Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Emnekode: MHVPP10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Anne Marie Rovik (Emneansvarlig) - Kristine Rørtveit (Faglærer) Introduksjon Psykisk helsearbeid er et tverrfaglig arbeid som foregår på både individ -, gruppe- og lokalsamfunnsnivå. Det kan forstås som en relasjonsbyggende virksomhet som er rettet mot å fremme psykisk helse og redusere konsekvensene av psykisk uhelse og lidelse i befolkningen. Formålet med dette emnet er å gi studentene handlingskompetanse som setter dem i stand til å håndtere komplekse faglige situasjoner og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet. Emnet - Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie er ett av to alternative fordypningsområder innen psykisk helsearbeid. Fordypningsvalget tydeliggjøres i deler av pensum, valgt perspektiv på praksisstudier og på fokus for de skriftlige oppgavene. Psykiatrisk sykepleie er et forskningsområde og en akademisk deldisiplin innenfor sykepleievitenskapen. Psykiatrisk sykepleie omfatter omsorg for hele mennesket på ulike nivå av psykisk helse og psykisk lidelse, og tar utgangspunkt i menneskets aktuelle situasjon og den enkeltes opplevelse av og reaksjon på denne. Ved utøvelsen av psykiatrisk sykepleie er sykepleierens primære redskap evnen til å bruke seg selv i utvikling av en omsorgsfull og meningsfull kontakt med pasienten. Gjennom et konstruktivt og målrettet samarbeid med pasienten og hans nettverk skal psykiatrisk sykepleier legge til rette for, utnytte og støtte pasientens muligheter for og evne til forandring av atferd, læring, utvikling og vekst. Dette forutsetter at psykiatrisk sykepleier har en avansert og faglig basert relasjonell kompetanse, og kontinuerlig har bevissthet om og bearbeider egne følelsesmessige reaksjoner som oppstår i pasientkontakten. Utøvelsen av psykiatrisk sykepleie er forankret i sykepleievitenskapens teoretiske perspektiver og pasientens egne erfaringer om hva som hjelper. Ut fra egne faglig-etiske idealer og juridiske retningslinjer har den enkelte sykepleier et selvstendig ansvar for å utøve psykiatrisk sykepleie i tråd med sykepleiens bærende idé; å lindre lidelse. Emnet består av to deler: side 1
MHVPP10_1 - Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordyp... Del II: Psykiatrisk sykepleie; fagutøvelse og kompetanseutvikling Emnets intensjon er å øke studentens forståelse for sykepleieperspektivet i psykisk helsearbeid og å øke studentens evne til selvstendig sykepleiefaglig tenkning. For å styrke studentens handlingskompetanse i psykiatrisk sykepleie har emnet integrert en praksisperiode innenfor den psykiske helsetjenesten. Læringsutbytte Etter endt delemne skal studenten ha: Kunnskap Inngående kunnskap om utviklingen av fagområdet psykiatrisk sykepleie Avansert kunnskap om fagområdets teoretiske og verdimessige kunnskapsgrunnlag Avansert kunnskap om fagområdets spesifikke særtrekk og metoder Inngående kunnskap om sykepleieforskningens bidrag til psykisk helsearbeid Ferdigheter Kapasitet til teoretisk analyse av sykepleiefaglige problemstillinger i psykisk helsearbeid Kapasitet til teoretisk analyse av faglig-etiske dilemma i psykisk helsearbeid sett ut fra eget fags perspektiv Kapasitet til å anvende forskningsbasert sykepleiekunnskap for å beskrive og argumentere for hva som kjennetegner god sykepleiepraksis i psykisk helsearbeid Generell kompetanse Kompetanse til å anvende sin sykepleiefaglige kunnskap og sine analyseferdigheter for å formidle og argumentere for hvordan sykepleie som fag både kan lindre pasientens psykiske lidelse og bidra til å styrke pasientens psykiske helse. Del II; Psykiatrisk sykepleie; fagutøvelse og kompetanseutvikling Etter endt delemne skal studenten ha: Kunnskap Avansert erfaringsbasert kunnskap om tverrfaglig psykisk helsearbeid Avansert relasjonell erfaringskunnskap knyttet til mennesker med psykisk lidelse side 2
Avansert innsikt i personlige og faglige utfordringer i psykisk helsearbeid Ferdigheter Kapasitettil å opprette og vedlikeholde en terapeutisk relasjon til mennesker med psykisk lidelse kapasitet til å analysere ulike tilnærmingsmåter og begrunne valg av tilnærming i lys av eget fags perspektiv Kapasitet til å analysere og håndtere relevante faglige, yrkesetiske, juridiske og forskningsetiske problemstillinger i psykisk helsearbeid Generell kompetanse Kompetanse til å anvende sin erfaringskunnskap og sine faglige og personlige ferdigheter for å samarbeide terapeutisk og omsorgsfullt med mennesker om deres psykiske helse, og fungere som en konstruktiv og støttende fagperson i tverrfaglige team i psykisk helsearbeid Innhold Delemne I tar sikte på at studenten skal kunne ta utgangspunkt i ulike teoretiske begreper i sykepleiefaget og vurdere deres aktualitet i psykisk helsearbeid. Den teoretiske referanserammen for delemnet omfatter den psykiatriske sykepleiens historiske og kulturelle forankring. Delemnet fokuserer på sykepleievitenskapens plass i psykisk helsearbeid, og på hvordan ulike sykepleieteoretiske aspekter og tema kan bidra til metoder og tilnærminger i psykisk helsearbeid som både lindrer psykisk lidelse og styrker den psykiske helsen hos mennesker ved ulike psykiske tilstander og reaksjonsmåter. Del II; Psykiatrisk sykepleie; fagutøvelse og kompetanseutvikling Delemne II er en veiledet praksisperiode innenfor psykisk helsearbeid. Praksisperiodens intensjon er at studenten skal øke sin bevissthet omkring egen profesjons rolle og funksjon i psykisk helsearbeid, styrke sin relasjonelle og problemløsende handlingskompetanse i psykisk helsearbeid, og utvikle evne til kritisk refleksjon og vurdering av forholdet mellom pasientens behov for sykepleie og annen faglig assistanse, og dagens praksis innen psykisk helsearbeid. Praksisperioden skal gi studenten erfaring i å etablere og vedlikeholde kontakt med pasienten og hans nettverk, og gi innblikk i varierte aspekter av problemløsende arbeidsmåter i psykisk helsearbeid. Det forventes at studenten i praksisperioden er åpen for å gjenkjenne egne følelsesmessige reaksjoner i kontakten med pasienten, og utvikler forståelse for hvordan egen kommunikasjon og væremåte kan påvirke det mellommenneskelige samspillet. Det forventes videre at studenten i praksisperioden trener på å analysere pasientens ressurser og behov for sykepleie, og at studenten bidrar aktivt i utformingen av helsefremmende tiltak i et tverrfaglig samarbeid med pasienten og hans nettverk. side 3
MHVPP10_1 - Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordyp... Det forventes at studenten tar initiativ til å oppsøke relevante læringssituasjoner i praksis, og bringer disse erfaringene inn i veiledningssituasjonen. Det forventes videre at studenten deltar aktivt i veiledningssituasjonen og viser evne til faglig og personlig refleksjon, evaluering og utvikling. Arbeidsformer Kliniske studier, forelesninger, litteraturstudier, seminarer. Forkunnskapskrav MHVP201 Grunnlagsforståelse for psykisk helsearbeid, MHVP202 Profesjonelle relasjoner i helsefaglig arbeid Offentlig godkjent sykepleier Eksamen/vurdering Hjemmeoppgave(r) og praksis Vekt Hjelpemidler Hjemmeeksamen 1/1 Kliniske studier 0/1 Til hjemmeeksamen skal studenten skrive en individuell refleksjonsoppgave (et paper) relatert til erfaringer /observasjoner i praksisperioden som aktualiserer et relevant sykepleiefaglig tema i psykisk helsearbeid. Vurderingskriterier for kliniske studier fremkommer i eget skjema. Vurderingsuttrykk samlet karakter: Bestått - Ikke-bestått. Overlapping Emne Reduksjon (SP) Psykiatrisk sykepleie, faglig fundament - teori (fordypningsoppgave) 5 (VPS122_1) Psykiatrisk sykepleie, fagutøvelse (praksisstudier) (VPSP20_1) 5 Åpen for Helsevitenskap - Masterstudium, spesialisering i psykisk helsearbeid Emneevaluering Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette. Litteratur Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres på it`s learning senest innen semesterstart. side 4
Mer enn som pensum skal litteraturlisten nedenfor forstås som forslag til litteratur som bør leses og benyttes i kliniske studier og ved skriving av paper til hjemmeeksamen. Det forventes at paperet refererer til relevant faglitteratur i et omfang av minimum 300-400 sider. Disse tekstene kan hentes fra listen nedenfor eller fra annen aktuell litteratur. Almvik, A. og Borge, L. (red.) (2006) Psykisk helsearbeid i nye sko. Bergen: Fagbokforlaget. Arman, M. and Rehnsfeldt, A. (2007) The "Little Extra" That Alleviates Suffering. Nursing Ethics, 14 (3): 372-383. Borge, L.,Martinsen, E.W.og Moe, T. (red.) (2011) Psykisk helsearbeid - mer enn medisiner og samtaleterapi. Bergen: Fagbokforlaget. Cutcliffe, JR (2006) The principles and processes of inspiring hope in bereavement counselling: a modified grounded theory study - part one. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing, 13, 598-603. Handsley, S and Stocks, S (2009) Sociology and nursing: Role performance in a psychiatric setting. International Journal of Mental Health Nursing, 18: 26-34. Hamilton, B and Manias, E (2006) "She`s manipulative and he`s right off": A critical analysis of psychiatric nurses `oral and written language in the acute inpatient setting. International Journal of Mental Health Nursing, 15: 84-92. Herrestad, H and Biong, S (2010) Relational hopes: a study of lived experience of hope in some patients hospitalized for intentional self-harm. Int J Qualitative Stud Health Well-being, 5: 4651-4659. Karlsson, B (red.) (2008) Se mennesket - om forskning og klinisk arbeid i psykiatrisk sykepleie. Gyldendal Akademisk, Oslo. Krogh, von, G. (2005) Begreper i psykiatrisk sykepleie, Fagbokforlaget, Bergen. Lindstrøm, U. Å. (2003) Psykiatrisk sykepleie. Gyldendal akademisk, Oslo. Nilsson, B (2007) Ensomhet Psykisk lidelse og hermeneutisk omsorg "Når horisonter møtes". Cappelen Akademisk Forlag, Oslo. Perraud, S. et al (2006) Advanced Practice Psychiatric Mental Health Nursing, Finding Our Core: The Therapeutic Relationship in 21st Century. Perspectives in Psychiatric Care, 42 (4), 215-225. Rovik, A.M.(2011) Selvskading og miljøterapi. Nordisk sykepleieforskning, 1 (4):299-313. Seikkula, J. (2000) Åpne samtaler. Oslo: Tano Ascehoug. kap. 2-6. Shanley, E, Jubb-Shanley,M (2007) The recovery alliance theory of mental health nursing. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing, 14, 734-743. Vråle, G,Karlsson, B og Hummelvoll, JK (red.) (2009) Psykiatrisk sykepleie i tverrfaglighetens tid Selvforståelse, praksis og forskning. Høgskolen i Hedmark, Rapport nr. 14. Del 1 side 5