Materiell. Dialogkonferanse Bård Henrik Sørensen, Rådgiver materiell

Like dokumenter
Materiell. Dialogkonferanse Bård Henrik Sørensen, Rådgiver materiell Jon Stenslet, Leder materiell og anlegg

Anbud og krav til kjøretøy med fokus på trafikksikkerhet generelt og blindsoner spesielt

Ruters miljøsatsing Fossilfri Frode Hvattum Strategisjef, Ruter AS

Trafikksikkerhet i storbyområdene - Status og utvikling. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Fossilfri

Risiko, ulykker og eksponering. BEST formidlingsseminar 11. april 2018 Torkel Bjørnskau, TØI

Nullvekstmålet nullvisjonen

Vinterkonferanse 20 og 21 mars 2019 Endringer, utfordringer og muligheter

Trafikkutfordringer i nærmiljøet veileder til presentasjon

Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus

Mulige løsninger for Ruters båttilbud

Trafikksikkerhetsdag Evenes kommune Katrine Kvanli, Trafikksikkerhetskoordinator Vegavdeling Midtre Hålogaland, Statens vegvesen

Hva gjør denne dingsen da?

Miljøløsninger for Romerike

Nytt anbud Romerike. Miljøløsninger: Raskere innfasing av utslippsfrie busser. Jon Stenslet, Strategi Iver Wien, Trafikkplan

SLIPP BUSSEN FRAM! Dialogmøte om neste kontrakt for Kristiansandsområdet. 31.mai 2016

KOLLEKTIVTRAFIKK I UTVIKLING Tematime Grønn mobilitet i kommunestyret. Frode Hvattum og Robert Fjelltun Ruter

Nytt fra Norge. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Beskrivelse av bonus/malus-ordningen for pilot

ABB Global Product Group Electric Vehicle Charging Infrastructure

Kunde- og markedsbehov

Ny nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Fremtidens transportsystemer

Kollektivtilbud og ny mobilitet i nye Asker kommune

Ladeinfrastruktur. Anders Dynge, prosjektleder ladeinfrastruktur

Beskrivelse av oppdraget og incitamentavtalen

Ruter 2020: Ambisiøs satsing stort forretningspotensial? Frode Hvattum Strategisjef, Ruter AS

Kontraktskrav for miljøvennlige busser Ruters materiellstrategi. Kollektivtransportforums årskonferanse 2014 Kjersti Midttun, trafikkplansjef i Ruter

Vinterdekk og sykkelbruk

Fra idé til ny Norsk Standard Lars E Jensen, Prosjektleder

Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet

Innlegg dialogkonferanse Skyss Rutepakke Hardanger/Voss Modalen/Eksingedalen. Driftsdirektør Petter Kure Torgersen

Standarder for likeverdig tilgang til persontransport

EL-BUSS LØSNINGER TIL SPIRALTOPPEN

Kan vi unngå flere skadde i trafikken når flere går eller sykler?

Byutredningene hvordan kan de største byene nå nullvekstmålet?

Ulykkesstatistikk Buskerud

Foto: Knut Opeide Gående

Bente Beckstrøm Fuglseth Prioritering av myke trafikanter i New York

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Verdsetting av trafikksikkerhet, trygghet og helseeffekter

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB

Vi bidrar til økt mobilitet i samfunnet

Dialogkonferanse Skyss

Utvikling av kollektivtilbudet i Follo Møte med kommunene i Follo i fm Akershus fylkeskommunes handlingsprogram for samferdsel. 26.

Myk mobilitet som byutvikler. Anja Wannag Sykkelkoordinator Statens vegvesen Region vest

Materiell og anlegg - Noen kommende muligheter Jon Stenslet, leder Materiell og anlegg, Ruter As

Utfordringer og muligheter i NTP (kap 3, Fremtidens mobilitet)

Potensialet for å redusere drepte og hardt skadde i trafikken

De første elbussene i Oslo og Akershus. Jon Stenslet prosjektleder elektriske busser, Ruter As

Ferjeanbud Hordaland. Dialogkonferanse, 7. november 2014

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Trafikksikkerhet i Danmark, Sverige og Norge. Marianne Stølan Rostoft Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide

En innkjøpers hverdag -

Hvilken rolle har det offentlige i fremtidens mobilitet?

Resultatkonferansen 12.juni Bedre Sikkerhet i trafikken (BEST)

Status for etappemål, tilstandsmål og tiltak i planperioden

«Store endringer aldri på bekostning av sikkerhet» Ine Ancher Grøn

SATSINGER INNEN TRANSPORT. Roar Norvik Forskningssjef SINTEF

Busstjenester Oslo nord-øst Vedlegg 6. Incitamentsbeskrivelse

Kvartalsrapport Q FLYTOGET AS HOVEDPUNKTER - NØKKELTALL - MILJØREGNSKAP. Tlf Biskop Gunnerus gate 14 Posthuset, 0185 Oslo

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Kostnadsdrivere i kollektivtransporten - hovedrapport

Planlegging for gåing og sykling

NHO Status for drift av EL-Busser. Kjetil Førsvoll Boreal Transport Norge

Ruters arbeid på fremtidens mobilitet og konsekvens for Ruters egen organisasjon

Temaanalyse av dødsulykker i gangfelt

Biogassbusser i Oslo og Akershus. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Norsk Gassforum, 9. november 2011

Gruppearbeid tredje samling

Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Fra nasjonalt - til kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid, Tromsø oktober 2018 Harald Heieraas

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen, vegdirektør

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide

Vi vil ha flere til å sykle og gå!

Ikke bare skyv fôret BLAND DET. DeLaval OptiDuo

Ikke bare skyv fôret BLAND DET. DeLaval OptiDuo

Slik jobber Norgesbuss med bærekraft

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

Nye mål for sykkelandel i byer

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Ruters prinsipper for miljøpåvirkning og status Fossilfri Strategiforum, 19 januar

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Vegvesenet som samfunnsaktør

Trygt fram hele året. Universell utforming BILDE AV GOD DRIFT. Hva ser dere her? Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst

Dialogkonferanse Skyss: Strategiske veivalg nye ferjanbud i Hordaland. 7. November 2014

Incitamentsbeskrivelse

Vedlegg 3. Rutebeskrivelse. Busstjenester i Nedre Glomma og Indre Østfold

Støtteordning for nullutslippskjøretøy, elbuss, og ladeinfrastruktur. Arnt-Gunnar Lium, Seniorrådgiver Transport

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

Prosjektgruppe fast fra stk, prosjektleder fra Tromsø kommune

Simuleringer av aktuelle bussruter i Tromsø by

Om hydrogenbussprosjektet i Ruters vesteregion

Fornuftige krav til drivstoff og vask av busser i et livsløpsperspektiv. Kristine Eiken Sortland Kvalitets- og miljødirektør Nettbuss AS

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Transkript:

Materiell Dialogkonferanse 20.08.2019 Bård Henrik Sørensen, Rådgiver materiell

Dialogkonferanse 20.08.2019 Materiell

Fokus områder i dag Tilbakemeldinger fra DK 1 Sikkerhet for sjåfører, passasjerer, fotgjengere og syklister Buss spesifikasjonen vil bli basert på Bus Nordic Sirkularitet, bærekraft Attraktivt materiell prosess, ønsker og spørsmål

Tilbakemeldinger fra DK 1

Innspill mottatt i etterkant av Dialogkonferanse 1 39 innspill, bra respons! Dette hjelper oss å ta gode valg Mange av innspillene underbygger Ruter sine tanker

Innspill Utslippsfrihet fra oppstart Oppsummering innspill: Bekrefter at markedet for elbusser og batterier er i utvikling og en tidlig implementering av elbusser kanskje vil være kostnadsdrivende grunnet umoden teknologi og høye priser. Tilbyder ønsker incentiver via evalueringsmodellen slik at tilbyder selv kan finne den beste løsningen for implementering av utslippsfrihet i anbudsperioden og sørge for at Ruter når sitt mål med utslippsfrihet innen 2028. Tilstrekkelig tid for implementering av utslippsfritt materiell og infrastruktur.

Innspill Hva er forventet prisnivå på utslippsfritt materiell i forhold til materiell med fornybar diesel? Oppsummering innspill Generelle kommentarer som Innkjøpspris bli dobbel så høy. Spesifikke kommentarer som Hydrogen busser (12m, 18m) til oppgitt pris med garantert pris på hydrogen og vedlikehold.

Kort kontrakt til 2028 Oppsummering innspill Grunnet store implementeringskostnader og risiko er det mange innspill på at det ønskes lang kontrakt. Det vil bli få utslippsfrie busser i en kort kontrakt.

Hvordan kan ruter, operatører og designere skape mer attraktive busser Få innspill tas videre i denne dialog konferansen

Hvilken rolle kan selvkjørende busser ta i kontrakten som har oppstart 2021/2022 Oppsummering innspill Vil være mulig i løpet av kontraktsperioden, men er en umoden teknologi nå. Uttesting av teknologi flere plasser, men fortsatt my usikkerhet i forhold til teknologi, lovgivning etc. Kontrakten burde legge opp til at selvkjørende busser burde kunne fases inn i form av endringsordre når teknologien er moden.

Selvkjørende busser på depot. Hvilken besparelse? Hvilken plassbesparelse? Hva må til? Oppsummering innspill Det vill bli reduksjon i personalkost Det vil bli reduksjon i skadekost, erfaringsmessig skjer det ofte skader på depot. Effektivisering av logistikk i forbindelse med vask etc. Umoden teknologi, kun i pilot!!!

Sikkerhet Transporttjenester i Oslo 2021/22 Bård Henrik Sørensen, Rådgiver materiell

Ruter har fått sikkerhetstilrådninger fra Statens Havarikommisjon for Transport

Sikkerhetstilrådning fra havarikommisjonen Sikkerhetstilråding VEI nr. 2019/12T Statens havarikommisjon for transport tilrår at Akershus fylkeskommune og Ruter setter krav til kollisjonssikkerhet for førere som et kriterium ved anbud på nye kollektivtransportruter.

Kollisjonsikkerhet Ruter ønsker å forbedre kollisjonssikkerheten til førere i kommende kontrakter. Ruter vil ha dialog med bussleverandører og operatører for å definere krav utover minimumskrav til kollisjonssikkerhet som er oppnåelige og gjennomførbare.

Kollisjonssikkerhet for fører

Dagens krav til kollisjonssikkerhet

Krav til kollisjonsikkerhet for fører Hvis Ruter setter krav til kollisjonsikkerhet på klasse 1 busser lik kravene til lastebil som en del av Ruters Bus Safety Standard. Krav i henhold til: - EC R29 - EC R58 - EC R39 Vil dette være mulig? Hvilke konsekvenser vil dette ha? - For pris - Leveringstid - Rekrutering av bussjåfører i Ruters område?

Piggdekkforbud og kompenserende tiltak Identifisering av kompenserende tiltak for forbud mot piggdekk

Sikkerhetstilrådning VEO nor. 2019/08T Undersøkelsen av ulykken mellom to møtende rutebusser 17. november 2017 har vist at Ruter av miljøhensyn har satt krav til sine bussoperatører om at piggdekk ikke skal brukes i kollektivtransport i Akershus. Det er ikke beskrevet noen kompenserende sikkerhetstiltak.

Oppsummert begrunnelse for piggdekkforbud En buss med piggdekk kan ha 2-10 % lavere ulykkesrisiko enn en buss uten piggdekk som kjøres under samme føreforhold Elektronisk stabilitetskontroll bedrer også sikkerheten, nesten like mye som piggdekk. Det er ikke dokumentert at elektronisk stabilitetskontroll fører til adferdstilpasning på samme måte som piggdekk.

Kompenserende tiltak Statens Havarikommisjon for transport foreslår i sin rapport (s.32) å justere rutetider på vinterstid for å redusere risikoen for ulykker? - Hvilke konsekvenser vil justerte rutetider på vinter ha for gjennomføring av transporten? Vil krav fra Ruter til elektronisk stabilitets kontroll på klasse 1 og klasse 2 busser redusere risikoen for ulykker? - Vil det være mulig å få ESP/ESC i klasse 1 og klasse 2 busser? Finnes det andre kompenserende tiltak for forbud mot piggdekk? Figur 1. Skisse elektronisk stabilitetskontroll

Trafikksikkerhet for gående og syklende Tekniske hjelpemidler

Flere busser, flere gående og syklende hvordan forbedre trafikksikkerheten Nullvekstmålet at all vekst i persontransporten i de største byområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gåing innebærer at det må tas høyde for at betydelig flere kommer til å gå og sykle. Meld. St. 33 (2016-2017) NTP 2018-2029 at: - «Det er en ambisjon at målet om økt gang- og sykkeltrafikk skal nås uten at dette fører til flere drepte og hardt skadde fotgjengere og syklister».

Hvordan påvirke risikoen med tekniske innretninger i buss Basert på offisiell ulykkes-statistikk er risikoen for død eller hardt skadet per km 13 ganger høyere for syklister og 8 ganger høyere for fotgjengere, sammenliknet med bilførere

Trafikksikkerhet for gående og syklende, mulige tekniske innretninger i busser Systemer som finnes i dag Automatisk nødbrems (AEB) Feltskiftevarslere Aktiv blindsone overvåkning Fotgjenger/Syklist (AEB) Finnes det andre systemer, muligheter for å øke trafikksikkerhet for syklende og gående?

Spørsmål Hvilke konsekvenser vil krav til slike systemer gi? Klarer vi ved hjelp av systemer og opprettholde sikkerheten til flere syklende og gående, fordi om det å sykle eller gå innebærer høyere risiko for død eller det å bli hardt skadet? Flere av disse systemene har blitt tilbudt i tidligere konkurranser.

Bærekraft - Sirkularitet Vurderinger

Åtte mål er særlig relevante for Ruter, og skal integreres i alt Ruter gjør

Sirkularitet og god ressursutnyttelse: Lav Energiforbruk (per passasjerkilometer/plasskilometer) Buss og reservedeler er enkle å vedlikeholde og reparere Vedlikeholdsprogram som opprettholder kvalitet og komfort på hele bussen på samme nivå som i år 1 av kontrakt. Bruk av resirkulerte råvarer i produksjon av buss og reservedeler stål, aluminium, plast Enkel demontering til rene materialstrømmer for materialgjenvinning

Attraktivitet Ruter ønsker å få flere passasjerer til å bruke bussen, og tror på attraktiv design og funksjonell service kan være et middel for å øke attraktiviteten.

Bakgrunn

Ulike passasjerer Gammel, ungdom, barn, rullestolbruker, turist, blind, svaksynt, døv, stum, ustø, stressa 33

Og ulike behov Sitteplass, temperatur, neste stopp, billett, høyttaler, overgang, stopp-knapp, ankomst, barnevogn, ski, sparkesykkel, hund, ryggsekk, handlepose 34

Bussen er en del av byen Selv om man er fotgjenger, syklist, bilist eller sparkesyklist. 35

Fire årstider Fra -20 til 30+ Mørk vinter, lys sommer Snø, regn, sol og sky 36

Ulik kapasitet Jobb og rushtid Fritidsaktiviteter Grupper Handle 37

Byen vokser, vi trenger mer kapasitet Vi skal tilby en effektiv, trygg og komfortabel reise Vi ønsker å utnytte full kapasitet når det er behov for det, med like god komfort for den reisende. 38

Bussleverandører byr ikke på sine designprosesser før kontrakten er signert Leverandører ønsker ikke å bruke unødvendig energi før busser er valgt. Sannsynlig at minimumsløsninger blir tilbudt.

Attraktivitet og flyt

Hva innebærer dette? Vi sikrer attraktivitet og god flyt gjennom designprinsippene våre Intuitivt, enkelt og funksjonelt 41

Investere i Hva er det vi ønsker å oppnå med denne investeringen? En fantastisk kundeopplevelse Mer fornøyde og flere kunder 42

Forslag til prosess

44 Prosess knyttet til eksteriør, interiør og flyt

45 Sammen med dere vil vi iterere på løsninger før produksjonen starter

Prosess etter at bussleverandør er valgt Hvordan legge til rette for en prosess etter at leverandør er valgt uten å øke risiko for økte kostnader/endringsordrer lengre leveringstider etc? Hvordan burde Ruter stille krav til design, attraktiv design? Finnes det andre måter og sikre materiell med høy attraktivitet? Hvordan vil en eventuelt økt kostnad til design ha å si på totalkostnad over 10 år?