Føtter Prosjektrapport med fokusområde " Visuell kunst" for DKB-tilknyttede kompetansebarnehager. Arnatveit barnehage 2010 1
INNHOLD Forord s. 3 Del 1 PRESENTASJON AV PROSJEKTET 1 Prosjektbeskrivelse s. 4 Mål Delmål s.4 Rammebetingelser s.4 Valg av tema s.4 Forventninger i personalgruppen s.5 Ledelse og framdrift s.5 Personalutviklingsprosessen/prosjektarbeidets læring s.5 2. Teoribakgrunn s.6 3. Metode s.7 Kunstnersamarbeid s.7 Tiltak og arbeidsmetoder s.7 Verktøy brukt i prosessen s.8 4. Resultater s.8 Hva har prosjektet gitt barnehagen. s.8 DEL 2 EVALUERING s.9 1. Hva var bra med prosjektet? s.9 2. Hvorfor var det bra? s.10 3. Hva kan bli bedre? s.12 4. Hvordan kunne prosjektet blitt forbedret? s.13 DEL3- AVSLUTNING 1.Videreføring s.13 Litteraturliste s.15 Andre - vedlegg s.16 2
Forord: Våren 2010 har Arnatveit barnehage arbeidet med skulpturer, et prosjekt som fikk tittel:" Føtter." Vi har hatt glede av å samarbeide med kunstner, Vibeke Harild. Gjennom hennes kunnskap om fagområdet og væremåte har hun ledet oss fra ide til handling. En spennende prosess som har inspirert oss, og gitt både barn og voksne ny kunnskap. Vi er stolt av barna våre som alle har deltatt med stor interesse gjennom hele prosessen, som startet i februar og ble avsluttet 16. juni. En stor takk til personalet i den interne prosjektgruppen, avdelingspersonalet og den som har hatt ansvar for innkjøp og praktisk tilrettelegging. Alle har bidratt til det beste for helheten. Uten den enkelte sin innsats hadde vi ikke lykkes i å gjennomføre et så stort prosjekt med så mange aktører våren 2010. Underveis i prosjektet har vi fått god hjelp fra Fagavdelingen v/ Eric Duncan og Kjell Inge Øksendal. De har delt sin kunnskap med oss, og gitt konkret veiledning underveis. Det er godt å vite at vi blir sett, og at noen bryr seg om hvordan det går både underveis, og etter at prosjektet er avsluttet. Til slutt vil vi takke foreldregruppen for det engasjementet de har vist, tilbakemeldinger, og for deltakelsen på vår kunstutstilling 16. juni 2010 Med hilsen For Arnatveit barnehage Marta E. Tunes Styrer/prosjektleder 3
DEL 1. PRESENTASJON AV PROSJEKTET 1. Prosjektbeskrivelse Mål: Legge til rette for at barna tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Delmål: Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna får: - kulturelle møter med skulpturer i Bergen - filosofere rundt tema skulpturer/føtter - lage sin egen skulptur i samarbeid med profesjonell kunstner Rammebetingelser: Barnehagen har 60 barn fordelt på 4 avdelinger. Personalet har en lang erfaring med å arbeide prosjektorganisert. Vi fikk tildelt kr. 8000.- av Bergen Kommune, og vi søkte om kr. 21.000.- Pengene er i sin helhet gått til kunstnerhonorar, og totalt har vi hatt ca. kr. 19.000 i utgifter. Kr. 12.000 til kunstner og kr. 7000.- til materiell. I prosjektbeskrivelsen hadde vi som mål å ha en filosof tilknyttet prosjektet, men valgte å utelate dette grunnet økonomi. Material / verktøy brukt i prosessen: Gips løsvekt 6 pk a 5 kg 115.- Gipsbånd 325stk x 3 m a 9.48 3.080.- Hønsenetting 30 m 415.- Knipetenger 3 stk 309.- Bøtter 3 stk 50.- Maling 3 x 2.7 ltr 798.- Tråd galvanisert 3 pk 150.- Fotoark 6 pk 1.056.- Blekkpatron 6 stk 696.- Kunstner Honorar 12.000.- Totalt eks.mva 18.669.- Valg av tema: Personalgruppen har arbeidet med kunstprosjekt i 3 år, og i denne tiden fått ulike erfaringer med kunstnere og fokusområder. Barnehagen inkluderer barn med nedsatt funksjonsevne, og har fokus på et likeverdig barnehagetilbud av god kvalitet. Dette krever en individuell tilrettelegging av tilbudet, og lokal tilpasning av innholdet. Å arbeide med visuell kunst og skulpturer som appellerer til sansestimulering er noe vi har valgt bevisst, for å gi blinde barn og småbarn et utbytte av prosjektet. Tema" Føtter" er en direkte videreføring av vårt tidligere tema "Se min hånd". 4
"Føtter" er et nært tema som barna har et forhold til. Å filosofere rundt kroppen og ha samtaler om føtter var spennende og engasjerende. Tema ble knyttet til vårt prosjekt " Digitale verktøy". Våre samarbeidspartnere eks. fysioterapeut engasjerte seg med å lede en stund med fotmassasje som inkluderte stillhet og avspenning. Forventninger i personalgruppen: Vår suksess med prosjektarbeid er bl.a. at alle deltar. Å organisere et prosjekt krever et grundig forarbeid, at alle er involvert, engasjert og ikke minst fordeling av arbeidsoppgaver. I dette prosjektet er det styrer som koordinerer, går på eksterne møter og innkaller den interne prosjektgruppen til møter etter behov,( som ofte er i forkant av en aktivitet.) Personene som er med har en spesiell kompetanse og interesse for kunstfaglig arbeid. En fra hver avdeling deltar, og vil være den som rapporterer tilbake til de andre i sin gruppe. Valg av kunstner har hatt stor betydning for prosjektet. Vi har kjennskap til henne fra før. Det har vært et gjensidig ønske å arbeide sammen en gang til med utgangspunkt i vårt forrige prosjekt. Ledelse og framdrift: Idefase og skisse er hos oss blitt til på bakgrunn av erfaringer med tidligere prosjekt,og behov i barnegruppen. Kunstneren vi valgte har en evne til å skape gode relasjoner med og mellom barn under arbeidet. Utover å bli inspirert i samarbeidet har personalet lært om teknikk, innkjøp og bruk av utstyr i et kunstfaglig prosjekt. Kunstner tok seg god tid til å innlede og avslutte møtet med barna og oss. Styrer og en kulturkontakt har deltatt på eksterne møter og informert personalet i etterkant. En fra hver avdeling er med i den interne prosjektgruppen, og er drivkraften på avdelingen. Pedagogisk leder informeres på teammøtene om aktiviteter, og progresjon drøftes. Avdelingsmøtene diskuterer/reflekterer over oppgaver og framdrift. De fleste medarbeidere deler på å være med kunstneren under arbeidet. Hver avdeling har frihet til å velge sine arbeidsmåter, aktiviteter og uttrykk innenfor hovedmålet som er valgt for barnehagen. Utover arbeidet vi har utført med kunstner har hver avdeling gjort et stort arbeid utenom som tar for seg ulike områder med tema føtter. Vi har hatt fokus på dokumentasjon, og alle avdelinger bidrar. Dette har styrket barnehagen sitt arbeid og foreldrene har fått bedre innsyn i hva som skjer. Barnas produkter stilles ut 16. juni, da omgjøres barnehagen til et utstillingslokale. Foreldre inviteres til kunstutstilling. Personalutviklingsprosessen /prosjektarbeidets læring: Kunstprosjektet er relatert til andre prosjekt vi er med på. Eks. Digitale verktøy. Vi har brukt digitale verktøy både som arbeidsmåte( kopimaskin ved å ta kopi av barnas føtter) og digitalt kamera ( barna har tatt egne bilder av føtter) og som dokumentasjon ( Bilder tatt av voksne for å beskrive prosesser og produkt) Medbestemmelse og myndiggjorte medarbeidere er filosofien bak hvorfor vi velger å arbeide prosjektorganisert. Det en strukturert måte å arbeide på som gir retning for arbeidet, læringsutbytte og som danner grunnlag for vurdering. Det å arbeide prosjektorganisert gir resultater som: - personalet er mer åpne for innspill og utfordringer - prosjektarbeid er lærerikt, gir inspirasjon og entusiasme - prosjektet nedfelles i barnehagens planer 5
- faste dager settes av og det arbeides systematisk -oppretter interne prosjektgrupper som forbereder, beskriver og evaluerer arbeidet 2. Teoribakgrunn " Børn, der bevæges af kunst, samler på oplevelser, som huskes resten af livet. " Skaberglæden og livsfylden er den samme, om man er et lille barn, der sidder og tegner med jordbærmos, eller om man er en fuldvoksen høyt betalt kunstner" Dette sier Viggo Bro som er skuespiller og historieforteller. Barnehagens erfaring er at det vi arbeider systematisk med, og gjør et dypdykk på, gir et større læringsutbytte enn om vi ikke valgte denne arbeidsformen. På 90 tallet arbeidet barnehagen prosjektorganisert med Grieg. De barna som deltok på dette, som i dag er voksne husker ennå den gangen de gikk rundt i barnehagen som små Edvarder, og faktakunnskap om komponisten. Vi har snakket med flere 20 - åringer som alle sier det samme. Vi husker satsingsområdet, det vi la arbeid ned i og avgrenset. Jessen som har doktorgrad i prosjektledelse sier det mest positive trekk ved arbeidsformen er den sterkt problemløsende effekt. Problemet må identifiseres, målet beskrives og hensikten klargjøres. Vellykkede prosjekt har en motiverende effekt på medarbeidere. Kunst- og kulturformidling til børn er ikke kun vigtig, fordi oplevelserne kan sætte varige spor, men også fordi den kan lære børnene at manøvrere rundt i kulturelle rum, som findes i offentligheten, siger norske forsker i børnekultur Jorunn Spord Borgen. Videre sier hun at kommunikasjon er kunsten. For å skape optimale rom for formidlingen må vi gjøre valg og prioritere. Det som må prioriteres i møtet med barn er kommunikasjonen i selve formidlingssituasjonen.. Er ikke den god er vi sikret et dårlig resultat. Er kommunikasjonen god, kan vi håpe på effekter på kort eller lang sikt. Vi valgte en kunstner som er god på kommunikasjon og er opptatt av de samme verdier som barnehagen bygger på. Det å se barnet, varme og inkludering. Vår kunstner viste en genuin interesse for dette arbeidet, var forberedt, tok seg tid og hadde en grunnleggende respekt for barnet. Et praksiseksempel illustrerer denne kommunikasjonen: Støping av føtter- individuell oppfølging: 3åringene begynner å lage gipsskulptur på det verkstedet. Barna sitter på bordet. "Hvem vil sitte først;" sier Vibecke, kunstner. Da svarer jente og gutt, snart 4år, fra Maurtua; "det er ikke lov å sitte på bordet". En etter en setter seg på bordet, sitter konsentrert og får gips på. Andre barn og voksen legger gips på. Gutt 4år observerer, og blir gjentatte ganger invitert til å sitte på bordet. Hver gang rister han på hodet, og svarer kontant; "NEI". Arbeidsøkten går mot slutten. Pedagogisk leder kommer igjen ut og ser, og tar kontakt med gutten som observerer sine venner på bordet. Vibeke, kunstner og barne- og ungdomsarbeider gir uttrykk for at de ikke vet hva de skal gjøre for å få gutten med. Pedagogisk leder setter seg ned på en stol ved siden av gutten, og etter invitasjon kommer han og sitter på fanget. Kroppen hans er spent og etter hvert slapper gutten mer og mer av. Han protesterer på å få sokk og plastpose på foten sin. En annen voksen setter seg ned på en stol 6
tett ved og sammen klarer de to voksne å komme i gang med skulpturlaging på barnets fot. /*Parallelt med arbeidet på "verkstedet" er mor kommet for å hente, og da hun hører hva vi jobber med å få til, sier hun at hun kan komme igjen seinere. Gutten sitter på fanget, vi småprater mens voksen legger på gips. Jo lengre vi sitter, jo mer avslappet er gutten på fanget. Gutten smiler og ser stolt ut. Da mor kommer forteller voksen hva gutten har gjort, hva han har mestret. Mor smiler bredt og er glad for at han gjennomførte det. Kunstner utrykker at dette hadde hun ikke villet gjøre/klare -uten at pedagogisk leder hadde kommet til. Hun hadde ikke tidligere sett en slik vellykket individuell prosess for et barn. Viktig å behandle barna individuelt, slik at de får en positiv opplevelse av prosessen, og tar den gode erfaringen med seg videre til andre situasjoner. Til slutt vil jeg påpeke Rammeplan for barnehagen pkt. 1.9 Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn. Vi velger visuell kunst og arbeid med skulpturer for at alle barn ( også blinde) skal ha utbytte av innholdet. I boken Skulpturvandringer i Bergen har Kristian Blystad sin Torso som er plassert i Marken vært en kilde til inspirasjon. I vårt forrige prosjekt, "Se min hånd", var denne utgangspunktet for vårt arbeid. Alle barn og mange foreldre har vært i byen for å studere denne skulpturen. 3. Metode Kunstnersamarbeid: Barnehagen har hatt et godt og avklart samarbeid med kunstner. Hun har arbeidet fire hele dager i barnehagen med alle barn. På forhånd hadde vi et forberedelsesmøte sammen med den interne prosjektgruppen og representant fra fagavdelingen. Prosjektskissen var utgangspunktet for innholdet i møtet der tiltak, arbeidsmetoder og organisering ble besluttet. For oss var det viktig å videreføre det gode samarbeidet og de erfaringer vi hadde fra vårt forrige prosjekt. Tiltak og arbeidsmetoder: På begge småbarnsavdelingene: Lager en felles stor fot av hønsenetting og bandasjegips, samt støpe en fot. Føttene males og pyntes. Utover dette tas digitale bilder av føtter, maling,eventyr, drama, turer i skogen, sansestimulerende aktiviteter, kopi av føtter på kopimaskin m.m. På begge storavdelingene: 3 åringene støper to føtter. Støper sokkel til føttene. 4 og 5 åringene. Lager en stor fot av hønsenetting og bandasjegips. Maler og pynter foten. 7
På avdelingene: - tar barn digitale bilder av sine føtter - kopierer sine føtter på kopimaskin - tegner og klipper ut føtter- samtale og filosofi rundt kroppen og bein, dets funksjon. - fotmassasje i samarbeid med fysioterapeut Jente 6 år:det er som å smøre krem på babyer." Verktøy brukt i prosessen:.gips løsvekt -bandasjegips -hønsenetting -knipetenger -bøtter -acrylmaling -dekor -fotoark -digitale kamera -data -kopimaskin -smartboard 4.Resultater Hva har prosjektet gitt barnehagen. Vi avslutter med kunstutstilling 16. juni 2010. Dette blir en erstatning av en sommerfest som måtte gå ut grunnet streik i kommunal sektor. Sammen med kunstner presenterer barnehagen prosjektet på et seminar i september som blir arrangert av Fagavdelingen. Barna vil få sine produkter med hjem, noe de gleder seg til. Tidligere er dette blitt godt mottatt av foreldre som anerkjenner barnas kunst med å gi den hedersplassen i stuen. Prosjektet har gitt barnehagen kunnskap om å arbeide kunstfaglig. Vi har fått øve oss på å legge til rette for et estetisk arbeid i samarbeid med kunstner. Personalet har lært om det estetiske fagområdet, og den betydning dette har for barna. Vi har fått tekniske ferdigheter. Gjennom arbeidet med barna, observasjon og praksisfortellinger er det dokumentert at barna har hatt et utbytte av " Føtter" prosjektet. 8
Vi er motivert til å fortsette og ønsker å videreføre vårt arbeid som kompetansebarnehage. Gutt 4 år." De føttene har jo fått støtte. Akkurat som telefonhånden" Ja, sier voksen, de har fått støtte" Gutt 4 år. "Hvordan skal føttene stå? - vi må ha spiker i de". Jente 4 år: "Min skal stå som en ballerina." Gutt 2 år: "Det er en trollfot, en Gutter 6 år. " Det er gøy å male. Kjempestor trollfot" DEL 2 - EVALUERING 1.Hva var bra med prosjektet? Valg av kunstner og fokusområde. Kunstners faglige og personlige egenskaper. At prosjektet er for alle barn. Føtter kan vi identifisere oss med, og arbeidet har skapt engasjement hos barna. De fleste av barna synes det var kjekt å delta. De var med på alle prosessene som forberedelse, gjennomføring og dokumentasjonsarbeidet. Personalet hadde god erfaring og kunnskap om lignende arbeid fra før. Dette gjorde at vi var godt forberedt på hvordan arbeidet måtte organiseres og vi hadde tekniske forkunnskaper. 9
Deltakere på nettverksmøter med de andre barnehagene fikk ideer som ga inspirasjon og kunnskap. Å lede prosjekt krever en innsats av personalet. Vi er fornøyd med måten å organisere oss på, noe den interne prosjektgruppen har bidratt til. De store avdelingene organiserte arbeidet underveis med å innrede et verkstedsrom. På den måten kunne barna komme og gå når de selv var motivert til å arbeide med foten sin. Barna viste en stor iver og glød for malingsarbeidet. En voksen har stor kunnskap på fargelære, noe som tydelig ga positive resultater for barna. De er ivrige med å blande farger, og synes det er spennende å se hvilke farge det blir, og de lærer om farger. Gutt 6 år." Se på den fargen, stilig! Gutt 5 år:" Se på den fargen"! Haoww-oo-w. ( gul og mørk grønn) Stilig, den vil jeg ha", Jente 4 år:" Det er gøy å male, jeg vil male min ferdig i dag". Gutt 5 år:" Hvis du blander de fargene blir det brunt "Jeg er en kunstner, dere er kunstnere, vet dere det? " Jente 6 år:" Det er bedre å bruke rulle enn pensel. Det er ikke om å gjøre hvem som er finest. Vi kan ikke bare male en fot så er vi ferdig" Gutt 6 år:" Min yndlingsfarge er grønn og blå" Gutt 5 år:" Se- så fort Jon maler, han er god Gutt 6 år:" Jeg vil ha gule og røde tær" 2.Hvorfor var det bra? En gjennomtenkt plan. Et personalet som er forberedt og motivert for oppgaven, og som har erfaringer og kunnskap om tema. Et tilstedeværende personale som observerer og følger opp barnets initiativ i prosessen. De organiserer med å tilrettelegge rommet på en måte som muliggjør at barna kan arbeide når de ønsker, og får gjort seg ferdig. Barna klipper gips og er dypt konsentrert mens de hører på instrumental musikk. De bruker fantasien når de klipper og former hønsenettingen til en fot. Barna former, klipper og syr med ståltråd under kyndig veiledning av kunstner. Under arbeidsprosessen lærer barna om fotens oppbygging. Vi klarte å organisere oss slik at det ble hyggestund med barna, og det var tid og ro til å følge opp individuelle initiativ. Barna har ved utsagn og engasjement vist at de eier prosjektet, og dette tror vi har sammenheng med at personalet har lagt til rette for at " Føtter" ble satt inn i en helhetlig sammenheng. 10
Eller barna undret seg sammen om hva føtter er. Aktuelle spørsmål som ble snakket om: Hva er føtter? Hvordan ser føtter ut? Hva bruker vi føttene til? Føtter er forskjellig i størrelse og form? Hvordan kan vi bevege føttene? Hva er inni føttene? Hvordan ser foten ut under? Barna tok føttene nedi en skål med snø, og fikk kjenne at det ble kaldt. På kopimaskinen fikk barna se hvordan foten ser ut under, eller når de i samlingen satt i ring uten sokker på. Jente 5 år: " Når vi er voksne vokser ikke foten mer, men når vi er barn blir den større og større" Gutt 4 år :"Jeg har laget en dragehånd. Nå er det en dragefot," Gutt 5 år:" Dette er gøy, jeg vil klippe mer" Gutt 6 år: Jeg har prøvd dette hjemme før" Jente 4 år:" Jeg vil male lenge" Bare litt til" Gutt 4 år:" Hvis du legger på gips, så stryker jeg fint" Å ta i en gipsblanding var ikke noe alle hadde gjort før: Gutt 5 år:" Det var ekkelt å ta på sånn bandasje" Jente 5 år:" Litt slim, ekkelt. Det var nesten som å holde en bæsj" Gutt 6 år:" Det er ekkelt å ta på" Prosjektet får en begynnelse, prosess og avslutning. Vi arbeider tverrfaglig med tema, kombinerer kunst, verktøy og bruk av språket. Barna lyttes til, de får bruke fantasien og blir møtt med anerkjennende voksne der barnas innspill følges opp i handling. 16. juni hadde vi utstilling av prosjektet " Føtter." Avdelingene ble omgjort til kunstlokaler med klassisk bakgrunnsmusikk, delikate fruktfat der barnas kunst hadde fokus. Barns kommentarer: Jente 2 år:" Her var det mange fine farger. Det var fint å se på." Jente 4 år: " Dette var en stilig utstilling." En småbarnsavdeling, Andedammen, har vært på tur i " trollskogen". Her hentet både barn og voksne inspirasjon til prosjektet. De tok med seg naturmateriale til å pynte foten sin. De har hatt eventyrstunder og dramatisert, " De tre Bukkene Bruse". Barna synes det var spennende å arbeide med trollfot, og de lurte på om det bodde små troll inne i selve foten. 11
Andedammen har dramatisert eventyret, De tre Bukkene Bruse". Trollfoten barna har laget var en stor inspirasjonskilde i dette arbeidet. Barnas utsagn under prosessen: Gutt 3 år: "Trollet ler sikkert- han er ikke sint på deg. Han bare ler på oss." Gutt 3 år: "Var det skummelt får du ikke til å male. Det trollet er vekke så da kan du male- det er bare en tunnell. " Jente 2 år: "Trollefoten er litt større enn min fot." Gutt 3 år:" Den ( om trollfoten) er så stor nesten som en seilbåt." 3. Hva kan bli bedre? Vi hadde en plan med de yngste. Fotavtrykk i gips, men gipsen var for bløt. Det ble noe venting og vi måtte avbryte. Arbeidet bør være organisert på en måte der vi unngår at de aller yngste barna må vente. Her kunne vi testet på forhånd at det tekniske virket før vi satte i gang med så store grupper. Generelt er tiden og ro til arbeidet en forbedringsfaktor. Vi kan bli mer tydelig på hvem som har ansvar for hva, og hvilke forventninger kunstner og personalet har til hverandre..på den måten kan kunstner og personalet utfylle hverandre, og vi oppnår en bedre flyt i arbeidet. Vi bruker " puterommet" til verkstedsrom, og dette rommet har en stor gjennomgangstrafikk. Dette kan være forstyrrende for de gruppene som arbeider der. Vi må bli bedre på å beregne og tydeliggjøre en innkjøpsliste. Vi fikk for eksempel. feil maling, og for lite gips. 4.Hvordan kunne prosjektet blitt forbedret? En bedre plan i forkant som beskriver grupper, organisering og ansvar er noe vi vil se på til neste gang. Siden vi hadde gjennomført et lignende prosjekt fra før med samme kunstner manglet kanskje detaljer i forberedelsene. Vi har på samme tid deltatt i prosjektet " Små folk- stor sak" som har krevd mye personalmøtetid. I et senere prosjekt må det settes av fellestid til forberedelse og kommunikasjon mellom avdelinger. Det var mye som " gikk av seg selv" som vi forrige gang måtte beskrive i en skisse. Kunstner var inne fire hele dager med et kort mellomrom. Det er en utfordring å utnytte hele tiden hennes, og på samme tid ivareta barnas behov for mat, hvile. 12
Vi har vært godt fornøyd med kunstneren sin evne til å tilpasse sitt arbeid etter barnas og barnehagens behov. Det vil være en "prøve og feile prosess" på hva som er den mest gunstige tiden å ha kunstner tilstede, og hva som også lar seg gjennomføre i praksis. Det vi trenger av materiell må være tilstede når vi trenger det. Her kan det bli bedre på innkjøpsliste og justeringer. Vi ser at dette prosjektet nesten var helt identisk med " Se min hånd". Dette ga flere fordeler, vi var trygg med materiale og det ga muligheter for en progresjon/ helhet i det pedagogiske med barna. Likevel kunne det "låse" noe for kreativitet og nyskapenhet. Det er en utfordring å finne balansen mellom det vi kan fra før og nye utfordringer som kan skape læring. DEL 3. AVSLUTNING 1. Videreføring. Personalet har fått en solid kunnskap på å arbeide med skulpturer ved bruk av gips, hønsenetting og å støpe i gips. Vi har også lært å støpe i sand, og kan mestre dette på egenhånd. Skulpturprosjekt er mulig å arbeide med for alle barn, både de aller yngste, og barn med nedsatt funksjonsevne. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra foreldre om at barna har snakket om prosjektet hjemme, og det store utbyttet for eksempel blinde barn har hatt av denne prosessen. I Bergen sentrum finnes mange skulpturer som er et godt utgangspunkt som inspirasjonskilde og tema for et slikt prosjekt. Barna får bruke sansene sine, og det stimulerer til språklig aktivitet, kommunikasjon og filosofi. Noe som igjen legger til rette for at barna selv får medvirke og gi uttrykk for sitt syn på dette arbeidet. Vi har hatt fokus på dokumentasjon underveis i prosessen, bilder og de voksne har hatt notisbøker lett tilgjengelig for å kunne notere ned barnas utsagn. Ved å være lydhør, notere ned, analysere bildene justerer de voksne arbeidet og møter barnas synspunkter mer bevisst. Denne arbeidsmetoden kan implementeres i andre hverdagsaktiviteter i barnehagen. At barnas synspunkter skal tillegges vekt er en rett barna har ( 3 Barns rett til medvirkning) Barn må oppleve tilknytning og fellesskap, og kjenne at de kan utøve sin selvbestemmelse og uttrykke egne intensjoner. Dette oppnås om personalet lytter og tolker barns kroppsspråk, er observante og følger opp med handlinger. Å være en observant, reflektert og bevisst voksen er en forutsetning for å lykkes i at barna skal ha en reell medvirkning.. Å ha et godt samarbeid med kunstner har stor betydning for resultatet av prosjektet. Vi har mange erfaringer etter 4 år med kunstprosjekt.det å avklare forventninger til hverandre, å ha et oppstartmøte i den interne prosjektgruppen kan være et godt utgangspunkt. I " Føtter" hadde vi tidligere erfaringer å knytte prosessen til. Det kunne virke positivt for den tekniske delen eks, materiell, men også låse for kreativiteten, da vi hadde et bilde fra før om hvordan resultatet ville bli. Neste gang kan vi bruke kunstner sin kompetanse mer i idefasen, og utfordre personalet til å finne nye fokusområder. Foreldre har gitt gode tilbakemeldinger, men hatt en tilskuer/besøksrolle. 13
Vi kunne i større grad involvere foreldre i prosessen underveis. Invitert til deltagelse, og til å bidra med ideer og / eller brukt foreldre sine arbeidsplasser og kompetanse på området. Helhetsvurderinger vår er likevel at " Føtter" har vært et vellykket prosjekt, noe som ikke minst ble tydelig for oss når vi presenterte resultatet på kunstutstilingen vår. Et utdrag fra kunstutstillingen på avd. Bikuben 14
Litteraturliste Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsdepartementet (2006) Skulpturvandringer i Bergen, Anne Helene Falnes Skogland, Bergen Kommunes Fond til kunstnerisk utsmykking av byen, (2001) Formidlingens rom. Om åt skape de optimale rammer omkring kunst-og kulturformidling, Jorunn Spord Borgen, Oslo, Norsk Kulturråd ( 2003) www.kulturrad.no/publikasjoner At investere i fantasien. En glemt eller gemt ressource?, Viggo Bro, Kunst-og kulturformidling til de 3-6 årige. www.vigga.dk vigga@vigga.dk Nettsideadresse Kunstner Vibeke Harild. http://www.vedholmen-galleri.com/ Andre kilder: Notat fra avdeling Knøttene v/ Liv Marit Holck 15
. 16