KOKSTADFLATEN 4 AS Regulering Kokstadflaten 54 --- Innledende arbeider PROSJEKTNUMMER 10201598 BGO SAMFUNNSPLANLEGGING 2 SWECO IRENE VÅGE
Sammendrag Bergen kommune har bestilt en stedsanalyse for Skanskas reguleringsprosjekt på Kokstad. Denne er utarbeidet av Sweco. Bergen kommune har ikke definert formål og metode for denne. Området har fra gammelt av vært jordbrukslandskap, men har fra midten av 1900-tallet blitt utviklet til bolig- og næringsformål. Landskapskarakteren er derfor under utvikling. Sweco Fantoftvegen 14P NO 5072 Bergen, Norge Telefon +47 55 27 50 00 www.sweco.no Sweco Norge AS 967032271 Hovedkontor: Oslo Karen Holst Landskapsarkitekt MNLA Avdeling Vann, plan og samferdsel Mobil +47 980 69 589 karen.holst@sweco.no
Innholdsfortegnelse 1 Kokstadflaten stedsanalyse 1 1.1 Innledning 1 1.2 Metode 1 1.3 Presentasjon av området 1 2 Stedsanalyse 2 2.1 Historisk utvikling 2 2.2 Natur og landskap 3 2.3 Bebyggelsens organisering 4 2.4 Bygninger og andre enkeltelementer 5 3 Konklusjon 6 REGULERING KOKSTADFLATEN 54 --- INNLEDENDE ARBEIDER
1 Kokstadflaten stedsanalyse 1.1 Innledning Sweco utarbeider reguleringsplan for et nytt næringsbygg på Kokstadflaten på vegne av Skanska. Bergen kommune har stilt krav om at det utarbeides en stedsanalyse. 1.2 Metode Bergen kommune har ikke formulert en målsetning for stedsanalysen, men har stilt krav om at veileder for stedsanalyser utarbeidet av Bergen kommune benyttes som metode. Denne har ikke vært tilgjengelig selv etter at Bergen kommune ble forespurt, og Bergen kommune har ikke stilt ytterligere krav til metode for stedsanalysen. Det finnes et utvalg andre veiledere for stedsanalyser med ulikt fokus og egnet for ulike formål. Med tanke på at Kokstad nå er en blanding av kulturlandskap, bolig, infrastruktur og næringspark, og reguleringsplanen gjelder ytterligere næringsbygg, benyttes «Stedsanalyse innhold og gjennomføring» utarbeidet av Miljøverndepartementet i 1993. Den behandler de fire hovedtemaene en stedsanalyse bør inneholde: 1, Historisk utvikling 2, Natur og landskap 3, Bebyggelsens organisering 4, Bygninger og andre enkeltelementer. 1.3 Presentasjon av området Planområdet ligger på Kokstad i bydelen Fana, nord for Flyplassvegen, vest for Kokstadvegen og sør for Kokstadflaten. Kokstad er under utvikling. Allerede utnyttete arealer vurderes på nytt, og nye områder mot vest utvikles. Tomten ble utbygget tidlig i utviklingen av Kokstad som næringsområde, og den nye reguleringen angir en omdisponering av tomten med et nytt næringsbygg. I de områdene som allerede er utbygget, er det opprinnelige landskapet fortsatt sterkt tilstede som lommer mellom arealene, samt at de utbygde arealene støter mot naturen. I de områdene som nå utvikles mot vest er større arealer sprengt ut og planert, og det naturlige landskapet er langt på vei fjernet. Området ligger ikke høyt over havet, men på grunn av at det er relativt flatt har man tidvis lange siktlinjer mot Gullfjellmassivet i øst, Fanafjellet i sør og Liatårnet i vest. Mange kjenner Kokstad som området man kjører på vei til og fra Flesland, og vil være manges første inntrykk av Bergen. Området er organisert uten noe klart sentrum. Birkelandskrysset med det tydelig påkostete tidligere Telenorbygget fremstår som et tyngdepunkt, men har lite funksjon annet enn som et trafikknutepunkt. Litt lenger sør ligger sentrumet i Blomsterdalen, skole på Liland etc, som utgjør de eldre strukturene i samfunnet i bydelen. Studieområdet strekker seg fra Kokstadhaugen i nord, Ytrebygdsvegen i øst, Lilandsvegen i sør, og i vest fra Liland til Bjørnåsen, da inngrep i planområdet ikke vurderes å ha påvirkning på landskapskarakteren utover denne begrensningen. 1(7) REGULERING KOKSTADFLATEN 54 --- INNLEDENDE ARBEIDER
Figur 1-1 Illustrasjonen viser studieområdet markert I gult 2 Stedsanalyse 2.1 Historisk utvikling 2(7) Bydelen Fana var egen kommune frem til midt på 1900-tallet. Det var et jordbrukslandskap med mange større og mindre gårder frem til ca 1950, da utviklingen av andre typer arealbruk begynte å skyte fart. Flesland kom på denne tiden, veiene ble oppgradert, og området ble gradvis utbygget med eneboliger. Etter hvert ble også næringsutvikling og utbygging knyttet til næringsutviklingen viktig, og som følge av det ble jordbruket redusert. Kulturlandskapet er fortsatt synlig i bydelen, og her var det dyr på beiter langs veien opp til for noen år siden. Kulturlandskapet blir likevel stadig mer fragmentert mellom infrastrukturanlegg som motorveiutbygging og Bybanebygging, næringsutvikling og boligprosjekter. Særlig mange gårdsnavn med endelse på -land tyder på at det var stor bosetning her i vikingtiden. Navnet «Kokstad» kan også ha sin opprinnelse i denne perioden. Det kan komme fra mannsnavnet Kag eller Kalv, og bety «Kag/Kalv sitt sted». Navnet Kokstad knyttes for det meste til den delen av området med skrinn furuskog, så det er naturlig å tenke seg at selve stedet kan ha ligget en frodigere plass., men lånt navnet sitt til for eksempel Kokstadhaugen som antagelig har vært et lite landemerke men området fortsatt var preget av primærnæringer. Det er særlig den siste utviklingen av området som er synlig på tomten, med næringsbygg fra siste del av 1900-tallet. Disse er bygget som individuelle bygg, og har en høyere visuell kvalitet enn hurtigbygg satt opp av ferdigelementer. REGULERING KOKSTADFLATEN 54 --- INNLEDENDE ARBEIDER
2.2 Natur og landskap Det geologiske feltet kalt Bergensbuene har også gitt Fanalandskapet karakter, med veksling mellom sørvest/nordøst og sør/nord gående dalstrøk og rygger. Nord for Flyplassvegen er terrenget stigende og godt synlig i dagen med skrinn furuskog med lyng og einer. Sør for Flyplassvegen ligger terrenget lavere og er småkupert med mer løsmasser. Her har jordbruket vært drevet mer intensivt slik at det fortsatt i dag ligger åpne enger, klynger og bryn med løvskog og vassdrag i disse områdene. Mye av fjellet har blitt sprengt bort for å lage plass til næringsbebyggelsen, og høye fjellskjæringer er vanlig i området. Skrenter er en naturlig del av terrenget, og der fjellskjæringene kan tilpasses som en skrent fremstår den som bedre enn en teknisk, høy og bratt fjellskjæring. Den nyere utviklingen av området har også ført med seg en plantebruk kjent fra mer urbane sammenhenger, og danner et tydelig brudd med naturen omkring. Parken omkring det tidligere Telenorbygget er et eksempel på en moderne plantebruk som glir mer naturlig inn i det som har vært, ved at det er benyttet planter som er kjent fra omgivelsene men de er til dels organisert på en urban måte. Figur 2-1 Bildet viser Telenorbygget med formell ospeplanting 3(7) REGULERING KOKSTADFLATEN 54 --- INNLEDENDE ARBEIDER
Planområdet ligger i overgangen mellom det lavereliggende kulturlandskapet og der fjellet begynner å stige frem i dagen. Det kan se ut som om det ligger igjen noe av den opprinnelige naturen med blåbærlyng, furu og bjerk, mens andre deler av tomten har vært kultivert med plen og prydplanter. De best bevarte delene av tomten er likevel påvirket av kratt, tilførte masser og planter som har forvillet seg fra hagene omkring. Den ligger noe på en avsats høyere enn og nærmere til Flyplassvegen, som er synlig gjennom et slør av krattskog. Terrenget fortsetter å stige mot nord på andre siden av Kokstadflaten. Figur 2-2 Bildet viser noe av det opprinnelige terrenget med vegetasjon bevart på tomten 2.3 Bebyggelsens organisering I næringsområdene på Kokstad er bebyggelsen organisert langs veiene. Mye av næringen er arealkrevende og innrettet mot veitransport, noe bebyggelsen bærer preg av. 4(7) REGULERING KOKSTADFLATEN 54 --- INNLEDENDE ARBEIDER
Figur 2-3 Bildet er typisk for den delen av næringsområdet som er innrettet på varetransport og lager, med høye fjellskjæringer og nettinggjerder. Tilknytningen til landskapet er dårlig. Innimellom ligger andre typer næring som er mindre innrettet mot veitransport, de er fortsatt organisert langs veiene, men har en annen type og mer individuell utforming. Villabebyggelsen er også typisk arrangert langs hovedadkomstårene, evt med en stikkvei mellom. Den eldre bebyggelsen knyttet til jordbrukslandskapet ligger mer i klynger spredt i det småkuperte mot sør, med mindre private veier som knytter dem til hovedveiene og de andre husklyngene, Eksisterende bebyggelse på tomten er organisert frittstående med noe terreng som buffer imellom seg langs med Kokstadflaten, og fremstår som typisk for næringsområdene. 2.4 Bygninger og andre enkeltelementer Bebyggelsen i næringsområdet kan grovt sett deles i to. Den ene gruppen er bygg som er oppført som modulbygg med store enheter og enkel materialbruk. Disse har er ofte omgitt av store asfaltflater, ofte med biler eller containere stilt opp, og avgrenset av nettinggjerder. 5(7) REGULERING KOKSTADFLATEN 54 --- INNLEDENDE ARBEIDER
Den andre gruppen har et individuelt uttrykk og mer variert materialbruk og veggliv. Disse ligger ofte litt mer tilpasset terrenget, og med opparbeidete omgivelser med plen og bed. Noen steder har de store, synlige parkeringsplasser, andre steder er parkeringsplassene små eller fraværende. Eksisterende bygg i planområdet tilhører denne siste gruppen. Figur 2-4 Bildet viser individuelt formet bygg med bearbeidete omgivelser og natursteinsmur.. Villabebyggelsen er typisk mellomstore eneboliger plassert midt i en hage, med en viss terrengtilpasning og hage omkring. Arkitekturen er typisk for siste halvdel av 1900-tallet. Jordbruksbebyggelsen sør for Flyplassvegen består ofte av små hvite bolighus og større røde driftsbygninger i tre. De fleste er i dårlig stand, eller sammenrast. Enkelte steder er det bygget opp murer for å ta opp høydeforskjeller. Der disse er formet som lave natursteinsmurer, fremstår bruken som heldig, selv der kvaliteten på muren for øvrig ikke er den beste. 3 Konklusjon 6(7) Studieområdet er lite og har en tydelig sammenhengende landskapsform, men bærer preg av å være et område i utvikling med eldre og forfallen bebyggelse samt nyere utbygging med dårlig landskapstilpassing. Det er uklart om man skal prøve å dyrke frem mer av den opprinnelige karakteren, eller om man skal definere en ny målsetting for REGULERING KOKSTADFLATEN 54 --- INNLEDENDE ARBEIDER
landskapskarakteren i området. Ettersom området fortsatt er under utvikling, og det er store planer for omgivelsene, vil det gjerne være naturlig å se på hvordan landskapskarakteren kan videreutvikles. For å bevare noe tidsdybde og stedsidentitet er det likevel viktig at denne har røtter i eller referanse til landskapet slik det har vært. Gode eksempler på landskapstilpassing av nye elementer inkluderer natursteinsmurer, individuelt utformete bygg med god landskapstilpassing og plantebruk med forankring i omgivelsene. 7(7) REGULERING KOKSTADFLATEN 54 --- INNLEDENDE ARBEIDER