Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Hovedutvalg for oppvekst og kultur Møtedato: 07.11.2012 Møtested: Teie skole, Gindstuveien 31 Møtetid: Kl. 18:00 Forfall meldes til politisk sekretariat tlf. 91877985, epost: postmottak@notteroy.kommune.no Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksliste Sak nr. Sakstittel 029/12 Spørsmål og informasjon 030/12 Rapporter over tilstand i Nøtterøyskolen 031/12 Høring - Endringer i barnevernloven 032/12 Rullering av handlingsprogram for anlegg for idrett og friluftsliv 2013 033/12 Spillemiddelsøknader for 2013 034/12 Kommunalt tilskudd til frivillig kulturformål 2012 035/12 Kulturstipend 2012 036/12 Frivillighetspris 2012 037/12 Kulturpris 2012 Erik Holmelin utvalgsleder
Side 2 av2
Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/29127 Arkiv: FE- Saksbehandler: Monica Rønning Molvig, Telefon: 33 40 20 17 Sekretariatsseksjonen Spørsmål og informasjon Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur 07.11.2012 029/12 Spørsmål til spørretimen <skriv inn? her>
Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/28735 Arkiv: FA-A20, TI-&14 Saksbehandler: Kjell Jensen, Telefon: 33 40 21 05 Skole- og barnehagekontoret Rapporter over tilstand i Nøtterøyskolen Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 07.12.2011 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 07.11.2012 030/12 Formannskap - administrasjonsutvalget 14.11.2012 Formannskapet 14.11.2012 Rådmannens innstilling Rapporten om tilstanden i opplæringen i Nøtterøyskolen 2012 tas til orientering.
Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Rapport om tilstanden i opplæringen i Nøtterøy kommune 2012.pdf Kortversjon Føringene i opplæringsloven sier at kommunens øverste organ skal ha en årlig rapport om tilstanden i opplæringa. Kommunen bestemmer selv når på året rapporten skal gis. Som et minimum er det krav at rapporten skal si noe om læringsmiljø, læringsresultater og frafall, der det siste punktet først og fremst gjelder for videregående opplæring. Rådmannen har lagt vekt på å gjøre rapporten så tilgjengelig som mulig, uten alt for mange detaljer. Sammen med understående dokumenter, gir den en samlet oversikt over viktige forhold i Nøtterøyskolen. Kvalitetsplanen (Kommunestyret januar 2012). Orientering til HOK om omfang og virkemidler for å redusere spesialundervisning i skolen (HOK mars 2012) Handlingsplanen (HOK april 2012) Rapport fra oppfølgingen av Forvaltningsrevisjonen: Måloppnåelse og ressursbruk i Nøtterøyskolen (HOK juni 2012). Innledning Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) s. 24 - at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for
å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 (2006-2007) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven 13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Vurderinger Denne rapporten baserer seg på statistisk materiale, som til dels er innrapport til grunnskolens informasjonssystem (GSI), elevundersøkelsen og resultater fra nasjonale prøver og eksamen. Fra rådmannens side er det forsøkt å gi objektive beskrivelser av dagens situasjon. Til tross for dette vil det alltid være innslag av vurderinger. Forståelse av resultater og statistisk materiale, vil alltid gi rom for tolkninger. Etter rådmannens vurdering gir rapporten et realistisk bilde av nåværende ståsted, noe som kan gi godt grunnlag for framtidige beslutninger, både politisk, administrativt og ved den enkelte skole. Resultatet fra rapporteringen, vil kunne gi innspill til vurdering i forbindelse med budsjettarbeidet.
Konklusjon Rådmannen anbefaler at rapporten om tilstanden i opplæringen (tilstansdrapporten) i Nøtterøy kommune i 2012 tas til orientering.
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty 1 uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx RAPPORT OM cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Tilstanden i opplæringen i Nøtterøy kommune wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui 2012 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg hjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxc vbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg hjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxc vbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg hjklzxcvbnmrtyuiopasdfghjklzxcvbn mqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwert yuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklz xcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnm qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty
2 INNHOLD INNLEDNING...3 BAKGRUNNSTALL...3 LÆRINGSMILJØET...6 LÆRINGSRESULTATER...10 FRAFALL I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING...19 ELEVFRAVÆR PÅ UNGDOMSTRINNET...20 VOKSENOPPLÆRING...21 UTFORDRINGER...22
3 INNLEDNING Opplæringsloven krever at kommunestyret skal ha en årlig rapport om tilstanden i skolen. Dette er tredje året denne rapporten foreligger. Målet er at tilstandsrapporten skal gi skoleeieren et konkret grunnlag for videre utvikling av kvaliteten på egne skoler. Det er et krav at rapporten skal si noe om læringsmiljø, læringsresultater og frafall, der det siste punktet først og fremst gjelder frafallet i videregående opplæring. Administrasjonen har med bakgrunn i egen årsplanlegging og vurdering av hvilket tidspunkt som er mest gunstig, valgt å legge fram tilstandsrapporten i løpet av høsten hvert år. Tilstandsrapporten må ses i sammenheng med: Kvalitetsplanen (Kommunestyret januar 2012). Orientering til HOK om omfang og virkemidler for å redusere spesialundervisning i skolen (HOK mars 2012) Handlingsplanen (HOK april 2012) Rapport fra oppfølgingen av Forvaltningsrevisjonen: Måloppnåelse og ressursbruk i Nøtterøyskolen (HOK juni 2012). Det er all grunn til å verdsette det gode arbeidet som gjøres ute på skolene. Læringsresultatene er gode. Denne tilstandsrapporten underbygger dette. Det er likevel helt nødvendig å ha et sterkt fokus i alle ledd for å opprettholde og aller helst få en ytterligere framgang på læringsresultatene. Det er behov for å forsterke de tiltakene som er igangsatt og å iverksette nye tiltak. Dette vil administrasjonen komme tilbake til i forbindelse med rullering av Handlingsplanen (vinteren 2013). BAKGRUNNSTALL ELEVTALLSUTVIKLING OG SKOLEKAPASITET Det vises til Tilstandsrapporten for 2011 og Kommuneplan 2011 2023. Der gis det oversikt over elevtallsutviklingen i åra som kommer. Tallene baserer seg på kommuneplanens bolig- og demografiutvikling, og gir en indikasjon over hvordan antall elever og skolekapasitet vil harmonere i framtida. Nøtterøy kommune har en desentralisert skolestruktur, med faste opptaksområder. Det betyr at det er variasjon i skolenes størrelse. Noen av skolene har et større areal enn nødvendig, og har dermed kapasitet til å ta inn flere elever enn det dagens elevgrunnlag gir grunnlag for. Uten økt boligbygging og tilflytting til kommunen vil elevtallet gå ned. Med tilsvarende innflytting som de siste årene, viser prognosen at elevtallet reduseres med totalt 2,0 %, fordelt med 0,9 % på barneskolen og 4,5 % på ungdomsskolen. Dette indikerer at en er avhengig av flere flytter til kommunen for å opprettholde stabilt elevtall. Prognosene viser at samtlige barneskoler vil ha tilstrekkelig kapasitet i hele kommuneplanperioden, med de rekkefølgebestemmelser som er definert for nye boligområder. Imidlertid er det viktig å ha ekstra oppmerksomhet mot Teie, som er den kretsen som tradisjonelt har økt elevtallet mer enn prognosene har vist. Dersom dette fortsetter, kan det på et gitt tidspunkt bli en utfordring å få plass til alle elevene ved nye Teie skole. Dette kan i tilfelle løses ved å endre kretsgrenser, noe som kan være positivt for bl.a. Herstad skole. Med manglende boligbygging i denne kretsen, vil dette etter prognosene være den skolen med størst reduksjon i elevtallet.
4 Det vil også være nok ungdomsskoleplasser i hele planperioden, men det kan være behov for å tilpasse elevflyten mellom Borgheim og Teigar for å utnytte kapasiteten på best mulig måte. Det kan bety at noen elever mot slutten av perioden, som etter dagens ordning har Borgheim som skole, må få sitt tilbud på Teigar For øvrig er det i modellene for elevtallsutviklingen tatt hensyn til generasjonsskiftet i de ulike kretsene. Kostra-tall Noen utvalgte Kostra- tall for 2001-2011 sammenlignet med de største kommunene i Vestfold og gjennomsnittet for Vestfold gir et bilde av ressursinnsatsen på disse områdene i Nøtterøy kommune. Netto driftsutgifter pr. innbygger 6-15 år i kroner, grunnskoleundervisning i 2007-2011 Vestfold Landet Nøtterøy Tønsberg Horten Sandefjord Larvik snitt Oslo snitt 2007 71 200 66 600 60 600 69 600 63 300 67 900 71 200 2008 74 200 72 700 69 300 76 500 71 400 74 600 78 500 2009 77 501 74 030 72 824 79359 78 073 80 822 77 968 2010 78 550 81 397 71 813 84 701 82 427 82 345 82 144 2011 83274 85605 74250 84271 83813 84766 91733 Tabellen viser Kostnadsutviklingen fra 2010 til 2011, viser at ressursinnsatsen i Nøtterøyskolen har nærmet seg Vestfoldgjennomsnittet. Men fortsatt er det slik at Nøtterøy bruker mindre enn snittet i Vestfold, og mindre enn snittet i landet for øvrig. Tallene viser at det brukes mindre ressurser på skoledrift i Vestfold enn landet for øvrig. Elever pr. undervisningsrelatert årsverk, prosent. 2007-2011 Vestfold Landet Nøtterøy Tønsberg Horten Sandefjord Larvik snitt Oslo snitt 2007 11,7 13,1 14,2 12,1 14,0 12,6 12,1 2008 12,3 12,7 13,9 12,3 14,3 12,7 12,0 2009 12,3 12,8 14,2 13,0 14,3 13,1 12,1 2010 14,2 14,2 16,8 14,5 15,7 14,7 14,7 2011 13,9 14,1 17,1 14,5 15,1 14,4 13,4 Tabellen viser: Antall elever pr. undervisningsårsverk kan variere fra år til år, uten at det nødvendigvis henger sammen med den generelle ressursinnsatsen. Små variasjoner i enkelttall kan variere i takt med antall elever i årskullet, uten at det influerer på det totale klassetallet. Likevel gir tabellen en indikasjon og en pekepinn på to forhold, som på sett og vis går noe mot hverandre. 1. Antall elever pr årsverk kan beskrives som en kvalitetsindikator, der færre elever anses som kvalitativt bedre enn det motsatte. Uten å vurdere dette nærmere her, vil det være større mulighet for å nå målet om tilpasset opplæring når gruppestørrelsene reduseres. 2. Gruppestørrelsen kan også vurderes i et effektiviseringsperspektiv. Flere elever i klassene uten at det settes inn ekstra lærerressurser, vil være økonomisk effektivt og kunne gi et større handlingsrom. For å oppnå effektivisering er en endring av skolestruktur et mulig tiltak.
5 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent. 2007-2011 Vestfold Landet Nøtterøy Tønsberg Horten Sandefjord Larvik snitt Oslo snitt 2007 7,9 6,0 4,2 7,7 8,7 7,2 6,3 2008 8,1 7,4 4,4 7,6 8,1 7,4 7,0 2009 8,5 7,9 4,8 8,3 7,8 7,8 7,6 2010 9,8 10,3 6,0 9,5 8,6 7,5 9,0 2011 11,2 10,7 6,4 9,4 10,0 9,6 8,6 Timer til spesialundervisning i prosent av læretimer Vestfold Landet Nøtterøy Tønsberg Horten Sandefjord Larvik snitt Oslo snitt 2007 17,6 17,6 13,0 18,9 15,2 16,3 15,2 2008 19,0 17,9 10,4 18,1 10,1 15,6 15,9 2009 17,7 19,8 12,0 16,8 12,0 16,0 16,0 2010 17,8 23,4 14,2 17,5 13,5 16,6 17,7 2011 20,1 22,9 14,9 18,1 18,7 18,9 18,3 Tabellene viser: Tendensen fra tidligere år har fortsatt i 2012, noe som er dokumentert i egne saker om emnet. Nøtterøy ligger høyere enn både Vestfold- og landsgjennomsnitt, både når det gjelder antall elever som får spesialundervisning og hvor stor andel av de totale lærertimetallet som går til spesialundervisning. Forskjellen mellom kommunene gir rom for flere tolkninger, men felles er at økt andel spesialundervisningstimer går på bekostning av det helhetlige tilbudet. Generelt kan en si at spesialundervisning bør gis til et begrenset antall elever, framfor få timer til mange. Det betyr at elever i gråsonen må få tilpasset tilbud innenfor klassens rammer. Det vises for øvrig til egen sak til HOK i mars 2012 om emnet, der det fremsettes mål og tiltak for å redusere omfanget av spesialundervisningen. Driftsutgifter pr. elev i vanlig grunnskole i kroner, inventar og utstyr. 2007-2011 Nøtterøy Tønsberg Horten Sandefjord Larvik Vestfold snitt Landet Oslo snitt 2007 590 810 350 1280 930 770 880 2008 570 680 300 1750 500 740 710 2009 787 684 364 1139 334 626 691 2010 699 1 238 302 1 068 389 834 723 2011 919 975 386 848 365 686 799 Tabellen viser en økning som bla. skyldes: Ekstra kostnader knyttet til innflytting på Teigar ungdomsskole. Oppgradering av IKT på noen av skolene.
6 Driftsutgifter pr. elev i vanlig grunnskole i kroner, undervisningsmateriell. 2007-2011 Vestfold Landet Nøtterøy Tønsberg Horten Sandefjord Larvik snitt Oslo snitt 2007 1 740 1 710 1 660 2 000 1 490 1 720 1 810 2008 2 310 1 490 1 480 2 070 1 520 1 720 1 810 2009 1 389 1 222 1 209 1 403 1 268 1 390 1 536 2010 1222 1 486 1 691 1 282 1 118 1 422 1 352 2011 1375 1316 1358 1172 955 1287 1484 Tabellen viser: Utgiftene til undervisningsmateriell ble økt i 2008, som følge av engangsinnkjøp av nye lærebøker som følge av K06. I 2010 ble det brukt noe mindre til dette formålet enn året før. For øvrig var 2011 siste året skolene betalte tilbake engangsinvesteringen til lærebøker/læremidler i 2008. I budsjettet for 2012 er det lagt tilbake 0,5 mill. Andel barn i % i alderen 6-9 år i kommunal og privat SFO i 2007-2011 Vestfold Landet Nøtterøy Tønsberg Horten Sandefjord Larvik snitt Oslo snitt 2007 77 79 76 57 63 68 58 2008 80 78 76 57 62 67 59 2009 74,6 75,1 71,7 55,4 60,3 65,0 58,7 2010 74,8 77,2 70,8 56,2 61,1 64,8 65,9 2011 74,9 80,3 74,4 57,6 62,5 67,6 61,3 Tabellen viser: Fortsatt er det flere barn i SFO i Nøtterøy enn de fleste andre kommuner. Antallet har stabilisert seg de senere år. Oppholdsbetaling på SFO øker årlig i forhold til konsumprisindeks. LÆRINGSMILJØET Tallene som kommer fram rundt læringsmiljø er hentet fra Elevundersøkelsen. Det er en undersøkelse der elever i grunnskolen og videregående skole svarer på ulike spørsmål knyttet til læringsmiljøet og hvordan den enkelte elev subjektivt opplever dette. Elevundersøkelsen er obligatorisk for 7. og 10. trinn i grunnskolen. På barnetrinnet måles læringsmiljøet gjennom indeksene sosial trivsel, trivsel med lærere, mestring, elevdemokrati, fysisk læringsmiljø, mobbing på skolen, motivasjon og faglig veiledning. I tillegg har man fra skoleåret 2011/2012 innført variabelen faglig utfordring. De ulike indikatorene måles i skalaen 1 5, hvor høy verdi er positivt for alle indikatorene unntatt mobbing. For denne indikatoren betyr lav verdi det samme som liten forekomst av mobbing. Når man ser på de 9 ulike indikatorene som blir målt, ligger Nøtterøy Kommune(NK) for barnetrinnet stort sett jevnt med snittet for Vestfold og landet for øvrig på samtlige indikatorer. Der det er forskjeller er de små slik at man skal være forsiktig med å legge for mye i tallene, men i positiv retning kan det nevnes at NK er målt til 0,1 bedre enn snittet for Vestfold og nasjonalt på indikatorene sosial trivsel, mobbing og faglig veiledning. Ellers så kan det bemerkes at Nøtterøy kommune ikke går fram i forhold til i fjor på noen av indikatorene. På fem av indikatorene er det en nedgang fra i fjor, mens tre måles til det samme som i fjor. Indikatoren faglig utfordring er ny og har ikke noe sammenligningsgrunnlag.
7 Tabell 1: Oversikt over resultatet på barnetrinnet for de ulike indikatorene sammenlignet med andre. NK Komm.gr13 Vestfold Nasjonalt Sosial trivsel 4,5 4,4 4,4 4,4 Trivsel med lærerne 4,1 4,1 4,1 4,1 Mestring 3,9 3,9 3,9 3,9 Faglig utfordring (ny) 4,1 4,1 4,1 4,1 Elevdemokrati 3,6 3,7 3,6 3,6 Fysisk læringsmiljø 3,1 3,2 3,1 3,2 Mobbing på skolen 1,3* 1,4* 1,4* 1,4* Motivasjon 4,2 4,3 4,2 4,3 Faglig veiledning 3,5 3,4 3,4 3,4 (*) = I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Når det gjelder utviklingen for barnetrinnet i Nøtterøy kommune de siste fem årene(tabell 2) var det i fjor en markant framgang for noen indikatorer mens man i år ser noe tilbakegang igjen. Dette gjelder spesielt indikatorene trivsel med lærere, fysisk læringsmiljø, motivasjon og faglig veiledning. I fjor påpekte administrasjonen at indikatoren fysisk læringsmiljø ville bli interessant å følge utviklingen på siden man fikk en så markant endring fra 3,0 i 2009/10 til 3,5 i 2010/11. Nå er denne indikatoren har gått tilbake igjen (til 3,1) slik at det kan se ut til at resultatet i fjor var noe høyt i forhold til det reelle. Det er positivt at indikatoren mobbing på skolen har en nedadgående tendens gjennom perioden. Tabell 2: Nøtterøy kommunes utvikling i læringsmiljø på barnetrinnet de 5 siste årene: 2007/08 2008/09 2009/10 2010/11 2011/12 Sosial trivsel 4,3 4,2 4,4 4,5 4,5 Trivsel med lærerne 3,9 3,7 3,9 4,3 4,1 Mestring --- --- 3,9 4,0 3,9 Faglig utfordring(ny) --- --- --- --- 4,1 Elevdemokrati 3,4 3,5 3,5 3,6 3,6 Fysisk læringsmiljø 3,0 3,0 3,0 3,5 3,1 Mobbing på skolen 1,5* 1,5* 1,4* 1,3* 1,3* Motivasjon 4,2 4,0 4,1 4,4 4,2 Faglig veiledning 3,5 3,5 3,4 3,7 3,5 (*) = I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. På ungdomstrinnet(tabell 3) måles elevene på 11 indikatorer. I tillegg til de 9 indikatorene som måles i barnetrinnet måles man også på medbestemmelse og karriereveiledning. Her ligger NK stort sett rundt snittet for Vestfold og nasjonalt på de ulike indikatorene. For indikatoren elevdemokrati har NK en framgang fra i fjor (3,2) slik at NK nå(3,4) ligger noe høyere enn Vestfold (3,1) og nasjonalt (3,2). Som i fjor ligger NK (3,2) noe lavt på indikatoren karriereveiledning sammenlignet med Vestfold (3,5) og nasjonalt (3,6). For denne indikatoren kan det også leses av en nedadgående tendens de siste tre årene.
8 Tabell 3: Oversikt over resultatet på ungdomstrinnet for de ulike indikatorene sammenlignet med andre. NK Komm.gr. 13 Vestfold Nasjonalt Sosial trivsel 4,2 4,3 4,2 4,3 Trivsel med lærerne 3,6 3,8 3,7 3,8 Mestring 3,7 3,8 3,7 3,8 Faglig utfordring 4,1 4,1 4,1 4,1 Elevdemokrati 3,4 3,2 3,1 3,2 Fysisk læringsmiljø 3,0 2,7 2,6 2,7 Mobbing på skolen* 1,5* 1,4* 1,5* 1,4* Motivasjon 3,7 3,8 3,7 3,8 Faglig veiledning 3,1 3,1 3,1 3,1 Medbestemmelse 2,3 2,3 2,3 2,3 Karriereveiledning 3,2 3,6 3,5 3,6 (*) = I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Tabell 4: Utvikling i læringsmiljøet i Nøtterøy på ungdomstrinnet de 5 siste årene: 2007/08 2008/09 2009/10 2010/11 2011/12 Sosial trivsel 4,2 4,3 4,2 4,2 4,2 Trivsel med lærerne 3,6 3,7 3,7 3,8 3,6 Mestring --- --- 3,8 3,8 3,7 Faglig utfordring --- --- 4,1 4,2 4,1 Elevdemokrati 3,2 3,2 3,4 3,2 3,4 Fysisk læringsmiljø 2,5 2,8 2,7 2,6 3,0 Mobbing på skolen 1,4* 1,4* 1,4* 1,4* 1,5* Motivasjon 3,7 3,8 3,9 3,7 3,7 Faglig veiledning 3,0 3,0 3,1 3,1 3,1 Medbestemmelse 2,2 2,3 2,2 2,4 2,3 Karriereveiledning 3,3 3,5 3,6 3,4 3,2 (*) = I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. For ungdomstrinnet er den generelle tendensen at de ulike indikatorene er relativt stabile fra år til år over en femårsperiode. Som ventet får kommunen samlet sett en framgang på fysisk læringsmiljø som blir målt til 3,0 i år mot 2,6 i fjor. Dette skyldes i stor grad at nye Teigar nå er tatt i bruk. Dette bekreftes dersom man går inn og ser på denne indikatoren spesielt for Teigar. Indikatoren gjør der et markant hopp fra 1,9 i 2010/11 til 3,3 i 2012/13. Når det gjelder indikatoren mobbing har resultatet de siste årene vært målt til 1,4 mens man fikk en liten nedgang(1,5) i år.
9 Observasjoner på enhetsnivå: Når man ser på resultatene for de enkelte skolene i kommunen og sammenligner disse med snittene for Vestfold og nasjonalt er det viktig å være klar over at her vil man kunne se til dels store variasjoner fra år til år. Dette er fordi at antall svar er betydelig lavere og at gjennomsnittsverdiene derfor er mye lettere å påvirke i positiv eller negativ retning. Dersom man likevel skal gå inn på enkeltindikatorer på enhetsnivå, vil vi trekke fram følgende observasjoner rundt læringsmiljøet: Barnetrinnet: Trivsel med lærerne: Brattås skole(4,4), Herstad skole(4,5) og Oserød skole(4,5) scorer høyere enn snittet for Vestfold(4,1) og nasjonalt(4,1) på denne indikatoren. Vestskogen skole (3,5)scorer lavere enn snittet for Vestfold og nasjonalt. Elevdemokrati: Oserød skole(4,1) scorer høyere enn snittet for Vestfold(3,6) og nasjonalt(3,6) på denne indikatoren. Vestskogen skole(3,0) scorer lavere på denne indikatoren. Fysisk læringsmiljø: Oserød skole(3,9) scorer høyere enn snittet for Vestfold(3,1) og nasjonalt(3,2) på denne indikatoren. Brattås skole(2,4) og Vestskogen skole (2,3) scorer lavere enn snittet for Vestfold og nasjonalt. Mobbing på skolen: Vestskogen skole(2,0) er den eneste skolen der det rapporteres et høyere snitt for mobbing enn for Vestfold(1,4) og Nasjonalt(1,4). For Brattås skole(1,1), Føynland skole(1,1), Grindløkken(Teie) skole(1,1) og Herstad skole(1,1) rapporteres det nesten ikke om mobbing. Faglig utfordring(ny): Brattås skole(4,5) og Herstad skole(4,5) scorer høyere enn snittet for Vestfold(4,1) og nasjonalt(4,0) på denne indikatoren. Faglig veiledning: Brattås skole(4,3), Oserød skole(4,0) og Herstad skole(3,9) scorer høyere enn snittet for Vestfold(3,4) og nasjonalt(3,4) på denne indikatoren. Kommentarene at Vestskogen skole skiller seg ut på flere områder. Dette skyldes et særdeles tungt 7. trinn. Det ble iverksatt omfattende tiltak fra skolens side. Dette av både kortsiktig og langsiktig art. Det ser inntil videre ut som om overgangen til ungdomsskolen har gått veldig bra. Det har vært jobbet bra med overgangen både fra Teigar og Vestskogen. For å forebygge at slike situasjoner oppstår igjen, er skolen i gang med å implementere PALS (en skoleomfattende modell for å skape: Postiv Atferd, støttende Læringsmiljø og Samhandling i skolen). I tillegg har de hatt 4 lærere på ART-kurs (sosial ferdighetstrening).
10 Ungdomstrinnet: Karriereveiledning: Borgheim ungdomsskole(3,1) scorer lavere enn snittene for Vestfold(3,5) og nasjonalt(3,6) på denne indikatoren. Teigar ungdomsskole ligger på 3,4 for denne indikatoren. Mobbing på skolen: o Borgheim ungdomsskole(1,6) scorer lavere enn snittet for Vestfold(1,5) og nasjonalt(1,4) på denne indikatoren. Fysisk læringsmiljø: Teigar ungdomsskole(3,3) scorer høyere enn snittet for Vestfold(2,6) og nasjonalt(2,7) på denne indikatoren. Dette er en naturlig og ventet konsekvens av den nye skolen. Medbestemmelse: Teigar ungdomsskole(2,5) scorer høyere enn snittet for Vestfold(2,3) og nasjonalt(2,3) på denne indikatoren. For de øvrige indikatorene befinner skolene på både barne- og ungdomstrinnet seg omtrent på snittet for Vestfold og landet for øvrig. LÆRINGSRESULTATER Kartleggingsprøver, resultater fra nasjonale prøver og eksamen er med på å dokumentere elevenes læringsresultater innenfor fag og grunnleggende ferdigheter. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske for barnetrinnet: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning I tillegg er det lagt inn nasjonale prøver i engelsk. Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. De nasjonale prøvene på 8. trinn ligger tidlig på høsten. I praksis måler de derfor resultatene fra barnetrinnet. Resultatene på 5. trinn på Grindløkken måler i praksis resultatene på Teie. Dette fordi Teie sender alle sine elever til Grindløkken i 5. klasse. Grindløkken har kun 5.-7.kl. Grindløkken og Teie er fra og med dette skoleåret slått sammen til en skole. I og med at resultatene i denne rapporten omtaler forrige skoleår, har vi valgt å beholde Grindløkken som egen skole i denne rapporten. Dette endres i neste tilstandsrapport. Resultatene på 8. trinn vil hvert år presenteres på avgiverskole (den barneskolen elevene kommer fra). Det gir en bedre indikasjon på hvordan barneskolene presterer på mellomtrinnet (fra 5.-7.kl.).
11 I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske for ungdomstrinnet: Nasjonale prøver på 9. trinn i lesing og regning (ikke engelsk). Denne prøven ble gjennomført for første gang i 2010. Dette innebærer at en kan sammenligne samme årskull over to år (i forhold til nasjonale prøver på 8. trinn som måler barneskolens resultater). Dette måler da ungdomsskolens arbeid med de samme elevene. Det er samme vanskelighetsgrad på prøven slik at framgang er å forvente. Standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk Grunnskolepoeng I tillegg er eksamens- og standpunktskarakterer i alle fag tatt med. Det vil også presenteres sammenhengen mellom de nasjonale prøvene på 8. trinn i 2009 og eksamensresultatene i 2012. Det er den samme elevgruppen som er målt. Her er det viktig å merke seg følgende mulige feilkilder: Nasjonale prøver og eksamen måler ulike ting. På nasjonale prøver er samtlige elever med, mens det på eksamen blir trukket ut klasser i de ulike fagene. Eksamen har en 6 delt skala, mens nasjonale prøver har en femdelt skala. Dvs. at for eksempel nivå 3 på nasjonale prøver er noe annet enn karakteren 3 på eksamen. Sammenligningen er likevel gjort fordi det vil være en brukbar indikator på ungdomstrinnets innsats over tre år. Lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: finne informasjon forstå og tolke reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Barnetrinnet Resultater på nasjonale prøver i lesing for barnetrinnet (de nasjonale prøvene på 8. trinn ligger tidlig på høsten - i praksis måler de derfor resultatene fra barnetrinnet): Barneskoler Avgiver- Ungdomsskoler skole 8. trinn 07 08 09 10 11 07 08 07 08 09 10 11 Brattås 2,0 2,1 2,0 1,7 2,3 2,9 3,2 Borgheim 3,0 3,1 3,3 3,1 3,3 Føynland 2,2 2,1 2,3 2,2 2,1 3,3 3,2 Teigar 3,2 3,3 3,3 3,6 3,4 Teie/Grindløkken 2,1 2,0 2,1 2,0 2,1 3,7 3,5 Herstad 1,7 2,0 2,0 2,2 1,9 2,9 3,0 U-Snitt Nøtterøy 3,1 3,2 3,3 3,3 3,1 Oserød 2,0 2,0 2,1 2,1 2,1 3,0 3,6 U-Snitt Vestfold 3,1 3,3 3,0 3,1 3,1 Torød 1,8 2,1 2,3 1,7 2,6 2,9 2,9 U-Snitt landet 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 Veierland 2,5 2,5 2,0 2,0 4,5 4,0 Vestskogen 1,9 2,3 2,3 2,3 2,1 3,5 3,6 B-Snitt Nøtterøy 2,0 2,1 2,2 2,1 2,1 3,3 3,3 B-Snitt Vestfold 2,0 2,1 2,2 2,1 2,0 3,1 3,1 B-Snitt Landet 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 3,1 3,1 NB! På femte trinn er skalaen tredelt mens den på 8. trinn er femdelt.
12 Kommentarer: Barneskolene ligger samlet sett over landsgjennomsnittet. Dette gjelder for både 5. og 8. trinn. Vi ser at resultatene på de minste skolene varierer fra år til år. Et lite elevgrunnlag, vil medføre at resultatene lett kan variere med de ulike årstrinnene. Torød og Brattås har gode resultater på 5. trinn dette året! Oserød, Grindløkken og Vestskogen har gode resultater på 8. trinn dette året. Elevene på Oserød og Grindløkken lå omtrent på landsgjennomsnittet på 5. trinn. Nå ligger de l foran. Vestskogen har også løftet elevene på mellomtrinnet. Elevene fra Torød og Herstad har en tilbakegang. Ungdomstrinnet Resultater på nasjonale prøver i lesing på ungdomstrinnet: Dette er andre gang hvor det kan sammenlignes samme årskull på 8. og 9. trinn. Det er samme vanskelighetsgrad på prøvene. Det innebærer at framgang er påkrevd. 2009 2010 2010 2011 8.tr. 9.tr. 8.tr. 9.tr. Borgheim 3,3 3,7 3,1 3,5 Teigar 3,3 3,7 3,6 3,9 Gjennomsnitt Nøtterøy 3,3 3,7 3,3 3,7 Vestfold 3,0 3,4 3,1 3,5 Nasjonalt 3,1 3,5 3,1 3,5 Kommentarer: På Nøtterøy har elevene framgang på 0,4 poeng både på Teigar og Borgheim. Dette er på linje med Vestfold og landet for øvrig. Resultater på eksamen og standpunktkarakter: Eksamensresultater: Norsk hovedmål 2008 2009 2010 2011 2012 Borgheim 3,5 3,6 3,8 3,2 3,6 Teigar 3,6 3,8 3,6 4,0 4,3 Nøtterøy 3,5 3,7 3,7 3,6 3,8 Vestfold 3,4 3,4 3,6 3,5 3,5 Nasjonalt 3,4 3,4 3,5 3,5 3,4 Standpunktkarakter i norsk hovedmål 2008 2009 2010 2011 2012 Borgheim 3,9 3,6 3,8 4,0 3,9 Teigar 3,5 3,5 3,6 3,7 3,7 Nøtterøy 3,8 3,6 3,7 3,9 3,8 Vestfold 3,8 3,7 3,8 3,9 3,8 Nasjonalt 3,8 3,8 3,8 3,5 3,9
13 Eksamensresultater: Norsk sidemål 2008 2009 2010 2011 2012 Borgheim Resultater 4 3,5 3,4 3,4 Teigar 3,8 3,2 4,2 3,3 Nøtterøy ikke 3,9 3,3 3,8 3.4 Vestfold tilgjengelig 3,2 3,2 3,2 3,2 Nasjonalt 3,3 3,3 3,2 3,3 Standpunktskarakterer i norsk sidemål 2008 2009 2010 2011 2012 Borgheim 3,8 3,6 3,8 4,0 3,5 Teigar 3,4 3,4 3,7 3,5 3,4 Nøtterøy 3,6 3,5 3,7 3,8 3,4 Vestfold 3,5 3,5 3,6 3,8 3,5 Nasjonalt 3,6 3,7 3,7 3,9 3,7 Kommentarer: Dette året har Teigar særdeles gode resultater på eksamen i hovedmål (0,9 karakterpoeng over landsgjennomsnittet). Sammenligning av Nasjonale prøver på 8. trinn i 2009 og eksamensresultater i norsk hovedmål i 2012 (NB! 5 delt skala på NP og 6 delt skala på eksamen resultatene måler ikke det samme j.f. innledningen på dette kapittelet). Både Teigar og Borgheim lå 0,2 poeng over snitt for landet ved de nasjonale prøvene for 8.trinn i 2009. Teigar ligger nå 0,9 poeng over landsgjennomsnittet. Borgheim ligger 0,2 poeng over landsgjennomsnittet. Engelsk Barnetrinnet Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon (begge trinn) forstå hovedinnholdet i enkle tekster (kun 5.tr.) forstå hovedinnholdet i enkle tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere (kun 8.tr.) forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre (5.tr.) forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper (8.tr.)
14 Resultater på nasjonale prøver i engelsk for barnetrinnet (de nasjonale prøvene på 8. trinn ligger tidlig på høsten - i praksis måler de derfor resultatene fra barnetrinnet): Barneskoler Avgiverskole 8. trinn Ungdoms skoler 07 08 09 10 11 07 08 07 08 09 10 11 Brattås 2,0 2,2 2,0 1,8 X 2,7 3,3 Borgheim 3,0 3,1 3,2 2,8 3,3 Føynland 2,0 1,8 2,0 2,4 X 3,1 3,1 Teigar 3,0 3,1 3,0 3,4 3,2 Grindløkken 2,1 2,1 2,2 1,8 X 3,5 3,5 Herstad 1,7 2,0 2,1 2,1 X 2,8 2,8 U-Snitt Nøtterøy 3,0 3,1 3,1 3,1 3,2 Oserød 2,1 1,8 2,1 2,2 X 2,9 3,4 U-Snitt Vestfold 3,0 2,9 2,9 3,0 3,0 Torød 2,3 2,1 2,1 1,8 X 2,9 3,1 U-Snitt landet 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 Veierland 2,5 3,0 2,0 X 3,5 4,0 NB! På femte trinn er skalaen tredelt mens Vestskogen 2,1 2,4 2,2 2,3 X 3,2 3,2 den på 8. trinn er femdelt. B-Snitt 2,1 2,1 2,1 2,1 X 3,1 3,2 Nøtterøy B-Snitt Vestfold 1,9 2,0 2,0 2,0 X 3,0 3,0 B-Snitt landet 2,0 2,0 2,0 2,0 X 3,0 3,0 På grunn av datatrøbbel (eksternt) har vi ikke resultater fra 5. trinn. Dette er andre året man kan sammenligne de samme elvene på de nasjonale prøvene på 5. og 8.trinn. Oserød har stor framgang. På 8. trinn ligger Nøtterøy ligger over snitt, og kun en skole ligger under fylkes- og landsgjennomsnittet. Ungdomstrinnet Eksamensresultater: Engelsk 2008 2009 2010 2011 2012 Borgheim 3,7 3,9 3,9 4,0 3,6 Teigar 4,0 3,8 4 4,0 4,0 Nøtterøy 3,8 3,9 3,9 4,0 3,9 Vestfold 3,7 3,9 3,7 3,8 3,8 Nasjonalt 3,7 3,8 3,8 3,8 3,8 Standpunktkarakterer: Engelsk 2008 2009 2010 2011 2012 Borgheim 3,7 3,8 4,0 3,9 4,0 Teigar 3,6 3,7 3,9 3,7 3,9 Nøtterøy 3,7 3,8 3,9 3,8 4,0 Vestfold 3,7 3,7 3,7 3,8 3,8 Nasjonalt 3,8 3,8 3,8 3,9 3,9 Kommentarer: Teigar skårer bra på eksamen. Borgheim skårer noe lavt.
15 Sammenligning av Nasjonale prøver på 8. trinn i 2009 og eksamensresultater i 2012 (NB! 5 delt skala på NP og 6 delt skala på eksamen resultatene måler ikke det samme j.f. innledningen på dette kapittelet). Borgeheim lå 0,2 over landsgjennomsnittet på 8 trinn. Ligger 0,2 under på eksamensresultatene. Teigar lå likt med landsgjennomsnittet på 8. trinn. Ligger nå 0,2 over på eksamensresultatene. Regning / matematikk Barnetrinnet Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer på 5. trinn at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning På 8. trinn innebærer dette at elevene forstår hvordan de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning
16 Resultater på nasjonale prøver i regning for barnetrinnet (de nasjonale prøvene på 8. trinn ligger tidlig på høsten - i praksis måler de derfor resultatene fra barnetrinnet): Barneskoler Avgiverskole 8. trinn Ungdomsskoler 07 08 09 10 11 07 08 07 08 09 10 11 Brattås 1,9 1,9 2,1 1,6 2,2 3,2 3,1 Borgheim 3,0 3,2 3,4 3,0 3,4 Føynland 2,4 2,1 2,4 2,0 1,9 3,6 3,5 Teigar 3,3 3,4 3,6 3,6 3,6 Grindløkken 2,0 2,0 2,1 2,1 2,0 3,6 3,9 Herstad 1,8 2,1 2,0 2,1 1,8 3,3 3,1 U-Snitt Nøtterøy 3,1 3,3 3,5 3,3 3,5 U-Snitt Oserød 2,1 1,8 2,2 2,1 1,9 3,0 3,6 Torød 1,5 2,1 2,1 1,7 2,1 2,8 3,0 Veierland 2,3 2,5 1,8 2,0 3,5 4,0 Vestskogen 1,9 2,4 2,6 2,6 2,0 3,4 3,6 B-Snitt Nøtterøy 1,9 2,0 2,2 2,1 2,0 3,3 3,5 B-Snitt Vestfold 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 3,0 3,2 B-Snitt landet 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 3,1 3,2 Vestfold 3,0 3,0 3,0 3.0 3,2 U-Snitt landet 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 NB! På femte trinn er skalaen tredelt mens den på 8. trinn er femdelt. I 2011 ligger Nøtterøy på landsgjennomsnittet på de nasjonale prøvene på 5. trinn. Vi ligger 0,3 over på 8. trinn. Grindløkken og Oserød har en framgang, sammenlignet med de nasjonale prøvene på 5. trinn, på årets 8. trinn. Også elevene på Føynland har god framgang. Elevene på Torød og Herstad har en liten tilbakegang i forhold 5.trinn. Vestskogen har en tilbakegang på 5. trinn, men har gode resultater på 8. trinn. På 8.trinn ligger Nøtterøy stabilt over snittet i landet over flere år. Ungdomstrinnet Resultater på nasjonale prøver i regning på ungdomstrinnet: Dette er andre gang hvor man kan sammenligne samme årskull på 8. og 9. trinn. Det er samme prøve på begge trinn. Framgang er derfor påkrevd. 2009 2010 2010 2011 8.tr. 9.tr. 8.tr. 9.tr. Borgheim 3,4 3,8 3,0 3,4 Teigar 3,6 3,7 3,6 3,8 Gjennomsnitt Nøtterøy 3,5 3,7 3,3 3,6 Vestfold 3,0 3,3 3.0 3,4 Nasjonalt 3,1 3,4 3,1 3,4 Kommentarer Elevene har i all hovedsak utviklet seg på linje med elevene i landet for øvrig.
17 Eksamensresultater Eksamensresultater: Matematikk 2008 2009 2010 2011 2012 Borgheim 3,4 4 3,2 3,5 3,4 Teigar 3,6 3,9 3,8 3,6 3,5 Nøtterøy 3,5 3,9 3,4 3,6 3,4 Vestfold 3,2 3,5 3,3 3,2 3,2 Nasjonalt 3,2 3,4 3,2 3,1 3,1 Standpunktkarakterer: Matematikk 2008 2009 2010 2011 2012 Borgheim 3,6 3,6 3,8 3,5 3,5 Teigar 3,5 3,6 3,7 3,7 3,7 Nøtterøy 3,6 3,6 3,7 3,6 3,6 Vestfold 3,4 3,4 3,6 3,5 3,4 Nasjonalt 3,5 3,4 3,6 3,5 3,5 Kommentarer: Begge ungdomsskolene ligger over landsgjennomsnittet på eksamenskarakterene. Sammenligning av Nasjonale prøver på 8. trinn i 2009 og eksamensresultater i 2012. (NB! 5 delt skala på NP og 6 delt skala på eksamen resultatene måler ikke det samme j.f. innledningen på dette kapittelet). Borgeheim lå 0,3 over landsgjennomsnittet ved de nasjonale prøvene for 8.trinn i 2009. Ligger 0,2 karakterpoeng over ved eksamen på 10. trinn. Teigar lå 0,5 over landsgjennomsnittet ved de nasjonale prøvene for 8.trinn i 2009. Ligger 0,2 karakterpoeng over ved eksamen på 10. trinn. Grunnskolepoeng på ungdomstrinnet Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 Borgheim 39,7 39,2 40,1 40,3 39,3 Teigar 37,5 38,3 38,8 38,4 39,2 Nøtterøy 38,8 38,9 39,6 39,5 39,3 Vestfold 38,8 38,4 39,3 39,4 39,5 Nasjonalt 39,6 39,5 39,8 39,5 40,0 Det er en utfordring at grunnskolepoengene ikke er helt sammenlignbare fra skole til skole. Standpunktkarakterene settes på den enkelte skole og her er noen skoler strengere enn andre. Dette er også en utfordring fordi inntak til videregående skole baseres på grunnskolepoengene. Nøtterøy kommune ligger under landsgjennomsnittet på grunnskolepoeng. Nøtterøyelevene kan stå i fare for å ikke komme inn på ønsket tilbud fordi standpunktskarakterene settes for lavt. Dette gjelder begge skoler. Ut fra eksamensresultatene burde skolene ligget høyere. Se tabeller under. Dette gjelder særlig Teigar, men det arbeides med dette og har nærmet seg det siste året.
18 Grunnskole, Resultater, Eksamenskarakterer, 2011-2012 Indikator og nøkkeltall Nøtterøy Vestfold fylke Nasjonalt kommune Engelsk skriftlig eksamen 3,9 3,8 3,8 Engelsk muntlig eksamen 4,5 4,5 4,4 Fordypning i engelsk muntlig 4,4 4,2 eksamen Fransk 1 muntlig eksamen 3,4 4,2 4,2 Spansk 1 muntlig eksamen. 4,1 4,3 Tysk 1 muntlig eksamen 4,4 4,3 4,2 Matematikk skriftlig eksamen 3,4 3,2 3,1 Matematikk muntlig eksamen 4 4,1 4,1 Naturfag muntlig eksamen 3,8 4,4 4,3 Fordypning i norsk muntlig eksamen 4,3 Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,8 3,5 3,4 Norsk sidemål skriftlig eksamen 3,4 3,2 3,3 Norsk muntlig eksamen 4,1 4,5 4,4 Religion, livssyn og etikk muntlig 4,5 4,3 4,4 eksamen Samfunnsfag muntlig eksamen 4,2 4,3 4,4 Grunnskole, Resultater, Standpunktkarakterer, Alle eierformer, Alle trinn, Begge kjønn, 2011-2012 Indikator og nøkkeltall Nøtterøy Vestfold fylke Nasjonalt kommune Engelsk skriftlig standpunkt 4 3,8 3,9 Engelsk muntlig standpunkt 4 4,1 4,1 Fordypning i engelsk 3,7 3,7 3,7 standpunkt Fransk 1 standpunkt 3,6 4 4,1 Spansk 1 standpunkt 3,7 3,9 4 Tysk 1 standpunkt 3,9 4 4 Kunst og håndverk standpunkt 4,2 4,2 4,3 Kroppsøving standpunkt 4,2 4,3 4,4 Matematikk standpunkt 3,6 3,4 3,5 Mat og helse standpunkt 4,3 4,4 4,4 Musikk standpunkt 4,1 4,3 4,3 Naturfag standpunkt 3,9 4 4 Fordypning i norsk standpunkt 3,5 3,3 3,5 Norsk hovedmål standpunkt 3,8 3,8 3,9 Norsk sidemål standpunkt 3,4 3,5 3,7 Norsk muntlig standpunkt 4,1 4,1 4,1 Religion, livssyn og etikk 4 4,1 4,1 standpunkt Samfunnsfag standpunkt 4 4,1 4,1
19 Videre arbeid med kvalitet i opplæringen Forskning er tydelig på at elevens sosiokulturelle bakgrunn er den faktoren som har størst betydning for læringsresultatene. Uten at det er sikre tall på dette, er det nok sannsynlig at dette er en medvirkende forklaring til varierende resultater fra skole til skole. Det bør vurderes om det skal foretas en levekårsundersøkelse på skolekretsnivå slik at det blir lettere å foreta gode analyser av læringsresultatene. Både den nye og den gamle kvalitetsplanen har over flere år satt søkelys på og stilt krav til systematisk arbeid på den enkelte skole. Planen angir to viktige prinsipper. Skolen som en lærende organisasjon Ansvarsstyring Det betyr at det skal etterstrebes et læringsmiljø som baserer seg på stein på stein-prinsippet, og der det arbeides kontinuerlig med å videreutvikle kultur for læring. Forståelsen av at resultatene kommer av planmessig og systematisk arbeid i alle ledd, er viktig. Derfor blir det viktigere å ha fokus på arbeidet underveis, enn å ha kun oppmerksomhet mot resultater på nasjonale prøver og eksamener. Det er i treningsarbeidet grunnlaget skal legges. Planen viser en ansvarsfordeling i arbeidet. Den gis en tydelig plass i styringssystemet. Den gir også skoleledere og ansatte i skolen frihet til å utøve arbeidet ut fra avtalte og vedtatte målsettinger. Den årlige handlingsplanen og den enkelte skoles utviklingsplan skal støtte opp om dette arbeidet. Ansvarsstyring betyr også at skolene må følges opp. Kommunaldirektøren og staben ved skoleog barnehagekontoret har en oppgave med å bidra inn i utviklingen av den lærende skolen. Ikke for å finne feil og påpeke negative ting, men for å stimulere til innsats og driv i kvalitetsarbeidet. Det handler om å bli sett. Resultatene sett over ett tyder på at det er mellomtrinnet som skaper de beste læringsresultatene. Dette kan skyldes godt grunnlagsarbeid på småtrinnet eller godt arbeid på mellomtrinnet eller en kombinasjon av disse faktorene. Imidlertid er det en økning av elever med behov for spesialundervisning (j.f. sak om spesialundervisning i HOK mars 2012). På bakgrunn av dette ser det ut som om planene med å styrke småtrinnet (tidlig innsats spes. ped. vedtaket) og ungdomstrinnet (st.m. 22), er riktig. FRAFALL I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Dette er 5 rapport fra Vestfold fylkeskommunes prosjekt Vi følger et årskull, hvor ungdommens vandring gjennom og på siden av videregående opplæring gjennom årene 2006 2011 følges. Tabellen under viser resultatene. Vestfold (hele populasjonen): 3033 elever Bakgrunnsinfo Karaktersnitt GRS 38,9 Andel ST/YF 52/48 Andel i lære 20% Andel alt. opplæring Vg1 2% Andel flyttet 3% Gjennomføring Andel fullført og bestått 69% (skole/lære) Andel i arbeid/tiltak 9% Andel fortsatt i skole/lære 6% Andel øvrige 16% Sum 100
20 Borgheim ungdomsskole: 192 elever (186) Borgheim Vestfold Bakgrunnsinfo Karaktersnitt GRS 39,8 38,9 Andel ST/YF 64/36 52/48 Andel i lære 13% 20% Andel alt. opplæring Vg1 2% 2% Gjennomføring Andel fullført og bestått 74% 69% (skole/lære) Andel i arbeid/tiltak 8% 9% Andel fortsatt i skole/lære 5% 6% Andel øvrige 13% 16% Sum 100 100 Teigar ungdomsskole: 114 elever (111) Teigar Vestfold Bakgrunnsinfo Karaktersnitt GRS 38,6 38,9 Andel ST/YF 71/29 52/48 Andel i lære 11% 20% Andel alt. opplæring Vg1 3% 2% Gjennomføring Andel fullført og bestått 68% 69% (skole/lære) Andel i arbeid/tiltak 8% 9% Andel fortsatt i skole/lære 4% 6% Andel øvrige 20% 16% Sum 100 100 74 % av elevene på Borgheim og 68 % av elvene på Teigar har fullført og bestått. Henholdsvis 13% og 12% er fortsatt på skolen, i lære eller i arbeid/på tiltak. Det viktig å gjennomføre tiltak for å øke prosentandelen som gjennomfører videregående opplæring. Det viktigste tiltaket for å få til dette, er å gi elvene et godt faglig fundament før de starter på videregående opplæring. Elever med dårlige læringsresultater (målt i grunnskolepoeng) gjennomfører i liten grad videregående opplæring. Elevfravær på ungdomstrinnet Tallene i tabellene under angir antall elever med fravær innenfor tre ulike fraværskategorier. I tillegg er det oppgitt prosentvis andel innenfor kategoriene, av det totale antall elever på trinnet. Tallene er hentet fra IST og årsak til fraværet er ikke registrert. FRAVÆR SKOLEÅRET 2010/2011 Trinn 10-20 dager Over 20 dager Over 20 timer Antall elever på trinnet 8. Borgheim 8. Teigar 42 26% 33 27% 19 12% 7 6% 6 4 % 6 5% 164 f. 97 124 9. Borgheim 9. Teigar 42 30% 35 32% 20 14% 11 10% 9 6% 6 5% 139 f. 96 110 10.Borgheim 47 31% 18 12% 16 11% 152 f. 95 10. Teigar 20 18% 22 19% 16 14% 114
21 FRAVÆR SKOLEÅRET 2011/2012 Trinn 10-20 dager Over 20 dager Over 20 timer Antall elever på trinnet 8. Borgheim 8. Teigar 37 24% 23 18% 8 5% 10 8% 3 2% 0 - % 152 f. 98 129 9. Borgheim 9. Teigar 52 32% 37 30% 19 12% 9 7% 8 5% 10 8% 164 f. 97 124 10.Borgheim 10. Teigar 35 25% 39 35% 19 14% 13 12% 11 8% 8 7% 139 f. 96 110 Kommentarer Tallene for antall elever med fravær på 10-20 dager er urovekkende høyt. Ferieavvikling enten som eneste årsak eller i kombinasjon med sykdom i løpet av året, er sannsynligvis hovedårsaken. Antall permisjonssøknader er urovekkende høyt. Den største bekymringen knytter seg til fraværet over 20 dager. Den største utfordringen knytter seg til mangel på virksomme tiltak når tiltakene i planen er iverksatt. Nye tiltak skal vurderes. VOKSENOPPLÆRING Voksenopplæringen har hatt samme aktivitetsnivå som tidligere. Det betyr at all voksenopplæring innenfor grunnskoleområdet kjøpes og gjennomføres ved Tønsberg voksenopplæring. Voksne bosatt i Nøtterøy kommune og som mangler grunnskolekompetanse kan få dette via Tønsberg voksenopplæring. Kommunen har også et samarbeid med flere andre kommuner i regionen om å gi grunnskoltilbud til minoritetsspråklige som etter alder skulle startet i videregående opplæring, men som mangler tilstrekkelig kompetanse til dette. Tilbudet administreres av Tønsberg voksenopplæring, og gis ved Greveskogen videregående skole. I tillegg gir Nøtterøy kommune eget tilbud til en del voksne som trenger opplæring av ulikt slag i lokaler tilknyttet Herstad senter. Nøtterøy voksenopplæring bemannes i dag med to pedagoger fordelt på 150 % stilling. Man har også en logoped i full stilling som jobber utelukkende med voksne personer. Voksenopplæringen administreres via skole- og barnehagekontoret. Tilbudet ved Herstad senter har de siste årene vært et samarbeid med Tønsberg VO, der de har kjøpt tjenester for denne elevgruppen av Nøtterøy VO. Tønsberg har nå varslet at avslutning av dette samarbeidet med virkning fra 01.01.13
22 UTFORDRINGER Den ikke ønsker å bli bedre slutter å være god! Budsjettforslag som foreligger for neste skoleår og varsling om reduksjoner også de kommende årene er en stor utfordring. Det blir blant annet vanskeligere å opprettholde målsetningene om reduksjon i spesialundervisningen fordi rammene til å jobbe forebyggende reduseres. Etter flere år med reduksjon i rammene blir det vanskelig å få til driftsforbedringer som kompenserer for nedskjæringene. Målsettingene om resultatforbedringer må evt revideres. Uansett innebærer driftsreduksjonene at det må jobbes enda bedre med kvalitetsutvikling i tillegg til at ressursene må utnyttes enda bedre. I den nye handlingsplanen (som legges fra vinteren 2013) vil dette vurderes nærmere og administrasjonen vil skissere videre framdrift i kvalitetsarbeidet. Dette handler blant annet om: 1. Det er behov for å opprettholde fokuset og videreutviklingen av de iverksatte tiltakene slik at vi sikrer en varig effekt. 2. Minoritetsspråklige barn. Det ser ut som om mottaksklassene skaper gode resultater, men for å være sikre på dette må tilbudet evalueres grundigere. I tillegg bør det etableres et bedre arbeid med de elevene som ikke går / eller er ferdig i mottaksklassene. Det er opprettet et eget nettverk som skal vurdere dette nærmere. Det er for mange elever fra denne gruppen som har faglige utfordringer på skolen. 3. Spesialpedagogikk. Dette ble omtalt i rapportene som ble framlagt for HOK i mars og juni. (Orientering til HOK om omfang og virkemidler for å redusere spesialundervisning i skolen / Rapport fra oppfølgingen av Forvaltningsrevisjonen: Måloppnåelse og ressursbruk i Nøtterøyskolen ). Det må jobbes bedre med overgangene mellom de ulike trinnene slik at elevene møtes enda bedre. Videre bør det være et økt fokus på jenter. Tallene viser at det i 10. klasse er nesten like mange jenter som gutter som har behov for spesialundervisning. På småtrinnet er det en overvekt av gutter. Dette har nok flere årsaker og må vurderes nærmere. For å forebygge skjevutvikling er det viktig å fange opp og iverksette virksomme tiltak på et tidligere tidspunkt. 4. Regning som grunnleggende ferdighet skal ha et økt fokus. Arbeidet er påtenkt startet i 2013 og forberedelsene er igangsatt. 5. Det er behov for en satsing på læringsstrategier på ungdomstrinnet (jf. St.m. 22). Spesielt er det behov for å finne en mer praksisnær undervisning for en del av elevene.