Strategiplan Hovedprioriteringer 2016

Strategiplan Hovedprioriteringer 2016 omtanke solidaritet samhold

Strategiplan 2016 Landsstyret vedtar hvert år forbundets strategiplan og hovedprioriteringer. Dette er det «viktigste av det viktige» og der hovedinnsatsen skal rettes. Rammene for forbundets innsats er prinsipp- og handlingsprogrammet for perioden 2013 2017. Et av hovedmålene til Fagforbundet er å ha styrke til å ivareta medlemmenes interesser overfor arbeidsgivere og myndigheter. Analysen «Fagforbundet 2017 En handlekraftig kamporganisasjon» synliggjør hvordan vår rolle som arbeidstakerorganisasjon og samfunnsaktør er kraftig utfordret. Konklusjonen er entydig, det organiserte arbeidslivet står under et sterkt press. Alle organisasjonsnivå har ansvar for å realisere de vedtak som fattes, og alle skal involveres og ansvarliggjøres i oppfølgingen av strategiplanen. På den måten forankres en felles forståelse. For å gjøre målene mer operative er det lagt opp til en tydeligere rolle- og ansvarsfordeling både mellom og innenfor organisasjonsnivåene. Arbeidslivet påvirkes av politikken som til enhver tid føres. Derfor avhenger Fagforbundets gjennomslagskraft av at vi har en helhetlig tilnærming til det tariffpolitiske, yrkesfaglige og det samfunnspolitiske arbeidet. Vi har ambisjoner om å være synlige og påvirke politikken. Dette krever at vi evner å se helheten, og sammenhenger i politikken som utfordrer både velferdssamfunnet og det organiserte arbeidslivet. Fagforbundet arbeider for å verne om den norske samfunnsmodellen med en sterk offentlig sektor og levende lokalsamfunn. Vi er en samfunnsaktør med engasjement om hvordan samfunnet skal utvikle seg, slik at vi kan skape et samfunn med små forskjeller, tillit mellom menneskene og frihet til å være med å skape framtida uansett sosial bakgrunn. 3

Utfordringene framover er flere. Kommunereformen og andre større reformer som forberedes har som mål å omstrukturere til færre og større enheter på flere sentrale samfunnsområder. Regjeringens skatteprofil vil gi økte forskjeller, og endringer i arbeidsmiljøloven vil svekke det anstendige arbeidslivet. Konkurranseutsetting, privatisering og sosial dumping som følger av et mer liberalisert arbeidsliv vil forsterkes ytterligere. For å sikre Fagforbundet gjennomslagskraft er følgende hovedprioriteringer valgt for 2016: Strategiske valg og prioriteringer for 2016 Arbeidsliv, tariff og pensjon Konkurranseutsetting, privatisering og sosial dumping Kommunereformen Yrkesfaglig- og yrkespolitisk arbeid Ivaretakelse, verving og gjenvinning Organisasjonsbygging godt fagforeningsarbeid Miljø- og klima Avgjørende forutsetninger for å lykkes med våre prioriterte områder for 2016 er skolerte tillitsvalgte. Vi må fortsatt ha høyt fokus på kunnskapsoppbygging og ideologisk skolering for å øke forståelsen for sammenhengene i utviklingen av samfunn og arbeidsliv. Denne kunnskapen må også ut til politiske og administrative beslutningstakere. Fagforbundet er en offensiv alliansebygger, og har et bredt nettverk av samarbeidspartnere innad i fagbevegelsen, i de politiske miljøer, i folkelige organisasjoner og bevegelser lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. De sentrale utviklingstrekk krever økt tyngde i alliansearbeidet, og vil ha betydning for å nå målene i strategiplanen. Fagforbundet må derfor styrke det fagligpolitiske samarbeidet. 4

Arbeidsliv, tariff og pensjon Fra 2004 til 2015 økte antall tariffavtaler som Fagforbundet er involvert i fra 10 til 70. Det foregår i økende grad virksomhetsoverdragelse fra offentlig til private virksomheter, og mellom de private aktørene. I tillegg bytter både kommersielle og ideelle aktører arbeidsgiverorganisasjon. Dersom forbundet skal klare å følge med på den oppsplitting og tariffhopping som finner sted, er det viktig med tett samarbeid mellom nasjonalt og lokalt nivå. Tillitsvalgte må skoleres til å forstå sammenhengen mellom kommersialiseringen og presset mot lønns- og pensjonsvilkårene. Antall medlemmer som står uten tariffavtale er også økende. Dette medfører ofte dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som gjelder for tilsvarende stillinger med tariffavtale. Arbeidet med å sikre medlemmene regulerte lønnsog arbeidsvilkår må derfor styrkes. Endringene i arbeidsmiljøloven medfører at arbeidsgivers styringsrett styrkes på bekostning av arbeidstaker. Det sterke presset i kommuneøkonomien fører i større grad enn tidligere til nedbemanningsprosesser. Her må forbundet gå aktivt inn i prosessene for å ivareta medlemmene. Når kommunale tjenester blir konkurranseutsatt er kostnaden for ansattes pensjon ofte utslagsgivende. Den viktigste årsaken er at man i privat sektor har billigere og dårligere ordninger. Pensjonsordningene i privat sektor er i hovedsak ikke tariffestet. Pensjon er det vi skal leve av etter at arbeidsinntekten bortfaller og er viktig i et fordelings- og samfunns-økonomisk perspektiv. Fagforbundet vil at alle skal ha trygghet for sine pensjoner. Tjenestepensjonen må være livsvarig og kjønnsnøytral, og målet er å opprettholde de gode tjeneste-pensjonsordningene i offentlig sektor. For dem med innskuddspensjon må pensjonskapitalen sikres mot å gå tapt eller bli vesentlig redusert. Fagforbundet må være en pådriver for å sikre bedre pensjonsordninger i privat sektor. 5

En viktig oppgave vil derfor være å sikre alle en god tariffestet tjenestepensjon, inkludert uføre- og etterlattedekning. Ved evalueringen av pensjonsreformen i 2017 må vi vurdere om de forutsetninger Fagforbundet og LO la til grunn er blitt ivaretatt. Bestemmelsene i lov- og avtaleverk som omhandler retten til utvidet stilling er styrket. Intensjonene i bestemmelsene er i hovedsak tydelige: «det skal som hovedregel ansettes i full stilling». Det vil fortsatt være behov for å styrke både lov- og avtaleverk innenfor dette området, men den viktigste oppgaven i nærmeste framtid vil være å følge opp dagens intensjoner og regelverk på lokalt plan. I tillegg til å følge opp lov- og avtaleverk er det viktig å bygge allianser og utøve politisk påvirkningsarbeid. 6

Mål 2013 2017 Arbeide for at opparbeidede rettigheter i arbeidsmiljøloven forsvares, videreføres og styrkes. Styrke forhandlingsretten og forbedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår gjennom kollektive tariffavtaler, og at lønn avtales i sentrale forhandlinger. Forbedre og trygge medlemmenes pensjonsrettigheter. Målrette inn mot privat sektor og tariffesting av pensjonsordningene. Systematisk kunnskapsoppbygging for å bidra aktivt når pensjonsreformen skal evalueres i 2017. Arbeidsmiljølovens fortrinnsrett for deltidsansatte skal bli reell. Mål 2016 Bidra til at tidligere bestemmelser i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse og arbeidstid opprettholdes. Vinne forståelse og størst mulig gjennomslag for prioriterte krav i hovedoppgjøret 2016. Tariffeste tjenestepensjonsordninger i alle tariffområder. Styrke kunnskapen om pensjon i hele organisasjonen. Alle medlemmer som ønsker utvidelse av stilling får det innfridd. 7

Strategier: Dokumentere konsekvensene av endringene i arbeidsmiljøloven, og synliggjøre dem bredt gjennom opplysnings- og informasjonsarbeid. Gjøre krav og prioriteringer i hovedoppgjøret kjent for medlemmer og opinionen. Arbeide for tariffesting og/eller lokale kommunale vedtak om en videreføring av tidligere bestemmelser i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse, arbeidstid med mer. Arbeide for tariffesting av tjenestepensjonsordninger i alle tariffområder. Etablere allianser fagligpolitisk og faglig om pensjonssaken. Øke kunnskapen om pensjonsspørsmålene, og sammenhengen mellom tariffhopping og press på lønns- og arbeidsvilkår. Arbeide aktivt i den enkelte virksomhet med retningslinjer og rammeverk for å avvikle uønsket deltid. Fremme krav for alle medlemmer som ønsker utvidelse av stilling og som fyller vilkårene i henhold til arbeidsmiljøloven kapittel 14. Strategiske handlinger Fagforening Holde løpende oversikt over medlemmenes tariffmessige tilknytning. Kreve drøftingsmøter om bruken av midlertidig ansettelser og bruk av bemanningsforetak jamfør lov og avtaleverk. 8

Arbeide politisk for lokale vedtak om videreføring av tidligere bestemmelser i AML om fast ansettelse og arbeidstid. Ha fokus på hovedoppgjøret på lokalt arbeidssted. Arrangere medlemsmøter om pensjonsspørsmålene. Gjennomføre drøftingsmøter vedrørende bruk av deltid og utarbeidelse av retningslinjer. Fremme krav etter arbeidsmiljøloven kapittel 14 for alle som ønsker utvidelse av stilling. Kreve at alle stillinger lyses ut som 100 prosent-stillinger. Fylkeskrets Arbeide politisk for lokale vedtak om videreføring av tidligere bestemmelser i AML om fast ansettelse og arbeidstid. Skolere fagforeningene om kravene i hovedoppgjøret. Ha pensjon som et hovedtema i tillitsvalgtsamling/ tillitsvalgtskolering. Koordinere, støtte og være pådriver i fagforeningenes arbeid med å nå målet om heltid som hovedregel. Nasjonalt Kartlegge og synliggjøre konsekvensen av endringene i arbeidsmiljøloven. Arbeide for styrking av tariffbestemmelsene om midlertidig ansettelser. 9

Løfte fram og synliggjøre de gode eksempler der lokale vedtak er fattet om videreføring av tidligere bestemmelser i AML om fast ansettelse og arbeidstid. Gjøre forbundets krav i hovedoppgjøret kjent, og utarbeide materiell til bruk internt og eksternt. Gjennomføre skolering for å øke kunnskapen om pensjonsspørsmålene, og sammenhengen mellom tariffhopping og press på lønns- og arbeidsvilkår. Etablere kontakt med hovedsammenslutningene med fler for å bedre pensjonsordningene og pensjonssystemet. Følge opp saker som ikke innfris etter AML kapittel 14. 10

Konkurranseutsetting, privatisering og sosial dumping Konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester gjennomføres i økende grad. Dette skaper utrygghet for jobbsikkerhet, lønns- pensjons- og arbeidsvilkår. Et hovedmål i regjeringserklæringen er økt privatisering av offentlig sektor. Resultatet er at styringen flyttes til private aktører. Dette reduserer muligheten for åpenhet og innsyn med fellesskapets verdier. Sosial dumping, økte forskjeller og økt arbeidslivskriminalitet vil kunne forsterkes som følge av dette, og svekke den norske modellen og styrkeforholdet mellom partene i arbeidslivet. Denne utviklingen kan på sikt true det regulerte arbeidsmarkedet, en høy organisasjonsgrad og et velfungerende trepartssamarbeid. Norge deltar i forhandlingene om en ny frihandelsavtale (TISA). TISAavtalen kan innebære ytterligere press for konkurranseutsetting og privatisering, og hindre nasjonale reguleringer. Selv om sentrale myndigheter tilrettelegger for konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester er det fortsatt slik at de beslutninger som direkte berører medlemmene som oftest fattes lokalt. Fagforbundet må derfor rette innsatsen mot flere nivåer i arbeidet mot konkurranseutsetting, anbud, utskilling og privatisering. Vi må ha klare alternativ og bygge allianser. Dette krever skolering slik at tillitsvalgte fanger opp endringer, kjenner seg trygge, og vet hvordan slike saker følges opp. Det lokale nivået må kunne håndtere alle faser av en konkurranseutsettingsprosess og lignende. Fylkeskretsene har et politisk og organisatorisk ansvar. På nasjonalt nivå må det være evne til å kunne bistå raskt ved behov. 11

Kommunenes kjøp av private tjenester er femdoblet i løpet av ti år. Det gir grunnlag for bekymring. Konkret betyr det at antallet ansatte i kommunene reduseres og erstattes av tjenestekjøp fra private. Kommunen mister da mulighet for innsyn, demokratisk styring og omdisponering av egne ressurser. De privates behov for avkastning kan gå på bekostning av kravene til fagkompetanse, bemanning og kvalitet. I tillegg vil kommunen miste fagkompetanse på sentrale områder. Flere saker viser at sosial dumping og arbeidslivskriminalitet lettere oppstår i bransjer der innsyn, demokratisk styring og regelverk svekkes gjennom konkurranse utsetting. Bruken av bemanningsforetak og underleverandører vanskelig gjør kontrollen ytterligere. Skien Kommune har vedtatt en handlingsplan med en tiltakspakke som skal forhindre sosial dumping. Skiensmodellen kan være et godt utgangspunkt for planer som kan iverksettes i alle kommuner. Medarbeiderdrevet omstilling er vårt alternativ, det gir gode resultater. Omstilling i egenregi viser at samarbeid er et reelt alternativ til konkurranse. Nøkkelen til gode resultater ligger i et likeverdig trepartssamarbeid der politikere, administrativ ledelse og arbeidstaker-organisasjonene bidrar aktivt i utviklingsarbeidet. Fagforbundet har vært og er den viktige drivkraften for å etablere og gjennomføre nasjonale program som bygger på trepartssamarbeid. Fagforbundet må arbeide for å opprette et nasjonalt senter i statlig regi som bruker og videreutvikler erfaringer med trepartssamarbeid i hele offentlig sektor. Fagforbundet må kjempe mot konkurranseutsetting og privatisering ved å argumentere for drift i egenregi, rekommunalisering og alternative løsninger. Samtidig må vi ivareta våre medlemmer på en god måte hvis og når konkurranse utsetting eller privatisering settes i gang. 12

Mål 2013 2017 Bekjempe konkurranseutsetting, privatisering og sosial dumping gjennom påvirkningsarbeid, kartlegging, kunnskapsoppbygging og tillitsvalgtskolering. Mål 2016 Forhindre konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester og oppgaver. Rekommunalisering av konkurranseutsatte tjenester. Antall kommuner som aktivt bruker trepartssamarbeid som metode, eller som jobber med medarbeiderdrevet omstilling økes betydelig. Arbeide for opprettelsen av et nasjonalt senter i statlig regi med basis i erfaringer fra trepartsprogrammene. Strategier Synliggjøre kostnader og ulemper ved konkurranseutsetting og privatisering, for både brukere, ansatte og samfunnet, og vise sammenhengen mellom konkurranse utsetting, sosial dumping og større forskjeller. Synliggjøre fordeler og muligheter med drift i egenregi. Bidra til at handlingsplaner mot sosial dumping iverksettes over hele landet. Bidra til at trepartssamarbeid blir en allmenn arbeidsform i offentlig sektor gjennom å løfte fram gode eksempler på lokalt trepartssamarbeid, og etablere nettverk mellom kommunene. 13

Etablere allianser med partene i arbeidslivet. Utøve politisk påvirkningsarbeid. Strategiske handlinger Fagforening Kreve at konsekvensene for AFP- og pensjonsvilkår for ansatte som kan bli berørt av konkurranseutsetting utredes, i henhold til Riksmeklerens møtebok 2015 (KS). Påvirke aktivt de politiske partiene for å motvirke konkurranseutsetting og privatisering, og synliggjøre fordeler og muligheter ved drift i egenregi. Kreve at egenregi utredes i forbindelse med fornyet konkurranseutsetting. Bygge nettverk med andre kommuner som har etablert trepartssamarbeid/medarbeiderdrevet omstilling. Foreslå bruk av modellkommunemetodikken/medarbeiderdreven omstilling. Foreslå handlingsplan mot sosial dumping. Fylkeskrets Sørge for skolering av fagforeningene. Nasjonalt Tilpasse og styrke tillitsvalgtskoleringen innenfor områdene konkurranseutsetting, privatisering, sosial dumping og offentlig innkjøp. 14

Dokumentere og innarbeide i tillitsvalgtskoleringen og annet infomateriell: - Fordeler og muligheter ved drift i egenregi. - Kostnader og ulemper ved konkurranseutsetting og privatisering for brukere, ansatte og samfunn. - De store kommersielle aktørenes organisering og virkeområde. Innhente og systematisere erfaringene med trepartssamarbeid og gjøre kjent de gode eksemplene, herunder verdien og fordelen med denne arbeidsformen. Påvirke nasjonale myndigheter til å etablere et statlig erfaringssenter i samarbeid med partene i arbeidslivet. 15

Kommunereformen Regjeringen er i full gang med reformprosesser som vil påvirke samfunnsstrukturer, fordelingspolitikken og styrkeforholdet mellom partene i arbeidslivet. Kommunereformen vil medføre større kommuner og større enheter. Målet om å redusere antall kommuner vil påvirke mangfoldet og lokal næringsutvikling, styrke sentrale områder, svekke distriktene og lokaldemokratiet. De folkevalgte i kommunestyrene er grunnstammen i vårt demokrati. Danske erfaringer viser at antall folkevalgte er halvert etter sammenslåingen av fylker og kommuner. Med større kommuner øker muligheten for konkurranseutsetting, privatisering og markedstilpasning av offentlig finansierte områder. Regjeringen har også foreslått at fylkeskommunene starter prosesser med sikte på å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabofylker. Fylkene har frist til høsten 2016, og en eventuell ny regionsinndeling vil kunne vurderes sammen med kommunegrensene i 2017. Kommunereformen kan gripe inn i kjernen av det Fagforbundet jobber med som arbeidstakerorganisasjon. Sammenslåingsprosesser kan få betydning for arbeidsgivers organisering og tilknytning. Dette kan påvirke arbeidssted og endring av arbeidsoppgaver for ansatte og våre medlemmer. Strukturelle endringer kan i tillegg påvirke både tillitsvalgtstruktur, medvirkningsprosesser og dagens frikjøpsordninger. Fagforbundets er aktivt med i den lokale debatten om kommunesammenslåing, og stiller krav om at utredninger og prosesser skal bygge på fakta, fri- 16

villighet og folkeavstemming. Der hvor utredningene fører til vedtak om kommune sammenslåinger er det viktig at Fagforbundet søker innflytelse og tar aktivt del i utformingen av den «nye kommunen». Her bør trepartssamarbeid velges som arbeidsform. I gjennomgangen av planer, retningslinjer og rutiner er det viktig at vi søker å få gjennomslag for vår politikk. Det kan for eksempel være å etablere tydeligere retningslinjer for retten til heltid, sørge for ny gjennomgang av kommunenes klima- og energiplaner, utarbeide planer for kompetanseutvikling og sikre gode rammebetingelser for yrkesutøvelsen. Alliansebygging vil spille en viktig rolle i dette arbeidet. 17

Mål 2013 2017 Jobbe aktivt for å sette kommunereformsaken inn samfunnsdebatten med et bredt engasjement lokalt, regionalt og nasjonalt. Mål 2016 Aktiv deltagelse i debatten om kommunereformen lokalt og sentralt for å fremme Fagforbundets politikk. Sikre ivaretakelse av medlemmer som er berørt av kommunesammenslåinger, og at medbestemmelses- og representasjonsordninger videreføres på minst dagens nivå. Strategier Sikre en offentlig debatt som synliggjør konsekvensene av kommunesammenslåing. Utgangspunktet må være fakta, frivillighet og folkeavstemning. Bygge allianser. Fremme trepartssamarbeid og medarbeiderdrevet omstilling som metodikk ved eventuelle kommunesammenslåinger. Påvirke rammene for etablering av nye kommuner, herunder kvalitet, innhold og organiseringen av tjenestene. Strategiske handlinger Fagforening Delta aktivt lokalt i debatten om kommunereformen. Bygge allianser med politiske partier, lokale lag/foreninger/interesseorganisasjoner. 18

Følge opp de politiske løftene fra valgkampen i 2015. Etablere koordineringsledd dersom det vedtas kommunesammenslåing. Ta initiativ til trepartssamarbeid. Fylkeskrets Delta aktivt lokalt i debatten om kommunereformen. Ta initiativ til etablering av LO kommune i alle fylker. Sørge for at allianser etableres på fagforeningsnivå og følge opp dette arbeidet, samt sørge for at koordineringsledd etableres når dette er aktuelt. Følge opp de politiske løftene fra valgkampen i 2015. Avholde tillitsvalgsamlinger for å sikre medbestemmelse og påvirkning i kommunereformprosessen. Nasjonalt Påvirke den nasjonale prosessen om kommunereformen. Bistå direkte i etablering av trepartsamarbeid. 19

Yrkesfaglig- og yrkespolitisk arbeid Et hovedmål for Fagforbundet er å sikre alle medlemmer gode rammebetingelser for yrkesutøvelsen, og trygge arbeidsplasser gjennom ivare takelse av helse, miljø og sikkerhet. Fagforbundet skal arbeide aktivt for at medlemmene gis utviklingsmuligheter på arbeids-plassen. Faglig utvikling og bruk av opparbeidet kompetanse gir kvalitet i utførelsen av arbeidet. Flere arbeidskraftundersøkelser viser at Norge i framtida vil trenge mer arbeidskraft med yrkesfaglig kompetanse, særlig innenfor oppvekst, helse, pleie- og omsorgssektoren. For å sikre god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner er det nødvendig at yrkesfagene får en status som gjør dem attraktive både for ungdom og voksne. Fagforbundet må derfor arbeide for å styrke våre yrkesgruppers status og yrkesidentitet. Det er videre nødvendig med en godt fungerende lærlingordning for å sikre at flere fullfører med fag- eller svennebrev. Det må derfor arbeides aktivt lokalt for å få flere læreplasser i offentlig og privat regi. Samtidig tar flere unge lengre utdanning og velger å organisere seg i profesjonsforbund framfor å organisere seg tverrfaglig i Fagforbundet. Lykkes ikke Fagforbundet i å verve flere arbeidstakere med lengre utdanning vil vi over tid tape terreng. Arbeidet må derfor styrkes. I tillegg til å utvikle gode faglige tilbud må grupper med lengre utdanning på universitets- og høyskolenivå ivaretas gjennom tariffpolitiske virkemidler. Vi ser også en tendens hvor stadig flere arbeidsgivere stiller krav om høyere utdanning. Det kan være grunn til å stille spørsmål om det i alle tilfeller er et 20

reelt behov. Tillitsvalgte må derfor ha kunnskap til å påvirke premissene for hvordan arbeidsoppgavene skal løses, og med hvilken kompetanse. Er det slik at oppgavene krever mer kompetanse, er ikke nødvendigvis svaret omgjøring av stillinger. Kanskje er svaret at de som har oppgaven i dag gis mulighet for kompetanseutvikling, eller mer tverrfaglig samarbeid. Det avgjørende er at arbeidstakerne gis mulighet for faglig utvikling slik at de kan beholde og løse sine arbeidsoppgaver på en best mulig måte. Dette vil gi økt kvalitet i utførelsen av tjenestene. Digitalisering fører til store endringer i arbeidslivet og har innvirkning på hvordan tjenestene utføres. Ny teknologi innebærer endringer i utførelsen av arbeidet og stiller nye krav til arbeidstakerens kompetanse. Det er viktig at det legges til rette for at arbeidstakerne skal kunne utføre oppgavene med ny teknologi. En viktig del av denne tilretteleggingen er å styrke den digitale kompetansen. Dette må innarbeides i virksomhetenes kompetanseplaner. I innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen til kommuneproposisjonen for 2015 går flertallet inn for å gjennomføre en kompetansereform i kommunesektoren, og at reformen må utformes, gjennomføres og finansieres i tett samarbeid mellom kommunene og de ansatte. En slik kompetansereform er avgjørende for det framtidige tjenestetilbud og velferd i kommunene. 21

Mål 2013 2017 Fagforbundets yrkesfaglige og yrkespolitiske arbeid bidrar til at alle medlemmer får mulighet for kompetanseheving og utviklingsmuligheter på arbeidsplassen. Det utarbeides kompetanseplaner i alle virksomheter. Det arbeides på alle nivåer for å styrke rammebetingelsen for medlemmenes yrkesutøvelse. Fagforbundet arbeider for at flere læreplasser opprettes og at fagopplæringa skal ha god kvalitet. Mål 2016 Sikre at arbeidsgiver legger til rette for kompetanseutvikling for alle ansatte. Bidra til økt status og yrkesidentitet for yrkesgruppene. Styrke Fagforbundets rolle som en sentral utdanningspolitisk aktør. Øke antall lærlingplasser innenfor alle sektorer. Aktivt følge opp stortingets intensjon om å innføre en kompetansereform for kommunesektoren. Strategier Følge opp kompetanseplanene og sikre at disse iverksettes. Synliggjøre verdien av det arbeidet de ulike yrkesgruppene utfører. Styrke og synliggjøre Fagforbundets utdanningspolitikk. 22

Påvirke og bidra i tilretteleggingen for lærlingplasser i de enkelte virksomhetene. Politisk påvirkningsarbeid. Strategiske handlinger Fagforening Sikre at det gjennomføres drøftingsmøter med arbeidsgiver i alle tariff områder med det formål at det utarbeides og iverksettes kompetanseplaner. Sikre at tillitsvalgte har nødvendig kompetanse om de enkelte yrkene til bruk ved drøftinger med arbeidsgiver. Sikre rett person på rett plass. Sikre at tillitsvalgte deltar i hele ansettelsesprosessen til alle stillinger. Øke antall lærlingplasser i alle virksomheter, spesielt i offentlig sektor. Jobbe for at flere voksne tar fagbrev. Tydelig tilstedeværelse på videregående skoler, fagskoler, høyskoler og universiteter i samarbeid med fylket. Fylkeskrets Bistå, støtte og følge opp fagforeningenes arbeid med kompetanseplaner og yrkesfaglig kunnskap. Jobbe aktivt inn mot aktørene i fag- og yrkesopplæringen. 23

Nasjonalt Opinionspåvirkning for å heve yrkesgruppenes status. Samarbeide med relevante aktører i de ulike utdanningsområder. Sikre kvalitet på fag- og yrkesopplæringen. Være pådriver for vedtak om en kompetansereform i kommunesektoren. 24

Ivaretakelse, verving og gjenvinning En av de viktigste oppgavene til en fagforening er å sørge for at alle medlemmer ivaretas gjennom et godt medlemstilbud og at det verves nye. Fagforbundet er største tariffpart i flere tariffområder, men uten fortsatt medlemsvekst vil vår styrke og gjennomslagskraft svekkes. Endringene og reformene som dagens regjering iverksetter viser at det også er viktig å få avtalefestet opparbeidede rettigheter som ikke lenger ivaretas i arbeidsmiljøloven. Skal vi få dette til må vi ha større forhandlingsstyrke, og det får vi best gjennom medlemsvekst innenfor alle avtaleområder. Fagforbundets plassering som største tariffpart innenfor KS-området er ikke utfordret, men det er likevel behov for å styrke veksten også her. Det vi ser er at vi ikke har fått medlemsmessig uttelling for sysselsettingsveksten som har vært innenfor området. I forbindelse med kommunereformen har Fagforbundet tatt mål av seg til å være en sentral aktør. Denne rollen ser det så langt ut til at vi er alene om på arbeidstakersiden. Fagforbundet har de siste årene sett at vår organisasjonsgrad innenfor tariffområdet Spekter helse har blitt redusert. Dette sammen med departementets vedtak om reduksjon i antall styrerepresentanter i helseforetakene har medført at både vår forhandlingsposisjon og vår representasjon i styrende organer har blitt svekket. Det er helt avgjørende at vi klarer å reetablere vår posisjon innenfor Spekterområdet. Dette må skje gjennom økt medlemsvekst, og at vi forhindrer omgjøringer av stillinger og utskilling av de ikke-medisinske tjenestene. 25

Fagforbundet organiserer i dag mange med høyere utdanning. Dette er en gruppe som vil utgjøre en stadig større andel av de ansatte i alle tariffområder. Arbeidstagere med høyere utdanning har høy organisasjonsgrad. Konkurrerende organisasjoner vokser dersom Fagforbundet ikke klarer å organisere disse gruppene. Fagforbundets videre vekst er derfor avhengig av at vi lykkes med vervingen. Skal vi nå målet må det arbeides godt yrkesfaglig, tariffmessig og politisk. Fagforbundet har mange medlemmer med minoritetsbakgrunn, men det er fortsatt slik at denne gruppen har lavere organisasjonsgrad enn lønnstakere generelt. Forskjellen er større i offentlig sektor enn i privat. Det er særlig kvinner med minoritetsbakgrunn i offentlig sektor som skiller seg ut ved en markant lavere organisasjonsgrad. Fagforbundet må ha en plan for hvordan vi kan bidra til å endre dette. Det er et stort medlemspotensial i barnehagesektoren, og for å få fart på en offensiv og positiv medlemsutvikling i dette området kan det være aktuelt å gjennomføre en særskilt verveinnsats i et par utvalgte fylker som et prøveprosjekt. Ungdomssatsingen er viktig for Fagforbundet. For å sikre tilveksten av ungdom må vi ha en god elev- og studentorganisering. Dette krever god oppfølging av både elever, studenter og lærlinger, og ikke minst kontakt med lærestedene. Like viktig som å verve nye medlemmer, er å beholde dem vi allerede har. Melder medlemmer seg ut, er det viktig at rutiner for gjenvinning følges. Det viser seg at de som systematisk følger opp utmeldinger opplever at færre medlemmer melder seg ut. I denne sammenheng må vi sikrer at medlemmene «følges» når de flytter og/eller skifter arbeidsgiver. Går de ut av våre organisasjonsområder er det viktig at de «følges» til et annet LO-forbund. 26

Mål 2013 2017 Fagforbundet skal være størst innen alle tariffområder der Fagforbundet naturlig bør være største tariffpart. Mål 2016 Fagforbundet skal ha minst 50 prosent organisasjonsgrad innen KS-området i alle foreninger. Fagforbundet skal ha minst 20 prosent organisasjonsgrad innenfor Spekter helse. Fagforbundet skal være største tariffpart innenfor tariffområdet Oslo kommune, og skal minst opprettholde dagens organisasjonsgrad. Fagforbundet skal ha vervet minst 1500 nye medlemmer innenfor PBL. Fagforbundet skal ha vervet minst 300 nye medlemmer innenfor Trygge Barnehager/FUS. Fagforbundet skal øke antallet elever, lærlinger og studenter med minst 10 prosent. Strategier Bygge ut tillitsvalgtdekningen slik at flere arbeidsplasser er ivaretatt. Styrke medlemsaktiviteten lokalt. Styrke Fagforbundets yrkesprofilering. Personlig kontakt med alle medlemmer som melder seg ut eller har kontingent restanser. 27

Strategiske handlinger Fagforening Sørge for at det velges tillitsvalgte på alle arbeidsplasser i alle tariffområder der foreningen har medlemmer. Presentere Fagforbundet og verve medlemmer når nye virksomheter etableres. Ajourholde medlemsregisteret (yrke, mobiltelefon, epost etc) slik at yrkesgrupper kan nås og synliggjøres. Gjennomføre arbeidsplassbesøk og etablere kontakt med medlemmer i alle yrker. Ta fortløpende kontakt med alle som melder seg ut eller har kontingent restanser. Fylkeskrets Fastsette vervemål for den enkelte fagforening. Trene fagforeningene i strategisk vervearbeid, og støtte dem i gjennom føringen. Trene seksjonene i målrettet arbeid for de enkelte yrker. Bidra til at det etableres gode rutiner for gjenvinning i fagforeningene. Nasjonalt Fastsette vervemål for fylkene og følge opp med statistikk. Sikre synliggjøring av de enkelte yrkene gjennom gode nettsider, Fagbladet og andre medier. 28

Organisasjonsbygging godt fagforeningsarbeid Gjennom arbeidet med «prosjekt godt fagforeningsarbeid» er det iverksatt flere aktiviteter med tanke på å sikre at fagforeningene lykkes med sitt arbeid. For å lykkes med medlemsverving og medlemsoppfølging må det være nærhet mellom fagforening, medlemmene og potensielle medlemmer. De siste medlemsundersøkelsene viser at en av de største verdiene med medlemskapet er at det er plasstillitsvalgt på arbeidsplassen som en lett kan ta kontakt med. Innenfor KS-området, Spekter helse og tariffområdet Oslo er Fagforbundet i hovedsak godt representert med tillitsvalgte på alle nivåer, noe som medfører at medlemmene har kort vei til tillitsvalgte, og de tillitsvalgte har lokale nettverk. Dette er mer utfordrende innenfor de mindre avtaleområdene. Her er det ikke alltid at vi har tillitsvalgte, noe som medfører at fagforeningen har mindre kontakt med medlemmene og at tilbudene til medlemmene ikke oppleves som like gode. Blant annet gjelder dette ved gjennomføring av lokale forhandlinger i en del tariffområder. Skal vi lykkes også innenfor disse tariffområdene er det en forutsetning at vi får etablert en god tillitsvalgtstruktur. I tillegg vil aktiv bruk av koordineringsledd styrke organiseringen. For å kunne rekruttere tillitsvalgte må de sikres god opplæring, oppfølging og et faglig fellesskap. For å sikre det siste kan etablering av tillitsvalgtnettverk på tvers av fagforeningene i fylket være en mulighet. Tilbakemeldinger fra medlemmene viser at de ønsker nærhet til tillitsvalgte. Dette viser at det å ha plasstillitsvalgte er et viktig element i medlemsoppfølgingen. For å styrke det organisatoriske arbeidet og ivaretakelsen av medlemmene, er etablering og aktiv bruk av klubber på virksomhetsnivå et viktig tiltak. 29

Medlemmer uten tariffavtale må følges tett av fagforeningen, slik at disse ivaretas på best mulig måte. Som en følge av kommunereformen og de utredninger som nå er iverksatt i mange av landets kommuner, vil det være nødvendig å etablere flere koordineringsledd for å ivareta disse prosessene. Dette vil kreve mye av tillitsvalgte og fagforeningene, men også av fylkene som ventelig vil bli involvert. Her er det viktig at fagforeningen arbeider for å styrke koblingen mellom de organisasjonstillitsvalgte og avtaletillitsvalgte, slik at en benytter den samlede kompe tansen både i styret og blant medlemmene. Der hvor det gjennomføres kommunesammenslåinger vil en kunne anta at også fagforeningene søker sammen. Dette vil gi større fagforeninger med større mulighet for å få dekket alle organisatoriske verv og legge til rette for større faglig fellesskap også for tillitsvalgte innenfor de mindre tariffområdene. På den annen side vil større geografiske avstander kunne skape avstand til medlemmene. Medlemsnærhet har vært en styrke som det er viktig å ivareta også med en eventuell ny kommune- og fagforeningsstruktur. Innenfor satsingsområde private barnehager, er det særlig viktig å få på plass tillitsvalgte på alle arbeidsplasser. For å støtte opp under de plasstillitsvalgte etableres det tillitsvalgtnettverk i alle fylker. 30

Mål 2013 2017 Alle fagforeninger er organisert etter rammemodellen. Tillitsvalgte på alle arbeidsplasser der avtalene åpner for dette. Mål 2016 Alle fagforeninger har plasstillitsvalgte der det er grunnlag for det. Etablere og aktivt benytte klubber på virksomhetsnivå. Alle fagforeninger har ungdomstillitsvalgt og pensjonisttillitsvalgt i styret, og seksjonsstyre eller seksjonsledere i alle seksjoner der de har medlemmer. Tillitsvalgte eller kontaktpersoner i alle private barnehager. Strategier Det gjennomføres valg av plasstillitsvalgte i alle virksomheter der det er grunnlag for det, samt sikre at disse får nødvendig kompetanse. Tilrettelegge for at klubber på virksomhetsnivå blir en aktiv del av fagforeningens organisering. Sikre kandidater til seksjonsstyret/seksjonsledere, ungdoms- og pensjonisttillitsvalgte. Sette fokus på nødvendigheten av å ha tillitsvalgt/kontaktperson i private barnhager. 31

Strategiske handlinger Fagforening Gjennomføre enkel skolering av plasstillitsvalgte i deres rolle. Bevisstgjøre tillitsvalgte/tillitsutvalg på deres funksjon som klubbledelse. Arbeider aktivt for å finne kandidater til seksjonsstyret/seksjonsledere, ungdoms- og pensjonisttillitsvalgte og plasstillitsvalgte der noen av disse mangler. Gjennomføre styrekurs i alle fagforeninger. Arbeide aktivt for å finne kandidater til verv som tillitsvalgt/kontaktperson i alle private virksomheter, spesielt gjelder dette innenfor satsningsområdet private barnehager. Fylkeskrets Etablere nettverk for tillitsvalgte i private barnehager i de enkelte tariff områdene, og sikre at de driftes. Gjennomføre kurset «Godt fagforeningsarbeid», og «leder/nestlederopplæringen», og sørge for at intensjonene følges opp. Nasjonalt Følge opp «Godt fagforeningsarbeid» og «Organisasjonsutviklingsprogrammet 2013 2017». Bistå tillitsvalgnettverkene i private barnehager på det lov- og avtalemessige. 32

Miljø- og klimapolitikk Valget av miljø og klima som et prioritert satsingsområde skyldes erkjennelsen av at det haster om vi skal unngå de verste klimaendringene. Samtidig som vi må tilpasse oss de endringene vi ikke klarer å unngå. Dette betyr at klima- og miljøsituasjonen må gi føringer for politikk, økonomi og arbeidsliv. Demokratisk styring og kontroll er avgjørende for omstilling til et bærekraftig og solid samfunn. Klimaforliket forplikter oss til å gjennomføre kraftige kutt i utslipp av klimagasser, også innenlands. Dette vil få konsekvenser for alle typer virksomheter, små som store. Tilpasning til et klima i endring vil kreve styrket beredskap og bedre planlegging. Fagforbundet har medlemmer i flere tusen virksomheter som kan bidra. Det er de ansatte som har best innsikt i hvordan arbeidsplassen fungerer. De ansattes medvirkning for å finne og løse miljøproblemene er derfor helt nødvendig. Lykkes vi med å skape engasjement for klima og miljø i disse virksomhetene vil dette være et viktig bidrag på veien mot et lavutslippssamfunn. Dette vil likevel ikke være nok. Utover lokale tiltak vil det blant annet være viktig å arbeide for et bedre kollektivtilbud og å få mer transport av gods over på sjø og bane, samt sikre offentlig eierskap og kontroll over naturresursene. Innsatsen i olje og gassektoren må framover konsentreres i eksisterende felt, og det må arbeides for å stanse tildeling av nye letelisenser, og at det skapes ny industri og nye arbeidsplasser som erstatning for de som forsvinner i denne sektoren. 33

Mål 2013 2017 Arbeide for en helhetlig politikk som forener hensynet til miljø, sysselsetting og velferd. Mål 2016 Skape engasjement lokalt i fagforeningene og blant medlemmene. Strategier Synliggjøre klimautfordringene og mulighetene for lokal innsats og samarbeid. Bygge allianser. Følge opp de politiske partienes valgkamputspill fra kommunevalget 2015. Strategiske handlinger Fagforening Bevisstgjøring av medlemmene om miljøarbeidet i yrkesutøvelsen. Etablere dialog med folkevalgte for å sikre gjennomføring av partienes valgløfter fra 2015. Fylkeskrets Bidra til at fagforeningene er oppdatert på den klimapolitiske utviklingen og konsekvensene for medlemmer og samfunn. Etablere dialog med folkevalgte for å sikre gjennomføring av partienes valgløfter fra 2015. 34

Nasjonalt Utarbeide informasjonsmateriell/kampanjer som støtter opp om arbeidet som skal gjøres i fylkeskretser og fagforeninger. Arrangere konferanse om klima- og omstilling. 35

STRATEGIPLAN 2015 Fagforbundet Info Trykk: Fagforbundet Grafisk senter Oktober 2015 200 www.fagforbundet.no Pb. 7003 St. Olavs plass N-0130 OSLO