Generelt om bruk av statlig arealplan Knut Grønntun Jernbaneforum Øst, 23. september 2019
Grunnlaget for statlig plan - PBL 6-4 Når gjennomføringen av statlige eller viktige regionale utbyggings-, anleggs- eller vernetiltak gjør det nødvendig, eller når andre samfunnsnyttige hensyn tilsier det, kan departementet henstille til vedkommende kommune om å utarbeide arealdel til kommuneplan eller reguleringsplan etter lovens kapittel 11 og 12. På samme vilkår kan departementet selv utarbeide og vedta slik plan. Departementet trer da inn i myndigheten til kommunestyret. Vedkommende kommune plikter å gi departementet nødvendig bistand i arbeidet. Lovkommentarer: Det er en vid skjønnsmessig adgang for staten til å utarbeide statlig plan. Statlig plan bør imidlertid bare benyttes i situasjoner hvor det ikke kan ventes at den ordinære kommunale eller regionale planleggingen vil føre til et resultat som kan godtas av staten. Bruk av statlig arealplan er derfor å anse som en unntaksordning i forhold til det ordinære plansystemet. 2
KMDs rolle som statlig planmyndighet Tar beslutning om at statlig plan benyttes, normalt etter anmodning fra sektordepartement Overtar kommunestyrets rolle som planmyndighet Beslutter å sende planprogram på høring og offentlig ettersyn Fastsetter planprogram Beslutter å sende planforslag på høring og offentlig ettersyn Fatter endelig planvedtak Vanlige saksbehandlingsregler og krav til medvirkning gjelder, men: Ikke innsigelsesadgang Ikke klageadgang 3
Bakgrunn: Planleggingen har tatt for lang tid 4
Vurderingskriterier for bruk av statlig plan Det er viktig med rask gjennomføring av planen Det er større prosjekt som berører to eller flere kommuner, og der det er uenighet mellom kommunene i valg av løsning Det er store konflikter mellom lokale, regionale og nasjonale interesser Der et ønske fra lokale myndigheter at planen behandles som statlig plan Når det er store konflikter mellom statlige myndigheter 6
Granavolden-plattformen Regjeringen vil åpne for mer bruk av statlig plan, redusere planleggingstiden og samordne offentlige innsigelser bedre. Regjeringen vil (også) styrke det kommunale selvstyret og redusere statlig og regional detaljstyring. Omfanget av statlige planer blir til slutt et politisk spørsmål. 7
Saker hvor det er besluttet å bruke statlig plan Veg og bane E10 Hålogalandsveien (ferdig) E39 Stord Os (ferdig) Ringeriksbanen/E16 Høgkastet-Hønefoss (pågår) E39 Lyngdal Vest Sandnes (pågår) Vossobanen/E16 Arna-Stanghelle (pågår) E39 Bokn-Sveio (ikke startet) Andre Nytt regjeringskvartal (ferdig) Nytt beredskapssenter for politiet (ferdig) Evenes flystasjon (pågår) 8
Fellestrekk ved prosjektene Store statlige investeringer av nasjonal betydning Sektordepartement er oppdragsgivere Vært gjennom KVU/KS1 - lokalisering/trasevalg besluttet av regjeringen Statlig planprosess fra A-Å Krevende og omfattende planprosesser - krav om planprogram og konsekvensutredning Prosjektene berører flere kommuner/fylker Kommunene ønsker statlig plan 9
Medvirkning fra lokalt og regionalt nivå Ordinære høringer av planprogram og planforslag Høringsfrister tilpasset politisk behandling i kommunene Oppfordring om aktiv dialog med lokale og regionale myndigheter Regionalt planforum bør brukes aktivt i planforberedelse og under høring Transportetatene legger "ekstra" vekt på informasjons- og medvirkningstiltak Politisk og administrativ dialog Høringsuttalelser fra regional stat viktig grunnlag for vår dialog med andre sektordepartement 10
Noen erfaringer så langt Prosessene holder god framdrift, men statlig plan er neppe nok til å halvere planleggingstiden Kommunene i hovedsak positive mer enn forventet Konfliktene forsvinner ikke Behov for å evaluere pågående og gjennomførte prosjekter Vridning fra framdriftsfokus til kostnadsstyring Lovverket er i utgangspunktet ikke tilpasset ambisjonen om økt bruk av statlig plan Statlig plan er kommet for å bli og vil sannsynligvis øke 11
Knut Grønntun KMD Planavdelingen kg@kmd.dep.no/48211647