risikofaktorer som høyt blodtrykk kolesterol blodsukker røyking Laurent et al. Eur Heart J 2006

Laurent et al. Eur Heart J 2006 Arteriell karstivhet Hastighet på pulsbølgen For rask retur av refleksbølgen Systolisk blodtrykk Diastolisk blodtrykk Kortere diastole Arbeidsbelastning på hjertet Blodtilførsel til hjertet

Behandlingsmuligheter Behandling hos egen fastlege Poliklinisk behandling ved lokalt overvektssenter Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst (SSO) Poliklinisk behandling ved SSO Kirurgisk behandling ved SSO Døgnbasert intensiv livsstilsbehandling Dagbasert intensiv livsstilsbehandling

Bakgrunn for prosjektet En interregional arbeidsgruppe anbefalte i 2005 å utvikle og dokumentere effekt av nye behandlingstilbud for sykelig overvektige * Vi startet i 2005, i tett samarbeid med Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, et dagbasert behandlingsopplegg for sykelig overvekt (ILI), ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Sykehuset i Vestfold. Østlands-Posten 14.04.2012 *Helse- og omsorgsdepartementet. Behandling av sykelig overvekt hos voksne. Rapport fra interregional arbeidsgruppe, 2005.

Bakgrunn for prosjektet Ved tidspunkt for oppstart av dette PhD-arbeidet var effekten av fedmekirurgi på ulike mål for helse hos sykelig overvektige godt dokumentert * effekten av intensiv livsstilsintervensjon på ulike mål for helse hos sykelig overvektige i mindre grad dokumentert effektiviteten av intensiv livsstilsintervensjon sammenlignet med fedmekirurgi på arteriell karstivhet hos sykelig overvektige i liten grad dokumentert *Sjostrom L, Narbro K, Sjostrom CD, et al. Effects of bariatric surgery on mortality in Swedish obese subjects. N Engl J Med 2007; 357(8): 741 52. Adams TD, Gress RE, Smith SC, et al. Long-term mortality after gastric bypass surgery. N Engl J Med 2007; 357(8): 753-61. Carlsson J, Taft C, Ryden A, et al. Ten-year trends in health-related quality of life after surgical and conventional treatment for severe obesity: the SOS intervention study. Int J Obes (Lond) 2007; 31(8): 1248-61.

Disposisjon 1. Bakgrunn Sykelig overvekt (definisjon og behandlingsmuligheter) Prosjekt 2. Målsetting 3. Metoder 4. Resultater 5. Konklusjoner

Målsetting A. Å sammenligne effektiviteten av en intensiv livsstilsintervensjon og en moderat livsstilsintervensjon med hensyn til endringer i; kroppsvekt, fysisk aktivitetsnivå og helserelatert livskvalitet hos pasienter med sykelig overvekt (artikkel 1) B. Å undersøke og sammenligne endring i arteriell karstivhet etter en lavkaloridiett og en intensiv livsstilsintervensjon hos pasienter med sykelig overvekt, etter 7 uker (artikkel 2) C. Å undersøke og sammenligne endring i arteriell karstivhet etter en lavkaloridiett etterfulgt av Roux-en-Y gastric bypass og en intensiv livsstilsintervensjon hos pasienter med sykelig overvekt, etter 59 uker (artikkel 3)

Disposisjon 1. Bakgrunn Sykelig overvekt (definisjon og behandlingsmuligheter) Prosjekt 2. Målsetting 3. Metoder 4. Resultater 5. Konklusjon

Utvalg og design Artikkel Antall baseline (n) Antall fullførte (n) Studiedesign I II III 232 ILI 140 MLI 102 ILI 98 LCD 102 ILI 98 LCD+GBS 181 (225*) 61 (73*) 88 91 77 82 96% 52% 86% 93% 76% 84% 1-årig ikke-randomisert kontrollert studie 7 uker ikke-randomisert kontrollert studie 1-årig ikke-randomisert kontrollert studie ILI Intensive lifestyle intervention MLI Moderate lifestyle intervention LCD Low calorie diet GBS Gastric bypass surgery *Antall etter at manglende data er komplettert med multippel imputering

Intensiv livsstilsbehandling (art.1, 2 og 3) 3 dager/uke i 12 uker 1 gang/mnd i 9 mnd Oppfølging annenhver gang i gruppe og individuelt + Oppfølging av egen lege 4 gruppeoppfølginger + 2 individuelle samtaler pr år i i 36 mnd + oppfølging av egen lege

Moderat livsstilsbehandling (art.1) 1 gang/uke i 10 uker 3 obligatoriske treninger og en legekonsultasjon i løpet av de neste 6 mnd + oppfølging av egen lege Oppfølging av egen lege neste 6 mnd

Lavkaloridiett (art.2) Ca 900 kcal/dag 40% av energien fra protein 40% fra karbohydrat 20% fra fett Anbefalt daglig inntak av multivitamin/mineral

Fedmekirurgi (art.3) Normal anatomi Gastrisk bypass Tidligere mett Mindre sulten Hofsø et al. Oppfølging etter fedmekirurgi. Tidsskr Nor Legeforen 2011;131:188-92.

Carotid-femoral Pulse Wave Velocity (art. 2 og 3) Laurent et al. Eur Heart J 2006 Carotid-femoral Pulse Wave Velocity ( cf PWV) blir betraktet som gullstandard for måling av arteriell karstivhet cf PWV undersøkes ved å måle hvor raskt pulsbølgen brer seg nedover aorta PWV= L t

Disposisjon 1. Bakgrunn Sykelig overvekt (definisjon og behandlingsmuligheter) Prosjekt 2. Målsetting 3. Metoder 4. Resultater 5. Konklusjoner

Artikler I. Gjevestad E, Karlsen TI, Røislien J, Mæhlum S, Hjelmesæth J. The effectiveness of secondary and tertiary care lifestyle intervention in morbidly obese patients: a 1-year non-randomized controlled pragmatic clinical trial. Clinical Obesity. 2013 Feb;3(1-2):39-50 II. Nordstrand N, Gjevestad E, Hertel JK, Johnson LK, Saltvedt E, Røislien J, Hjelmesæth J. Arterial stiffness, lifestyle intervention and a low-calorie diet in morbidly obese patients A nonrandomized clinical trial. Obesity (Silver Spring). 2013 Apr;21(4):690-7 III. Gjevestad E, Hjelmesæth J, Sandbu R, Nordstrand N. Effects of intensive lifestyle intervention and gastric bypass on aortic stiffness: A 1- year nonrandomized clinical study. Obesity (Silver Spring). 2015 Jan;23(1):37-45

Artikkel 1 Behandling hos egen fastlege Poliklinisk behandling ved lokalt overvektssenter MLI Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst (SSO) ILI Poliklinisk behandling ved SSO Kirurgisk behandling ved SSO Døgnbasert intensiv livsstilsbehandling Dagbasert intensiv livsstilsbehandling

Clinical obesity (2013) 3, 39-50 Artikkel 1

Art 1 - Vektreduksjon 2 % 11 %

Art 1 Helserelatert livskvalitet Forskjell mellom gruppene ble analyser med ANOVA med alder, kjønn og baseline av undersøkte variabel som covariat.

Art 1 Fysisk aktivitet

Artikkel 2 Behandling hos egen fastlege Poliklinisk behandling ved lokalt overvektssenter LCD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst (SSO) ILI Poliklinisk behandling ved SSO Kirurgisk behandling ved SSO Døgnbasert intensiv livsstilsbehandling Dagbasert intensiv livsstilsbehandling

Obesity (2013) 21, 690-7 Artikkel 2

Art 2 - Kroppssammensetning Total vektendring: LCD -9,4 kg ILI -6,6 kg

Art 2 - cf PWV

Artikkel 3 Behandling hos egen fastlege Poliklinisk behandling ved lokalt overvektssenter GBS Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst (SSO) ILI Poliklinisk behandling ved SSO Kirurgisk behandling ved SSO Døgnbasert intensiv livsstilsbehandling Dagbasert intensiv livsstilsbehandling

Obesity (2015) 23, 37-45 Artikkel 3

Art 3 - cf PWV Vektendring: GBS -32% ILI -10%

Art 3 Scatterplot som viser forholdet mellom endring variablene vekt, BMI og midjeomkrets og endring i effektvariabel cf PWV i hver behandlingsgruppe

Disposisjon 1. Bakgrunn Sykelig overvekt (definisjon og behandlingsmuligheter) Prosjekt 2. Målsetting 3. Metoder 4. Resultater 5. Konklusjoner

Comparative effects of lifestyle intervention, low calorie diet and bariatric surgery on weight loss and arterial stiffness Non-randomized clinical trials including treatment seeking morbidly obese patients

Konklusjoner Intensiv livsstilsintervensjon resulterte i større vektreduksjon og større bedring i helserelatert livskvalitet etter 1 år sammenlignet med moderat livsstilsintervensjon Intensiv livsstilsintervensjon var assosiert med større reduksjon i arteriell karstivhet etter 7 uker sammenlignet med lavkaloridiett Til tross betydelige vekttap var arteriell karstivhet uendret i begge behandlingsgrupper (gastrisk bypass og intensiv livsstilsintervensjon) etter 1 år

En stor takk til mine veiledere Jøran Hjelmesæth, Professor, M.D., Ph.D 1, 2 Liv Marit Smedstad, M.D., Ph.D 3 Sverre Mæhlum, Professor, M.D., Ph.D 4 1) Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold, Tønsberg 2) Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Oslo 3) Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset i Vestfold, Stavern 4) Norsk idrettsmedisinsk institutt, Oslo

Takk til Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Njord Nordstrand Erling Saltvedt Dag Hofsø Jens K Hertel Tor Ivar Karlsen Line K Johnson Rune Sandbu Heidi Omre Fon Linda Mathisen Berit M Bjørkås Resten av teamet Jarle Berge Marit Løset Eriksen Marita Hole Andersen Mari Sagaas Simen Haugen Jan Hovde Torill Kvaløy Resten av gjengen i Stavern Østlands-Posten 15.12.2006 Til sist, men ikke minst, takk til alle pasientene som deltok i prosjektene

Tusen takk for oppmerksomheten