Uttalelser fra sivilombudsmannen det siste året (mars 2013 mars 2014) - plan- og bygningsrett og noe alminnelig forvaltningsrett

Transkript

1 1 Uttalelser fra sivilombudsmannen det siste året (mars 2013 mars 2014) - plan- og bygningsrett og noe alminnelig forvaltningsrett Saksnummer Tema SOM Endring av rettslig grunnlag for betalingsplikt Ingress Fylkesmannen omgjorde eget vedtak om betaling av såkalt anleggsbidrag som vilkår for ramme- og igangsettingstillatelse, med den begrunnelse at vilkåret manglet hjemmel. Fylkesmannen stadfestet likevel konklusjonen i det opprinnelige vedtaket, men med et nytt rettslig grunnlag. Jeg har kommet til at det nye rettslige grunnlaget er så forskjellig fra det opprinnelige at fylkesmannen burde ha overlatt til kommunen å treffe nytt vedtak i første instans, jf. forvaltningsloven 34 annet ledd første punktum. Saken reiser også spørsmål om foreldelse. Jeg har derfor bedt fylkesmannen vurdere saken på ny. SOM Krav om innløsning av ubebygd areal Uttalelsen gjelder et krav om innløsning av et område regulert til fellesareal (lekeplass). Området hadde i den såkalte småhusplanen vært regulert til boligformål, men ble i en endringsplan i 2003 tilbakeført til fellesareal som var den opprinnelige reguleringen i en plan fra Oslo kommune avslo innløsningskravet under henvisning til at reguleringen i småhusplanen berodde på en feil, og at vilkårene for innløsning ikke var oppfylt. Slik saken er opplyst, mener jeg de beste grunner taler for å anse vilkårene for innløsning i plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 (pbl.) 42 for å være oppfylt, og må be kommunen vurdere spørsmålet på ny. Selv om reguleringsplanen er en ren gjentakelse av tidligere reguleringsplan, følger det av loven at kommunen får en fornyet frist for ekspropriasjon. Eieren får en tilsvarende rett til å kreve innløsning. Kommunen kan ikke «vedta» at den lovbestemte retten til innløsning ikke skal gjelde. SOM Oppreisning for oversittelse av klagefrist etter fvl. 31 Fylkesmannen i Hordaland påklaget vedtak truffet av Askøy kommune om tillatelse til blant annet endring av naust. Klagen ble fremsatt ca. en uke etter at klagefristen hadde gått ut. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane ga som settefylkesmann oppreisning for oversittelse av klagefristen og omgjorde kommunens vedtak. Jeg kan ikke se at det i denne saken ble påvist tilstrekkelig spesifiserte, klare grunner som gjorde det rimelig at klagen ble prøvd. For at klagefristene ikke skal undergraves i sakskategorier der det generelt kan påvises sterke, offentlige interesser, må grunnene som taler for fristoppreisning ikke være så generelle at de kan gjøres gjeldende for de fleste tilsvarende saker.

2 2 SOM SOM SOM Oppreisning for oversittelse av klagefrist etter fvl. 31 Barn og unges interesser i reguleringsplan Sak om plassering av tomannsbolig pbl første ledd Fylkesmannen i Troms påklaget et dispensasjonsvedtak truffet av Tromsø kommune. Klagen ble fremsatt etter utløpet av klagefristen. Fylkesmannen i Finnmark ga oppreisning for fristoversittelsen og omgjorde vedtaket. Eierne brakte saken inn for ombudsmannen. Jeg kan vanskelig se at Fylkesmannen i Finnmark har foretatt den avveiningen mellom hensynet til tiltakshaver og klagerens interesse i å få saken prøvd, som reglene om oppreisning i forvaltningsloven 31 første ledd bokstav b og 31 annet ledd forutsetter. Samtidig stiller jeg meg noe tvilende til styrken av de anførte argumentene for at det foreligger «særlige grunner» som gjør det rimelig at saken blir prøvd, jf. forvaltningsloven 31 første ledd bokstav b. For at klagefristene ikke skal undergraves i sakskategorier der det generelt kan påvises sterke, offentlige interesser, må grunnene som taler for fristoppreisning heller ikke være så generelle at de kan gjøres gjeldende for de fleste tilsvarende saker. Fylkesmannen bes derfor om å vurdere saken på nytt. Saken gjelder kravene til utredning av hensynet til barn og unge ved vedtakelse av reguleringsplan for E39/Eiganes nord i Stavanger kommune. Verken Fylkesmannen irogaland, Rogaland fylkeskommune eller kommunen hadde oppfylt sine forpliktelser etter rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging, da Fylkesmannen i Vest-Agder opprettholdt bystyrets vedtak. Vedtaket ble deretter klaget inn for ombudsmannen. Ettersom Fylkesmannen i Vest-Agder nå mener at saken ikke var tilstrekkelig opplyst da vedtak ble fattet, må den behandles på nytt. Mangelfull utredning av denne reguleringsplanen kan ikke rettes opp ved at deler av dette planområdet inngår i en ny kommunedelplan med krav om detaljregulering, hvor de rikspolitiske retningslinjene eventuelt kan følges. Saken gjelder krav til endret plassering eller utforming av en tomannsbolig under henvisning til plan- og bygningsloven 29-4 første ledd. Askøy kommune ga tillatelse til oppføring av tomannsboligen som omsøkt. Fylkesmannen i Hordaland mente plasseringen og utformingen av bygget innebar så store ulemper for naboen at plassering og utforming ikke kunne godkjennes. Fylkesmannen opphevet derfor kommunens vedtak. Tiltakshaver har klaget fylkesmannens vedtak inn for ombudsmannen. Jeg er kommet til at det er begrunnet tvil om fylkesmannens vedtak har tilstrekkelig hjemmel. Den vurderingen fylkesmannen har foretatt er ikke i tråd med plan- og bygningsloven 29-4 første ledd. Fylkesmannen har ikke hjemmel til å angi endret grunnflateutforming på tomannsboligen. Det er også tvilsomt om fylkesmannen har hjemmel til å angi lavere bygningshøyde enn den omsøkte i denne saken. Jeg ber derfor Fylkesmannen i Hordaland om å vurdere saken på nytt.

3 3 SOM SOM SOM SOM Sak om oppføring av enebolig tolkning av kommuneplan i Bærum kommune Gebyrfastsettelse i forbindelse med fradeling, Flakstad kommune Brudd på dokumentasjonskravet ved ileggelse av byggesaksgebyr Vilkår for rivingstillatelse Saken gjelder tolkingen av en kommuneplanbestemmelse om plankrav. Spørsmålet er om plankravet gir hjemmel for å avslå en søknad om oppføring av enebolig. Bærum kommune avslo søknaden. Fylkesmannen i Oslo og Akershus opphevet avslaget. Fylkesmannens vedtak ble deretter brakt inn for ombudsmannen av naboen. Det knytter seg tvil til hvilket tolkningsalternativ som skal legges til grunn i denne saken. Dersom kommunens praktisering av planbestemmelsen er langvarig, konsekvent og alminnelig kjent i kommunen, taler gode grunner for at fylkesmannen tillegger praksisen avgjørende vekt. Jeg ber fylkesmannen foreta en ny vurdering av saken, herunder kartlegge kommunens praksis. Saken gjelder selvkostprinsippet som skranke for gebyrfastsettelse ved fradeling og opprettelse av tre nye eiendommer. Flakstad kommune avslo søknad om skjønnsmessig nedsettelse av gebyret, og avslaget ble klaget inn for ombudsmannen. Jeg mener det knytter seg begrunnet tvil til om saken var tilstrekkelig opplyst da kommunen fattet sitt vedtak. Ved anførsler om at et gebyr er i strid med selvkostprinsippet har forvaltningen bevisbyrden for at det ikke er tilfellet. Jeg kan fortsatt ikke se at kommunen har fremlagt tilstrekkelig dokumentasjon på at selvkostprinsippet var overholdt. Kommunen bes om å utrede og vurdere saken på nytt, herunder gjennomgå gebyrregulativet for å sikre at dette er i samsvar med selvkostprinsippet. Saken gjelder ileggelse av byggesaksgebyr for behandling av søknad om rammetillatelse for næringsbygg. Tiltakshaver hevdet at gebyrene var for høye og at kommunen ikke hadde kunnet dokumentere at de var i tråd med selvkostprinsippet. Jeg er kommet til at fylkesmannens overprøving av kommunens vedtak er mangelfull og at det foreligger «begrunnet tvil» om forhold av betydning i saken. Jeg må derfor be fylkesmannen om å behandle saken på nytt. Denne saken gjelder hvordan en bestemmelse i kommunedelplan for Fredrikstad byområde skal forstås. Fylkesmannen i Østfold la til grunn at bestemmelsen innebar et plankrav som rammet en rivingssøknad. Det ble lagt til grunn at det var søkt om dispensasjon fra kravet, og Fredrikstad kommune ga dispensasjon på vilkår. Vilkåret ble påklaget. Klageren anførte at rivingen ikke var betinget av dispensasjon og at vilkåret derfor ikke hadde den nødvendige hjemmel. Etter min mening er planbestemmelsen ikke tilstrekkelig klar og entydig til å kunne innebære et plankrav. Et krav om reguleringsplan før et tiltak kan godkjennes, vil være et inngrep i borgernes rettsstilling som etter legalitetsprinsippet krever en klar lovhjemmel. Jeg ber om at fylkesmannen vurderer saken på nytt.

4 4 SOM Skånland kommunes behandling av sak om utbedring av kloakkanlegg Saken gjelder Skånland kommunens saksbehandling under oppfølgingen av et pålegg om utbedring av kloakkanlegg. Jeg er kommet til at kommunens håndtering av saken er kritikkverdig. Saksbehandlingstiden har vært for lang, og klagers henvendelser er ikke blitt besvart i tilstrekkelig grad. Kommunen har ikke gitt en tilfredsstillende forklaring på årsakene til dette. Det er også kritikkverdig at kommunen gjentatte ganger har unnlatt å besvare ombudsmannens henvendelser innen de angitte fristene. SOM Konsekvensen av uriktig lovgrunnlag ved behandling av dispensasjonssøknad Saken gjelder konsekvensen av at fylkesmannen feilaktig behandlet dispensasjonssøknaden etter plan- og bygningsloven 2008 og ikke etter plan- og bygningsloven Jeg er kommet til at fylkesmannens vedtak er ugyldig. Fylkesmannen bes derfor om å vurdere saken på nytt. SOM Uklar planbestemmelse må tolkes for å avklare om et tiltak er i strid med reguleringsplanen Det fremgikk ikke av ordlyden i reguleringsplanens bestemmelse om maksimal tillatt høydeplassering av fritidsboliger om denne skulle beregnes ut fra eksisterende eller ferdig planert terreng. Fylkesmannen i Telemark unnlot å ta stilling til om den godkjente fritidsboligen var i strid med denne planbestemmelsen, og vurderte i stedet tiltaket etter lovens plasseringsbestemmelse. Naboene klaget fylkesmannens vedtak inn for ombudsmannen. Jeg er kommet til at fylkesmannen må ta stilling til om tiltaket er i samsvar eller i strid med reguleringsplanen. For å avklare dette må reguleringsplanen tolkes. Jeg ber fylkesmannen om å vurdere saken på nytt. SOM Sak om avslag på krav om dekning av sakskostnader etter fvl nødvendighetsvilkåret I en sak om dispensasjon fra reguleringsplan for drift av barnehage kom kommunen og fylkesmannen til at sakskostnadene til Advokatfirma Ræder DA ikke hadde vært «nødvendige for å få endret» kommunens vedtak, jf. forvaltningsloven 36 første ledd. Kravet ble avslått, og saken ble brakt inn for ombudsmannen. Jeg er kommet til at begrunnelsen for avslaget er mangelfull. Det er begrunnet tvil knyttet til vedtakets innhold. På denne bakgrunn ber jeg fylkesmannen om å behandle saken på nytt.

5 5 SOM Avvisning grunnet privatrettslige forhold tiltak på egen grunn Saken gjelder avvisning av en søknad om bygging av bolig på egen grunn. Fylkesmannen i Oslo og Akershus tolket en tinglyst erklæring om atkomstrett fra 1976 og fant at det var «klart» at tiltakshaver ikke hadde de privatrettslige rettighetene søknaden forutsatte, og søknaden ble avvist under henvisning til plan- og bygningsloven Tiltakshaveren klaget avvisningen inn for ombudsmannen. Når tiltakshaver i denne saken har søkt om å bygge på egen grunn, og det foreligger en erklæring med ulike, nærliggende tolkningsalternativer vedrørende tredjepersons eventuelle rettigheter på denne grunnen, fremstår det etter mitt syn ikke som «klart» at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter. Den riktige løsningen synes dermed å være at søknaden tas til realitetsbehandling, jf. ordlyden i plan- og bygningsloven 21-6 og lovens forarbeider. SOM Avvisning grunnet privatrettslige forhold tiltak på fremmed grunn Saken gjelder avvisning av søknad om vesentlig reparasjon av garasje på fremmed grunn. Fylkesmannen i Oslo og Akershus fant at tiltakshaver ikke hadde dokumentert at det fulgte av avtale mellom tiltakshaver og grunneierne at tiltakshaver hadde rett til å utføre tiltaket. På denne bakgrunn konkluderte fylkesmannen med at det var «klart» at tiltakshaver ikke hadde de privatrettslige rettigheter søknaden forutsatte, og søknaden ble avvist under henvisning til plan- og bygningsloven Tiltakshaver klaget avvisningen inn for ombudsmannen. På bakgrunn av avtale mellom grunneierne og tiltakshaver fremstår det som uklart om tiltakshaver har de privatrettslige rettighetene som byggesøknaden forutsetter. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig for å kunne avvise byggesøknaden, jf. ordlyden i plan- og bygningsloven 21-6, som krever at det må fremstå som «klart» at tiltakshaver ikke har de nødvendige privatrettslige rettighetene. Den riktige løsningen synes dermed å være at søknaden realitetsbehandles. SOM Plikt til å tolke reguleringsplanbestemmelser før tillatelse gis Uttalelsen gjelder tillatelse til oppføring av småbåtanlegg. Fylkesmannen stadfestet kommunens tillatelse uten å ta stilling til hele innholdet i reguleringsplanens bestemmelse om arealbruk. Jeg er kommet til at fylkesmannen må ta stilling til om tiltaket er i samsvar eller i strid med reguleringsplanen. For å avklare dette må reguleringsplanen tolkes. Jeg ber fylkesmannen om å vurdere saken på nytt.

6 6 SOM SOM SOM SOM SOM SOM Sak om kommunal overtakelse av vei og va-anlegg Tilbakebetaling av gebyr for behandling av planforslag grunnet kommunens fristoversittelse Sikret atkomst til vei ved hevd Saksbehandlingstid for byggesaksklager i kommunene Bergen, Oslo og Tromsø Askøy kommune avslo et krav om kommunal overtakelse av vei og vann- og avløpsanlegg (VA-anlegg). Kommunen mente blant annet at kommunen ikke pliktet å overta vei og VA-anlegg før dette ble krevd av utbygger. Det ble også fra kommunen anført at det var feil ved anlegget, og at området ikke var ferdig utbygd. Jeg er kommet til at kommunen har en uriktig forståelse av planog bygningsloven 18-1 femte ledd når den legger til grunn at kommunens plikt til vedlikehold og overtakelse er betinget av krav fra utbygger. På denne bakgrunn ber jeg kommunen om å innskjerpe og korrigere sin praksis rundt kommunal overtakelse av vei og VA-anlegg. Jeg ber også kommunen sørge for en forsvarlig fremdrift i prosessen med overtakelse i denne saken. Saken gjelder spørsmål om tilbakebetaling av gebyr når kommunen oversitter den lovfestede fristen for behandling av et privat reguleringsplanforslag. Fylkesmannen har lagt til grunn at det private planforslaget aldri tilfredsstilte de kravene kommunens stilte til reguleringsforslaget, og at fristen derfor ikke begynte å løpe igjen etter den mottakskontrollen i kommunen der disse kravene ble stilt. Jeg mener det knytter seg begrunnet tvil til flere forhold ved fylkesmannens vurdering, særlig om fristberegningen når det sendes inn reviderte planforslag. Jeg ber derfor fylkesmannen om å foreta en fornyet vurdering av klagen. Saken gjelder spørsmål om det er sikret atkomstrett fra gnr 49 bnr 370 over eiendommen gnr 49 bnr 5 til offentlig vei. Fylkesmannen i Østfold konkluderte med at atkomstretten var sikret ved hevd. Jeg er kommet til at det grunnlaget fylkesmannen har basert sin avgjørelse på, ikke fremstår som tilstrekkelig. Fylkesmannen bes derfor om å behandle saken på nytt. Ombudsmannen besluttet av eget tiltak å undersøke klagebehandlingstiden i byggesaker etter plan- og bygningsloven 27. juni 2008 nr. 71 i kommunene Bergen, Oslo og Tromsø. Etter byggesaksforskriften 26. mars 2010 nr. 488 (SAK10) 7-1 første ledd bokstav d skal klager være ferdigbehandlet i kommunen innen åtte uker. Undersøkelsene avdekket at i Bergen og Oslo er saksbehandlingstiden for klager som behandles politisk vesentlig lenger enn åtte uker. Jeg ber derfor Bergen kommune og Oslo kommune om å iverksette tiltak for å oppfylle kravet i SAK første ledd bokstav d.