Bærekraftig bruk av kystsonen Einar Dahl Havforskningsinstituttet Seminar vannforvaltning SFT 14.-15. april 2009
Behov for kunnskap Men vi vet også nokså mye
Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens ulike vannforekomster (VF) står i relativt god kontakt sirkulasjonsmessig Gjennom FoU kan VF slås sammen?
God og relevant overvåkning er avgjørende for å dokumentere miljøtilstand og avdekke utviklingstrekk Gjennom relevant overvåkning sjekker vi at bruken av kystsonen er bærekraftig Noen eksempler på kunnskap fra pågående overvåkning
Middeltemperaturer for januar-mars Stiplet linje er middel for alle årene
Overvåkning fjorder Område: Rogaland-Finnmark Tidsrom: 1977-2008, nov. - des. Parametere: Oksygen (fra 1977) Næringssalter (fra 1980) Antall stasjoner: ca. 165
Åpent seminar Arendal, 7 desember 2007 Forskningsstasjon Flødevigen 1882-2007 Sørfjorden-Hardanger Utslipp fra industri, 1995-2001 Ekstremverdier av Nitrat Nitrat µmol/l
Åpent seminar Arendal, 7 desember 2007 Forskningsstasjon Foto:Anette Flødevigen Karlsen 1882-2007 Oksygenforhold i Ofotfjorden - Troms Overvintring av Norsk vårgytende sild 1987-2003 Oksygen ml/l
Planktonalger kalles også planteplankton eller algeplankton Det er i hovedsak mikroskopisk små, encellede planter, fra ca en tusendels mm (en mikrometer) til 1-3 mm De svever fritt i vannet uten betydelig egenbevegelse De vokser oftest ved to-deling De utgjør gresset i havet og er første ledd i havets rike næringskjeder, som vi særlig høster som fisk
Planteplankton utgjør et stort mangfold Mer enn 4000 arter er beskrevet fra marint miljø Nye arter oppdages jevnlig Ved oppblomstringer er det millionvis/l Det er stor variasjon i ytre form (morfologi), som nyttes til inndeling i grupper og arter Andre viktige skilletegn er pigmentsammensetning, type opplagsnæring, antall og form på kloroplaster Viktig kjennetegn er også tilstedeværelse og type av flageller (svømmetråder) Alle har klorofyll a
Viktig å vite om Planteplankton som klassifiseringsparameter-1 Responderer normalt raskt på næringssalttilgang når de har lys nok Mange kan lagre næringssalter, særlig fosfor Ideelt sett burde vekst/produksjon av planteplankton måles. Det reflekterer flukser av næringssalter. Metoder for produksjonsmålinger er imidlertid ofte både kompliserte å utføre og å tolke
Viktig å vite om Planteplankton som klassifiseringsparameter-2 Parametre som måler stående biomasse, ikke minst klorofyll a, er enkle å utføre, men ikke alltid lett å tolke Stående biomasse påvirkes av både tilvekst og beiting, evt. annen dødelighet (virus) Eks. kan populære grasalger stadig holdes nede ved effektiv beiting, mens ugrasalger kan bygge seg opp til store bestander
Viktig å vite om Planteplankton som klassifiseringsparameter-3 Innhold av klorofyll per algecelle varierer med miljøforhold algene lever under og deres fysiologiske tilstand (lysforhold er viktig). Derved kan forholdet mellom klorofyll- og karbon-innhold i cellene også variere. Dette er et mindre problem innenfor avgrensede tidsrom
Viktig å vite om Planteplankton som klassifiseringsparameter-4 Planteplankton kan forekomme i striper og sjiktvis. Det er resultat av hydrografiske fenomen, kombinert med algenes evne til egenbevegelse Vanlig er oppstuvning ved land og akkumulering i såkalte konvergenssoner Akkumulering i tynne sjikt, gjerne i eller rundt et spranglag er også vanlig.
Normalforkomsten av klorofyll a på Skagerrakkysten. Tykk linje er median for årene 1989-2003. Det grå feltet er interkvartiler (25- og 75-persentiler) og tynn hakket linje er forekomstene i 2004.
Klorofyll a (µg/l), årlig gjennomsnitt, 0-3m Arendal 8 7 6 Chl a (µg l-1) L) 5 4 3 2 1 0 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005
Planteplankton generelt observerte endringer Overvåkningen i Flødevigen viser endringer i det generelle planteplankton Betydelig endring i suksesjonen fra 2002, med bortfall av høstoppblomstringen Sesongmønsteret; søyler viser suksesjon1984-2001, linje perioden 2002-07
Kvalitetselement Ålegrasenger Forekommer på beskyttete lokaliteter godt egnet for andre aktiviteter Svært sårbar i forhold til inngrep (mudring, båthavner) Viktig som oppvekstområde for fiskeyngel Mulige kvalitetsmål er: - Utbredelse horisontalt og vertikalt - Friskhet, grad av overgroddhet - Assosiert fauna/flora
Indre deler av fjorder er viktig gyteplasser for lokale bestander av kysttorsk. Egg og larver holdes tilbake i fjorden. Tvedestrand 2005 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 TV1 TV2 TV3 TV4 TV5 TV6 TV7 TV8 TV9 TV10 TV11 TV12 TV13 TV14 TV15 Vassdragsreguleringer kan forandre lagdeling og strømforhold i fjorder slik at gyteplasser ødelegges?
FoU-behov spørsmål? - Utvikle flere/bedre kvalitetselementer? - Utvikle flere mål på samme kvalitetselement (eks. planteplankton)? - Vurdere presisjon og utsagnskraft for ulike kvalitetselementer og parametre og bruke de mest relevante ved klassifisering, ikke alle? -Er prinsippet one out all out en helhetlig tilnærming ved klassifisering? -Fremmede arter? -Dose/respons, konf. konkurranse mellom alger og bakterier. (Thingstad m.fl 2009)