FAGDAG SANDNESSJØEN Mona Stautland: Rådgiver avd. helse og omsorg / Intensivsykepleier

Like dokumenter
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

KOLS I ALMENNMEDISIN. Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

KOLS. Overlege Øystein Almås

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer

Urinveisinfeksjon. Akuttmedisinsk eldreomsorg. Sandnessjøen 24 april Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier. TegneHanne

PNEUMONI. FAGDAG SANDNESSJØEN Mona Stautland: Rådgiver avd. Helse og Omsorg /Intensivsykepleier 1

Behandling av KOLS i allmennpraksis. Ragnar Sundby Spesialist i Allmennmedisin Fastlege Legene Sentrum Vest, Sandefjord

KOLS. Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom

KOLS definisjon ATS/ERS

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

Tungpust dyspné hva er nå det?

KOLS behandling i sjukehus. Atle Totland, overlege, lungeseksjonen Haugesund Sjukehus

Årskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis?

Puls Hva er pasientens hvilepuls? Normal puls er slag i minuttet. Noen kols pasienter kan ligge opp mot 100.

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Spirometri. Lungeakademiet

ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR

Respirasjonssvikt Solstrand Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

GOLD, inhalasjonsmedisiner og inhalasjonsteknikk ved KOLS

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

Behandling av kols. Anders Østrem Gransdalen Legesenter Lungedagene 2014 Lunger i praksis

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem Marit Apeland Alfsvåg geriater

Fagdag om kols- kronisk obstruktiv lungesykdom

En presentasjon fra KOLS-gruppa i Stjørdal kommune

KOLS FASTLEGEN SI OPPGÅVE VED REHABILITERING AV KOLS-PASIENTEN. Lars Johan Lysen Fastlege og kommunelege Tysvær kommune

KOLS Forverring Inger-Alice Naley Ås Lungesykepleier Medisinsk lungeavdeling SSHF, Kristiansand

ASTMA- OG KOLS ÅRSKONTROLL. Rebekka Mihanta, sykepleier Flattum legesenter, Hønefoss

Palliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås

ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Dyspne hos palliative pasienter

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Kols. Tematimen Stokka Sykehjem 6.nov-13. Birgitte Langevoll Lungepoliklinikken, SUS

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

PASIENTCASE 1 PASIENTCASE 1 TIL FARMASØYTEN TIL PASIENTEN. Pasienten: Denne informasjonen har farmasøyten om deg

HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II

Fagspesifikk innledning lungemedisin

Koronar hjertesykdom

Spirometri i Allmennpraksis

Sykdomslære -kliniske tegn til forverring Ingvil Berger Seksjonsoverlege

Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

HJERTESVIKT SANDNESSJØEN 25 APRIL 2019 BÅRD SØILEN RÅDGIVER / INTENSIVSYKEPLEIER

Fagdag Kristiansund v/spesialsykepleier/klinisk spesialist Liv Astrid Faksvåg Kr. sund kommune

ASTMA. Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009

KOLS nettverksmøte 18 september 2017

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen

Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi

Den gamle luftveien. Heidi Grundt, Lungeseksjonen SUS,

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Del 2 praktisk tilnærming

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Å leve med KOLS Et veiledningshefte for pasienter

ABCDE NEWS ISBAR. ABCDE NEWS ISBAR Vurdering av pasienttilstand og rapportering av funn! Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen 24 april 2019

Prioriteringsveileder lungesykdommer

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Grunnleggende systematisk klinisk undersøkelse. Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor. Ellen Larsen Intensivsykepleier

R etnin gslin jer for an befalt beh an dlin g av k ron isk obstru k tiv lu n gesy k dom (K OLS)

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

Hasse Melbye Allmennmedisinsk forskningsenhet UIT, Norges arktiske universitet

Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Spirometri teori og praksis

LUNGEDAGENE Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

ASTMA HOS BARN H Å V A R D T R Ø N N E S, O V E R L E G E, P H. D. B A R N E K L I N I K K E N I B E R G E N. Lungesykdommer, Solstrand,

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS

Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Deres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: / Seksjon for legemiddelrefusjon/ Christina Kvalheim

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

Kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Drammen Helsehus En veileder for innleggende lege

Eksamensoppgave med sensorveiledning, HSSPL Sykepleie- helse, sykdom og lidelse I.

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

LUNGEDAGENE Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken

Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen?

Sykdommer i respirasjonssystemet

Sykdommer i respirasjonssystemet

Undervisning legeforum. 07.Mars

Inhalator forskjeller og teknikk

Å gjenkjenne den døende fasen

Transkript:

RESPIRASJONSSVIKT/KOLS FAGDAG SANDNESSJØEN 24.04.19 Mona Stautland: Rådgiver avd. helse og omsorg / Intensivsykepleier

Disposisjon Respirasjonssvikt type 1 og 2 Kols: Generelt, diagnose, symptomer/funn, behandling, akutt forverring, observasjoner/tiltak Oppsummering 2

Respirasjonssvikt - Type 1 Hypoksisk respirasjonssvikt Årsak: Svikt i O 2 -opptaket fra alveolene til lungekapillærene Ses ved: Luftveisobstruksjon som ved kols og astma Emfysem Pneumoni Lungeødem Store lungeembolier Akutt lungesviktsyndrom (ARDS) 3 Figur: https://www.slideshare.net/vijaysmc/respiratory-failure- 61943895

Respirasjonssvikt - Type 2 Hyperkapnisk respirasjonssvikt Årsak: Redusert utlufting av CO 2 fra alveolene Sees ved: Svikt i respirasjonsreguleringen, f.eks. rus, legemidler Figur: https://www.slideshare.net/vijaysmc/respiratory-failure- 61943895 Svikt i respirasjonsmusklene pga. nedsatte nevromotoriske impulser, f.eks. ALS, MS Svikt i respirasjonsmusklene + endring av lungevolum pga. utmattelse, f.eks. astma, kols, ARDS 4

Kols - Definisjon Irreversibel, progredierende nedsatt lungefunksjon pga. luftstrømsobstruksjon Kronisk betennelsesreaksjon som skader bronkiene (bronkitt) og vevet i lungene (alveoler emfysem) Samlebetegnelse på: - Kronisk obstruktiv bronkitt - Emfysem - (Kronisk bronkitt) Figur: www.shutterstock.com 5

Forekomst 250 000 300 000 nordmenn antas å ha kols >2000 dør av kols årlig Forekomsten øker med økende alder Ca. like mange kvinner som menn udiagnostisert kols sykepleien 6

Prognose Høy mortalitet under innleggelse med akutt forverring og høy risiko for reinnleggelse Pasienter med kols GOLD 2-3 har en mortalitetsrate på 30% etter 1 år og 95% etter 10 år Pas. dør av komplikasjoner som f.eks. akutt lungesvikt, pneumoni og lungeemboli risiko for hjerte- og karsykdom og lungekreft 7

Årsaker Hyppigst: Røyking Luftforurensing relatert til arbeidsmiljø Hyppige nedre luftveisinfeksjoner og astma i barnealder Arvelige faktorer, inkl. Alfa-1-antitrypsinmangel 8

Diagnose Kols bør vurderes hos personer med aktuelle symptomer og tegn: Langvarig hoste, med eller uten oppspytt Tung pust ved anstrengelse Gjentatte «bronkitter» ved luftveisinfeksjoner Bekreftes med spirometri 9

Diagnose Undersøkelser 1 Lungefunksjonsundersøkelse: Spirometri bl.a. måle FEV1 By Jmarchn - Own work, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/ By Mikael Häggström - Own work Made in Inkscape, Public Domain, https://commons.wikimedia.org/ 10

Diagnose Undersøkelser 2 Blodtrykk og puls Respirasjonsfrekvens og SpO 2 Temperatur EKG Blodprøver Høyde, vekt, kroppsmasseindeks (KMI) Røntgen (evt. CT) thorax 11

Dyspnégradering ved kols Grad BMRC dyspné-gradering 0 Jeg blir tungpusten bare når jeg trener hardt. 1 Jeg får åndenød når jeg skynder meg på flat mark eller i slak motbakke. 2 Jeg er tregere enn de fleste på min alder på flat mark, eller jeg må stoppe på grunn av tung pust når jeg går i mitt eget tempo på flat mark. 3 Jeg må stoppe for å få igjen pusten etter 100 meters gange, eller etter noen få minutter i mitt eget tempo på flat mark. 4 Jeg er så tungpusten at jeg ikke kommer meg ut av huset, eller blir tungpusten ved på- og avkledning.

Diagnose Klassifisering GOLD 1: Mild kols, FEV1 80% av forventet vanligvis, men ikke alltid, kronisk hoste og slim fra lungene GOLD 2: Moderat kols, 50% FEV1 < 80% av forventet som regel, men ikke alltid, plaget av kronisk hoste og/eller slim GOLD 3: Alvorlig kols, 30% FEV1 < 50% av forventet akutte forverringer - har innvirkning på livskvalitet og prognose GOLD 4: Svært alvorlig kols, FEV1 < 30% av forventet betydelig redusert livskvalitet, forverring av tilstand kan være livstruende 13

Symptomer og objektive funn 1 Hoste og økt slimproduksjon Dyspné Piping i brystet Redusert fysisk yteevne Gjentatte luftveisinfeksjoner Redusert nattesøvn Reagerer på vær og sterke lukter Dehydrering Overvekt (mild-moderat kols) Underernæring og vekttap Angst, depresjon 14

Symptomer og objektive funn 2 Tønneformet thorax Sitter ofte foroverbøyd Leppepusting Takykardi og takypné Cyanose 15

Behandling - Mål Lindre pasientens symptomer, øke funksjonsnivået og redusere risikoen for akutte forverringer 16

Behandling Stabil fase 1 Røykeavvenning viktigste intervensjon! Reduksjon av luftforurensning, spesielt passiv tobakksrøyking Oppmuntre til fysisk aktivitet/regelmessig trening Pasientopplæring Tverrfaglig rehabilitering Vaksinasjon: Pneumokokk og influensa 17

Behandling Stabil fase 2 Opplæring i: Avspenningsøvelser/hvilestillinger Pusteøvelser/teknikk, f.eks. dype inspirasjoner, leppepustteknikk Sekretmobiliserende tiltak, f.eks. PEP-fløyte 18

Behandling Stabil fase 3 God ernæring Oksygenbehandling i hjemmet (NB! Kan tåle lite O 2 ) Administrere medikamenter etter forordning fra lege OBS! Infeksjonsutvikling Kontakt lege 19

Behandling Medikamentell 1 Bronkodilatatorer: Utvider luftveiene Forbedrer lungefunksjon og dyspné Korttidsvirkende: F.eks. Ventoline, Atrovent. Virker etter få min., varer 4-6 t Langtidsvirkende: F.eks. Oxis, Spiriva. Virker ila. 1-30 min., varer 12-24 t Teofyllin: Svakere effekt. Stor fare for overdosering. Lite brukt for tiden 20

Behandling Medikamentell 2 Inhalasjonsglukokortikoider: Antiinflammatorisk, gjør luftveiene mindre ømfintlig og reduserer akutt luftstrømsobstruksjon F.eks.: Pulmicort, Flutide. Virker tidligst etter 2-4 t, maks effekt etter 4-6 uker Kombinasjon av langtidsvirkende bronkodilatatorer og inhal.glukokortikoider 21

Behandling - Tilpasset sykdomsstadium Sykdomsstadium Behandling 1. Mild kols 2. Moderat kols 3. Alvorlig kols Unngå risikofaktorer, herunder slutte å røyke. Årlig influensavaksine. Korttidsvirkende bronkodilaterende midler ved behov. Som ved 1. I tillegg langtidsvirkende bronkodilaterende midler hvis pas har plager. Nytte av rehabiliteringsopphold. Som ved 2. I tillegg inhalasjon med glukokortikoider ved gjentatte eksaserbasjoner. Evt. pneumokokkvaksine (hvis FEV1<40% av normalt). 4. Svært alvorlig kols Som ved 3. Langtids oksygenbehandling ved kronisk respirasjonssvikt (pas må være røykfri). Evt. kirurgi/lungetransplantasjon. Tilpasset etter tabell 4.7 i Klinisk sykepleie, 5. utgave, Gyldendal, kap. 4, s. 136.

Behandling - Medikamentell 3 Slimløsende Mucomyst og Bronkyl. Virker etter få min, varer i 1,5 t. Fysiologisk saltvann Hypertont saltvann 23

Behandling - Inhalasjonsteknikk NB! Viktig med riktig inhalasjonsteknikk! 24

Akutt forverring Eksaserbasjon: Plutselig forverring av pasientens tilstand utover vanlig dag til dagvariasjon, og som krever en endring av den faste behandlingen. Karakterisert ved akutt forverring av dyspné, hoste og/eller ekspektorat Hyppigste årsak: Infeksjon i de nedre luftveier 25

Symptomer/funn ved akutt forverring 1 Økt dyspné og tachypné Økt ekspiratorisk pipelyd og bruk av respiratoriske hjelpemuskler Mer hoste og ekspektorat Endret konsistens/farge på ekspektorat Redusert allmenntilstand Feber shutterstock 26

Symptomer/funn ved akutt forverring 2 Auskultasjon: Kan være lite fremmedlyder og svake respirasjonslyder (silent lung) Uro og angst Hos gamle kan akutt funksjonssvikt ofte være det mest utpregete symptomet ved kols eksaserbasjon, spesielt i starten! 27

Alvorlig tilstand Viktig med tett samarbeid mellom helsepersonell og lege Pasientens tilstand kan endres raskt! Grundige fortløpende observasjoner er helt sentralt 28

Observasjoner 1 Respiratorisk - kartlegge: Grad av dyspné Respirasjonsfrekvens og -lyder Respirasjonsbevegelser og -mønster Hostekraft og ekspektorat Bruk av hjelpemuskler Leppepusting SpO 2 29

Observasjoner 2 Sirkulatorisk - kartlegge: Hud Blodtrykk Puls Temperatur Bevissthet (Angst) 30

Tiltak 1 Sengeleie: Høyt ryggleie (Fowlers leie) Sideleie med hevet overkropp God stilling i stol Sitte fremoverbøyd med god støtte for overkroppen Hyppig endring av leie/stilling Opptre rolig, formidle trygghet! 31

Tiltak 2 Administrer forordnete medikament og oksygenbehandling Effektive pusteøvelser Løse klær Frisk luft, vifte? Massere ryggen rolig Kald klut på pannen 32

Tiltak 3 - Slimmobilisering Høyt thoraxleie/sideleie Oppmuntre til fysisk aktivitet Rikelig med drikke Inhalasjoner (legemiddel eller saltvann) Slimløsende medikament Evt. smertestillende Fysioterapi (pust- og avslappingsteknikker), PEP-fløyte 33

Akutt forverring - Behandling 1. Optimaliser dose av bronkodilaterende medikament 2. Perorale steroider 3. Ved ledsagende purulent oppspytt indikasjon for antibiotika 4. Sykehusinnleggelse? Aktuelt med maskeventilasjon eller respiratorbehandling? 34

Oppsummering - Kols Irreversibel, progredierende nedsatt lungefunksjon pga. luftstrømsobstruksjon 250 000 300 000 nordmenn antas å ha kols. Store mørketall Typiske symptom: Hoste, økt slimproduksjon, dyspné Behandlingen tilpasses sykdomsstadiet, samt stabil fase vs. akutt forverring Akutt forverring er en alvorlig tilstand: Krever grundige fortløpende observasjoner og rask igangsetting av medikamentelle og ikke medikamentelle tiltak Hos gamle kan akutt funksjonssvikt være det mest utpregete symptomet på eksaserbasjon 35

Slutt 36

Referanser Bruun Wyller, T. (2018). Geriatri En medisinsk lærebok (2.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Engtrø, E., Piepenstock Nore, S., Kittang, B. R., & Krüger, K. (2018). Metodebok for sykehjemsleger. (B. R. Kittang, Ed.) (2.). Bergen Kommune. Hentet fra http://sykehjemshandboka.no/ Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (2019). Norsk legemiddelhåndbok. Hentet 30. januar 2019 fra https://www.legemiddelhandboka.no/# Guldbrandsen, T., & Stubberud, D.-G. (Eds.). (2015). Intensivsykepleie (3.). Cappelen Damm AS. Helsedirektoratet. (2012). Kols - Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging av personer med kols. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-og-veileder-for-forebygging-diagnostisering-ogoppfolging-av-personer-med-kols Johansen, I. H., Blinkenberg, J., Arentz-Hansen, C., & Moen, K. (Eds.). (2018). Legevakthåndboken (6.). Gyldendal Akademisk. Hentet fra https://www.lvh.no/ Kaasa, S. Loge, J. H. (Ed.). (2016). Palliasjon - Nordisk lærebok (3.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Nielsen, S. K., & Lange, P. (2017). Ikke alle KOL-eksacerbationer skal behandles med antibiotika. Ugeskrift for Laeger, 2 5. Stubberud, D.-G., Grønseth, R., & Almås, H. (Eds.). (2016). Klinisk sykepleie 1 (5.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. 37