16. mai 2019 Sammen for vannet Hovedutfordringer i Jæren vannområde Foto: Svein Oftedal
Innhold 1. Innledning... 3 2. Vannområdet vårt... 4 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt?... 5 3.1 Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet... 5 3.2 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet... 6 3.3 Kjemisk tilstand og grunnvann... 7 3.4 Endringer i miljøtilstand... 7 4. Påvirkninger i vannområdet... 8 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt?... 8 Påvirkninger vannområdet...11 4.2 Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet... 11 4.3 Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk... 11 5. Miljømål og unntak i vannområdet... 12 Miljømålene fra 2016...12 Miljømålene for naturlige vannforekomster i gjeldende vannforvaltningsplan:...12 Godt økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster:...13 5.1 Endringer i miljømål og unntak... 13 Viktige brukerinteresser i vannområdene og i regionen...14 6. Tiltak i vannområdet... 14 Status for gjennomføring av tiltak...15 2
1. Innledning Fram mot 2021 skal de regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene i hele Norge oppdateres og justeres. Gjeldende regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram har fått virke siden 2016. Vi skal nå gjennomgå hvordan det står til med vannet, og justere planene for hvordan vi best tar vare på vannet vårt fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra starten av 2022 til utgangen av 2027. Les mer om vannforvaltningen i Norge her. I prosessen fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram vil det være to høringer, med to dokumenter i hver høring: På høring fra 1. april til 30 juni 2019: Planprogram Hovedutfordringer i vannregionen med vedlegg På høring fra 1. juli til 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan. Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram. Dette dokumentet om hovedutfordringer inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak, og er derfor et viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om oppdateringen av regional forvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram. Gjeldende plandokumenter for planperiodene 2010 2015 og 2016 2021 finner du her. Utarbeidelsen av dette dokumentet er basert på uttrekk fra Vann-Nett og følgende møter og konsultasjoner: Samarbeid med vannkoordinatorer i vannregionen 22.1.2019 Ørjan Simonsen, Fylkesmannen i Rogaland (endringer i miljøtilstand) 10.12.2018. Klassifisering av miljøtilstand i vann, 2018 Vannportalen, 22.1.2019 Lars Stalsberg, NVE (påvirkninger i temakart på vann-nett) 28.1.2019 Ragna Stakland Svela, Klepp kommune (renseanlegg i Frøylandsvannet) 28.1.2018 Connie Hellestø Koordinator vannområde Jæren 3
2. Vannområdet vårt Følgende kommuner ligger innenfor vannområde Jærens område: Gjesdal Hå Klepp Randaberg Sandnes Sola Stavanger Time I tillegg har deler av Bjerkreim og Eigersund mindre areal innenfor vannområdet. Tabell 1 Vannforekomster i vannområdet. Vassdragene og kystområdene er delt inn i vannforekomster. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Kilde: Vann-nett 18. september. *Sterkt modifiserte vannforekomster 4
3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? Økologisk tilstand samlet sett for alle naturlige vannforekomster i vannområdet er i all hovedsak god eller moderat, omtrent 40 % på hver tilstandskategori (Figur 1 a). Dette gjelder også når vi ser på antall forekomster i hver vannkategori. Eneste som skiller seg ut her er kyst, hvor det er flere vannforekomster som er kategorisert som svært dårlig (Figur 2a). Fremfor å kun se på antallet kan vi fokusere på omfanget av forekomstene, det vil si antall kubikk vann i innsjø og kyst, og lengde på elv. Når vi ser på omfanget av vannforekomstene kommer kyst bedre ut, mens Innsjø kommer dårligere ut. Elv har også større omfang i moderat tilstand (Figur 2b). 3.1 Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Figur 1a: Oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i vannområde Jæren. Kilde: Vann-nett 27. november 2018. Figur 2a Fordeling i prosent tilstand per vannkategori vannområde Jæren. Kilde: Vann-nett 27. november 2018 5
Figur 2b Fordeling areal og lengde vannkategori i vannområde Jæren. Kilde: Vann-nett 27. november. 2018. 3.2 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet En sterkt modifisert vannforekomst er en vannforekomst som har gjennomgått fysiske eller hydrologiske endringer som følge av samfunnsnyttig menneskelig virksomhet. En forutsetning er at det ikke kan oppnås god økologisk status uten å fjerne hensikten med inngrepet, eller at god økologisk tilstand ikke kan oppnås uten miljøtiltak med uforholdsmessige konsekvenser. Dette kan for eksempel være vannkraftutbygging, havneanlegg og kanalisering i jordbruket (Vannportalen.no, 22.1.2019). I Jæren vannområde har omtrent 60 % godt eller moderat økologisk potensiale, mens omtrent 40 % har dårlig eller svært dårlig potensiale (Figur 1b). Fordelt på vannkategori både når det gjelder antall vannforekomster og omfang ser vi at elv har omtrent likt potensial som samlet potensial. Innsjø har kun god og moderat tilstand. På kyst mangler vi kunnskapsgrunnlag (Figur 2bc). Figur 1b: Oversikt over økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Jæren. Kilde: Vann-nett 27. november 2018. 6
Figur 2c Fordeling i antall og prosent per vannkategori, Sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Jæren. Kilde: Vann-Nett 27. november 2018. Figur 2d Fordeling areal og lengde sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Jæren. Kilde: Vann-Nett 27. november 2018. 3.3 Kjemisk tilstand og grunnvann Foreløpig har vi lite data om kjemisk tilstand. Du kan lese litt mer om dette i Hovedutfordringer for vannregionen. 3.4 Endringer i miljøtilstand I Jæren vannområde er det de senere årene blitt utført en rekke kartlegginger, noe som har resultert i et bedre kunnskapsgrunnlag for å sette økologisk tilstand. Det er nå ikke udefinerte vannforekomster i vannområdet. Miljøtilstanden i Jæren vannområde er jevnt over ganske lik i 2015 og 2018. De små endringene som ses, kan for en stor del tilskrives økt kunnskap om den økologiske tilstanden for vassdragene. Kun en vannforekomst har en målbar bedring i den økologiske tilstanden, og det er Kyllesvatnet (Fylkesmannen i Rogaland, 10.12.2018). Årstall Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Udefinert Sterkt modifiserte vannforekomster 2015 2 62 66 22 8 2 38 2018 0 63 68 20 11 0 38 Figur 3: Oversikt over endringene i miljøtilstand fra 2015 til 2018 i Jæren vannområde. 7
4. Påvirkninger i vannområdet 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? De 10 største påvirkningene er vist for vannområde Jæren. Figur 4: Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene i vannområde Jæren. Kilde: Vann-nett 27. november 2018. Påvirkningene i Jæren vannområde gjør at miljømålene ikke blir nådd. I figurene under (Figur 4 a, b og c) vises påvirkningsgraden til noen av de store påvirkingene i Jæren. Kartutsnittene følger ikke Jæren vannområde sine grenser nøyaktig, men gir likevel et godt overblikk over hvor påvirkningene ligger i vannområdet. Figur 4a viser at det er påvirkninger fra landbruket i tilnærmet hele vannområdet. Under påvirkning i fra landbruket ligger både næringstilsig fra jordbruk og hydrologiske og/eller fysiske endringer. I dette kartet er det kun den største påvirkningen som kommer frem, som oftes er dette næringstilsig i dette vannområdet. Når det gjelder urban utvikling er det aktuelt å se nærmere på diffuse utslipp (4b) og punktutslipp (4c). Figur 4b viser at det er middels påvrikning fra et renseanlegg i Frøylandsvannet, og ellers påvirkning i liten grad i en del kystområder. Figur 4c viser at påvirkningene fra diffuse utslipp er størst ved kysten. Blant annet er Gandsfjorden indre, Stavangerfjorden - indre og Stavanger havn sterkt påvirket. 8
Figur 4a: Største påvirkning fra landbruk med påvirkningsgrad (kilde: vann-nett 28.1.2019). Figur 4b: Diffuse utslipp - urban utvikling (kilde: vann-nett 28.1.2019) 9
Figur 4b: Punktutslipp - urban utvikling (kilde: vann-nett 28.1.2019) Vannforekomster kan ha flere påvirkninger samtidig: Figur 8 Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller flere påvirkninger i vannområde Jæren. Kilde: Vann-Nett 27. november. 10
Figur 8a Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller fler påvirkninger uten sur nedbør i vannområde Jæren. Kilde: Vann-Nett 27. november. Påvirkninger vannområdet I figurene over (8 og 8a) ser vi at vannforekomstene kan ha flere påvirkninger. For både vannforekomster med og uten sur nedbør er det vanligst med 1 eller 2 påvirkninger, deretter henholdsvis 3 påvirkninger og 4 eller flere. Det er sjelden at de ikke er påvirket, spesielt i de vannforekomstene med sur nedbør. 4.2 Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Framtidig aktivitet og virksomhet kan komme til å påvirke vannforekomstene framover i tid, noe som eksempelvis vil kunne ha konsekvenser for hvor når vi når miljømålene. Hvilken aktivitet og virksomhet kommer til å påvirke vannforekomstene i vår region framover? Hvilke utfordringer vil klimaendringer kunne få i vannområdet vårt? I vannområde Jæren er det jordbruks som er den desidert største påvirkningen, deretter kommer renseanlegg og urban utvikling. 4.3 Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk I tiltaksanalyse Jæren vannområde (Elin Valand, 2014) kommer det frem at viktigste utfordring i Jæren vannområde i 2014 var forurensning fra landbruket. Videre står det at et annet viktig fokusområde er avløpssektoren. Vann- og avløpsnettet var i liten grad tilpasset klimaendringene som vil komme i fremtiden. Dette er sammenfallende med dagen situasjon. Selv om det er lagt ned betydelige ressurser i begge områder er dette fremdeles de største påvirkningene i Jæren vannområde. Når det kommer til overvannsproblematikk i de tettest bebygde områdene var avrenning fra byer og tettsteder registrert som vesentlig påvirker på vannmiljøet. Gjerne sammen med landbruk og avløp. Stadig utvidelser og fortetning av tettstedene og byområdene medvirker til større avrenning av forurensende stoffer fra overvann til bynære vassdrag. Behovet for gode løsninger for lokal overvannshåndtering er tydelig. I henhold til klimascenarioene vil det bli endringer i klimaet i Norge, som kan få betydning for grøftebehovet. Det forventes høyere totalnedbør, samtidig som det skal forekomme flere nedbørepisoder med høy intensitet samt at intensitet skal øke. Dette kan gi større problemer med 11
erosjon og næringsstoffavrenning, og vanskeligere våronn og innhøsting. På den annen side er det forventet høyere temperaturer, som kan bedre grunnlaget for landbruksproduksjon, og øke mulighetene for å dyrke vekster med større avkastning. For å kunne utnytte potensialet og hindre negative konsekvenser av disse endringene, vil tilfredsstillende grøfting være en viktig faktor (Hauge, 2013). 5. Miljømål og unntak i vannområdet Miljømålene fra 2016 Vannforvaltningsplanene vi jobber etter nå (2016 2021) ble vedtatt i vannregionene i 2015, og godkjent av departementene i 2016. Miljømålene er viktige fordi de skal beskytte vassdragene og kystvannet mot forringelse, og å forbedre og gjenopprette miljøtilstanden for å oppnå god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Vannforvaltningsplanene bidrar til felles innsats for å redusere forurensning og andre negativ påvirkninger på kystvann, grunnvann og i vassdragene våre. Vassdrag med god miljøtilstand har lite forurensning, er egnet for bading, som drikkevann, for sportsfiske og andre gode naturopplevelser. Kystvann med lite miljøgifter gir trygg sjømat og mulighet for å høste av havets goder for fremtidige generasjoner. Miljømålene for naturlige vannforekomster i gjeldende vannforvaltningsplan: Figur fra Vann-Nett Portal, faktaark fra vannområde Jæren. 27. november 2018 12
Godt økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster: Figur fra Vann-Nett Portal, faktaark fra vannområde Jæren. 10. desember 2018 5.1 Endringer i miljømål og unntak Figur fra Vann-Nett Portal, faktaark fra vannområde Jæren. 8. januar 2019. 13
Viktige brukerinteresser i vannområdene og i regionen I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier strengere miljømål. Miljømålet er økologisk god tilstand. I henhold til vannforskriften skal vannforekomsten klassifiseres mht. økologisk tilstand basert på biologiske elementer som planteplankton, dyreplankton, bunnfauna og fisk. I tillegg til fysisk-kjemiske som næringssalter, forsuringsparametere og miljøgifter. Hydromorfologiske kvalitetselementer tas også med i vurderingen, det vil si fysiske endringer i vannforekomsten. Økologisk tilstand for vannforekomsten gis automatisk når det er registrert en tilstand for et eller flere av de biologiske kvalitetselementene. Tilstanden settes for vannforekomsten etter det verste styrer -prinsippet basert på tilstanden for de biologiske kvalitetselementene. Økologisk tilstand for vannforekomsten kan også baseres utelukkende på fysisk-kjemiske kvalitetselementer dersom det ikke foreligger data på biologiske kvalitetselementer (Klassifisering av miljøtilstand i vann, 2018). Brukerinteresser som tilsier at det er viktig med god økologisk tilstand er typisk det vi i Norge ofte tar for gitt. Det at vi kan drikke vannet og bade i det er viktig for allmennheten, men dette er som oftest sammenfallende med god økologisk tilstand. Har vannforekomsten nådd miljømålet kan vi i de aller fleste tilfeller bade i vannet i alle fall. Her er de biologiske elementene viktige. Algeoppblomstringer ikke forenelig med badevannkvalitet. Til drikkevannskilder stilles det ofte strenge krav med tanke på næringstilførsel. Strengere enn det som er nødvendig for å nå økologisk god tilstand. I tillegg er det viktig for folk at det er fisk i elvene og at fisken er trygg og spise. Her er vi også på god vei dersom vannforekomsten har nådd økologisk god tilstand. Her ser vi både til de biologiske parameterne og forsuringsparamterne. Det kan i tillegg være behov for strenger miljømål rettet mot miljøgifter og habitat. Her er det også variasjoner i forhold til ulike fiskearter, både i hvordan eventuelle miljøgifter tas opp og lagres, samt i forhold til krav til vannmiljø og morfologi. 6. Tiltak i vannområdet I vannområde Jæren er det hovedsakelig kommunene som står for tiltakene i vannområdet. I figuren under (figur 5) vises det at nesten 2/3 deler av tiltakene er oppført med kommune som tiltaksansvarlig. Den siste 1/3 delen står fylkesmannen for, mens Miljødirektoratet og NVE står oppført med en liten del hver. Ofte er det likevel slik at det er et samarbeid på tvers av sektorene. Figur 5: Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i vannområde Jæren, basert på regional vannforvaltningsplan for årene 2016-2021. Kilde: Vann-nett27. november 2018.. 14
Fordelingen mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområdet ser slik ut: Figur 6: Tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområde Jæren, basert på regional vannforvaltningsplan for årene 2016-2021. Kilde: Vann-nett 27. november 2018. Status for gjennomføring av tiltak Nedenfor vises progresjonen i tiltak som ble foreslått i vedtatt tiltaksprogram 2016-2021 i vannområdet. Tabell 3: Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i vannområde Jæren. Kilde. Vann-nett 27. november 2018. 15
Figur 7: Tiltaksgjennomføring pr sektor i vannområde Jæren. Kilde: Vann-nett 27. november 2018. 16