1 Seminar om sykefravær, 12. januar 2010 Er et høyt sykefravær tegn på et mer inkluderende d eller ekskluderende arbeidsliv? Roger Bjørnstad, SSB
Sykelønnsordningen er en velferdsordning, d men påvirker incentivene til å arbeide Den sjenerøse sykelønnsordningen blir benyttet Arbeidstakere får incentiver til ikke å arbeide Arbeidsgivere får incentiver til ikke å permittere Skl Sykelønnsordningen di er kostbar for staten tt Viktig å redusere offentlige utgifter og øke yrkesdeltakelsen for å finansiere eldrebølgen. Er sykelønnsordningen likevel nyttig? Arbeidstakere får incentiver til å delta i arbeidslivet Arbeidsgivere får incentiver til å sysselsette de med forventet mye sykefravær Sykelønnsordningen er et ledd i Den norske modellen Modellen har vært en suksess med høy yrkesdeltakelse, stor omstillingsevne og sterk økonomisk vekst Kan man samtidig argumentere for at sykelønnsordningen er kostbar for samfunnet og ggir feil insentiver? Sentrale spørsmål: Bidrar sykelønnsordningen til en høy yrkesdeltakelse blant grupper med forventet høyt sykefravær? Vil innstramminger i sykelønnsordningen redusere den særnorske høye yrkesdeltakelsen så mye at det blir vanskeligere, og ikke lettere, å finansiere eldrebølgen?
Velferdsstaten en suksess, dersom staten finner finansieringen Velferdsstatene har av flere internasjonale økonommiljøer blitt kritisert for å gi svake incentiver til å arbeide Velferdsstatene har blitt spådd svak økonomisk utvikling Historien har vist det motsatte og flere land ønsker nå å lære av velferdsstatene, de har blitt kalt Den nordiske modellen, eller Flexicurity Velferdsstatene har hatt høy økonomisk vekst, stor del av befolkningen i arbeid, stor fleksibilitet (omstillingsevne) og høy og jevnt fordelt velferd og livskvalitet. Forklaringene har vært: Sentralisert lønnsdannelse og samarbeid om inntektspolitikken Trygghet og inntektssikring gir innsatsvilje Den nordiske velferdsmodellen bygger på arbeidslinja og universelle ordninger i motsetning til den kontinentaleuropeiske velferdsmodellen med behovsprøving. Velferdsstaten er dermed mer kostbar for staten (ikke samfunnet) jo flere som jobber, finansieringen er da den største utfordringen (ikke konsekvensene). Folketrygden fra 1967 innført som pay-as-you-go, innebærer at systemet t er sårbart for demografiske skjevheter. I tillegg til at mange har rett til ytelser, blir finansieringen av eldrebølgen ekstra utfordrende. Utgiftene øker nemlig med brukernes alder.
ly Hungary Høy yrkesdeltakelse k l i Norge Sysselsettingen som andel av befolkningen etter kjønn og alder i OECD- land, rangert etter sysselsettingsandelen totalt, 2008 90 % Menn 15-69 år Kvinner 15-69 år Kvinner og menn 50-69 år 80 % 78 % 70 % 73 % 72 % 70 % 66 % 60 % 55 % 56 % 50 % 54 % 48 % 40 % 30 % Iceland Norway Denmark New Zealand Netherlands Sweden Canada a Australia a United Kingdom United States Japan Finland Austria Ireland Portugal Germany OECD countries European Union 15 Czech Republic Korea Spain France Mexico Luxembourg Slovak Republic Greece e Belgium Poland Italy Kilde: OECD
Særlig kvinner og eldre som i større grad er i jobb i Norge Sysselsetting som andel av befolkningen, 2005 100,0 % 90,0 % 86,487,0 % 86,4 % % 80,0 % 700% 70,0 81,0 % 80,0 % 72,9 % 69,1 % 67,5 % 64,8 % 62,5 % 70,5 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 53,5 % 46,6 % 42,8 % 52,6 % 51,7 % 51,7 % 49,1 % 48,9 % 39,1 % 36,5 % 36,7 % EU 15 OECD Norge 30,0 % 20,0 % 10,0 % 26,225,3 % % 11,1 % 30,3 % 20,4 % 18,5 % 14,2 % 5,2 % 0,0 % Menn Menn Menn Menn Menn Kvinner Kvinner Kvinner Kvinner Kvinner 15-24 25-54 55-59 60-64 65-69 15-24 25-54 55-59 60-64 65-69
Kvinner og eldre har høyest sykefravær Antall sykepengedager per sysselsatt, 2004 30 25 20 15 Menn Kvinner 10 5 0-19 år 20-24 år 25-29 år 30-34 år 35-39 år 40-44 år 45-49 år 50-54 år 55-59 år 60- år Kilde: NAV og Statistisk sentralbyrå
7 Kan vi forklare utviklingen i sykefraværet?
Store konjunktursvingninger k i i sykefraværet NHO-området 1971-2001, fra Sturla Gjesdal (TNL 2005) Antall millioner sykefraværsdager dekket av folketrygden (langtidssykefravær) 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 50 5,0 0,0 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007
Årsaken til konjunkturelle svingninger 3 hypoteser: Disiplinering Frykt for å miste jobben kan i større grad holde både syke og friske på jobben i dårlige tider Sammensetning De som får jobb når arbeidsmarkedet er stramt har et høyere sykefravær enn gjennomsnittet forøvrig. De med høyest sykefravær mister jobben først når ledigheten stiger. Utbrenthet Høyt arbeidspress reduserer den fysiske og mentale helsen Flere studier har forkastet at det er sammensetningseffekter som forklarer de konjunkturelle svingningene. Ingen konsensusforklaring. Mange peker på disiplineringseffekter som viktigst, men hvorfor er det langtidssykefraværet som svinger, mens korttidsfraværet t er stabilt?
Demografiske endringer blant de sysselsatte påvirker sykefraværet Andelen kvinnelige og eldre sysselsatte, 1983 2008 500% 50,0 35 % 48,0 % 46,0 % 44,0 % 42,0 % 40,0 % Andelen kvinnelige sysselsatte Andelen eldre sysselsatte (50-69 år), høyre akse 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5% 0 % 1983 1985 19 987 19 989 1991 1993 19 995 19 997 1999 2001 2003 2005 2007 Kilde: Statistisk sentralbyrå
Hvorfor har kvinner høyere sykefravær? Opptil 50% av de totale forskjellene kan tilskrives forplantnings- og fødselsrelatert sykefravær (NOU 2000:27) Hauge og Opdalshei (2000) tok bort sykefravær med diagnoser knyttet til svangerskap s ap og sykdommer i reproduksjonsorganene: so e e Utgjorde 37,3% av forskjellen totalt og 71,4 % av forskjellen i alderen 20 til 34 år Fødselsrelatert sykefravær kan diagnostiseres annerledes, vanlige plager er ryggplager, muskelkramper, åreknuter, hjertebank, pusteproblemer, sukkersyke, fordøyelsesproblemer, nyrebetennelse, angst og søvnproblemer Kjønnsdelt arbeidsmarked: Høyest fravær i typiske kvinneyrker (helse- og sosialtjenester, t 82% kvinner) Biologiske forkskjeller: Typiske kvinnesykdommer som osteoporose og fibromyalgi er langvarige og uten effektive behandlingstilbud. Kvinner er dobbeltarbeidende Kvinner har lavere inntekt og det er sammenheng mellom inntekt og helse Kvinner oppsøker helsevesenet og får behandling tidligere enn menn, menn går lenger med plagene.
2004 Sterk vekst i yrkesaktiviteten blant fødende kvinner Antall fødende kvinner med rett til fødselspenger, høyre akse 50000 40000 30000 20000 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 Kilde: NAV
Modell for å forklare og predikere sykefraværet Utarbeidet i SSB av Marte Solli i 2000 på data fra 1984-1998, oppdatert av Atle F. Bjørnstad i 2006 på data til og med 2004. Hensikten har vært å forklare og predikere sykefraværet i en makroøkonomisk konjunkturmodell. Antall avsluttede sykepengetilfeller og antall sykepengedager per sykepengetilfelle er modellert for 6 demografiske grupper Under 20 år, 20-29 29 år, 30-49 år, 50-59 59 år, 60-66 66 år, 67 år og over Kun sykefraværet utover arbeidsgiverperioden (langtidsfraværet) som er modellert Ingen kjønnsdimensjon i modelloppsettet Modelloppsettet tar hensyn til endringer i alderssammensetningen Forklaringsvariable Ledighet inngår med en tidsforsinkelse i antall sykepengetilfeller (ikke i antall sykepengedager per tilfelle), slik at lavere ledighet øker sykefraværet. Fanger opp konjunktursvingninger Gjennomsnittlig yrkesdeltakelse inngår med en tidsforsinkelse både i antall sykepengetilfeller og i antall sykepengedager per tilfelle, slik at høyere yrkesdeltakelse øker sykefraværet. Fanger opp konjunktursvingninger Fanger opp virkningen på sykefraværet av de marginale gruppene på arbeidsmarkedet Yrkesdeltakelsen i gruppen inngår slik at sykefraværet måles som andeler
Modellen fanger opp utviklingen i sykefraværet Antall millioner sykefraværsdager dekket av folketrygden (langtidssykefravær) 35,0 30,0 2009: +11,2% +0,7 pp 25,0 2010-12: -12,3% -0,8 pp 20,0 15,0 Modell Faktisk Prognose 10,0 5,0 0,0
Eldrebølgen l legger press på velferdsstaten Antall i aldersgruppen 25-59 år per person i aldersgruppen 60 år eller eldre 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Kilde: SSB, befolkningsframskrivning alt. MMMM 1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 2015 2018 2021 2024 2027 2030 2033 2036 2039 2042 2045 2048 2051 2054 2057 2060
Bidraget til sykefraværet fra befolkningsendringene i Yrkesandel som i 2004 Sykefraværsprosent som i 2004 Befolkningsprognoser etter alder og kjønn til 2025 Antall millioner sykefraværsdager dekket av folketrygden (langtidssykefravær) 40,0 35,0 30,0 25,0 Modell Faktisk 20,0 Prognose Framskrivning 15,0 10,0 5,0 0,0 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025
Sykelønnsordningen koster, og kommer på toppen av andre utgifter knyttet til eldrebølgen Inndekningsbehov i offentlige finanser, gjennomsnittlig skattesats i forhold til 2005 8,0 4,0 0,0 2005 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 2045 2050 2055 2060-4,0-8,0 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2007
Perspektivmeldingen, St.meld. nr. 9 (2008-2009), 2009) kap. 9 Kjernen i den nordiske samfunnsmodellen er samspillet mellom arbeidsmarkedet og velferdsordningene, jf. omtalen i kapitlene 4 og 5. Et godt fungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting og relativt små lønnsforskjeller utgjør et viktig grunnlag for velferd og utjevning. Utformingen av velferdsordningene har siktet mot å understøtte sysselsettingen, og har bidratt til å redusere den enkeltes risiko ved omstillinger. Samtidig har høy sysselsetting gitt et stort skattegrunnlag for finansiering av velferdsordningene. Bærekraften i modellen er avhengig av at den høye arbeidsinnsatsen opprettholdes. I motsatt fall vil både skattegrunnlagene og evnen til å finansiere velferdsordningene undergraves.
Fra 1. juli 2004 kom det en rekke innstramminger i i regelverket for sykelønn: Det skal vurderes gradert sykemelding foran aktiv sykmelding. Gradert sykemelding innebærer at man er sykemeldt en viss andel av ordinær arbeidstid, og arbeider i resten av tiden. Bare de dagene man har fravær fra jobben blir regnet som sykefravær. For aktiv sykemelding blir hele perioden regnet som sykefraværsdager. Det ble innført et aktivitetskrav for rett til sykepenger. Hvis den sykemeldte arbeidstakeren ikke har vært i aktivitet på 8 uker må det legges frem en utvidet legeerklæring. g Arbeidstakerne ble pliktig å medvirke til avklaring av sin funksjonsevne. se e