Bjugn kommune Alf Nebbes gate 2 7160 BJUGN Vår dato: 07.01.2019 Deres dato: 27.08.2018 Vår ref.: 2018/15061 Deres ref.: 11644/2018/33/004/162 7HAGR Klage - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel gebyr ved avslag på søknad om fradeling og arealoverføring - Bjugn 33/4 Saken gjelder ilagt gebyr for dispensasjonsbehandling ved søknad om tiltak i Bjugn kommune. Kommunen har behandlet henvendelsen som en klage på gebyret. Etter Fylkesmannens vurdering er gebyrfastsettelsen i saken en prosessledende beslutning som ikke kan påklages. Henvendelsen fra tiltakshaver må derfor behandles som en søknad om gebyrnedsettelse. Saken returneres til kommunen for riktig behandling. Sakens gang Tiltakshaver, Arnold Sjøli, fremsatte 24.05.2018 søknad om fradeling av tilleggsareal og grensejustering for eiendommene gbnr. 33/4 og 33/168 i Bjugn kommune. I søknaden ble det anmodet om reduksjon av gebyret for behandling av saken da prisen er for høy i forhold til arealutvidelsen. Bjugn kommune v/planutvalget behandlet søknaden i møte 19.06.2018, sak 18/53. Tiltaket var avhengig av dispensasjon fra LNFR-formålet i kommuneplanens arealdel. Kommunen avslo søknaden. Kommunen fastsatte et gebyr pålydende kr. 5000,- for behandling av saken, jfr. kommunens gebyrregulativ punkt C.3.6. Tiltakshaver henvendte seg til kommunen og ønsket en nedsettelse av gebyret i klage mottatt 09.07.2018. Det ble vist til at det ikke var omsøkt dispensasjon. Henvendelsen fra tiltakshaver ble ansett som en klage på ilagt gebyr og ble behandlet av Bjugn kommune v/ Planutvalget i møte 15.08.2018, sak 18/71. Kommunen fant ikke at det ilagte gebyret var urimelig høyt slik at gebyrfastsettelsen ble opprettholdt. Ved oversendelse datert 27.08.2018 ble saken oversendt Fylkesmannen i Trøndelag for videre klagebehandling. Klagen Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Steinkjer: Strandveien 38 74 16 80 00 Mariann Renate Lande 7734 Steinkjer Trondheim: Prinsensgt 1 Org.nr.: Telefon: fmtlpost@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/trondelag 974 764 350 73 19 91 78
Side 2 av 5 Fra klagen hitsettes; «[ ] - Det innsendte var ment for intern høring, da jeg mener at denne skulle sendes til Planutvalget kun ved positivt svar. - Det er ikke søkt om dispensasjon. Avsnittet under Søknaden er motstridende på om det er søkt om dispensasjon. - Det er gitt klar beskjed om at arealutvidelsens formål var utvidelse av tomt, og ikke oppstart av bygging. Evt. oppføring av ny boenhet skulle skje lengre fram i tid. - Det er ikke sendt inn delingssøknad eller dispensasjonssøknad, men luftet med saksbehandler hvordan en boenhet skulle være. - Det er urimelig av 1,4 daa-regelen skal gjelde for meg da det på fradelingstidspunktet var 2 daa som var regelen. - Arealutvidelse for nytt tiltak var tenkt fordi det ikke er plass til dette på dagens eiendom og jeg mener rådmannens vurdering med henvisning til planarbeid før en evt. utvidelse for ny boligbygging er urimelig. Gebyr Det klages på gebyrfastsettelsen. Begrunnelse for dette: - Det er ikke bedt om dispensasjonsbehandling. Det som er bedt om var en intern høring for å finne ut om delingen lot seg gjennomføre. Kostnadsrammen jeg var forespeilet for dette var et administrasjonsgebyr på 1500,-. Henvisning i søknaden til reduksjon av gebyr var ment som forespørsel om reduksjon av oppmålingsgebyr dersom jeg hadde fått positivt svar fra etaten. Endring som ønskes i vedtaket At gebyret settes ned til 1500,- ut fra det jeg var forespeilet [ ]» Fylkesmannen bemerker Fylkesmannens kompetanse som klageinstans Forvaltningsloven (fvl.) 34 danner det rettslige utgangspunktet for Fylkesmannens kompetanse i klagesaker. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, og kan også ta hensyn til nye omstendigheter. Fylkesmannen skal vurdere de synspunkter klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av klageren. Der Fylkesmannen er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune skal det legges stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Fylkesmannen kan stadfeste, oppheve eller fatte nytt vedtak i saken. Fylkesmannens lovforståelse og vurdering Saken gjelder planutvalgets vedtak i sak 18/53, 19.06.2018. Gebyr for behandling av søknad om tillatelse fastsettes i lokal forskrift med hjemmel i pbl. 33-1. Bjugn kommune har et gjeldende gebyrregulativ med virkning fra 01.07.2010 (vedtatt 03.02.2009) med gjeldende satser fra 01.03.2018. Tiltakshaver Sjøli har ikke påklaget avslaget på dispensasjon, kun gebyrfastsettelsen. Fylkesmannen bemerker for sammenhengens skyld at det anses ubestridt at tiltaket er avhengig av dispensasjon fra arealformålet i KPA.
Side 3 av 5 Kommunen har i sin behandling av saken tatt stilling til dispensasjonsspørsmålet. Sjøli har anført at det ikke er omsøkt dispensasjon og har av den grunn klaget på gebyrfastsettelsen. Kommunen har tolket dette som en klage, jfr. fvl. 28 og 32, på ileggelsen av gebyret og behandlet den deretter. Etter forvaltningsloven 28 kan enkeltvedtak påklages. Etter fvl. 2 bokstav b er enkeltvedtak et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer. Et vedtak er, jfr. samme bestemmelse bokstav a, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter). Temaet i saken er derfor hvorvidt gebyrileggelsen er et enkeltvedtak eller ikke. Spørsmålet er hvorvidt avgjørelsen påvirker rettsstillingen til tredjemann i tilstrekkelig grad. 1 Det er ikke tilstrekkelig at avgjørelsen angår rettsstillingen, den må være bestemmende for denne. Hensynet til rettssikkerhet, dvs. om klager har mulighet til å påberope seg andre rettsgrunnlag, vil også være et moment i den samlede vurderingen. Kommunal- og regionaldepartementet har i Rundskriv H-13/04 «Tilbakebetaling av gebyr ved kommunens oversittelse av fristen for behandling av byggesaker» uttalt følgende om gebyrfastsetting; «[ ]Det kan oppstå spørsmål om kommunens avgjørelse av dette kan påklages videre i forvaltningssystemet. Et kommunalt vedtak om hvordan beregningen av fristen er foretatt, vil gjelde konkret for den aktuelle saken og rette seg mot den enkelte gebyrpliktige. Selve gebyret vil i utgangspunktet være standardisert, og kan leses ut fra gebyrregulativet. Beregning av fristen, med eventuelle tidstillegg for supplering av søknaden, vil som regel også følge av et standardisert system. Det er utformingen av dette systemet som vil være bestemmende for enkelpersoners rettigheter og plikter, jf. definisjonen av enkeltvedtak i forvaltningsloven 2. Beslutningen i kommunen om grunnlaget for gebyrbetaling i det enkelte tilfelle vil være en utledning av dette systemet. Dette antar departementet vil være en prosessledende beslutning, som ikke gir grunnlag for klagerett. Departementet ser ikke bort fra at det kan tenkes tilfelle der kommunens beslutning kan utløse en klagerett, hvor beregningen ikke har utgangspunkt i et standardisert system, eller at kommunens beslutning på annen måte innebærer en individuell og konkret vurdering av hvordan fristberegningen er foretatt i den aktuelle sak[ ]» Det er således departementets vurdering at i de tilfellene hvor fastsetting av gebyr skjer automatisk pga. gebyrregulativet, vil ikke gebyrfastsettingen være å regne som et enkeltvedtak som kan påklages, jfr. forvaltningsloven 2 første ledd, bokstav b. Kommunen har behandlet Sjølis søknad om grensejustering og arealoverføring som en dispensasjonssøknad. Det er fastsatt et gebyr ut fra kommunens gebyrregulativ 1 Se. Ot.prp. nr. 3 (1976-1977)
Side 4 av 5 satser fra 2018. Det følger av regulativet C.3.6 at gebyret for dispensasjonsbehandling uten høring hos andre myndigheter er kr. 5000,-. Gebyrets størrelse som er gitt av kommunen følger automatisk av gebyrregulativets bestemmelser. Kommunens ileggelse av gebyret kan derfor ikke sees på som et enkeltvedtak, jfr. fvl. 2, jfr. 28 og kan ikke påklages. En klage på gebyret skal derfor avvises, jfr. fvl. 33 andre ledd, tredje punktum og fvl. 34 første ledd. Fylkesmannen er av den oppfatning at Sjølis henvendelse ikke kan sees på som en klage, men en anmodning om nedsettelse/frafall av gebyr. I Bjugn kommune sitt gebyrregulativ vedtatt 03.02.2009 punkt A.4 er det gitt en bestemmelse om muligheten til å redusere åpenbart urimelige gebyr. Henvendelsen/klagen fra Sjøli må derfor anses som en søknad om nedsettelse av gebyret. Det vises til at han bl.a. har anført at det ikke er omsøkt dispensasjon. Saken returneres til kommunen, som må behandle Sjølis henvendelse som en søknad om nedsettelse/frafall av gebyr, jfr. kommunens gebyrregulativ punkt A.4. Et eventuelt avslag på søknad om nedsettelse/frafall av gebyr vil være et enkeltvedtak og kan påklages, jfr. overnevnte rundskriv fra KRD. Dersom dette vedtaket blir påklaget skal det foretas en forberedende klagesaksbehandling i henhold til fvl. 33 før saken evt. oversendes Fylkesmannen i Trøndelag. Fylkesmannen bemerker avslutningsvis at søknad om dispensasjon krever grunngitt søknad, jfr. ordlyden i pbl. 19-2. Det heter videre i pbl. 21-2 (1), 2. pkt. at det ved søknad om tillatelse skal fremgå av søknaden om det søkes om dispensasjon. For en nærmere gjennomgang av hva som ligger i dette, vises det til forarbeidene til plan- og bygningsloven. 2 Konklusjon Saken returneres kommunen for videre behandling da det er søkt om nedsettelse/frafall av gebyr. Henvendelsen fra Sjøli kan ikke behandles som en klage, da gebyrileggelsen ikke var et enkeltvedtak. Kommunens vurdering av om det gis frafall/nedsettelse av gebyr vil være et enkeltvedtak som skal gis klagerett. Dersom kommunen ikke omgjør vedtaket etter en evt. klage, hitsendes klagen. Med hilsen 2 Se Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) s. 317, pkt. 27.5
Side 5 av 5 Trond Flydal(e.f.) seksjonsleder Kommunal- og justisavdelingen Mariann Renate Lande juridisk rådgiver Kommunal- og justisavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Kopi til: Vegard Sjøli 7160 BJUGN