Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Samhandlingskonferansen 24 og25.10.12 Kirkenes Erfaringer etter innføring av samhandlingsreformen fra Pasientog brukerombudet i Finnmark

Hva er samhandling? Samhandlingsreformens intensjoner god. Hvordan er intensjonene implementert i de forskjellige nivåer i helsetjenesten? Dette krever samarbeid, ligger forholdene til rette for dette i dagens helsetjeneste? Teknologi, datasystemer, tid til samhandling, overbevisning, holdningsendringer? Pasienter og pårørende bruker ikke samhandlingsbegrepet, men forventer et samarbeid i hele helsetjenesten Pasient- og brukerombudet -lite klager på for tidlig utskrevne pasienter

Hva sier pasientene? Pasienter og pårørende peker på omtrent det samme som tidligere: lange ventelister for utredning manglende omsorg Manglende informasjon for å kunne medvirke Uheldige pasientforløp med skader og komplikasjoner Opplever helsetjenesten som fragmentert, byråkratisk Lite samarbeid/kommunikasjon mellom nivåene

Hva ønsker pasientene? Bli tatt på alvor og respektert Lyttet til Få medvirke Rask og effektiv utredning God behandling Lindring Omtanke og omsorg At pårørende inkluderes og får tilstrekkelig informasjon

Hva sier kommunene selv: Vi har gjort en liten spørreundersøkelse i 10 små og store kommuner i Finnmark både i øst og vest Erfaringer så langt fra kommunene: Forskjell mellom små og store kommuner. Små kommuner har god oversikt over kommunens fagkompetanse på ulike områder og pasientgrunnlag. Store kommuner må bruke mer ressurser på å kartlegge dette.

Positive erfaringer med samhandlingsreformen: «Ikke hatt de store problemene, ikke fått veldig syke pasienter tilbake»(liten kommune) «Oppfatter at erfaringene er positive så lenge en klarer å imøtekomme behovet» (liten kommune) «Fokuset og bevisstheten er dreiet mer i retning av forebygging, rehabilitering og kommunale korttidsplasser» (stor kommune) «En mulighet til å bygge gode tjenestetilbud på sikt, slik at pasientene føler at de får en mer helhetlig behandling» (stor kommune)

positive «Vi lærer oss å bruke styringsdata fra Helsedirektoratet og lage oversikter over «ståa» i egen kommune. Disse dataene kan bidra til framtidig strategi for kommunens helse- og omsorgstjeneste, og til å informere administrasjon og politikere om status» «Vi får et tettere samarbeid med våre nabokommuner, og kan dra fordel av hverandre når det trengs» «Godt å få etablert et mer helhetlig samarbeid mellom sykehuset og kommunen» (alle, stor kommune)

positive «Vi har fått en folkehelseplan som har mange gode tiltak. Mer fokus på folkehelse kan gi gevinst i et langsiktig perspektiv» (stor kommune) «Sykehuset har plikt til å lære opp helsepersonell som skal ta imot pasienter, og dette fungerer godt»(stor kommune) «Pasienter kommer tidlig ut, med stadig mer kompliserte problemstillinger. Krever kompetent bemanning hele døgnet. Oppleves som positivt med faglige utfordringer, og negativt dersom kompetansen mangler»(stor kommune)

Utfordringer samhandlingsreformen har skapt for kommunene: «Vanskelig å få fastlegene med på møter, og nå dem med tilstrekkelig informasjon om hva samhandlingsreformen er, og hvordan de kan bidra til smidige pasientforløp»(stor kommune) «Jobber med å få tanken til å feste seg hos legene, flest mulig skal behandles lokalt»(liten kommune) «Det tar lang tid til å utdanne/ etterutdanne tilstrekkelig med personale til å møte samhandlingsreformens krav» (stor kommune)

Utfordringer, forts «Høgskolen bruker lang tid på å imøtekomme kommunenes ønske om kompetanseheving»(stor kommune) «Jobbe videre med å kunne dimensjonere kommunale helsetilbud slik at det blir et reelt alternativ til behandling i spesialisthelsetjenesten»(stor kommune) «Pasientene som skrives ut til sykehjem og hjemmetjenesten er blitt litt dårligere, dette har ført til økt arbeidsmengde» (liten kommune)

Fortsettelse, stor kommune «Grunntanken med reformen var bra, men den kom for fort. For liten tid til forberedelse av de nye oppgavene» «Det tok lang tid før spesialisthelsetjenesten forsto våre systemer for utskrivelse, og før de skjønte at kommunen hadde en etterbehandlingsenhet, til tross for omfattende informasjon» «Svært få ansatte i spesialisthelsetjenesten kjenner til innholdet i samhandlingsavtalene som er underskrevet, dette vanskeliggjør samarbeidet noe» «Reformen bærer mer preg av oppgavefordeling mellom tjenestenivåene enn samhandling i praksis»(stor kommune)

Forts, økonomi «Skuffet over finansieringsordningen, og midlene går stort sett til å betale tilbake til Helseforetaket»(liten kommune) «Dette har blitt svært mye dyrere for kommunen enn vi så for oss i forkant av reformen»(stor kommune) «Våre utgifter øker stadig, og det vises til verskommuneeffekten, dvs. at ved nærhet til sykehus legges flere pasienter inn» (stor kommune)

Pasient- og brukerombudets erfaringer i år: Få klager på samhandling spesielt Inntrykk av at Helse Finnmark er human i sin behandling av pasienter, også med tanke på hjemsendelser ved utskriving Kommunene har godtatt at reformen er kommet, og innretter seg etter dette Vi erfarer at det på enkelte områder er mangel på god nok kompetanse i kommunene

Forts: Samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste kan bli betydelig bedre, særlig der pasienten blir i kommunen Terskel for samarbeid, hva skal til for at kommunene tar kontakt med spesialisthelsetjenesten? Kan dette gjøres enklere og smidigere? Samhandling internt i spesialisthelsetjenestens nivåer har mange henvendelser. Særlig mellom universitetssykehuset og lokalsykehus

Utfordringer Arbeid på systemnivå med : Kartlegging av «fallgruver» som hindrer god samhandling mellom nivåer Gode løsninger der «det gode pasientforløp er i fokus» Avsetting av ressurser til kvalitetsarbeid som har fokus på en helhetlig helsetjeneste som strekker seg ned til pasienten

Takk for meg Slutt