ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten med ekstern praksis slik: «Med praksisstudier menes at studentene skal ut i arbeidsfeltet på relevante arbeidssteder. Praksisstudienes plass i utdanningen er både pedagogisk begrunnet somstudieform, og faglig begrunnet som studieinnhold. Praksisstudiene skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom forskning, teori og praktisk arbeid. Observasjon, samhandling, veiledning og praktisk utprøving i arbeidsfeltet er av stor betydning for studentenes mulighet til å utvikle og bevisstgjøre seg egen yrkesrolle. Praksisstudiene skal være planlagt og målrettet samtidig som det er vesentlig at studentenes læring knyttes til det situasjonsbestemte i praksis. Praksis skal være en integrert del av utdanningen og kan knyttes til alle hovedemner. Den skal bidra til at studentene utfordres til faglig og etisk refleksjon og til bearbeiding av kunnskaper. Studentene skal også gjennom praksisstudiene øke sin bevissthet om egne følelser og holdninger, og utvikle sine evner til kommunikasjon og samarbeid. Studentene skal i løpet av sin praksis erfare direkte kontakt med barn, unge og deres pårørende og delta i forvaltningsmessig planlegging og tilrettelegging. Det bør legges til rette for kontakt med forskjellige arbeidsplasser slik at studentene kan skaffe seg kunnskap om yrkesrollen i ulike virksomheter. Høgskolen har ansvar for at studentenes mestring i praksis vurderes.» Barnevernpedagogutdanningen ved Høgskolen i Harstad har to praksisperioder i løpet av studiet, med fokus på forebyggende og kurativ virksomhet. I andre praksisperiode skal studentene arbeide i direkte kontakt med barn/unge og/eller deres familier/foresatte. Et hovedmål er at studenten selv skal utføre yrkesrelevant arbeid under veiledning, og bli godt kjent med utøvelsen av barnevernpedagogyrket. Vi er opptatt av at studentene skal få erfaringer som gir dem innsikt i klient/bruker hjelper relasjonen, og hvilke rammer som regulerer denne. Det er ønskelig at de erfaringer studentene tilegner seg, sees i sammenheng med den teoriundervisningen de i forkant har gjennomgått. Praksismålene for andre studieår relateres til de læringsmål som er formulert i rammeplanen for andre studieår: «Studentene skal i praksisstudiene: få erfaring med ferdigheter i sosialt arbeid som forberedelse til fremtidig yrkesrolle, ansvar og oppgaver praktisere og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med barn/unge og deres pårørende og under kyndig veiledning tilegne seg kunnskap og faglig innsikt som ikke er beskrevet i litteraturen, i samarbeid med erfarne yrkesutøvere reflektere over, vurdere og diskutere etikk og fagutøvelse innhente erfaringer med sosial- og helsetjenestens oppbygging og organisering samarbeide med ulike yrkesgrupper samle erfaring som kan drøftes på høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring» Side 1
Andre praksisperiode 4. semester I den andre praksisperioden skal studentene arbeide i direkte kontakt med barn/unge og evt. deres familier. Praksisstedet vil primært være en institusjon eller et barnevernkontor. I hovedsak vil opplæringen skje innen miljøarbeid eller saksbehandling. Et hovedmål er at studenten selv skal utføre yrkesrelevant arbeid, bli veiledet og derigjennom bli godt kjent med utøvelsen av barnevernpedagogyrket. I det obligatoriske forarbeid fokuseres det på veiledning og kommunikasjon, i tillegg til mål og retningslinjer for praksis. Etterarbeidet gjennomføres helt i slutten av vårsemesteret, og er en systematisk oppsummering av studentenes erfaringer med ulike typer praksis. Som en del av etterarbeidet skal studenten få tilbud om en individuell samtale med sin kontaktlærer ved høgskolen i løpet av 5. semester. Aktuelle praksisområder: - barne- eller ungdomshjem - barne- eller ungdomspsykiatriske behandlingsinstitusjoner - kompetansesentre for barn og unge med særskilte vansker - kollektiver for rusmisbrukere - barnevernsarbeid i kommunal barneverntjeneste - statlig barnevern - asyl-/flyktningemottak - oppsøkende/forebyggende barnevernarbeid Loggbok Under praksisperioden skal studenten føre loggbok med fokus på hendelser som berører/ ikke berøre ham/henne, og hvordan dette igjen påvirker tanker og følelser i forhold til egen yrkesrolle. Ved hjelp av loggboken skal studenten lage et kort refleksjonsnotat (ca 1-2 A4- sider) hvor han/hun reflekterer over en situasjon under praksis hvor han/hun ble faglig og personlig utfordret. I studentsamtalen neste semester, vil praksiserfaringene være ett av temaene. Refleksjonsnotatet vil slik kunne inngå i studentens forberedelse til denne samtalen. Praksisoppgave Studenten skal skrive en praksisoppgave i løpet av praksisperioden. Det er utarbeidet egne retningslinjer for denne oppgaven, se side 4-6. Høgskolens læringsmål for andre praksisperiode: Læringsutbytte er en beskrivelse av hva studenten vet, kan og er i stand til å gjøre som et resultat av egen læringsprosess, og er delt inn i tre kategorier. Kunnskapsmål kunne forklare maktforholdet i profesjonelle relasjoner kunne redegjøre for språkets makt i profesjonell offentlig forvaltning kunne redegjøre for veiledningsteori og -metodikk kjenne til praksisstedets formål, oppgaver og sentrale samarbeidsinstanser Ferdighetsmål kunne samhandle med barn og voksne på praksisplassen i ulike situasjoner kunne utarbeide ulike typer dokumenter relatert til praksisplassens oppgaver kunne motta veiledning i forhold til egne holdninger og opptreden kunne reflektere over faglige problemstillinger kunne anvende de yrkesetiske retningslinjer Side 2
Generell kompetanse kunne foreta faglige refleksjoner og vurderinger på bakgrunn av tilgjengelige opplysninger fra rapporter, samtaler og/eller utredninger være bevisst på muligheter og utfordringer i skriftlig framstilling av saksdokumenter kunne reflekterer over egen framtidig yrkesrolle Studentens bruk av målene: Med utgangspunkt i disse hovedmålene, skal studenten utforme sine individuelle læringsmål, konkretisere og operasjonalisere, med henblikk på sin egen læring. Målene diskuteres med veileder. Sammen velger student og veileder hvilke fremgangsmåter studenten kan bruke for å nå de enkelte målene. Mål, fremgangsmåte og evaluering danner grunnlag for den konkrete gjennomføringen av studentens praksis og læring. Dette skjer i hovedsak sammen med veileder på praksisstedet, men vil også værehovedtema ved kontaktlærers praksisbesøk. VEILEDERS VURDERINGSRAPPORT TIL HØGSKOLEN ETTER PRAKSIS Veileders rapport til skolen skal si noe om studentens sterke og svake sider. Vi ønsker skriftlig tilbakemelding om studentens: Bruk av faglig kunnskap og evne til faglige refleksjoner Engasjement og interesse Selvstendighet og ansvarsbevissthet Kontakt og samspill med brukerne Samarbeid Veiledningssituasjonen Eventuelt andre forhold Antall dager fravær Tilrådning Bestått/Ikke bestått Veileders vurderingsrapport er sentral i høgskolens godkjenning av studentens praksis, og må derfor sendes høgskolen snarest mulig, og senest innen tre uker etter at praksisperioden er avsluttet. Vurderingsrapporten sendes: Høgskolen i Harstad, Barnevernpedagogutdanningen, 9480 Harstad Side 3
RETNINGSLINJER PRAKSISOPPGAVE 2. GANGS PRAKSIS INDIVIDUELL EKSAMENSOPPGAVE 4. SEMESTER: BVEX4-1 (DELTIDSKULL: BVDEX4-1.) Studenten skal skrive en fagoppgave i tilknytning til sin praksisperiode. Oppgaven er en hjemmeeksamen. Oppgaven er utelukkende til bruk i læringsøyemed, og kan ikke distribueres eller benyttes til andre formål. Oppgavens omfang: Oppgaven skal være på inntil 5500 ord Formelle krav: De generelle retningslinjer for skriving av oppgaver gjelder. Veiledning: Høgskolens kontaktlærer har ansvar for veiledning i forhold til det faglige innholdet i oppgaven. Hver student kan få inntil 2 timer veiledning i løpet av praksisperioden. Veiledning gis fortrinnsvis ut fra tilsendt skriftlig materiale. Studenten forbereder veiledningen med konkrete spørsmål til kontaktlærer. Praksisstedets veileder har ikke formelt ansvar for fagoppgaven. Det er imidlertid nødvendig at studenten holder veileder à jour med sitt arbeid og får mulighet til å drøfte sentrale emner med henne/ham. Studenten kan velge mellom to typer oppgave A eller B: Retningslinjer oppgave A: Tema for oppgaven velges i forhold til et utredningsarbeid og/eller arbeid med barn/ungdom/familie studenten selv har arbeidet med i praksisperioden. Barn/ ungdom/- familie velges i samråd med veileder. Veileder avgjør hvilke opplysninger, journaler og eventuelle kontakter studenten skal få tilgang til. Veileder avgjør om det er nødvendig med samtykke for å innhente informasjon og for å delta i samtaler/møter. Opplysninger som kan knyttes til barnet/ungdommen/familien og praksisstedet skal anonymiseres. Mål: Studenten skal foreta en faglig vurdering av forhold knyttet til barn/ungdom/familie ut i fra innhentede fakta, samt foreslå mål, tiltak og evalueringsopplegg for det videre arbeidet i saken. De vurderinger og valg studenten gjør, må ha faglig forankring og være i tråd med praksisplassens oppgaver. Tiltakene skal være etisk og juridisk forsvarlig. Disposisjon oppgave A: INNLEDNING I innledningen gir studenten opplysninger om forutsetningene for oppgaven, så som hvilken type praksis studenten har vært i, generelle opplysninger om barnet/ungdommen/ familien/gruppen, eventuelle avgrensninger etc. Side 4
INFORMASJONSINNHENTING I denne delen av oppgaven skal studenten gjøre rede for hvordan informasjonen/ faktaopplysningene om barnet/ungdommen/familien/gruppen, som brukes i oppgaven, er innhentet. RESULTATER I denne delen skal studenten presentere resultatene fra informasjonsinnhentingen og/eller kartleggingen av barnet/ungdommen,/familien eller gruppen. VURDERING/ANALYSE På bakgrunn av de opplysningene som foreligger i resultatdelen, skal studenten foreta en vurdering/analyse. Vurderingen/analysen skal ta utgangspunkt i barnets/ungdommens/ familiens/gruppens situasjon ut fra hva studenten vil fokusere på i oppgaven. Ved vurderingen skal det benyttes relevant teori/faglitteratur som skal relateres til de fakta som er framkommet. Teori/faglitteratur skal være med på å belyse, utdype og forklare de områder studentene har valgt å vektlegge i sitt forslag til mål og tiltak. MÅL Studenten utarbeider mål for det videre arbeidet med barnet/ungdommen/familien/gruppen på bakgrunn av de vurderinger som er foretatt, og i samsvar med praksisplassens virksomhet. Det utarbeides både hovedmål og delmål for arbeidet. Målene skal begrunnes faglig. TILTAK Studenten skal foreslå et tiltak med utgangspunkt i vurderingen/analysen og målvalg. Tiltaket skal begrunnes faglig. Videre må studenten vise at dette tiltaket er i tråd med praksisstedets oppgaver, og at det er etisk og juridisk forsvarlig. EVALUERING Studenten skal beskrive hvordan målene kan evalueres, herunder når og hvordan evaluering kan skje, og hvem som har ansvar for det. Herunder skal studenten gi noen indikatorer på måloppnåelse. Vurderingskriterier oppgave A: Ved vurdering av oppgaven vil det bli lagt vekt på følgende kriterier: - Utgangspunktet for praksisoppgaven er klart beskrevet. - Kandidaten foretar en tilstrekkelig utredning av barnet/ungdommen/familien/gruppen. - Kandidaten omtaler barn/ungdom/familie med tilbørlig respekt. - Kandidaten skiller mellom faktiske opplysninger og egne vurderinger i kartleggingen. - Kandidaten har dekning for de fortolkninger og konklusjoner som foretas. - Kandidaten viser faglig forståelse og selvstendighet i sine vurderinger. - Forslag til tiltak er i tråd med praksisplassens oppgaver, samt etisk og juridisk vurdert. - Oppgaven er logisk oppbygd og stoffet disponert slik at oppgaven fremstår som helhetlig og sammenhengende, samt godt redigert. - Oppgaven oppfyller de formelle krav til oppgaveskriving. Side 5
Retningslinjer oppgave B: Tema for oppgaven velges i forhold til en problemstilling som er aktuell for denne spesielle praksisplassen. Opplysninger som kan knyttes til enkeltpersoner på praksisstedet skal anonymiseres. Mål: Studenten skal analysere en faglig relevant problemstilling knyttet til praksisplassens oppgaver. Disposisjon oppgave B: INNLEDNING I innledningen gir studenten opplysninger om forutsetningene for oppgaven, så som hvilken type praksis studenten har vært i, generelle opplysninger om virksomheten/ målgruppen, evt avgrensninger etc. PROBLEMSTILLING Studenten skal her redegjøre for den valgte problemstillingen, samt begrunne faglig hvorfor den er relevant på denne typen praksisplass. DATAINNSAMLING I denne delen av oppgaven skal studenten gjøre rede for hvordan datainnsamlingen på praksisplassen er foretatt. Studenten kan benytte ulike måter å samle inn data på: dokument eller litteraturstudier, intervju/samtaler, observasjon eller andre datainnsamlingsmetoder som er egnet til å besvare den valgte problemstillingen på. RESULTATER/FUNN Her presenteres resultatene av datainnsamlingen studenten har foretatt på praksisplassen. ANALYSE I denne delen av oppgaven skal studenten analyser og besvare den valgte problemstillingen ved hjelp av innsamlede data og teori/faglitteratur. ETISK REFLEKSJON Til slutt i oppgaven skal studenten foreta en etisk refleksjon omkring tema for oppgaven. Vurderingskriterier oppgave B: Ved vurdering av oppgaven vil det bli lagt vekt på følgende kriterier: - Utgangspunktet for praksisoppgaven er klart beskrevet. - Tema er i tråd med praksisplassens oppgaver - Kandidaten svarer på den valgte problemstillingen - Oppgaven er logisk oppbygd og stoffet disponert slik at oppgaven fremstår som helhetlig og sammenhengende, samt godt redigert. - Kandidaten foretar en etisk refleksjon omkring oppgavens tema - Oppgaven oppfyller de formelle krav til oppgaveskriving. Side 6
VEILEDNINGSKONTRAKT Intern avtale mellom student og veileder skal ikke sendes høgskolen. Studentens arbeidstid: Studenten deltar i følgende møter: Tidspunkt for veiledning: Sted for veiledning: Krav til hvordan studenten skal forberede seg til veiledningen: Tid for midtveisevaluering og sluttevaluering: Praksisbesøk fra skolen: Dato: Veileder: Student: Side 7