ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON Rapport 1. Sluttrapport jan 2011, Ingrid Gauslaa, Norsk Landbruksrådgivning Nord Trøndelag og Gry Lillevestre, Steinkjer Kommune Anders Vatn (tv) og Jostein Kjølstad (th) samarbeider om vekstskifte gjennom kjøp og salg av grovfor. Dette gir Vatn mulighet til kornproduksjon på egen gård. Her med rådgiver Ingrid Gauslaa. Rapport 1, Sluttrapport, økosamarbeid Side 1

Innhold 1. Organisering og mål... 2 2. Resultatområder, hva er gjort... 3 2.1. Info og markedsføring... 3 2.1.1. Infomøter... 3 2.1.2. Markedsføring... 4 2.2. Kompetanse... 4 2.2.1. Vekstskifte... 4 2.2.2 Avtalemaler... 5 2.2.3. Forsøksvirksomhet... 5 2.3. Pilotprosjekt, og lønnsomhet ved samarbeid... 5 2.4. Samba på norsk... 6 3. Resultatoppnåelse... 7 3.1. Økt avling pr da med økologisk korn... 7 3.2. Økt antall økologiske kornprodusenter... 7 3.3. Økt økologisk kornareal i Nord Trøndelag... 8 3.4. Minst 20 % gras i vekstskiftet på økologiske kornbruk... 9 4. Konklusjoner og veien videre... 10 5. Regnskap og budsjett... 11 1. Organisering og mål Prosjektets fulle navn har vært Økokorn og samarbeid om vekstskifte mellom gårdsbruk med ulike produksjon. Prosjektet har vært finansiert av FMLA Nord Trøndelag, Felleskjøpet Agri, og ØkoKorn-kampanjen. Trøndelag Forsøksring og Steinkjer kommune har bidratt med prosjektleder (Ingrid Gauslaa) og prosjektmedarbeider (Gry Lillevestre), og det er lagt inn en betydelig egenandel i prosjektet. I tilegg til finansiering har også FMLA- NT og Felleskjøpet Agri bistått med arbeid og egeninnsats i prosjektet Rapport 1, Sluttrapport, økosamarbeid Side 2

og i styringsgruppa. Andre som har bistått inn i prosjektet er Levanger og Verdal Samkommune v Ingrunn Sivertsen, Stjørdal kommune v Mette Wanvik, Inderøy kommune v Kristin Volden og Ketil Verdal. I tilegg har det vært gårdbrukere fra Stjørdal, Levanger, Inderøy, Steinkjer og Snåsa som har bistått i pilotprosjektet som aktuelle samarbeidende gårdbrukere som har testet avtalene, og som og forsøksverter. Forum Landbruk i Steinkjer har også vært representert i styringsgruppa gjennom Ernst Bolås/Randi Holien Bartnes. Prosjekteiere har vært Trøndelag Forsøksring (nå Norsk Landbruksrådgivning Nord Trøndelag) og Steinkjer kommune. Styringsgruppa har bestått av Solrun Kolstad, Norsk Landbruksrådgivning Nord Trøndelag, leder Gunnar Vorum, Steinkjer kommune Eva Pauline Hedegart, FMLA NT Olav Aspli, Felleskjøpet Agri Ernst Bolås/Randi Holien Bartnes, Forum Landbruk Prosjektet hadde som mål å øke avlingen på økologisk kornareal, øke det økologiske kornarealet og antall økologiske kornprodusenter. I tilegg var det et mål at det skulle være minst 20 % gras på økologisk kornbruk. Tanken var at dette skal en kunne oppnå gjennom samarbeid mellom gårder med ulike produksjon. Gårder med kornproduksjon kan samarbeid med gårder med husdyr, slik at en gjennom samarbeid skal få bedre vekstskifte, mer og bedre kornavlinger og dermed bedre økonomi. Prosjektet hadde tre resultatområder, informasjon og organisering, kompetanse og pilotprosjekt. 2. Resultatområder, hva er gjort Prosjektet var delt inn i 3 resultatområder. O: organisering og informasjon, K: Kompetanse og P: pilotprosjekt. Alle områdene henger sammen, men er altså delt inn i hvert sitt resultatområde. 2.1. Info og markedsføring 2.1.1. Infomøter Foruten prosjektorganisering var informasjon og markedsføring lagt inn i denne biten. Det ble lagt stor vekt på informasjonsmøter i 2008 samt 2009. I 2008 var det 4 informasjonsmøter i Steinkjer, Inderøy, Levanger og Stjørdal på etterjulsvinteren. Med bra oppmøte. Temaene var markedssituasjonen for økologisk korn, (der behovet for økologisk korn i kraftfôrbransjen ble sterkt poengtert), økonomien i økologisk kornproduksjon i forhold til konvensjonell kornproduksjon, optimale økologiske vekstskifter samt at det var satt fokus på samarbeid. I tilegg snakket en økologisk produsent om sine erfaringer som økologisk kornprodusent. Rapport 1, Sluttrapport, økosamarbeid Side 3

I 2009 ble det kjørt nye inforunder. Da prosjektet hadde fått midler fra ØkoKorn-kampanjen, ble inforunden utvidet med noen flere møter. Det ble av holdt fellesmøte for Steinkjer og Inderøy på Mære, dessuten var det møter på Skogn, Stjørdal, og Overhalla og Snåsa kom inn som nye områder. Temaene dette året gikk mer generelt på økologisk landbruk, ideologien bak økologisk landbruk, men det ble også nå sett på samarbeidsmuligheter, samarbeidsavtaler, erfaringer fra bønder som hadde deltatt i prosjektet. I tilegg var Debio med og snakket om kontrollordningen og kommunene snakket om økologisk satsing i sin kommune, markedsmulighetene var også et selvsagt innslag dette året. Oppmøtene i 2009 var best på de nye områdene, og særlig Snåsa kom bra ut. Møtene var i samarbeid med Felleskjøpet Agri, og det var de som hadde ansvaret for organisering av møtene. 2.1.2. Markedsføring Markedsføring av prosjektet var også en del av dette resultatområdet og det har vært flere artikler i Økologisk Landbruk (3 stk), en artikkel i Samvirket og en artikkel i Bondebladet. Det var også sendt ut en pressemelding i starten av prosjektperioden som var nevnt i en del landbruksrelaterte tidsskrifter. Prosjektet har også blitt markedsført gjennom foredrag innen Norsk Landbruksrådgivning, økologisk fagdag på Bjerkem i Steinkjer 2009 og gjennom Nord Trøndelag og Sør Trøndelag Bondelag sine kornmøter i 2008 (4stk). Som en forlengelse/utvidelse av prosjektet ble det i 2009 gitt midler til et nytt prosjekt som skulle se nærmere på et dansk regneark som så nærmere på økonomien i samarbeid. Som følge av dette prosjektet har det vært en rekke kurs og internopplæringer der resultatene fra hovedprosjektet også har blitt presentert og brukt. En har dermed hatt en god markedsføring av prosjektet og etter hvert de konkrete resultatene av dette, blant bønder og rådgivere i Norsk Landbruksrådgivning først og fremst. Det har vært en stor økning i antall økologiske produsenter i 2008 og 2009, det ligger også an til at en god økning i kornarealet dersom en ser på kornareal som ligger i karens. Selv om ikke prosjektet kan ta all ære for dette, mener vi at informasjon og fokus på økologisk produksjon gjør at det blir større interesse for dette, og at det igjen fører til større økologisk areal. I samme periode har også økokampanjen kommet i gang der det blir gitt kr 100 i ekstra arealtilskudd i 2011 og 2012, dette har også bidratt til økt interesse, og det har vært økt fokus på temaet. Økokampanjen har vært over hele landet, og når Nord Trøndelag utmerker seg positivt mener vi at gode forutsetninger for økologisk landbruk samt stor fokus på dette over flere år og flere prosjekter deriblant økosamarbeidsprosjektet har gitt resultater. 2.2. Kompetanse 2.2.1. Vekstskifte Det var også satt av en betydelig bit til kunnskapsinnhenting i prosjektet. Det har blitt brukt tid på å finne fagstoff og forsøksresultater for å kunne lage en rapport om vekstskifte basert på eksisterende kunnskap og forsøk. Med bakgrunn i denne kan en argumenter faglig for betydningen av gode Rapport 1, Sluttrapport, økosamarbeid Side 4

vekstskifter mht næringsverdi og ugraskontroll. Vi har sett at en del har latt seg lokke av de gode tilskuddsordninger i korn, og hatt mindre fokus på vekstskifte. En del klarer å tilfredsstille næringsforsyningen med husdyrgjødsel (gris, kylling), men vi ser at gras i vekstskifter er viktig for å kunne bekjempe rotugras som tistel og dylle. En viktig grunn for at kornprodusenter slutter som økoprodusenter er ugrassituasjonene, noe vi mener i stor grad skyldes et for dårlig vekstskifte. Prosjektet har pekt på samarbeid som en nøkkel for å få til gode vekstskifter i kornproduksjon. Kornprodusenten kan sikre seg et grassalg til en samarbeidende økologisk husdyrprodusent. For en husdyrprodusent må det også være lønnsomt med et samarbeid. I de siste årene har mange økologiske husdyrprodusentene får større kvoter, og ikke alle har hatt god nok fôrsikkerhet. Et samarbeid om kjøp av gras vil gi en større fôrsikkerhet som gir økt mulighet for kvotefylling, økt produksjon eller at husdyrprodusenten kan produsere mer korn på egen gård. 2.2.2 Avtalemaler For å hjelpe gårdbrukere videre til å etablere et samarbeid hadde prosjektet som mål å lage maler for ulike typer samarbeid. I vår søken etter informasjon vedrørende samarbeid mellom økologisk produsenter kom vi over et dansk prosjekt som heter Samba. Dette prosjektets mål var å motivere til samarbeid mellom økologisk husdyrbruk og økologisk planteprodusenter, noe som stemte godt med vårt eget prosjekt. Det danske prosjektet hadde utarbeidet samarbeidsmaler og et regneverktøy som regnet på effekten av et samarbeid for de involverte partene. Det danske regneverktøyet kunne ikke brukes direkte, men samarbeidsmalene er blitt brukt som utgangspunkt for avtalemalene vårt prosjekt har utformet Det har blitt utarbeidet en generell samarbeidsavtale, samt egne avtaler for kjøp og salg av husdyrgjødsel, kjøp og salg av grovfor og korn. Avtalene er utformet slik at en får synliggjort eventuelt arbeid og betaling for dette som inngår i samarbeidet. I tilegg er det utarbeidet en jordleieavtale der en har fokus på drift av arealene som leies/leies bort. Avtalene er kvalitetssikra av FMLA slik at de ikke strider mot reglene i Forskrift om produkjsonstilskudd i jordbruket. 2.2.3. Forsøksvirksomhet Som en del av kompetansebiten har det vært gjennomført en del forsøksfelt. I hovedsak for å kunne presentere aktuelle vekster i et vekstskifte gjennom markdagene som har vært gjennomført. Det har vært 5 vekstskifteforsøk og 1 gjødslingsforsøk m kjøttbeinmjøl som har vært gjennomført som en del av prosjektet. Forsøka presenteres i egen forsøksmelding, sammen med økologiske sortsforsøk som har vært gjennomført i prosjektperioden. 2.3. Pilotprosjekt, og lønnsomhet ved samarbeid For å teste ut mulige vekstskifteløsninger og malene for samarbeid i praksis, og kunne korrigere disse har det blitt valgt ut eksempelgårder i de 4 kommunene som har vært inn i prosjektet. På disse brukene har en jobbet med å utarbeide vekstskifteplaner som følge av et samarbeid, eller for å få Rapport 1, Sluttrapport, økosamarbeid Side 5

best mulig nytte av et samarbeid. Dessuten er samarbeidsmalene prøvd ut for å se hvordan de fungerer i praksis, og for å få erfaringer om hva gårdbrukere ser som nødvendig å ha med i en avtale. Dette har vært og er til stor nytte for fremtidig rådgivning for gårder som tenker samarbeid. De ulike gårdene har hatt litt ulike utgangspunkt. Noen ønsket økt fôrtilgang, noen ønsket å bytte ut gras med kornproduksjon, og noen var inne i et etablert samarbeid med jordbytte, men ønsket et større fokus på vekstskifte. Dermed fikk en prøvd ut avtalene på litt ulike samarbeidskonstellasjoner, noe som har gitt et litt bredere perspektiv og flere innfalsvinkler. I arbeidet med samarbeidsgårdene ble det fort tydelig at en måtte utarbeide et regneverktøy som kunne hjelpe til å beregne pris på grovfôr og for kunne regne på fortjeneste for de samarbeidende gårdsbrukene. Det er derfor blitt videreutviklet et regneark som baserer seg på dekningsbidrag for de ulike salgsproduksjoner, samt kostnadsberegning av fôrproduksjon. Poenget har vært å vise endringene i økonomien når en ser på hele vekstskiftet på korngården inkludert arealtilskudd, der ensidig økologisk kornproduksjon har et lavere avlingstall enn økologisk korn i et vekstskifte. For husdyrbrukeren har en vurdert økonomien med kjøp av gras ved at en ser på bytteverdien i å erstatte grasareal med kornareal og kjøpe inn gras fra sin samarbeidspartner i stedet. Dette vil ikke være tilfelle hos alle, men vi har gått ut fra at økt tilgang på gras for å fylle kvote har minst like god økonomi som å bytte grasareal med kornareal. Vi har heller ikke regnet på gevinsten for de husdyrprodusenter som kan bruke eget korn som fôr til egen besetning, men det vil helt klart være en ekstra gevinst for de det gjelder. Arbeidet med pilotprosjektet gjorde det klart at økonomien ved samarbeid er god for husdyrbrukeren, selv om prisen på innkjøpt grovfor kan være dyrere enn det en får på spotmarkedet i en del år. For kornprodusenten er økonomien i ensidig økologisk korn også bra, så lenge det ikke gror helt igjen av ugras. Derfor må ha en akseptabel pris på grovforet, for at det skal være lønnsomt å produsere gras for salg, og for å kompensere for et lavere areal- og økotilskudd ved grasproduksjon. I våre eksempler har prisen på grovfor ligget på pluss / minus 2 kr pr fem. 2.4. Samba på norsk Som er fortsettelse eller videreføring av økosamarbeidsprosjektet ble det søkt og innvilget midler fra prosjektet kampanje for økt økologisk kornproduksjon for å oversette det danske regnearket i Samba til norsk. I det danske regnearket ser en konsekvensene av et samarbeid dersom det gir endringer i tilgang på gjødsel og vekstskifte. Resultatene blir sammenstilt i et felles dokument. Programmet regner på avlingseffekter av økt næringstilførsel gjennom vekstskifte og ev økt tilgang på organisk gjødsel gjennom et samarbeid, det regner også på selvforsyningsgraden til husdyrprodusenten, og om denne tilfredsstiller harmonikravet i dansk landbruk (maks mengde gjødseldyrenhet pr areal). I den norske versjonen beholdes essensen i det danske programmet, men prosjektet har også hentet material fra andre program. I tilegg er programmet laget mer fleksibelt i forhold til hvordan de samarbeidende gårdene ser ut. Den danske versjonen var svært knyttet opp mot en dansk situasjon som ikke alltid passer norske forhold. I tilegg ligger selvsagt norske tilskuddssatser og regler til grunn. Rapport 1, Sluttrapport, økosamarbeid Side 6

Med denne bearbeidingen har veiledningstjenesten fått et verktøy som er greit å bruke i arbeidet med etablering av samarbeid mellom gårder, og viser de økonomiske konsekvensene for de som vurderer å inngå et samarbeid. En kan også lett vise hvordan endrede forutsetninger virker inn på resultatet. 3. Resultatoppnåelse I prosjektbeskrivelsen var det satt opp en del prosjektmål, slik at en kunne, til en viss grad, ha mulighet til å måle effekter av prosjektet. I det følgende vil jeg kommentere de ulike prosjektmåla. 3.1. Økt avling pr da med økologisk korn i Nord Trøndelag Levert mengde økologisk korn i Nord Trøndelag i 2007/2008 var på 1300 t fra 12907 daa, en avling på ca 100kg pr daa. Vi har ikke fått nye tall for 2009, men forventer liten endring, da arealet ikke er blitt større Avlingsmengden pr daa kan synes svært liten. Dette gir nok heller ikke det rette bildet av avlingene da mange av husdyrprodusentene som har kornareal bruker kornet i husdyrproduksjonene. I en spørreundersøkelse blant økologiske melkeprodusenter i Nord Trøndelag (53 stk), var det 32 som dyrket korn, av disse brukte 23 stk avlingen selv. Målet om økt avling pr da er tenkt som et resultat av et bedre vekstskifte. Et bedre vekstskifte skal gi både bedre næringssituasjon, og bedre ugrasbekjemping. Forsøk der en ser på ettervirkning av forgrøder viser tydelig at en kan få bedre avlinger ved hjelp av en godt vekstskifte. Måloppnåelse er imidlertid avhengig av hvor godt en lykkes med å implementere et vekstskifte med gras, spesielt på ensidige korngårdene. Derfor var også en av arbeidsområdene i prosjektet samarbeid mellom gårder med ulike produksjon viktig. Med et samarbeid sikrer en avsetning av graset på korngårdene, til en pris som er lønnsom for begge parter. 3.2. Økt antall økologiske kornprodusenter i Nord Trøndelag Ved utgangen av 2009 er det registrert 331 produsenter tilknyttet Debio i Nord Trøndelag. 54 av disse er nye brukere, dvs. bruk som ikke har økologisk areal, men kun karensareal. Av de som driver økologisk areal er det 277 produsenter, av disse er det 111 som er registrert med korn. Dvs. 40 %. Av de 54 nye produsentene er det 31 brukere med korn., dvs. 57 % av de nyinnmeldte har korn. Det betyr at det er en større andel kornbrukere blant de nyinnmeldte enn blant de eksisterende produsentene. Av de 331 registrert produsentene som har økoareal eller karensareal, har nå 43 % korn. I prosjektperioden har antall økoprodusenter i Nord Trøndelag økt med 19 % og antall økologiske kornprodusenter i Nord Trøndelag økt med 30 %. Rapport 1, Sluttrapport, økosamarbeid Side 7

Tabell1: Antall medlemmer tilknyttet Debio, økoareal, og karensareal i Nord Trøndelag samt noen andre fylker en kan sammenligne seg med. (kilde Debiostatistikk 2007, 2008, 2009) Fylke 2007 2008 2009 Antall øko karens %øko antall øko karens antall øko karens %øko Nord 278 42887 12968 4,8 303 43761 23648 338 51135 26589 5,8 Trøndelag Sør 319 53889 12129 7,0 320 54967 12186 341 58995 13796 7,9 Trøndelag Buskerud 226 36579 5922 6,9 240 37648 7976 250 37891 10743 7,2 Hedemark 258 45544 10603 4,3 260 45828 11640 261 50519 9167 4,7 3.3. Økt økologisk kornareal i Nord Trøndelag I 2007 var det økologiske arealet i Nord Trøndelag 42 887 daa, hvorav kornarealet var 12907 daa. Ved utgangen av 2009 (siste oppdaterte statistikk) var det økologiske arealet 51 135, mens det økologiske kornarealet var 12031. En har altså fått en stor økning i grasareal, men en nedgang i kornareal. I samme periode har antallet økologiske produsenter økt fra 278 til 338. Det blir en forsinking i forhold til økning i produsenter og økning i areal. Det tar 2 år før nyinnmeldte produsenter får godkjent sitt areal som økologisk. Økning i areal i perioden 2008 og 2009 kommer derfor fra medlemmer og areal innmeldt i 2006 og 2007. for å vurdere økningen av kornareal i perioden 2008 og 2009 blir det mest rett og se på karensareal. I 2009 er det 26489 daa i karens i Nord Trøndelag, hvorav 6500 daa er korn. Dersom kornarealet ellers holdes stabilt (ikke tas ut av økologisk drift) vil karensarealet gi en økning av det økologiske kornarealet på 54 %. Vi vet imidlertid at avgangen av økologisk areal ofte er større i korn enn i gras slik at en ikke kan regne med at en kan summere dagens økoareal med karensarealet uten videre. Det er imidlertid stor sannsynlighet for at en får en betydelig økning i det økologiske kornarealet i Nord Trøndelag i 2010 og 2011. Nord Trøndelag er det fylket i Norge med størst økologisk kornareal. Tabell2: Økoareal. Fordeling av økologisk areal på gras, korn og grønngjødsel i Nord Trøndelag samt noen andre fylker en kan sammenligne seg med. (kilde Debio statistikk i 2007, 2008 og 2009) Fylke 2007 2008 2009 korn eng Grønngj korn eng grønngj Korn eng grønngj Nord Trøndelag 12927 28658 466 12668 29681 349 12031 37253 638 Sør Trøndelag 6813 46411 120 6165 48301 79 6536 51808 45 Buskerud 7143 26273 1289 8624 26782 1332 7123 28102 1340 Hedemark 7841 34731 854 8425 34854 495 8048 39580 512 Rapport 1, Sluttrapport, økosamarbeid Side 8

3.4. Minst 20 % gras i vekstskiftet på økologiske kornbruk i Nord Trøndelag. I 2009 var det 33 % av gårdbrukerne med korn, som hadde dårligere vekstskifte enn det som er anbefalt. 21 % hadde under 10 % gras, og flere av disse har ikke gras i det hele tatt (tabell 3). Noen i den dårligste gruppen er gårdene i karens, og vil kunne få gras i arealene sine etter hvert. Kornarealet i gruppen med 0-10 % gras, er på ca 5900daa. Tar en bort arealet i karens sitter en igjen med ca 3500daa. Vi vet at dette er en gruppe som kan få store problemer med rotugras dersom vekstskiftet ikke endres. Det er gjerne i denne gruppen en finner de dårlige eksemplene for økologisk korndrift, og dette kan være areal som er i faresonen for å forsvinne. Gruppene med mer enn 40 % gras er i hovedsak husdyrgårder med behov for graset. De har mindre arealer med korn, men samtidig har disse et potensial for økt kornproduksjon dersom de samarbeider med andre og har kjøpsavtaler på gras. Dersom gruppene i hver sin ende av skalaen kunne samarbeide kunne en fått til et bedre vekstskifte for alle bruka, og dermed en mer stabil økologisk kornproduksjon. Statistikken viser at det fortsatt gjenstår en jobb for å bedre vekstskiftesituasjonene på de økologiske gårdene med korn som hovedproduksjon. Viljen til endring varierer nok i stor grad blant gruppen med lite eller ikke noe korn i vekstskiftet. Et lønnsomt samarbeid er en viktig bit til å få til dette, og fortsatt fokus på denne løsningen er nødvendig. Tab. 3 Vekstskifte for bønder i Nord Trøndelag med økologisk kornareal i 2009, basert på Debio statistikk kommune antall bønder m korn 0-10 % gras 10-20 % gras 20-40 % gras 40-60 % gras 60-99 % gras Steinkjer 30 6 (20 %) 4 (13 %) 10 (33 %) 4 (13 %) 6 (20 %) Inderøy 14 6 (43 %) 2 (14 %) 4 (28 %) 1 (7 %) 1 (7 %) Levanger 31 6 (20 %) 2 (6 %) 13 (42 %) 3 (10 %) 7 (22 %) Verdal 11 2 (18 %) 3 (27 %) 3 (27 %) 3 (27 %) Stjørdal 20 4 (20 %) 1 (5 %) 6 (30 %) 4 (20 %) 5 (25 %) Snåsa 6 2 (33 %) 1 (17 %) 3 (50 %) Namdalseid 6 6 (100 %) Meråker 1 1 (100 %) Leksvik 1 1 (100 %) Høylandet, Overhalla, Grong Fosnes Flatanger Vikna Nærøy 13 3 (23 %) 2 (15 %) 3 (23 %) 5 (38 %) 8 1 (12,5 %) 1 (12,5 %) 3(37,5 %) 3 (37,5 %) Sum 141 29 (21 %) 16 (11 %) 38 (27 %) 19 (13 %) 39 (28 %) Rapport 1, Sluttrapport, økosamarbeid Side 9

4. Konklusjoner og veien videre Prosjektet viser at stor aktivitet og fokus på mulighetene ved økologisk landbruk fra flere hold er med på å øke interessen og antall økologiske produsenter går opp. At det vises til et behov i markedet for økologiske råvarer og produkter, og at mottakerne etterspør varer, er viktig for oppslutningen blant gårdbrukere.. Vi så en stor økning av økologiske melkeprodusenter etter at Tine klart og tydelig etterspurte mer økologisk melk, sikret merbetaling, samt gikk bort fra sine klyngeordninger i 2008. Det har kanskje ikke vært like klare beskjeder og trykk fra mottakere/kjøpere av økologisk korn. Likevel burde det med god merbetaling og gode tilskuddsordninger for økologisk korn være interessant for flere å dyrke økologisk korn. Det har vært en svikt i markedet på økologisk melk, noe som har stoppet tegningen av nye økomelk kontrakter. Denne negative situasjonen smitter også over på kornprodusentene, og gir inntrykk av et redusert økologisk marked, selv om det fortsatt er et stort behov for norsk produsert økologisk korn i kraftfôrproduksjonen med dagens husdyrproduksjon. Det importeres rundt 50 % av det økologiske kornet som brukes i økologisk kraftfôr. Den store importen av økologisk korn er heller ikke forenelig med den økologiske tankegangen og blir også dratt frem som et ankepunkt blant motstandere av økologisk Landbruk. I 07/08 sesongen hadde felleskjøpet Agri bruk for knappe 12 000 tonn økologisk kraftfôr, og den utenlandske importen var knappe 5 000tonn. Dersom en regner snitt avling på 280kg korn pr dekar, trengtes det i 07/08 sesongen en økning i kornareal på ca 17 500 daa. Dersom en skulle oppnå målet om 15 % økologiske husdyr vil behovet for økologisk korn være,ikke 12 000tonn, men 114 000 tonn. Behovet for en økning i økologisk kornareal vil være enormt i forhold til i dag. Derfor er det viktig med fortsatt trykk på å øke økologisk korndyrking. Det kan se ut som om kornprodusentene er skeptisk til realitetene i de gode tallene som vises når økonomien i økologisk korn presenteres. Derfor jobbes det med et nytt prosjekt der en skal gå inn å registrere mer hva som faktisk skjer på de økologiske gårdene. Hvordan er avlingene i økologisk korn ved omlegging og hvordan er de etter flere års drift. Hva skjer med ugrassituasjonene, og hvordan påvirker vekstskiftet og ugrassituasjon avlingsnivå. Hvis en satser på økologisk kornproduksjon, hvor mye gras er nødvendig i vekstskifte, og holder det med ettårig eng. Dette er av betydning for økonomien i kornproduksjonen. Mange av disse spørsmålene mener vi en kan finne ut av ved å gå direkte inn på eksisterende økologiske gårdsbruk, registrere hva som er den faktiske situasjonene, samt registrere hva som skjer dersom en setter inn tiltak. Det er ikke flere økologiske kornprodusenter, enn at det bør kunne la seg gjøre å gå inn på enkeltbruk, og eventuelt følge opp et vist antall gårdsbruk. Vi ønsker å ta temperaturen på økologisk kornproduksjon, og se hva som er virkeligheten. Rapport 1, Sluttrapport, økosamarbeid Side 10

5. Regnskap og budsjett Arbeid/tidsforbruk Budsjett Organisering og informasjon 380 000 352 213 Kompetanse 193 000 204 312 Pilotprosjekt 231 000 138 375 Sum tidsbruk 804 000 694 900 Driftskostnader 1 35 000 30 445 Sum 839 000 758 345 Finansiering 2 FMLA-NT 274 000 274 000 FK- Agri 90 000 90 000 Innherredsprogrammet 45 000 ØkoKorn-kampanjen 50 000 Egeninnsats 3 430 900 344345 Sum 839 000 758 345 1 : kursavgift, møtekostnader, annonsering, kjøring, 2 : Tilskudd gått til lønn av prosjektleder fra NLR-NT, samt investeringer 3 : Egeninnsats er tidsbruk i prosjektet uten godtgjøring. Regnskap, sum for 3 år Oversikt egeninnsats Timer sum NLR-NT 93 51 000 Prosjektmedarbeider Steinkjer kommune 173 95 000 Styringsgruppe 95 52 250 Gårdbrukere 158 31 600 Prosjektmedarbeidere kommuner + ref.gruppe 137 75 445 Fellekjøpet Agri 71 39 050 Sum 727 344 345 Timesats: kr 550,- timesats gårdbrukere: kr 200 Steinkjer 7.mars 2011 Norsk Landbruksrådgivning Nord Trøndelag v Steinkjer Kommune v/ Ingrid Gauslaa Gry Lillevestre Rapporter fra prosjektet (vekstskifte, samarbeidsmaler, forsøksrapport) blir gjort tilgjengelig på NLR- Nord Trøndelag sin hjemmesider http://trondelag.lr.no Rapport 1, Sluttrapport, økosamarbeid Side 11