4. sept Dysleksi Norge. Perspektivkonferanse om spesifikke språkvansker

Like dokumenter
Hva er SSV? DYSLEKSI NORGE

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER"

Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran

Veiledning til Fonologisk Vendespill

Hvordan er det å være foreldre til et barn med utfordringer? Gro Steine og André Gulholm

Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål

Muntlighet i begynneropplæringen. Christian Bjerke og Ronny Johansen Stavanger 19.mars 2018

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Lese leksen med flyt Lære å letelese Fortelle hva teksten handler om Finne vanskelige ord i teksten. Zeppelin s. 6-7 Arbeidsbok s.

Tras i barnehagen og LeseLos i skolen

SPRÅKLEK. De magiske ordene. Ellen Strand logoped MNLL Østlandske lærerstevne 2015

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Jeg klarte å lese en hel bok!

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet

SPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Årsplan 2017/2018 NORSK 4. TRINN

Elevskjema. Kartleggingsundersøkelse. Bakgrunnsopplysninger. Hva jeg synes om å gå på skolen. Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Lokal læreplan norsk 1. trinn

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

AKTIV LÆRING FOR LESING OG SKRIVING I ALLE FAG

Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper. Kirsten M. Bjerkan Statped

TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Haukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland

Årsplan 2016/2017 NORSK 3. TRINN

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

SAK er språkkommune fra høsten 2017

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

Unneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla.

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Temaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET:

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

Årsplan 2017/2018 NORSK 4. TRINN

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

Årsplan i engelsk

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Borghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger

Skjema for undervisningsplanlegging

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN 2018/19. FAG: Fransk. Trinn: 10.trinn

Frivoll skoles plan VURDERING FOR LÆRING

Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer.

Årsplan Norsk 3.trinn, Salto.

En nesten pinlig affære

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434

Prestfoss skole Sigdal kommune

Begrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter. Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

- et blindspor så langt?

Grunnskole NORSK. Overordnet plan for fagene. Fag: Trinn: 4. Skole: Å Barneskole. År: 2018/2019. Grunnleggende ferdigheter (GRF) Generell del (GD)

Årsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019. lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

for matematikklærere Torsdag, 30.april kl ,.. 2,..3!

Grunnskole. Overordnet plan for fagene.

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu

Hva kan vi gjøre for å hjelpe barna våre?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

Barns møter med litteratur og tidlig skriving 18. oktober Heidi Sandø

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurdering

Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Arbeidsplan 5. klasse

DET FUNGERER! Dysleksivennlig skole: Systematisk arbeid som metode for å lykkes.

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Mal for vurderingsbidrag

Velkommen til kurs. Kunnskapsløftet - Læringsstrategier, modul 1,

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Muntlighet i opplæringen


Satsingsområder: Lesing og begrepstrening Tilpasset opplæring Regning IKT og vurdering for læring

Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning

Årsplan «Norsk» 2019/2020

4.TRINN ENGELSK PERIODEPLAN 2

Virksomhetsplan Hagen skole Nittedal

Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole

DYSKALKULI - den ukjente lærevansken

STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Periodeplan for FSK Kunst, kultur og kreativitet

Om kartlegging og vurdering

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Årsplan i norsk, 2. trinn

Jeg kan si lyden og navnet til

Årsplan i norsk

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING

Hvordan bruke Språkløyper som redskap for kollektiv læring?

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Ditt barn kan skrive. Prinsdalstoppen barnehageområde 1

Transkript:

4. sept. 2019 Dysleksi Norge. Perspektivkonferanse om spesifikke språkvansker Guro Bergseth Barnehagelærer Spesialpedagog (master i spes.ped.) Barnehage Skole Forskning Leder i FBS Sitter i Faglig Samarbeidsråd for Språk og Tale Leder i Dysleksi Stavanger Nett kurs for lærere og barnehageansatte Kurs- og foredragsholder, foreldreveiledning og rådgiving

En regner med at ca 5-7% har spesifikke språkvansker. Hva er SSV DLD, devolopmental language disorder Likheter - forskjeller

SSV: 3 hovedgrupper Ekspressive vansker (språkproduksjon) Kombinasjon av ekspressive og impressive vansker (produksjon og forståelse) Fonologiske vansker (Uttale, lydene)

Tale-, Språk- og Kommunikasjonsvansker Modell av Dorothy Bishop (2017)

SSV/DLD Likheter og Forskjeller? SSV: Ekspressive vansker (språkproduksjon) Kombinasjon av ekspressive og reseptive vansker (forståelse og produksjon) Fonologiske vansker (lydene, uttale) DLD: vansker med å bruke ord og setninger for å uttrykke mening, både muntlig og skriftlig men for mange barn er språkforståelsen, (finne mening i det en hører og/eller leser) også en utfordring, dette oppdages gjerne først ved spesifikk kartlegging/utredning.

9 ord pr. dag 8000-10000 ord til skolestart

HVA ER SPRÅK Språk er å oppdage Språk er å utforske Språk er å forstå Språk er lek Språk er å uttrykke seg Språk er å finne sin egen vei Språk er å delta Språk er minner Språk samler oss For språk er mer enn ord: Språk hjelper oss å mestre Språk trøster og gir mot Språk åpner for livslang læring (Språkløyper UIS)

HVA KAN VI GJØRE

Kunnskap er SPRE KUNNSKAP SPRE KUNNSKAP

Hva kan vi gjøre Bade i ord Farmorsmetoden

BEGREPSLÆRING, en strukturert undervisningsmodell for barn og unge med språkvansker (O. Sæverud, B.U. Forseth, E. Ottem og F. Platou, 2012) Kan bestilles eller lastes ned på Statped Magne Nyborg har laget en modell for begrepsundervisning som består av en rekke begrepssystemer som er så grunnleggende at de stort sett må læres via sansebaserte erfaringer med ting og hendelser i samfunnet. Kofferten med utstyr inneholder det du trenger for å arbeide med begrep som form, farge, stilling, plass, størrelse og antall.

Learning by doing and reflektion (John Dewey) Modell under, fritt etter Marie Fletcher SE LUKTE GJØRE HØRE FØLE SNAKKE

For mye visuell støtte, regler, ting som skal huskes osv. i klasserommet kan forstyrre oppmerksomheten og læringen. Visuell støy

LESING AV BOK OG/ELLER TEKST Før en begynner: Hva handler boken om? Hva tror du vil skje? Mens en leser: Forklar vanskelige ord. Kommenter det som skjer. Etter lesingen: La barnet gjenfortelle. Reflekter sammen.

Det kjennes godt å få til det en gjør, og samtidig motiveres en til videre innsats og læring. Knytteneven KARTLEGGING SNAKK MED ELEVEN Hva er elevens styrker og interesser? Kartlegging i alle fag Hva kan han/hun alene, hva får de til med litt hjelp. Ta utgangspunkt i der de er nå, utvid og bygg ny kunnskapen.

Kunnskap er viktig - Vi må vite hva vi gjør Peder Haug: Tiltak og opplegg er ikke dårlig eller bra i seg selv. Det er den som underviser som gjør det på en god eller dårlig måte Jakten på 2-eren

Læringsstrategier à Finn den strategien som passer din elev best Tankekart fra boka «Lære å Lære» av Coral M Santa og Liv Engen

Eleven skal vite hva de skal lære og hvorfor. Redegjør for målet/hensikten med oppgaven Presenter en oppgave om gangen Og jobb dere gjennom steg for steg sammen Bruk språket og tenk høyt sammen med eleven I starten er lærer den som leder an og etterhvert kan eleven ta mer og mer av styringen selv.

Prosessorientert skriving 1. Elevene får en billedserie de skal fortelle/skrive en historie ut i fra. 2. Begynn med en oppramsing av hva som skjer på bildene. 3. Få hjelp til å jobbe med ordene, utvide historien og få flyt i fortellingen. 4. Det som skjer underveis, selve prosessen, det å jobbe med ordene, utvide og få flyt i historien er viktigst.

Lekser og prøver Vurder nøye mengden lekser. Trenger tilrettelagte lekser. Trenger flere repetisjoner, lengre tid og mer struktur i læringsarbeidet enn andre elever. Denne kunnskapen skal reflekteres i leksene. Det er viktig å gi elevene lekser/oppgaver som de mestrer. og kan gjøre selv. Multiple Choice prøver Svaralternativene i flervalgsoppgaver kan hjelpe elevene til bedre å forstå hva oppgaven egentlig går ut på. Selv elever som er usikre på hva som er riktig svar, vil ofte ta i bruk informasjonen som finnes i svaralternativene. Da er svarene basert på kunnskap og altså ikke ren gjetting.

Hva sier elevene Må sitte langt fremme i klasserommet Læreren må snakke tydelig og forsikre seg om at jeg forstår Om jeg ikke forstår må læreren forklare med andre ord (bare til meg) Og ikke bli utålmodig eller sur om jeg ikke forstår Spørsmål med flere svaralternativer, hjelper meg å huske, slik at jeg finner de rette ordene til å svaret Læreren må ta hensyn til at jeg ikke tenker så raskt som de andre. Jeg trenger mer tid.

Alle er vi forskjellige og da er ingen annerledes

Takk for at dere hørte på meg