Vurdering av risiko for viltulykker langs veg og bane. Christer Moe Rolandsen m.fl.

Vurdering av risiko for viltulykker langs veg og bane Christer Moe Rolandsen m.fl.

Vilt, trafikk og tiltak DN-rapport 8 2009: Strategi for forvaltning av hjortevilt Nasjonal transportplan 2014 2023 Prioritere bygging av løsninger for viltkryssing Liten kunnskap om hva arter tåler, konflikter med småvilt, insekter, og effekt av vilttiltak Gjennomføre og følge opp systematiske før- og etterundersøkelser som integrert del av prosjekt der det er umulig å unngå store negative konsekvenser for naturmangfold

Hjorteviltregisteret

SIS - Effekter av lineære infrastrukturer på store dyrs bevegelser 1. Tap av habitat og/eller redusert kvalitet på habitat. 2. Økt dødelighet (kollisjoner, men også predasjon fra andre arter). 3. Barriereeffekt gjennom økt habitatfragmentering og redusert sammenheng mellom leveområder Gjerder, forstyrrelse. 4. Endrede miljøforhold (eks. forurensing). F. eks. salter som medfører problem for amfibier Tiltrekningskraft på hjortevilt? 5. Men skaper også nye habitat og spredningskorridorer Favoriserer arter som tolererer forstyrrelse

SIS - Effekter av lineære infrastrukturer på store dyrs bevegelser Effektene er artsspesifikke og vanskelige å generalisere (eks. krav til habitat/føde, bevegelseskapasitet) krav til leveområdestørrelser bevegelseskapasitet spesialist/generalist vekstrate / generasjonstid. Behov for artsspesifikke ʺinfrastruktur-effekt sonerʺ GPS-merket elg i Nord-Trøndelag

Værforhold Arealtyper Breddegrad Bestandstetthet og atferd Fart Viltulykker Trafikkmengde Topografi Tiltak / Inngrep

Noen muligheter Værforhold Arealtyper Breddegrad Bestandstetthet Atferd Topografi Tiltak / Inngrep Fart Trafikkmengde Analyser i tid og rom Prediksjonsmodeller og risikoanalyser i tid og rom Påkjørselsindekser Hot-spot analyser Før-/etterundersøkelser Evaluere vilttiltak Kost-nytte analyser Effektstudier av dyrs atferd «Road effect zone» Barriere / korridor

Veg og bane

Overvåking av viltulykkesfare Risikovurdering av viltulykkesfare i tid og rom Hot-spot analyser Prediksjonsmodeller Data fra HVR f. eks. bør kobles med: Bestandsestimat Meteorologiske data Landskapsvariabler Veg Måned- og årsdøgnstrafikk fra SVV Fartsgrenser fra SVV STRAKS tiltak JBVs påkjørselsbase Togfrekvens pr km jernbane gjennom døgnet tiltak Forvaltningstiltak Forvaltningsmål Overvåking Evaluering

HVR Evaluere tiltak mot viltulykker Eks. skogrydding i Nord-Trøndelag Påkjørselsfrekvens År før og etter tiltak

Tiltak: Hva ønsker vi oss og til hvilken pris? Gjerde elgen ute effektivt, men!!! Dyrt Permanent (sommer og vinter) Fragmentering Trekke elgen mot lavrisikoområder fôring Virker det? Langsiktige effekter (trafikk, sykdom og biologisk mangfold)? Andel ulykker i forhold til jaktuttaket har økt mer i Hedmark enn de fleste andre fylker.. Redusere oppholdstiden ved veg og bane Redusere matfatet (skogrydding) Kontinuerlig prosess Avlastningskorridorer Øke reaksjonstiden ved elgkryssing Siktrydding Informasjon (eks. snøfall) Fartsreduksjon (midlertidig) Pedersen m.fl.

Variasjon i antall ulykker over tid

Variasjon i antall ulykker over tid 14 elgfylker Antall hjortevilt felt pr 10 kvkm Antall elg - bil Bestandsstørrelse Snø Trafikkintensitet Elgpåkjørsler pr 10 km veg / Felt pr kvkm blabla Trafikkintensitet pr km veg Temperatur

Variasjon i antallet HTU gjennom året Antallet hjortevilt rapportert påkjørt og drept av bil i perioden 2000-2009 fordelt på art og måned. Data fra Hjorteviltregisteret

Antall elgpåkjørsler gjennom året

GPS merkede elg i Nord-Trøndelag Elgen krysser i snitt en offentlig veg med 4,6 (okser) til 6,6 (kyr) dagers mellomrom Jernbanen krysses med 14,1 til 14,6 dagers mellomrom Offentlig veg krysses 4,5 ganger oftere enn jernbanen i samme området I gjennomsnitt krysses en offentlig veg 2200 ganger hver dag i Nord-Trøndelag Færre enn 0,5 av disse fører til påkjørsel med dødelig utgang for elgen Elgku 2451 (feb. 2007-mai.2008) Antall vegkryssinger: 235 (3,0 %) Antall jernbanekryssinger: 122 (1,5 %) 3,5 ganger oftere enn snittet Påkjørt og drept 9. mai 2008

GPS merkede elg i Nord-Trøndelag Antall elgpåkjørsler Snødybde GPS posisjoner nær veg Elgen trekker mot veg under eller rett etter større snøfall Trekker bort fra veg etter snøfall Økt risiko i perioder med snøfall på høsten/vinteren Mindre effekt senere på vinteren Ukenummer fra 1. oktober

GPS merkede elg i Nord-Trøndelag P (vegkryssing pr. time) Sommer Jakt Høst/Vinter Mye trafikk Time i døgnet

Overlapp i aktivitet varierer med breddegrad P (elgpåkjørsel) Breddegrad Masteroppgave Oddmund Huseby 2013

Overlapp i aktivitet varierer med breddegrad Masteroppgave Oddmund Huseby 2013

Hotspots for viltulykker? 2005

Hotspots for viltulykker? 2005-2006

Hotspots for viltulykker? 2005-2011 Ikke alltid så lett å identifisere hvor tiltak bør gjøres. Hvilket tiltak? Hva gjør vi?

Elgpåkjørsler på veg Mer utfordrende å definere hotspots på et nettverk av veier! Hvorfor definere hotspots?

Størrelsen på hotspots Varians Variogram Romlig autokorrelasjon Range = 60,1 km Distanse (km)

Størrelsen på hotspots Største hotspot = 60,1 km Største hotspot = 152,0 km Største hotspot = 108,8 km

Viltkorridorer Villrein i Setesdal

Viltkorridorer Villrein i Setesdal Predikerte korridorer for sesongtrekk Høy sannsynlighet for trekkrute Lav sannsynlighet for trekkrute

Målsetninger SIS landskap Foreslå «standardiserte» indekser for viltulykkesrisiko Hotspot analyser Trafikksikkerhetsindeks - Antall påkjørsler pr km veg pr 1000 bil pr år. Forteller risiko for enkeltbilister for å kollidere med vilt Fartsgrenser, Personskader Dyrevelferdsindeks Antall påkjørsler i forhold til bestandsstørrelse Hvor er risikoen størst for elgen Andel elg som dør i ulykken Jaktutbytte Før- og etter analyser av tiltak Hvordan landskap, klima og infrastruktur til sammen styrer dyrs bevegelser i tid og rom Bidra til at begrensede midler kan benyttes til riktig tiltak på riktig sted!

Takk for meg! www.hjorteviltregisteret.no Ca. 45 000 kartfestede ulykker med hjortevilt langs veg og bane Elg Hjort Rådyr