Torsdag 15.mai 2014 Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig kvalitetssrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om kvaliteten i opplæringen Rapporten om kvaliteten (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) s. 24 - at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig kvalitetsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Kvalitetsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i kvalitetssrapporten Kvalitetsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men
det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), s. 24, at kvalitetsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 (2006-2007) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i kvalitetsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven 13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Side 2 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014
Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 7 2.1. Elever og undervisningspersonale... 7 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk... 7 2.1.2. Lærertetthet... 9 2.2. Læringsmiljø... 11 2.3. Resultater... 13 2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn... 13 2.3.2. Nasjonale prøver regning 5. trinn... 16 2.3.3. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn... 18 2.3.4. Nasjonale prøver lesing ungd. trinn... 20 2.3.5. Nasjonale prøver regning ungd. trinn... 24 2.3.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn... 28 2.3.7. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk... 30 2.3.8. Grunnskolepoeng... 32 2.4. Gjennomføring... 33 2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO... 34 2.5. Spesialundervisning... 35 3. System for oppfølging (internkontroll)... 36 4. Konklusjon... 37 Side 3 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014
1. Sammendrag Årets kvalitetsrapport tar utgangspunkt i resultater og vurderinger hentet fra Skoleporten, GSI og Skoleforum. Resultatene for nasjonale prøver og resultatene fra Elevundersøkelsen er fra høsten 2013. Elevtall, lærerårsverk og lærertetthet Elevtallet fortsetter å øke, men ikke så mye at det utløser ekstra klasser. Elevtallet økte med 12 elever. En ser også at det fra forrige skoleår til begynnelsen av dette skoleåret er redusert med 5 lærerårsverk. Størsteparten av reduksjonen er på småskoletrinnet, 1.-4.trinn. Lærertettheten varierer fra skole til skole. Læringsresultat Nasjonale prøver 5.trinn Viser en positiv trend selv om det er varierende resultat mellom skolene. Det jobbes godt og langsiktig på alle skolene for at elevene skal lære mest mulig. Indikator og nøkkeltall 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Engelsk 2,2 1,6 0 1,8 1,9 Lesing 2 1,7 1,8 1,6 1,9 Regning 2 1,9 1,7 1,9 2 Nasjonale prøver ungdomstrinnet 8.trinn inneværende skoleår presterer resultater som viser at de ikke har nok kompetanse for å løse komplekse oppgaver, vurdere og analysere sammensatte tekster og fagtekster. 8.trinn 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Lesing - Fræna kommune skoleeier Regning - Fræna kommune skoleeier Engelsk - Fræna kommune skoleeier 3,1 2,7 2,9 3,2 2,7 3,2 2,9 2,9 3 2,6 2,8 2,5 2,7 3,1 2,4 Elevene på 9.trinn gjør det godt på nasjonale prøver i både lesing og regning. Dette kullet hadde også gode resultater forrige skoleår og en ser en klar framgang fra 8.trinn til 9.trinn for dette kullet. Side 4 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014
9.trinn 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Regning - Fræna kommune skoleeier 3,7 2,9 3,2 3,6 Lesing - Fræna kommune skoleeier 3,4 3,3 3,3 3,5 Karakter og grunnskolepoeng Fortsatt ser en at det er forskjeller mellom skolene når det gjelder standpunkt og eksamen, noe forskjell skal det være, men ikke så stor. Indikator og nøkkeltall Eksamen Standpunkt Engelsk skriftlig - Fræna ungdomsskule 3,5 3,8 Matematikk - Bud barne- og ungdomsskule 3,3 3,9 Matematikk - Fræna ungdomsskule 2,5 3,3 Norsk hovedmål skriftlig - Fræna ungdomsskule 3 4 Norsk hovedmål skriftlig - Hustad barne- og ungdomsskule 3,2 3,7 Det er også forskjell mellom karakterene til gutter og jenter, og dermed får jentene langt flere grunnskolepoeng. Indikator og nøkkeltall Begge kjønn Gutt Jente Bud barne- og ungdomsskule 43,4 39,2 46,8 Fræna ungdomsskule 39,3 35,1 42,7 Hustad barne- og ungdomsskule 39,1 34 42,1 Gjennomføring Nesten alle elevene fra Fræna starter samme året på videregående opplæring etter avsluttet grunnskolen. Indikator og nøkkeltall Fræna kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Møre og Romsdal fylke Nasjonalt Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 99,2 98,1. 97,8 Side 5 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014
Samtidig som de fleste begynner på videregående opplæring etter avsluttet grunnskole så er det bare 75,7 % av elevene som fullfører og består Vg1. Frafallet i videregående opplæring er stort også på landsplan. Spesialundervisning Spesialundervisningen i Fræna kommune er omfattende og en ser at det til tross for tiltakene som er satt inn så reduseres ikke omfanget av spesialundervisningen. Av tallene kan en se at spesialundervisningen på mellomtrinnet øker fra i fjor til i år, mens den er noe redusert på ungdomstrinnet. Tallene viser prosentvis andel av elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. År 1.-4 5.-7 1.-7 8.-10 1.-10 2013-14 4,63 9,90 6,94 13,25 8,6 2012-13 4,78 7,57 5,96 15,26 8,4 2011-12 5,06 7,83 6,14 12,65 7,9 2010-11 5,91 8,09 6,81 9,88 7,7 2009-10 4,84 8,03 6,18 8,29 6,8 Side 6 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014
2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet 1.-7. trinn, lærertetthet 8.-10. trinn) 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Lokale mål Ingen reduksjon i antall lærerårsverk så fremt at antall klasser er det samme som dagens nivå. Fræna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Talet på elevar 1 207 1 171 1 204 1 227 1 239» Årsverk for undervisningspersonale 109,6 112,9 112,0 113,0 108,0 Fræna kommune skoleeier, Grunnskole Side 7 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014
Vurdering Antall elever i grunnskolen i Fræna kommune øker og har gjort det siden 2010. Selv om det er en økning på 12 elever fra forrige skoleår utløser dette ikke flere klasser. En kan og se av diagrammet ovenfor at det har vært et stabilt antall lærerårsverk de siste årene, men i skoleåret 2013/2014 har antall lærerårsverk blitt redusert betydelig, totalt 5 årsverk. Andel (%) årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning Skole 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Aureosen 97,1 97,6 100 100 100 Bud 82,5 88 78,1 85,3 92,9 Fræna U 96,3 100 96,9 91,1 93,7 Haukås 100 94,2 91,1 89,3 86,1 Hustad 99 100 93 95,8 92,5 Malme 84 98,5 94,4 97,8 81,7 Sylte 100 83,9 86,8 100 100 Tornes 100 100 84,3 72,9 80,9 Fræna kommune 95,4 95,3 90,4 91,0 91,2 Neste tabell viser årsverk til undervisning. År 1.-4.trinn 5.-7.trinn 8.-10.trinn 2013-14 34,08 30,53 30,42 2012-13 37,96 30,35 31,05 2011-12 38,35 31,33 30,14 2010-11 38,16 31,51 30,93 Som en kan se av tabellen er det en forholdsvis stor reduksjon på 1.-4.trinn, dette kan være bekymringsfullt sett i sammenheng med tidlig innsats. Dette påpekte også forvaltningsrevisjonsrapporten datert 31.mai 2013. Side 8 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014
2.1.2. Lærertetthet Lærertetthet 1.-7. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet 8.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 8.-10. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettighete Lokale mål Fræna kommune skal ha en lærertetthet for 1.-7.trinn på nivå med gjennomsnittet for Møre og Romsdal fylke. Fræna kommune skal ha en lærertetthet for 8.-10.trinn på dagens nivå. Fræna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Lærertetthet 1.-7. trinn - Fræna kommune skoleeier 12,6 12,0 12,7 13,3 14,3 Lærertetthet 1.-7. trinn - Kommunegruppe 11 11,7 11,6 11,5 11,5 11,7 Lærertetthet 1.-7. trinn - Møre og Romsdal fylke 12,5 12,4 12,3 12,4 12,7 Lærertetthet 1.-7. trinn - Nasjonalt 13,0 13,1 13,0 13,1 13,3 Lærertetthet 8.-10. trinn - Fræna kommune skoleeier 15,1 14,1 14,0 13,6 13,8 Lærertetthet 8.-10. trinn - Kommunegruppe 11 13,7 13,5 13,4 13,5 13,6 Lærertetthet 8.-10. trinn - Møre og Romsdal fylke 14,0 14,1 14,1 14,2 14,2 Lærertetthet 8.-10. trinn - Nasjonalt 14,4 14,4 14,5 14,6 14,3 Vurdering Fræna kommune skoleeier, Grunnskole For 1.-7.trinn ligger Fræna kommune over både kommunegruppe 11 og Møre og Romsdal fylke. Det er 14,3 elever pr.lærertime i Fræna kommune, mens det for de to andre gruppene vi sammenligner oss med er henholdsvis 11,7 elever og 12,7 elever. For Fræna kommune utgjør det en endring på 1 elev fra skoleåret 2012/2013 til 2013/2014 og for kommunegruppe 11 er det tilsvarende tallet 0,2 og for Møre og Romsdal fylke er det en endring på 0,3 elever. Blant skolene i kommunen er det kun Sylte skole som ligger over nivå med fylket, 12,3 elever pr lærertime. Side 9 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014
Skole 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Aureosen skule 11,3 11,6 13,4 14,6 15,8 Bud barne- og ungdomsskule 14,4 11,2 13,5 13,7 15,2 Haukås skole 11,7 11,5 12,1 12,4 14,4 Hustad barne- og ungdomsskule 13,1 12,6 12,2 13,8 14,1 Malme skule 12,1 11,5 10,5 10,8 14,3 Sylte skule 13,4 12,7 12,7 12,6 12,3 Tornes skule 13,1 13,9 14,5 15,3 13,6 For 8.-10.trinn ligger Fræna kommune ligger over nivå både for kommunegruppe 11 og Møre og Romsdal. I Fræna kommune er det 13,8 elever pr lærertime, mens det for de to andre gruppene vi sammenligner oss med er henholdsvis 13,6 og 14,2 elever. Ser en på endringene fra skoleåret 2012/2013 er det en økning i Fræna kommune på 0,2 elever, for kommunegruppe 11 en økning på 0,1 elev og uendret for Møre og Romsdal. Det er forskjell mellom skolene i Fræna kommune på dette trinnet, Fræna ungdomsskole har en lærertetthet på 14,4 elever pr lærertime, mens tallet for Bud og Hustad er på henholdsvis 12,9 og 12,7 elever pr lærertime. Skole 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Fræna ungdomsskule 16,4 14,8 14,9 15 14,4 Bud barne- og ungdomsskule 12,7 12,2 11,3 9,9 12,9 Hustad barne- og ungdomsskule 13,7 14 13,6 13,8 12,7 Side 10 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014
2.2. Læringsmiljø Resultatene fra Elevundersøkelsen desember 2013: Enhet: Fræna kommune Grunnskole, Læringsmiljø, Alle eierformer, 7.Trinn, Begge kjønn, 2013-2014 Indikator og nøkkeltall Fræna kommune Møre og Romsdal fylke Nasjonalt Trivsel 4,3 4,4 4,4 Støtte fra lærerne 4,1 4,3 4,3 Støtte hjemmefra 4,1 4,2 4,3 Faglig utfordring 3,8 3,8 3,9 Vurdering for læring 3,6 3,7 3,8 Læringskultur 3,7 3,8 3,8 Mestring 3,9 4,0 4,0 Motivasjon 3,9 3,9 3,9 Elevdemokrati og medvirkning 3,4 3,5 3,7 Felles regler 4,1 4,2 4,3 Mobbing på skolen 1,3 1,3 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 7,7 5,2 5,4 Vurdering: Se samlet vurdering på neste side etter tabellen for 10.trinn. Side 11 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014
Enhet: Fræna kommune Grunnskole, Læringsmiljø, Alle eierformer, 10.Trinn, Begge kjønn, 2013-2014 Indikator og nøkkeltall Fræna kommune Møre og Romsdal fylke Nasjonalt Trivsel 4,0 4,2 4,2 Støtte fra lærerne 3,6 3,9 3,9 Støtte hjemmefra 3,7 3,8 3,9 Faglig utfordring 3,9 4,1 4,1 Vurdering for læring 2,8 3,1 3,2 Læringskultur 3,4 3,4 3,4 Mestring 3,7 3,9 3,9 Motivasjon 3,4 3,5 3,5 Elevdemokrati og medvirkning 2,9 3,1 3,2 Felles regler 3,6 3,8 3,8 Mobbing på skolen 1,4 1,3 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 9,5 5,2 5,0 Utdanning og yrkesveiledning 3,6 3,8 3,7 Vurdering: "Mobbetallene" er for høye på både 7.trinn (77 pr 1000 elever) og 10.trinn (95 pr 1000). Det er variasjoner mellom skolene. Skolene arbeider med dette, og spesielt med digital mobbing. Dette er et tema som påvirker elevene i sterk grad, og som i stor grad foregår i deres fritid. Det er ønskelig med et bredt engasjement fra både foreldre og frivillige organisasjoner slik at mobbing kan forebygges også utenom skoletiden. Skolelederne i Fræna peker på at elevundersøkelsen er blitt ganske omfattende og krevende, spesielt for de yngste elevene. Det er ønskelig med en mindre omfattende undersøkelse som tar for seg hovedområdene. Det er også ønskelig at spørsmål tilknyttet mobbing tas først i undersøkelsen. Begrepet mobbing må tydeliggjøres slik at begrepet ikke blir misbrukt. Skolelederne vil også påpeke at voksentetthet på skolene er en viktig faktor både for å forebygge og avdekke mobbing blant elevene. (Se for øvrig 2.1.2 vdr. dette). Side 12 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014
2.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Når det gjelder fritak for deltakelse på nasjonale prøver så er det få elever i Fræna kommune som blir det: Indikator og nøkkeltall Trinn 5 Trinn 8 Trinn 9 Engelsk, fritatt 3,8 1 0 Lesing, fritatt 6,1 4 1 Regning, fritatt 3,1 2 1 2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Fræna kommune har som mål at resultatet skal være på eller over landssnittet Side 13 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014
Fræna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Fræna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2013-14 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Fræna kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Møre og Romsdal fylke Mestringsnivå 1 25,2 27,1 24,5 24,0 Mestringsnivå 2 55,3 53,3 56,0 53,9 Mestringsnivå 3 19,5 19,6 19,5 22,1 Nasjonalt Fræna kommune skoleeier, Grunnskole, 2013-2014 Vurdering Det har de siste årene vært satt inn en del tiltak samlet, men også skolevise tiltak, både med "skrive seg til lesing", videreutdanning av lærere i leseopplæring og fokus på at alle er leselærere. Resultatet for Fræna kommune er på landssnittet, 1,9 (høyeste nivå er 3). Det er en del forskjeller mellom skolene, noe som vi må prøve å utligne. Det er viktig at det ikke er så store variasjoner fra år til år som det tidvis har vært. Indikator og nøkkeltall 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Engelsk 2,2 1,6 0 1,8 1,9 Lesing 2 1,7 1,8 1,6 1,9 Regning 2 1,9 1,7 1,9 2 Side 14 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014
Fjorårets resultat i lesing var ikke særlig godt. Derfor ble det i Skoleforum gjort en god analyse og en rekke tiltak skulle videreføres og iverksettes. Dette er også gjennomført etter årets resultater som er langt bedre enn forrige skoleår. 1.-2.trinn: «Skrive seg til lesing» skal gjennomførast fleksible lesegrupper og meir fleksibel bruk av leselærarar lese- og læringsstrategiar med vekt på begrepstrening SOL-ing av elevar på 1.-8.trinn leseplanen skal gjerast ferdig innan skoleåret forpliktande samarbeid heim-skole i leseopplæringa vidareutdanning av fleire leselærare alle elevar skal ta dei frivillige kartleggingsprøvene på trinna 1.-4. Arbeidet med å utvikle funksjonelle lesere tar tid og derfor er det viktig å jobbe systematisk og over lang tid. Skolene er blitt flinkere til å sette inn tiltak med en gang. 4 lærere blir kurset i kartleggingsverktøyet LOGOS. Dette gjør at det tidlig kan avdekkes spesifikke lesevansker og tiltak settes inn. I tillegg har skolene god erfaring med å forberede elevene på følgende: type tekster som kommer, sammensatte tekster. god opplæring i bruk av data oppgavetyper blir presentert på foreldremøter på 4.trinn Tiltak etter årets prøver: lese flere fagtekster også som lekse tolking av bilder, kart, tabeller tilpasse leselekse på et tidlig stadium, daglige leselekser elevene skal i større grad høres i lesing på skolen og de skal lese mer i alle fag fokus på å snakke om begrep lære seg og bruke lesestrategier- f.eks Bison bruke stillelesingshefter bruke lesehuset på data leseplanen tas i bruk på alle skolene Sikre overganger mellom hovedtrinnene involvere foresatte og vise hvilke oppgavetyper elevene får arbeide for å forbedre klasseledelse Side 15 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014
2.3.2. Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Fræna kommune har som mål at resultatet skal være på eller over landssnittet Fræna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 16 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014
Fræna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2013-14 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Resultatene viser stor framgang fra forrige år og det er langt færre elever på mestringsnivå 1 enn tidligere, også sammenlignet med fylket og landet. Forskjellene mellom skolene er for store. Resultatene har vært drøftet på Skoleforum og en har blitt enig om en del tiltak, både kortsiktige og langsiktige: gjøre elevene trygge i prøvesituasjonen, kan bruke pc og fått øve på oppgaver, øke den digitale prøvekompetansen arbeide med læringsstrategier i faget fokusere på tall (brøk og desimaltall) og måling (vekt, lengde og volum, penger) arbeide mer med tabeller, hente informasjon fra de bruke mer konkreter og praktiske øvinger i undervisningen fokusere på de grunnleggende tema sikre overgangen mellom hovedtrinnene videreutdanne lærere i faget matematikk og regning som grunnleggende ferdighet Prøve og skole 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Fræna kommune 2 1,9 1,7 1,9 2 Aureosen skule 1,9 2,1 2,3 2,1 1,9 Bud barne- og ungdomsskule 2,4 2,5 1,9 1,8 1,9 Haukås skole 1,8 1,8 1,6 1,8 2,1 Hustad barne- og ungdomsskule 1,8 1,7 1,5 1,5 1,8 Malme skule 2 2 1,4 2,3 1,8 Tornes skule 2,2 1,5 1,7 1,7 2,7 Side 17 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014
2.3.3. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Fræna kommune har som mål at resultatet skal være på eller over landssnittet Fræna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 18 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014
Fræna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2013-14 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Resultatene for elevene i Fræna kommune er langt bedre enn de siste årene, målet er fortsatt å få flest mulig elever på mestringsnivå 2 og 3. Fortsatt er det for store forskjeller mellom skolene, og for å utligne noen av disse forskjellene er det diskutert en del tiltak som det er enighet å jobbe med. større fokus på å lese tekst på 3. og 4.trinn sikre overgangen mellom 4. og 5.trinn ved å ha større krav i fagene større forkus på å lære de begreper og øke ordforrådet, snakke engelsk hver dag starte tidligere med den skrftlige engelsken legge opp til mer lekser, spesielt leselekse, oppgaver på pc arbeide med ulike engelske tekster, både i boka og på nett bruke flervalgsprøver på Moava drille på spørreord og preposisjonene engelsk må brukes i andre fag, ikke bare i de få engelsktimene, små drypp hver dag gjennomgå og demonstrere øvingsoppgaver på hjemmesiden og hva som kreves av elevene Videreutdanne og kurse lærere Prøve og skole 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Fræna kommune 2,2 1,6 0 1,8 1,9 Aureosen skule 1,6 1,7 0 1,8 1,6 Bud barne- og ungdomsskule 2,3 2,1 0 1,8 1,7 Haukås skole 2,2 1,7 0 1,6 1,9 Side 19 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014
Hustad barne- og ungdomsskule 2,2 1,3 0 1,8 1,8 Malme skule 1,8 1,5 0 1,9 2 Tornes skule 2,8 1,7 0 1,8 2,8 2.3.4. Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Fræna kommune har som mål at resultatet skal være på eller over landssnittet Side 20 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014
Fræna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Fræna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2013-14 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Fræna kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Møre og Romsdal fylke Mestringsnivå 1 16,7 7,5 7,5 6,7 Mestringsnivå 2 25,0 20,8 19,8 19,3 Mestringsnivå 3 38,5 42,4 42,9 40,5 Mestringsnivå 4 13,5 19,7 21,3 22,1 Mestringsnivå 5 6,3 9,5 8,5 11,4 Nasjonalt Fræna kommune skoleeier, Grunnskole, 2013-2014 Side 21 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014
Fræna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Fræna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode 2013-14 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Fræna kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Møre og Romsdal fylke Mestringsnivå 1 3,2 4,8 4,3 4,4 Mestringsnivå 2 14,7 14,5 14,3 13,4 Mestringsnivå 3 34,7 37,6 38,0 35,6 Mestringsnivå 4 24,2 26,1 27,1 26,8 Mestringsnivå 5 23,2 17,0 16,3 19,7 Nasjonalt Fræna kommune skoleeier, Grunnskole, 2013-2014 Vurdering Lesing 8. og 9.trinn: Resultatene for årets 8.trinn er ikke tilfredsstillende, dette viser at arbeidet på mellomtrinnet er særs viktig for resultatene på prøvene for 8.trinn. Det er for mange elever på mestringsnivå 1 og 2, både hvis en sammenligner med tidligere år og i forhold til fylket og landet. Det er også for stor forskjell mellom skolene i kommunen. Side 22 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014
Resultatene for årets 9.trinn er gode, men en del forskjell mellom skolene. På mestringsnivå 1 og 2 er det langt færre elever sammenlignet med både fylket og landet. Samtidig er det langt flere elever på mestringsnivå 4 og 5 sammenlignet med både fylket og landet. I Skoleforum har resultatene og arbeidet vært analysert og en rekke tiltak videreføres fra fjoråret. Elevene scorer godt på oppgavetyper som er typisk norskoppgaver, mens de scorer dårligere på oppgavetyper som nærlesing av tekst, finne opplysninger og tolke dem, svare på oppgaver der svaret ikke står direkte, sammensatte tekster og fagtekster. lesing i alle fag og lesing hver dag arbeide med lesestrategier og varierte læringsstrategier hyppig bruk av skolebibliotek og opplegg rundt lesing, finne bøker som passer den enkelte elev. arbeide med ulike teksttyper og ulike oppgavetyper gjennomgå eksempeloppgaver i fellesskap før prøvene øve på å lese oppgaveinstruksjoner arbeid i fellesskap med begrepsavklaringer den digitale pøvekompetansen må økes på mellomtrinnet arbeide mer med overgangen barnetrinn - ungdomstrinn Lesing 8.trinn 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Fræna kommune 3,1 2,7 2,9 3,2 2,7 Bud barne- og ungdomsskule 3,3 3,1 2,5 3 3,2 Fræna ungdomsskule 3,1 2,6 2,9 3,3 2,6 Hustad barne- og ungdomsskule 2,8 3 3 3,1 2,6 Lesing 9.trinn 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Fræna kommune 3,4 3,3 3,3 3,5 Bud barne- og ungdomsskule 3,5 3,9 3,1 2,9 Fræna ungdomsskule 3,4 3,3 3,3 3,7 Hustad barne- og ungdomsskule 3,5 3 3,5 3,5 Side 23 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014
2.3.5. Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Fræna kommune har som mål at resultatet skal være på eller over landssnittet Fræna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 24 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014
Fræna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2013-14 Grunnskole Fræna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 25 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014
Fræna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode 2013-14 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Regning 8. og 9.trinn For Fræna kommune ser en at elevene på 8.trinn scorer for lavt, mens elevene på 9.trinn scorer høyt også sammenlignet med fylket og landet. Elevene på 8.trinn scorer lavest på områder som prosentregning, divisjon og multiplikasjon, tolke tekstoppgaver, gjøre oppgaver der en må bruke flere regnearter og regning med tid. Tiltak som har vært diskutert i Skoleforum: bruke læringsstrategier som de også har lært i andre fag for å løse sammensatte tekstoppgaver øve mer på algoritmer i multiplikasjon og divisjon øve på å tolke og reflektere rundt tekstoppgaver, spesielt problemstillinger rundt hverdagsmatematikk bruke lærerverket kritisk, få startoppgaver og lite grunnlag for mengdetrening bruke konkreter bruke mer tid på å tolke tabeller og diagrammer regning er en grunnleggende ferdighet som det skal jobbes med i alle fag videreutdanning og kursing av lærerne Side 26 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014
Reging 8.trinn 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Fræna kommune 3,2 2,9 2,9 3 2,6 Bud barne- og ungdomsskule 3,7 3,2 2,9 3,1 3 Fræna ungdomsskule 3,1 2,9 2,8 3,1 2,6 Hustad barne- og ungdomsskule 3,2 2,9 3,3 2,6 2,3 Regning 9.trinn 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Fræna kommune 3,7 2,9 3,2 3,6 Bud barne- og ungdomsskule 3,7 3,1 3,6 3,2 Fræna ungdomsskule 3,7 2,9 3 3,8 Hustad barne- og ungdomsskule 3,6 2,7 3,4 3,2 Side 27 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014
2.3.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Fræna kommune har som mål at resultatet skal være på eller over landssnittet Fræna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 28 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014
Fræna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2013-14 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Resultatene for 8.trinn er svakere enn tidligere. Sammenlignet med fylket og landet ser en at en større andel av elevene er på mestringsnivå 1 og 2. Ulike tiltak er foreslått: elevene må få trene i forkant på oppgavene, felles gjennomgang av eksempeloppgaver elevene må lese hele oppgaven og øve på oppgaveinstruksjoner øve på oppgaver som nasjonale prøver har, men som det ikke er så mange av i lærerverket. Hente tekster som de skal bruke til å velge riktig bilde eller å sette avsnitt i riktig rekkefølge. arbeide mer med gramatikk i timene, særlig samsvare verb med person og tid. jobbe med lese- og læringsstrategier. fokusere på produksjon av tekst. videreutdanne og kurse lærere. Side 29 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014
Engelsk 8.trinn 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Fræna kommune 2,8 2,5 2,7 3,1 2,4 Bud barne- og ungdomsskule 3,2 2,8 2,5 3,2 2,5 Fræna ungdomsskule 2,7 2,4 2,7 3,2 2,5 Hustad barne- og ungdomsskule 2,8 2,5 2,8 2,9 2,2 2.3.7. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Eksamenskarakter skal være minst på nivå med landet, og det må bli større samsvar mellom standpunktkarakter og eksamenskarakterer. Fræna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2012-13 Grunnskole Side 30 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014
Vurdering Resultatene på eksamen ligger i norsk hovedmål en del under landsgjennomsnittet, Fræna kommune har 3,1 mens landet har 3,4. Samtidig kan en se at standpunktkarakteren i faget er langt over eksamenskarakteren, som er 4,0. I matematikk er resultatene på eksamen 2,8 mens det for landet er 3,1. Standpunktkarakteren er 3,4 mens det for landet er 3,5. I engelsk er resultatene på eksamen 3,5 for Fræna kommune, mens det for landet er 3,8. Standpunktkarakteren er lik for Fræna kommune og landet, 3,9. Indikator og nøkkeltall, våren 2013 Eksamen Standpunkt Engelsk skriftlig - Fræna ungdomsskule 3,5 3,8 Matematikk - Bud barne- og ungdomsskule 3,3 3,9 Matematikk - Fræna ungdomsskule 2,5 3,3 Norsk hovedmål skriftlig - Fræna ungdomsskule 3 4 Norsk hovedmål skriftlig - Hustad barne- og ungdomsskule 3,2 3,7 Sammenligningen mellom standpunkt og eksamenskarakter er ikke helt overførbar for Fræna ungdomsskole da det er en av tre klasser som er oppe til eksamen i hvert eksamensfag ( en klasse i norsk, en klasse i engelsk og en klasse i matematikk). Tiltak : I forbindelse med satsingen "Vurdering for læring (VFL)" har ungdomsskolenettverket bestemt at det skal være mer fagsamarbeid mellom de tre skolene som har ungdomstrinn. Det skal være fokus på vurdering av elevene opp mot kompetansemålene, utarbeiding av kriterier for måloppnåelse. tilbakemeldinger til elevene som er læringsfremmende, kortsiktig og langsiktig vurdering av elevene fram mot sluttvurderingen. Fortsetter neste skoleår med fokus på "VFL" og de målene nettverkene setter seg. Jobbe med problematikken gutt-jente, utfordring at mange gutter er underytere. Utfordring: metode og vurdering Fra høsten 2015-ungdomstrinnsatsingen: motivasjon-mestring-muligheter Side 31 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014
2.3.8. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Fræna kommune har som mål at det er minst mulig ulikhet i vurderingen av elevene mellom skolene. Fræna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 32 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014
Fræna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Alle Periode 2012-13 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Det er en del forskjell på avgangskarakter mellom skolene, forskjellen mellom gutter og jenter er enda større. Denne forskjellen ser en også på landsbasis, men ikke i så stor grad. Denne utviklingen har pågått over flere år. På landsplan har jentene i gjennomsnitt 42 grunnskolepoeng og guttene 38. Indikator og nøkkeltall, våren 2013 Begge kjønn Gutt Jente Bud barne- og ungdomsskule 43,4 39,2 46,8 Fræna ungdomsskule 39,3 35,1 42,7 Hustad barne- og ungdomsskule 39,1 34 42,1 Tiltakene vil være de samme som er skissert under karakter i matematikk, norsk og engelsk. 2.4. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Side 33 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014
2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål De fleste skoleelevene skal begynne på et videregående skoleløp samme år som de er ferdig på grunnskolen. Det er et mål at flest mulig av disse elevene skal fullføre videregående opplæring innenfor rettighetstiden på fem år. Fræna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2012 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Fræna kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Møre og Romsdal fylke 99,2 98,1 97,8 Nasjonalt Fræna kommune skoleeier, Grunnskole, 2012-2012 Vurdering Av elevene som fullførte Vg1 skoleåret 2012/13 var det 75,7 % av elevene som fullførte og besto fra Fræna kommune, for fylket er det 79,8 %. 3,3 % av elevene som begynte på Vg1 2012/13 sluttet, for fylket var det 4,5 % som sluttet. Tiltak som det jobbes med er å hindre frafallsproblematikken i videregående skole er en bedre oppfølging av elever som ligger i risikosonen på ungdomsskolen. Primært gjelder dette elever som har stort fravær. Videreføring av Ny Giv fortsette samarbeidet mellom grunnskole og videregående skole tett oppfølging av elever i overgangen mellom grunnskole og videregående skole ungdomstrinnssatsingen (fra skoleåret 2015/16) Side 34 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014
2.5. Spesialundervisning Om spesialundervisning Antall elever som får spesialundervisning er fortsatt for høy, dette er en utvikling som en ikke ønsker verken fra lokalt eller sentralt hold. Mål Flest mulig elever bør få tilpasset opplæring innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Ved siden av tidlig innsats bør det også arbeides med å bedre tilpasset opplæring. Vurdering Andel elever som får spesialundervisning i Fræna kommune har endret seg noe i positiv retning for noen trinn, men fortsatt er det for stor andel elever som mottar spesialundervisning. Andel elever med spesialundervisning i Fræna kommune År 1.-4 5.-7 1.-7 8.-10 1.-10 2013-14 4,63 9,90 6,94 13,25 8,6 2012-13 4,78 7,57 5,96 15,26 8,4 2011-12 5,06 7,83 6,14 12,65 7,9 2010-11 5,91 8,09 6,81 9,88 7,7 2009-10 4,84 8,03 6,18 8,29 6,8 Ut fra tabellen fortsetter andel spesialundervisning å synke på 1.-4.trinn. På 5.-7.trinn er økningen større enn det har vært siden 2009/10. For ungdomstrinnet ser en for første gang på flere år en nedgang. Totalt er det en økning for 1.-10.trinn. Tiltak bedre overgangene mellom hovedtrinnene bedre læringstrykket i disse overgangene slik at elevene er forberedt fortsatt satsing på "vurdering for læring" satsing på regning som grunnleggende ferdighet på 1.-4.trinn bruke leseplanen, forpliktende for alle skolene "skrive seg til lesing" bruk av bibliotek sette inn tiltak med en gang en avdekker vansker, utarbeide en lokal plan for dette fokus på lesing i alle fag og læringsstrategier gjennomføre lokale og nasjonale tester Side 35 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014
3. System for oppfølging (internkontroll) Fræna kommune er skoleeier og skal ha et helhetlig system for kvalitetsvurdering av grunnskolevirksomheten. Opplæringslova 13-10: Ansvarsomfang. "Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane". Fræna kommune har pr. dato et fullverdig system som tilfredsstiller lovkravene. Det er kjøpt inn et elektronisk internkontroll- og kvalitetssystem. Kommunen har på plass et årshjul som beskriver prosedyrer for oppfølging av det nasjonale kvalitetssystemet på skole- og kommunenivå. Kommunen følger opp med gode dialoger på Skoleforum der en går gjennom resultat, system for oppfølging av elever og satsingsområdene som er vedtatte, og som skolene skal arbeide systematisk med. En viktig del av dette er å sette av tid til å evaluere resultat og analyser slik at en kan sette seg klare mål for Frænaskolen. Konkrete tiltak må utarbeides for å nå målene. I forbindelse med prosjektet Frænaskolen er det enighet om å ha område alle skolane i Fræna skal jobbe med. Skolene har valgt følgende arbeidsområder: SOL ART/klasseledelse Vidareutdanning av lærare Vurdering for læring Skrive seg til lesing Side 36 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014
4. Konklusjon En rapport som denne har fått i gang mange gode analyser av hvordan Frænaskolen er og hvilke resultater elevene får. Den har også ført til at det har vært et grundig arbeid med både å påpeke forbedringsområder, men også finne ut hvilke områder som har gode resultater. Skoleforum har satt av mye tid til å gjøre en grundig analyse av virksomheten til Frænaskolen og pekt ut satsingsområder. Som det har vært pekt på i rapporten så har det kommet opp en del tiltak som er særlig viktig at skolene følger opp og implementerer på sine skoler. Noen av tiltakene er kortsiktige, mens andre har et mer langsiktig perspektiv. Kortsiktige tiltak: bedre overgangene mellom hovedtrinnene tiltak settes inn med en gang en oppdager en elev har en vanske, tidlig innsats ferdigstille leseplanen Langsiktige tiltak: videreutdanning og etterutdanning innenfor matematikk, vurdering for læring og ledelse i skolen. implementere tidligere satsinger innenfor SOL og lage system for å følge opp elever ungdomstrinnssatsingen fra skoleåret 2015/2016 implementere leseplanen Alt i alt arbeides det godt i Frænaskolen, men det er også utfordringer på den enkelte skole i forhold til fagkompetanse og økonomi. Side 37 av 37 - Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 15.mai 2014