MØTEINNKALLING. Klagenemnda SAKSLISTE. Dato: kl 1230 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 14/00016 Arkivkode: 033

Transkript

1 MØTEINNKALLING Klagenemnda Dato: kl 1230 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 14/00016 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost eller tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Habilitetsspørsmål sendes også til ordføreren i forkant av møtet. SAKSLISTE 1/14 13/ /5 Klagebehandling Gebyr Ordfører og rådmannssekretariatet, Jaren, 31. januar 2014 for ordfører Eli Stigen Ordfører og rådmannssekretariatet 1

2 1/14 7/5 Klagebehandling Gebyr Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. 7/5 Saksbehandler Karoline Unnli Saksgang Møtedato Saknr Klagenemnda /14 Rådmannens innstilling: Klage datert og opprettholdelse av klage datert tas ikke til følge, da gebyret er gitt i henhold til kommunens gebyrregulativ og at tiltakshaver ikke har angitt feil bruk av gebyrregulativet. Saksdokumenter 13/ Søknad Riving av gammel låve/uthus, mottatt / Foreløpig svar jf. Forvaltningsloven Riving av låve, dok.dato / Tillatelse Riving av uthus, dok.dato / Anmodning om fritak fra byggesaksgebyr, mottatt / Byggesaksgebyr Riving av låve/uthus, dok.dato / Klage på rivningsgebyr Riving av låve/uthus, mottatt / Foreløpig tilbakemelding Byggesaksgebyr, dok.dato Vedlagt Oppsummering Tiltakshaver Hans Strande og Marianne Røssum Stande søkte den om tillatelse til riving av eksisterende låve/uthus på eiendom 7/5, Vestsidevegen 549, Bjoneroa. Tillatelse til riving ble innvilget med vedtak av Tiltakshaver har påklagd gebyr på kr , Saksutredning Tiltakshaver Hans Strande og Marianne Røssum Strande søkte om tillatelse til riving av låve/uthus på eiendom 7/5, Vestsidevegen 549, Bjoneroa, den Pilen på kartet til høyre viser eiendommens lokalisering i Gran kommune. Bakgrunn for saken Gran kommune mottok klage på byggesaksgebyr datert og mottatt den , og den lyder som følgende: 2

3 Ved brev av anmodet jeg Gran kommune om å endre utskrevet eiendomsskatt for overnevnte eiendom, bl.a. under henvisning til at låven/uthuset på eiendommen måtte betegnes som et rivningsobjekt. Kommunen anførte i sitt svar; brev av , at "...Nemnda er av den oppfatning at bygget (låven/uthuset, min tilføyelse) har en viss verdi inntil ev. bygget søkes revet." Nemnda, representanter for Nemnda eller fagkoordinator Eiend.skatt/GIS hadde vært da vært på befaring av eiendommen. Min anmodning om endring av eiendomsskatten ble opprettholdt i brev av , og jeg anførte samtidig at brevet kunne betraktes også som en rivningssøknad (dersom det kunne forenkle behandlingen av eiendomsskattesaken). I sitt svarbrev av anfører kommunen at saken vil bli oversendt Klagenemnda i eiendomsskattesaker, og at søknad om riving må sendes kommunens byggesaksavdeling. Videre opplyser kommunen i brev av at eiendomsskattesaken vil bli behandlet i Klagenemnda den , og at nemnda forut for behandlingen vil besiktige eiendommen (enda en gang). Ved brev av sendte jeg kommunen "Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett" (rivningssøknad). Jeg forholdt meg på dette tidspunkt fortsatt til kommunens uttalelse i brev av , se ovenfor. I sitt vedtaksbrev av uttrykker Klagenemnda i eiendomsskattesaker "...at låve/uthus ikke har noen verdi og oppfattes som et rivningsobjekt.". Ved brev av gir kommunen tillatelse til riving av låve/uthuset men nå med opplysninger om at byggesaksgebyr på kr , må betales. Jeg synes saken etter dette blir "merkelig". Etter mitt skjønn har det hele tiden vært opplagt at den aktuelle låven/uthuset er et rivningsobjekt, og at den ikke har en verdi som kan danne grunnlag for utligning av eiendomsskatt. Tvert i må det ha vært åpenbart at låven/uthuset har en negativ verdi; den kan ikke brukes til praktiske formål, den er antagelig farlig å bruke, og den vil uansett rase/falle ned i løpet av kort tid (tåler neppe snøtyngde). Sist men ikke minst; Det vil åpenbart påløpe store kostnader til fjerning av bygget. Jeg forstår at vi ikke kan ha en ordning eller praksis hvor menigmann river egne hus eller bygninger etter eget forgodtbefinnende, og at det må foreligge en viss offentlig kontroll med registering av slike tiltak. Mitt spørsmål om reduksjon av eiendomsskatten ble tatt opp for å redusere kostnadene på en eiendom som pr. i dag ikke er bebodd og som trenger en omfattende rehabilitering for å få en normal boligstandard. I tillegg føles det, fortsatt, sterkt urimelig at eiendommen både ut fra standard og beliggenhet/tilgjengelighet er gjenstand for eiendomsskatt. I denne sammenheng oppfattet jeg det slik at min vurdering av låven/uthuset som rivningsobjekt nærmest ikke var troverdig så lenge det ikke var søkt om rivingstillatelse. Når rivningstillatelse deretter søkes og innvilges, kreves det byggesaksgebyr(!?) På denne bakgrunn anmoder jeg om at byggesaksgebyret frafalles. Gran kommune gav tilbakemelding på klagen i brev av , med forespørsel om klagen skulle opprettholdes. Gran kommune mottok opprettholdelse av klage datert og mottatt , og den lyder som følgende: Det vises til tidligere korrespondanse, senest deres brev av

4 Klagen på byggesaksgebyret opprettholdes, og jeg ber om at den behandles i Klagenemnda. Søknad om riving av uthus/låve ble innsendt på bakgrunn av følgende anførsel i kommunens brev av : "...Nemnda er av den oppfatning at bygget (låven/uthuset, min tilføyelse) har en viss verdi inntil ev. bygget søkes revet." Jeg gjentar siste avsnitt i mitt brev av : " Mitt spørsmål om reduksjon av eiendomsskatten ble tatt opp for å redusere kostnadene på en eiendom som pr. i dag ikke er bebodd og som trenger en omfattende rehabilitering for å få en normal boligstandard. I tillegg føles det, fortsatt, sterkt urimelig at eiendommen både ut fra standard og beliggenhet/tilgjengelighet er gjenstand for eiendomsskatt. I denne sammenheng oppfattet jeg det slik at min vurdering av låven/uthuset som rivningsobjekt nærmest ikke var troverdig så lenge det ikke var søkt om rivingstillatelse. Når rivningstillatelse deretter søkes og innvilges, kreves det byggesaksgebyr(!?)" Klagenemnda i eiendomsskattesaker kom, etter sin behandling av saken, også frem til at låven/uthuset ikke har noen verdi, og gir også uttrykk for at denne oppfattes som et rivningsprosjekt, jfr. Nemndas brev av På denne bakgrunn finner jeg det urimelig å måtte betale rivningsgebyr. Kartutsnitt over viser situasjonsplan i saken. Konsekvenser Lover og forskrifter Plan og bygningsloven med forskrifter Eksisterende planer Kommuneplanens arealdel for Gran kommune. Gjeldende vedtak Vedtak om tillatelse til riving av uthus, av Økonomi Gebyr for behandling av riving av uthus på kr , jf. Gebyrregulativet for behandling av bygge, dele og seksjoneringssaker Bemanning 4

5 Ingen Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Vurdering/alternative løsninger Omsøkt tiltak er omsøkt som en søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett, jf. Plan og bygningslovens 20 2, riving av tiltak. Og tillatelse til tiltaket ble gitt i vedtak av Kommunestyret i Gran kommune har vedtatt, med hjemmel i plan og bygningsloven 33 1, at alle som får utført tjenester etter gebyrregulativ for behandling av bygge, dele og seksjoneringssaker i Gran kommune skal betale gebyr. Gebyrets størrelse er fastsatt i gebyrregulativ for behandling av bygge, dele og seksjoneringssaker I denne saken er det punkt som gjelder: Riving Enkel riving av garasje/uthus/tilbygg o.l , Det vil si at ilagt gebyr er i henhold til plan og bygningsloven og Gebyrregulativet for behandling av bygge, dele og seksjoneringssaker for Det er ingen sammenheng mellom gebyrregulativet for byggesaker og reglene for å ilegge eiendomsskatt. Det har sin hjemmel i to ulike lover og må behandles hver for seg. Et alternativ ville være å frita saken for gebyr, men det finnes ikke noen hjemmel for dette i dagens gebyrregulativ for bygge, dele og seksjoneringssaker. Rådmannen vil på bakgrunn av dette anbefale at klage datert og opprettholdelse av klage datert ikke tas til følge, da gebyret er gitt i henhold til kommunens gebyrregulativ og at tiltakshaver ikke har angitt feil bruk av gebyrregulativet. Kommunikasjons og informasjonstiltak Ingen Dato: 30. januar 2014 Godkjent av rådmannen 5